Vedlegg. ledning av ubyebrøken...2 2. Eksempler på egenkapialransaksjoner med ubyebrøk...5 2. Tilbakeholdelse av overskudd...7 2.2 Emisjon...2 2.3 Erverv av egne grunnfondsbevis...6 2.4 Donasjon il grunnfonde (sparebankens fond)...9 2.5 Tap av egenkapial...22
. ledning av ubyebrøken Noasjon: = ubyebrøk på idspunke = grunnfondsbeviseiernes egenkapial på idspunke = insiusjonens samlede egenkapial på idspunke = den selveide egenkapialen på idspunke g = markedsverdi per grunnfondsbevis Foskrif eer en variabel refererer il variabelens verdi på e idspunk, mens variabelen gis oppskrif dersom de gjelder bokføre verdier, og dersom de gjelder virkelige verdier. g = samle markedsverdi av grunnfondsbeviseiernes egenkapial på idspunke foran e symbol represenerer en endring i den eerfølgende variabelen, slik a for eksempel = markedsverdien av endring i grunnfondsbeviseiernes egenkapial mellom idspunk - og. Dee beyr for eksempel a: = + R = markedsverdi av en krone bokfør egenkapial på idspunke, slik a for eksempel R = - = idspunke før endringen i egenkapial = idspunke eer endringen i egenkapial vil eer gjeldende re ugjøre summen av grunnfondsbeviskapial, overkursfond og ujevningsfond, mens vil ugjøre summen av grunnfond og gavefond. byebrøken bygger på en forusening om a de er reigheer il virkelige verdier som skal fordeles. forslage il ny 4b redje ledd angis a virkelig verdi som hovedregel skal anslås på grunnlag av grunnfondsbevises omseningskurs (markedsverdi). eksemplene som følger legges markedsverdi il grunn som insiusjonens virkelige verdi dersom ingening anne er angi. - 2 -
- 3 - ledning av grunnfondsbevisbrøken: Vi skal vise a grunnfondsbevisbrøken, jf. grunnfondsbevisforskrifen 4 (ubyebrøken i gjeldende regelverk), kan formuleres på følgende måe: runnfondsbevisbrøk runnfondsbevisbrøk runnfondsbevisbrøken er her uryk som forrige periodes grunnfondsbevisbrøk mulipliser med den relaive endringen i sparebankens egenkapial, pluss evenuell nyinnsku egenkapial som andel av den nye egenkapialen. Vi ar ugangspunk i følgende definisjon av grunnfondsbevisbrøken i gjeldende regelverk: bevisbrøk runnfonds runnfondsbeviseiernes midler kan analyisk deles opp i egenkapial på idspunke, pluss økningen i egenkapial mellom - og runnfondsbevisbrøk Vi gjør dereer en brøkmanipulasjon ved å muliplisere med insiusjonens bokføre egenkapial over og under brøksreken, hvilke gir oss følgende urykk: runnfondsbevisbrøk runnfondsbevisbrøk. Hvilke skulle vises. ledning av ny ubyebrøk: Vi skal nå vise a ubyebrøken eer forslage il ny 4a redje ledd kan formuleres på følgende måe: De forusees a for alle, hvilke vil si a den virkelige verdien av endringen i bokfør egenkapial på innskuddsidspunke (idspunke for endringen i
- 4 - egenkapial) forusees å ilsvare den bokføre verdien av endringen. byebrøken er definer som markedsverdien av grunnfondsbeviseiernes egenkapial som andel av markedsverdien il insiusjonens samlede egenkapial. Dee kan urykkes slik: Telleren, som er markedsverdien av grunnfondsbeviseiernes egenkapial på idspunke, kan analyisk deles opp i markedsverdien av grunnfondsbeviseiernes egenkapial på idspunke -, pluss de den evenuelle nyinnskue egenkapialen øker markedsverdien med: byebrøk For å ulede urykke for ubyebrøken ønsker vi nå å manipulere elleren i den førse brøken, dvs. markedsverdien av grunnfondsbeviseiernes egenkapial på idspunke -. Vi mulipliserer over og under brøksreken med, og bruker definisjonen for alle verdier av, slik a: Videre bruker vi definisjonen for alle verdier av, slik a: ) ( ) ( Når vi mulipliserer parenesene på høyresiden av likhesegne og reorganiserer leddene får vi da dee urykke: ) (
- 5 - ummen av variablene i elleren i urykke il høyre blir null. Ved å oppskalere de bokføre egenkapialsørrelsene il markedsverdier (muliplikasjon med R både over og under brøksreken), kan urykke il vensre omskrives som følger: R R Dee urykke ilsvarer ubyebrøken på idspunke -, veke med de relaive forholde mellom insiusjonens markedsverdi før og eer endringen. rykke ilsvarer de vi finner i formelen for ubyebrøken på idspunke. eer man urykke for inn i ubyebrøkformelen får vi:, hvilke skulle vises. 2. Eksempler på egenkapialransaksjoner med ubyebrøk 2 byebrøken kan formel urykkes slik: k byebrø, hvor er markedsverdien av grunnfondsbevisene og er den beregnede markedsverdien il grunnfondsbevisinsiusjonen. Når grunnfondsbevisbankens egenkapial øker kan man analyisk dele de som skjer med grunnfondsbeviseiernes eierandel i insiusjonen i o ulike effeker. Den ene er a de opprinnelige grunnfondsbevisenes eierandel reduseres som følge av a egenkapialen uvides 3. Dee reduserer ubyebrøken. Denne effeken kan Dee kan vises ved å dele opp egenkapialens markedsverdi i produke av bokføre verdi og de relaive forholde mellom markedsverdi og bokfør verdi på egenkapialen: 0 R R 2 For en lise over noasjon se kapiel i vedlegge. 3 Denne effeken er mosa ved eksempelvis ubealinger fra ujevningsfonde il grunnfondsbeviseierne eller ved insiusjonens erverv av egne grunnfondsbevis.
demonsreres ved a man ar ugangspunk i ubyebrøken slik den var før endring i egenkapial, og mulipliserer med den relaive endringen i grunnfondsbevisinsiusjonens markedsverdi som direke følger av endringen i egenkapial. Den andre virkningen for ubyebrøken er a den nyinnskue egenkapialen il grunnfondsbeviseeierne får en eierandel i grunnfondsbevisinsiusjonen. Dee øker ubyebrøken. Denne effeken kan demonsreres ved a man beregner den nyinnskue/ilbakeholde kapialen fra grunnfondsbeviseierne som andel av den beregnede markedsverdien av insiusjonen. byebrøken beskreve ovenfor kan urykkes slik 4 :, hvor er grunnfondsbevisinsiusjonens markedsverdi innil endringen i egenkapial, og er grunnfondsbevisinsiusjonens markedsverdi eer egenkapialen ble endre. er markedsverdien av grunnfondsbeviseiernes nyinnskue egenkapial i perioden mellom - og. Verdien på grunnfondsbevisinsiusjoner er ikke direke observerbar i markede. Å operere med markedsverdier for en grunnfondsbevisinsiusjon slik man gjør i ubyebrøken krever derfor en anagelse om prisen på den selveide kapialen. Vi legger her il grunn en forusening om a en enhe selveid kapial har samme verdi som en enhe av grunnfondsbeviseiernes kapial. runnfondsbevisinsiusjonens markedsverdi beregnes så ved å a ugangspunk i markedsverdien il grunnfondsbeviseiernes eierandel, som måles il markedsverdien av grunnfondsbevisene, for dereer å skalere opp denne verdien som om også den selveide kapialens eierandel av grunnfondsbevisinsiusjonen var omsa på markede il samme relaive pris per enhe egenkapial. Noasjonen - og henviser il idspunkene re før og re eer grunnfondsbevisinsiusjonen har få ny egenkapial. Ved oppdaering av ubyebrøken ønsker man å den isolere effeken av endringer i egenkapialen på sparebankens verdi. iden inervalle (-, ) gjelder perioden for å gjennomføre en gi endring vil de derfor være snakk om en momenan endring fra en ilsand il den nese, og definiorisk vil inervalle da ilnærmelsesvis være lik null. De følger a de i inervalle ikke vil oppså noen reneeffek på variablene, og verdien av variabler på idspunke - vil derfor være direke sammenlignbare med verdier på idspunke. eregningsmessig er de enkel å isolere effeken av egenkapialendringen på markedsverdien av sparebanken. Dee gjør man ved å muliplisere grunnfondsbevises kurs (den samme verdien for hver grunnfondsbevis) med analle grunnfondsbevis, og dereer legger man simpelhen il de neo 4 Hvordan man kommer frem il dee urykke for ubyebrøken er ulede i kapiel i dee vedlegge. - 6 -
innskue/ilbakeholde beløpe il den beregnede markedsverdien av grunnfondsbevisinsiusjonen. 2. Tilbakeholdelse av overskudd byebrøken er baser på e markedsverdiprinsipp, hvilke innebærer a ilbakehold overskudd som reinveseres i sparebanken i prinsippe kjøper seg inn i sparebanken il markedspris, på lik linje med andre invesorer. Hensiken med å innføre e markedsverdiprinsipp er å movirke verdiuvanning 5. Ved bruk av ubyebrøk får man ved ilbakeholdelse av overskudd, en eierandel i grunnfondsbevisinsiusjonen ilsvarende de ilbakeholde overskuddes andel av markedsverdien il grunnfondsbevisinsiusjonen 6. For ilbakehold overskudd er pålydende verdi og markedsverdi ekvivalene. Dee er fordi de ilbakeholde overskudd ikke represenerer noen eierandel i grunnfondsbevisbanken, og derfor ikke har re il noen andel av verdien som eksiserer i grunnfondsbevisinsiusjonen, uover des pålydende verdi. For å illusrere hvordan ubyebrøken kan fungere i praksis ved ilbakehold overskudd, og for å illusrere verdiuvanningen som grunnfondsbevisbrøken medfører, har vi som eksempel sammenligne endringen i grunnfondsbeviseiernes re il andel av fremidig overskudde ved bruk av hhv. grunnfondsbevisbrøk og ubyebrøk. Eksempel Tilbakehold overskudd i parebanken ØVN gjeldende regelverk og ubyebrøk parebank (ør)ø(s)v(es)n(ord) har en egenkapial på 250. Egenkapialen besår av en bokfør grunnfondskapial på kr 00, 75 grunnfondsbevis á pålydende kr, og e overkursfond på kr 75 7. Dee gir følgende grunnfondsbevisbrøk: runnfondsbevisbrøk 75 75 250 50 250 0,60 5 e kapiel 3. i høringsnoae for nærmere beskrivelse av verdiuvanning. 6 Dee er ekvivalen med en emisjon der overkusen fordeles mellom alle eiere veke eer deres respekive eierandel. 7 For enkelheens skyld har vi sa ujevningsfond og gavefond lik null. - 7 -
Fjoråres egenkapialavkasning i parebanken ØVN var på 20 prosen av bokfør verdi. Dee ga en kapialavkasning på kr 30 il grunnfondsbeviseierne, og kr 20 il den selveide kapialen. Ved fasseelse av årsregnskape anar vi a grunnfondsbeviseierne ønsker a 25 prosen av deres andel av overskudde skal ilbakeholdes, mens den selveide kapialen holder hele si overskudd igjen. runnfondsbeviseierne og den selveide kapialen reinveserer dermed e beløp på henholdsvis kr 7,50 og kr 20 i sparebanken. parebanken ØVN har eer dee en bokfør egenkapial på kr 277,50. Når man skal beregne ny ubyebrøk ved ilbakehold overskudd 8 skal man eer forslage il ny 4b redje ledd a ugangspunk i grunnfondsbevisenes gjennomsniskurs over perioden hvor grunnlage for de ilbakeholde overskudde ble oppjen. For grunnfondsbevis i parebanken ØVN anar vi a den gjennomsnilige kursen i løpe av foregående regnskapsår var kr 4. Den samlede markedsverdien på grunnfondsbeviseiernes kapial,, finner vi ved å muliplisere analle grunnfondsbevis med gjennomsniskursen: Anall grunnfondsbevis* markedsverdi per grunnfondsbevis 75* 4 300 kr. Til bruk for senere uregninger ønsker vi også å beregne sparebankens uobservere markedsverdi, jf. forslage il ny 4b anne ledd. Eersom vi kjenner den gjeldende fordelingen av overskudd mellom grunnfondsbeviseierne og den selveide kapialen (grunnfondsbevisbrøken/ubyebrøken), sam markedsverdien av grunnfondsbevisene,, regnes sparebankens 8 Vi gjør her en anagelse om a den enese endringen i bokfør kapial for regnskapsåre skyldes ilbakehold overskudd. 9 Dee bygger på en forusening om a illag egenkapial har den samme bokfør verdi som markedsverdi. De forusees a de ikke finnes arbirasjemuligheer. ed andre ord vil kr i overskudd ha en nåverdi på kr enen den reinveseres i sparebanken eller as u som ubye. - 8 -
markedsverdi,, u slik eer besemmelsen: runnfondsbevisbrøk 5 *300 3 500 parebankens beregnede markedsverdi er alså kr 500. jeldende regelverk - grunnfondsbevisbrøk Vi ønsker førs å finne uvanningseffeken ved å regne u hvor mye grunnfondsbevisbrøken forandrer seg som følge av a eiergruppenes ulike overskuddsdisponering. Den nye grunnfondsbevisbrøken, som følge av ilbakehold overskudd, finner vi ved å legge il grunnfondsbeviseiernes ilbakeholde overskudd i elleren, og de samlede ilbakeholde overskudde i nevneren: runnfondsbevisbrøk, hvor er grunnfondsbeviseiernes bokføre kapial før de ble ilbakehold overskudd, er bokfør verdi av grunnfondsbeviseiernes ilbakeholde overskudd, er samle bokfør verdi av sparebankens egenkapial og er bokfør verdi av all ilbakehold egenkapial. Vi kjenner verdien på alle disse sørrelsene, og kan dermed beregne den nye verdien på grunnfondsbevisbrøken slik: runnfondsbevisbrøk 50 7,5 250 27,5 57,5 277,5 0,568 jeldende regelverk medfører alså a grunnfondsbeviseiernes eierandel uvannes med 3,2 prosen. Vi vil nå undersøke hvorvid uvanningseffeken ved bruk av grunnfondsbevisbrøken også medfører a grunnfondsbeviseierne påføres en verdiuvanning. - 9 -
Vi ve a markedsverdien på grunnfondsbevisene før vi la il ny egenkapial var kr 300. For å finne grunnfondsbevisenes verdi eer a de ble illag ny egenkapial, må vi finne den nye (øke) markedsverdien på sparebanken og veke den med den nye (redusere) grunnfondsbevisbrøken. parebankens nye markedsverdi,, som følge av ilbakehold overskudd finner vi ved å legge summen av den ilbakeholde kapialen fra grunnfondsbeviseierne,, og den selveide kapialen, il markedsverdien av sparebanken, 9 : 500 7,5 20 527,5 parebankens nye markedsverdi som følge av illag egenkapial er dermed kr 527,50. Den isolere virkningen for verdien av grunnfondsbevisene som følge av den illage kapialen finner vi ved å a grunnfondsbeviseiernes eierandel i sparebankens nye markedsverdi: runnfondsbevisbrøk * 0,568*527,5 299,4 runnfondsbevisene har alså fal i verdi fra kr 300 il kr 299,60 il ross for a grunnfondsbeviseierne har ilbakehold kr 7,50 i overskudd. Vi observerer a grunnfondsbeviseiernes andel eer a de reinvesere kr 7,50 burde være verd kr 307,50, og de følger a grunnfondsbeviseierne har bli påfør en reell verdiuvanning (ap) på kr 8,0. byebrøk Vi ønsker nå å finne uvanningseffeken med ubyebrøken, og om denne medfører noen ilsvarende verdiuvanning for grunnfondsbeviseierne. For å regne u ubyebrøken eer ilbakehold avkasning benyer vi - 0 -
definisjonen av ubyebrøken som er: byebrøk byebrøk, hvorav er markedsverdien il grunnfondsbevisbanken før de ilføres egenkapial, er markedsverdien il grunnfondsbevisbanken som direke følge av de ilføres ny egenkapial, og er markedsverdien av grunnfondsbeviseiernes illage egenkapial. De følger av forslage il ny 4a anne ledd a ubyebrøken i på idspunke - vil være den samme som grunnfondsbevisbrøken på dee idspunke. om vi så i eksempele ovenfor øker sparebankens markedsverdi fra kr 500 il kr 527,50 som følge av eiergruppenes ilbakeholde overskudd. Av denne verdiøkningen represenerer kr 7,50 overskudd ilbakehold av grunnfondsbeviseierne. byebrøken før endringen er 0,6. Vi kan på dee grunnlag regne u den ubyebrøken som skal gjelde eer egenkapialøkningen. Ved å see nevne all inn i ubyebrøkformelen kan man beregne grunnfondsbeviseiernes nye eierandel som følger: 500 7,5 307,5 0,6 0,583 527,5 527,5 527,5 byebrøken medfører en uvanning på,7 prosen poeng. vanningseffeken er med andre ord,5 prosenpoeng mindre enn den uvanningseffeken som i henhold il eksempele idligere gis med grunnfondsbevisbrøken. Vi vil nå undersøke om også ubyebrøken medfører en verdiuvanning for grunnfondsbeviseierne. Den nye markedsverdien på grunnfondsbeviskapialen gi ubyebrøken vil være: * 0,583* 527,5 307,5. Dee ilsvarer en økning i verdien av grunnfondsbevisene på kr 7,50, som er nøyakig samme beløp som grunnfondsbeviseierne avsae il sparebankens - -
egenkapial. ed andre ord vil dee si a bruk av ubyebrøken ikke vil påføre grunnfondsbeviseierne noen verdiuvanning, og ubyebrøken vil således være verdinøyral i forhold il eiergruppenes evenuelle ulike overskuddsdisponering. 2.2 Emisjon ruk av ubyebrøken ved emisjon vil være ekvivalen med a evenuell overkurs ved kjøp av nyusede grunnfondsbevis fordeles mellom grunnfondsbeviseierne og grunnfonde i forhold il deres eierandel i grunnfondsbevisbanken. byebrøken besår som idligere beskreve, av o ledd. Hvordan endringer i ubyebrøk skal foregå vil i prinsippe være de samme for alle yper egenkapialendringer, deriblan også emisjoner. De førse ledde foreller oss hvor mye eierandelen il den eksiserende grunnfondsbeviskapialen skal falle som følge av den nyemiere egenkapialen. De andre ledde represenerer grunnfondsbeviseiernes nyinnskue egenkapials andel av sparebankens markedsverdi. Dee ledde foreller oss hvor sor eierandel i sparebanken den emiere kapialen beregningsmessig kan sies å ha erverve. ummen av disse o leddene gir den oale virkningen for grunnfondsbeviseiernes eierandel i sparebanken. For å illusrere hvordan ubyebrøken vil fungere i praksis ved emisjon, og for å illusrere verdiuvanningen med grunnfondsbevisbrøken, har vi lage e enkel eksempel hvor vi sammenligner endringen i grunnfondsbeviseiernes re på andel av fremidig overskudde ved bruk av hhv. grunnfondsbevisbrøk og ubyebrøk. Eksempel 2: emisjon Emisjon i parebanken ØVN gjeldende regelverk og ubyebrøk Vi ar igjen ugangspunk i eksempele med parebanken ØVN. parebanken sarer som i eksempele ovenfor med en samle bokfør egenkapial på kr 250, besående av grunnfondskapial på kr 00, 75 grunnfondsbevis á pålydende kr kr, og kr 75 i overkursfonde. runnfondsbevisbrøken vil dermed være 60 prosen som før. Vi anar a grunnfondsbevises kurs er kr 4, og a markedsverdien il grunnfondsbevisene og sparebanken før emisjon er henholdsvis kr 300 og kr 500. Vi kan ana a sparebanken har e egenkapialbehov på kr 60. Dekkes dee behove - 2 -
vil sparebanken verdi øke med kr 60, il kr 560. jeldende regelverk -grunnfondsbevisbrøken Vi vil regne u hvor mye eierforholde i sparebanken endrer seg ved en emisjon hvor de samle blir innbeal kr 60, uregne eer grunnfondsbevisbrøkmeoden, og hvorvid dee fører il noen verdiuvanning for den selveide kapialen. Den nye grunnfondsbevisbrøken eer emisjon gis ved den nye bokføre egenkapialen il grunnfondsbeviseierne som andel av den samlede nye bokføre 50 60 20 egenkapialen: runnfonds bevisbrøk 0, 677. 250 60 30 Opprinnelig var grunnfondsbevisbrøken på 0,6. i regelen i grunnfondsbevisforskrifen 4 gir emisjonen på 60 kr dermed en uvanning av den selveide kapialens eierandel på 7,7 prosenpoeng. Vi ønsker nå å undersøke om uvanningen av den selveide kapialen også innebærer en verdiuvanning av den selveide kapialen, og i ifelle anslå hvor sor dee verdiape vil være. Fra uregningen i eksempel ve vi a verdien på sparebanken før endring i egenkapial er kr 500, mens verdien av grunnfondsbeviskapialen var kr 300. Av dee følger foruseningsvis a verdien av den selveide kapialen før emisjon må være kr 200. Den nye markedsverdien på den selveide kapialen finner vi ved å regne den nye (redusere) eierandelen il den selveide kapialen som andel av sparebankens nye (øke) markedsverdi. Dee gir oss verdien av den selveide kapialen eer emisjon: ( runnfondsbevisbrøken ) * ( 0,677)* 560 80,6 Dee innebærer en verdiuvanning av den selveide kapialen på kr 9,40. - 3 -
nuisjonen bak dee resulae er a hele overkursen (differansen mellom markedsverdi og pålydende på grunnfondsbevise) som beales for de nyusede grunnfondsbevisene ilfaller grunnfondsbeviseierne. Dee beyr med andre ord a grunnfondsbeviseierne får hele forjenesen ved å selge de ny usede grunnfondsbevisene, mens den selveide kapialen ikke får noen kompensasjon for å selge en eierandel i grunnfondsbevisbanken, og dermed aper seg i verdi. For a grunnfonde ikke skal falle i verdi ved en emisjon må grunnfondsbeviseierne og den selveide kapialen få den andel av overkursen som ilsvarer deres eierandel i grunnfondsbevisbanken. byebrøk Vi ønsker nå ilsvarende som i sed å regne u hvor mye eierforholde i sparebanken endrer seg eer regelen i forslage il ny 4d i grunnfondsbevisforskrifen. Vi foruseer en usedelse av 5 grunnfondsbevis, og ønsker også å se på hvorvid dee vil føre il noen verdiuvanning av den selveide kapialen. Ved emisjon er de vikig a mulige erververe av de nye grunnfondsbevisene ve hvilken andel av overskudde e grunnfondsbevis vil ha re il, slik a de får mulighe il å foruberegne hva grunnfondsbevises verdi eer emisjonen 0. Dee ilsier a sparebanken på forhånd må fassee hvilken ubyebrøk som skal gjelde eer a emisjonen er gjennomfør, jf. forslage il ny 4d anne ledd. Dee vil også være enkel for sparebanken å beregne dersom de ve hvor mange grunnfondsbevis de ønsker å usede. parebanken har en forvenning om hva markedsverdien på grunnfondsbevisene vil 0 Eer forslage vil dee ikke gjelde reede emisjoner. Emisjonsbeløpe fra reede emisjoner vil inngå i beregningen av regnskapsåres ubyebrøk på samme måe som andre egenkapialransaksjoner, jf. 4a redje ledd. - 4 -
være ved emisjon, og på grunnlag av dee useder de 5 nye grunnfondsbevis for å skaffe il veie den kapialen som rengs. De finnes allerede 75 grunnfondsbevis i sparebanken, slik a de eer emisjonen samle vil være 90 grunnfondsbevis som ved siden av den selveide kapialen har re il overskudde i sparebanken. byebrøken før emisjonen er 60 prosen. Vi har nå alle verdiene vi renger, og kan beregne ny ubyebrøk eer regelen i forslage il ny 4d førse ledd: ( N ) N 0,6 *(75 5) 75 0,6 *5 0,643, hvorav N er anall grunnfondsbevis før emisjonen og er anall nyusede grunnfondsbevis. byebrøken gir en uvanning av den selveide kapialens eierandel på 4,3 prosenpoeng, hvilke er 3,4 prosenpoeng mindre uvanning av dens eierandel enn dersom man hadde lag grunnfondsbevisbrøken il grunn. Vi ønsker nå å undersøke om uvanningen av den selveide kapialen også innebærer en verdiuvanning av den selveide kapialen, og evenuel finne e mål på hvor sor dee verdiape er. Fra uregningen i eksempel ve vi a verdien på sparebanken før endring i egenkapial er 500 kr, mens verdien av grunnfondsbeviskapialen var kr 300. Av dee følger de a verdien av den selveide kapialen før emisjon er kr 200. Deparemene foruseer med de fremsae forslage a markede vil være nærmes il å prise grunnfondsbevisene som legges u. iden den virkelige verdien av e grunnfondsbevis eer eksempele er kr 4, anar vi a de nyusede grunnfondsbevisene ble solg il kr 4 per sykk. Dee beyr a emisjonen av de 5 grunnfondsbevisene gir kr 60 i ny egenkapial. De er verd å merke seg her, a ved beregning av markedsverdien il sparebanken før emisjonen skal man legge emisjonskursen på de nyusede grunnfondsbevisene il grunn. - 5 -
arkedsverdien på den selveide kapialen eer emisjon,, finner vi ved å regne den nye (redusere) eierandelen il den selveide kapialen som andel av sparebankens nye (øke) markedsverdi,. Den nye markedsverdien på sparebanken finner vi ved å legge il emisjonskapialen, som er 60 kr, il sparebankens beregnede markedsverdi før emisjonen, som er 500 kr. Vi kan da regne u verdien av den selveide kapialen eer emisjon slik: ( ) * ( 0,643) *560 200 Den selveide kapialens markedsverdi er derfor uforandre lik 200 kr, hvilke beyr a de ikke skjer noen verdiuvanning ved emisjon når man legger ubyebrøken il grunn for beregningen av den ilføre kapials overskuddsreigheer. 2.3 Erverv av egne grunnfondsbevis byebrøken skal som hovedregel benyes ved alle egenkapialransaksjoner. Eer grunnfondsbevisforskrifen 3 kan en insiusjon erverve egne grunnfondsbevis på annen måe enn ved egning dersom den samlede pålydende verdi av egne grunnfondsbevis eer erverve ikke oversiger 0 prosen av grunnfondsbeviskapialen. Dersom grunnfondsbevisbanken ønsker å erverve egne grunnfondsbevis skal beløpe som brukes il å kjøpe egne grunnfondsbevis føres opp i ubyebrøken som en negaiv endring i markedsverdien av grunnfondsbeviseierens egenkapial (elleren i andre ledd i ubyebrøken). bye er per definisjon enhver udeling som kommer aksjonærene il gode. De vil derfor ikke bli udel ubye på sparebankens egne grunnfondsbevis. Økonomisk vil erverv av egne grunnfondsbevis være ekvivalen med en kapialnedseelse ved innløsning av grunnfondsbevis. ubyebrøken vil derfor erverv av egne grunnfondsbevis økonomisk ilsvare en reverser emisjon mo grunnfondsbeviseierne. Eksempel 3 illusrerer uregningen av ny ubyebrøk ved en sparebanks erverv av egne grunnfondsbevis. Eksempel 3: parebanken FNs erverv av egne grunnfondsbevis - 6 -
parebanken FN har 200 grunnfondsbevis. byebrøken er 4 3. La oss ana a parebanken er overkapialiser og ønsker å erverve 0 prosen av sine egne grunnfondsbevis som e ilak for å redusere egenkapialen. Vi ønsker å regne u hvordan dee vil påvirke ubyebrøken 2. Dereer ønsker vi å se om verdien il grunnfonde og de reserende grunnfondsbevisene har endre seg som følge av erverve. Kjøp av 0 prosen av grunnfondsbevisene ilsvarer 20 grunnfondsbevis. La oss ana a sparebanken kjøper egen grunnfondsbevis på markede il en pris på 2 kr per sykk. Dee ugjør da e samle beløp på 40 kr som går u av sparebanken. For å finne ubyebrøken som følge av erverve må vi førs regne u markedsverdien il sparebanken før og eer reduksjonen i egenkapial. Ved beregning av sparebankens verdi før erverve skal gjennomsniskursen for egne grunnfondsbevis gjennom regnskapsåre legges il grunn. For å isolere effeken av egenkapialendringen skal de forusees a når egenkapialen il grunnfondsbevisbanken reduseres med 40 kr, reduseres markedsverdien il sparebanken ilsvarende 3. arkedsverdien på sparebanken før kjøp av egne grunnfondsbevis,, finner vi ved å bruke den gjennomsnilige markedsverdien av grunnfondsbevisene gjennom regnskapsåre,, og eksrapolere denne verdien slik a den også dekker den selveide kapialen (dvs. muliplisere markedsverdien av grunnfondsbevisene med den 2 For forenklingens skyld anar vi a erverv av egne grunnfondsbevis er den enese egenkapialendringen de regnskapsåre. 3 Eersom sparebanken er overkapialiser, vil erverve av egne grunnfondsbevis mes sannsynlig øke verdien på grunnfondsbevisbanken. Dersom erverve er kjen i markede på forhånd vil imidlerid forvene øk avkasning som følge av egenkapialreduksjonen allerede være inkorporer i verdien på banken. jennomføring av erverve vil dermed ikke ha noen indireke verdieffek. - 7 -
inverere ubyebrøken): 4 600 400* 3 3 533,33 arkedsverdien på sparebanken eer erverve av egne grunnfondsbevis,, finner vi ved å a ugangspunk i markedsverdien av sparebanken beregne eer gjennomsniskursen for regnskapsåre, av de grunnfondsbevisene som ble erverve av sparebanken,, for dereer å rekke fra markedsverdien : 600 480 40 3 3 493,33 Den beregnede markedsverdien av sparebanken eer erverve er alså kr 493,33, hvilke som forvene er 40 kroner mindre enn før erverve 4. På dee grunnlag kan vi regne u den nye verdien på ubyebrøken slik: 3 533,3 40 * 4 493,3 493,3 0,73 elv om verdien av grunnfondsbeviseiernes kapial har bli reduser med i prosen, ser vi a ubyebrøken kun har bli reduser med o prosen. Dee er fordi den oale egenkapialen også har bli reduser, slik a grunnfondsbeviseiernes eierandel ikke blir reduser forholdsmessig med reduksjonen i sparebankens verdi. Vi ønsker å nå å vise a selve egenkapialransaksjonen ved bruk av ubyebrøken ikke medfører noen verdiuvanningseffek for den selveide kapialen og de reserende grunnfondsbevisene. Vi legger il grunn a verdien på sparebanken og grunnfondsbevisene før reduksjonen i 4 De enese som har skjedd fra - il er a egenkapialen i sparebanken har bli reduser. Dee har ingen indireke verdseingseffeker. 5 Her legges kursen som grunnfondsbevisene ble kjøp for av sparebanken il grunn. - 8 -
egenkapial var på henholdsvis kr 533,33 og kr 400 5. arkedsverdien på grunnfonde før erverve var derfor kr 33,33. Den nye markedsverdien på den selveide kapialen, finner vi ved å a dens nye eierandel i sparebanken og muliplisere med den nye verdien av sparebanken, : ( ) * ( 0,73) *493,33 33,33 Den selveide kapialen har samme verdi som før erverve, hvilke beyr a den selveide kapialen ikke har bli påfør noen verdiuvanning. Tilsvarende undersøker vi om de har vær verdiendringer på grunnfondsbeviskapialen for de 90 prosen av grunnfondsbevisene som ikke ble erverve av sparebanken. Verdien av 90 prosen av grunnfondsbevisene var 9 idligere av 400 kr, hvilke ugjør 360 kr. 0 Den nye verdien av grunnfondsbevisene som ikke eies av grunnfondsbevisbanken finner vi ved å rekke fra beløpe som grunnfondsbevisene ble kjøp for fra verdien før erverve. Dee ilsvarer * 0,73*493,33 360, hvilke vil si a verdien av grunnfondsbevisene som ikke er bli kjøp av sparebanken er uendre. Dee vil si a vi ikke har ha noen verdiuvanning av grunnfondsbeviseierne. 2.4 Donasjon il grunnfonde (sparebankens fond) Eer hva deparemene er kjen med har donasjon il grunnfonde fra lokale velgjørere ikke vær prakiser i nyere id. Dersom imidlerid en kommune skulle donere egenkapial il sin lokale sparebank, ville dee, gi grunnfondsbevisbrøken, påføre grunnfondsbeviseierne en verdiuvanning. Dee ville kunne skje fordi de donere pengene får en eierandel i sparebanken som er mer verd enn de donasjon øker verdien på sparebanken med. ed ubyebrøken vil donasjon av egenkapial il sparebanken ikke føre il en verdiforringelse av grunnfondsbeviseiernes eierandel. Eksempel 4 gir en enkel - 9 -
illusrasjon på hvordan grunnfondsbevisbrøken og ubyebrøken juserer seg ved donasjon av egenkapial il sparebanken. Eksempel 4 Donasjon il parebanken ØVN gjeldende regelverk og ubyebrøk Vi ar igjen ugangspunk i parebanken ØVN. Denne gangen ønsker avmild Kommune å gi 40 kr i egenkapial il sparebanken. Den donere egenkapialen har en markedsverdi på kr 40. Fra eksempel og 2 ve vi a markedsverdien il parebanken ØVN før den fikk doner egenkapial, var kr 500., Legger man il den nye egenkapialen, sparebanken:, blir den nye markedsverdien il 500 40 540 Den nye markedsverdien som følge av donasjonen vil være kr 540. jeldende Regelverk - grunnfondsbevisbrøken ed grunnfondsbevisbrøken illegges doner egenkapial direke il grunnfonde. vår eksempel øker dermed den bokføre verdien av den selveide kapialen il kr 40, mens grunnfondsbeviseiernes egenkapial forblir uforandre. Vi finner hvilken uvanning av grunnfondsbeviseiernes eierandel en slik egenkapialdonasjon medfører ved å regne u den nye (redusere) grunnfondsbevisbrøken: runnfondsbevisbrøk 50 250 40 0,57 Fra idligere husker vi a grunnfondsbevisbrøken i parebanken ØVN før donasjonen var 60 prosen. runnfondsbevisbrøken gir dermed en uvanning av grunnfondsbeviseierne på 8,3 prosen. - 20 -
For å se hvor sor verdiuvanning dee vil medføre, må vi se i hvilken grad dee vil gi e fall i markedsverdien på grunnfondsbevisene. Fra eksempel og 2, sam beregningene ovenfor, ve vi markedsverdien av sparebanken både før og eer donasjonen av egenkapial (hhv. 500 og 540). Vi ve også hvilken re grunnfondsbeviseierne har il overskudd før og eer donasjonen (hhv. 60 prosen og ca. 52 prosen). Vi kan på dee grunnlag regne u differansen av verdien av grunnfondsbevisene før og eer donasjonen, runnfondsbevisbrøk * runnfondsbevisbrøk *, på følgende måe: 3000 0,57* 540 0,6*500 20.7 45 En donasjon il grunnfonde medfører en verdiuvanning av grunnfondsbeviseierne på kr 20,70. runnfondsbevisenes verdi reduseres fordi deres eierandel i sparebanken blir relaiv mer reduser enn verdiøkningen il sparebanken skulle ilsi. byebrøk ny ubyebrøk vekes den nyinnskue egenkapialen med sparebankens markedsverdi. iden vi kjenner ubyebrøken fra forrige periode, markedsverdien il sparebanken før donasjon, og markedsverdien il den nyinnskue egenkapialen, gjensår de bare å see inn verdiene inn i urykke for ubyebrøken: 3 500 5 * 5 540 9 0,556 De andre ledde i ubyebrøken er lik null eersom grunnfondsbeviseiernes kapial er uendre. Den donere egenkapial gir en uvanning av grunnfondsbeviseierne på 4,4 prosenpoeng med ubyebrøken. Dee er 3,9 prosenpoeng mindre enn med grunnfondsbevisbrøken. - 2 -
Ved å gjøre en ilsvarende regneøvelse som ovenfor finner vi a markedsverdien il grunnfondsbevisene forblir uendre: 0,556* 540 0,6 *500 300 300 0. Hvilke beyr a ubyebrøken ikke gir noen verdiuvanning. 2.5 Tap av egenkapial runnfondsbevisbrøken er baser på bokføre sørrelser i sparebankens regnskap. Prioriesrekkefølgen mellom egenkapialklasser (fond) ved en underskuddssiuasjon vil derfor eer gjeldende re påvirke grunnfondsbeviseiernes eierandel i sparebanken, jf. grunnfondsbevisforskrifen 28. For eksempel har grunnfondsbeviskapialen høyere priorie enn grunnfonde. Dersom ikke sparebanken må avvikles vil derfor grunnfondsbevisbrøken, jf. grunnfondsbevisforskrifen 4, øke ved ap som skal føres mo egenkapialen. byebrøken er baser på markedsverdier. iden de er ubyebrøken som angir hvordan overskudde i grunnfondsbevisinsiusjonen skal fordeles, vil de ikke være en besem eiergruppe som kan sies å ha eierskap il e besem fond, i form av krav på des ubye slik som i dag. Ved ap skal ubyebrøken forbli uforandre. Dee innebærer a endringer i egenkapialen som skyldes ap ikke skal medregnes når man regner neoendringer i egenkapial gjennom regnskapsåre, jf. 4a redje ledd. Tape ved en underskuddssiuasjon vil således bli fordel på eiergruppene veke med deres respekive eierandel i sparebanken. - 22 -