SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/12 Arkivsaksnr: 2011/4876 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) SØRLIA - GNR 96/162, 165, 492. Trykte vedlegg: - Plankart (Letnes arkitektkontor/ Planstyring), dat. 09.01.13. - Reguleringsbestemmelser (Letnes ark.), dat. 09.01.13. - Planbeskrivelse (Letnes ark.), dat. 18.01.13. Ikke trykte vedlegg: - Forhåndsuttalelser fra NT fylkeskommune, Fylkesmannen i NT, Statens vegvesen - Illustrasjoner: Situasjonsplan, oppriss, perspektiver, solforhold (Letnes ark., jan. 2013) - Støyberegninger (Norconsult), dat. 09.01.13. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, jfr 12-11, legger formannskapet ut til offentlig ettersyn reguleringsplan (detaljregulering) for Sørlia, gnr 96/ 162, 165 og 492. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert 09.01.13, beskrivelse er datert. 18.01.13. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget 1.etg., i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn innhentes uttalelse fra: 01. Statens vegvesen, region midt 02. Fylkesmannen i NT, kommunalavd. 03. NT fylkeskommune, regional utviklingsavd. 04. NTE nett 05. Telenor servicesenter for nettutbygging 06. Repr. for barns interesser i plansaker 07. Steinkjer eldreråd
08. Steinkjer ungdomsråd 09. Rådet for funksjonshemmete 10. Sørlia Velforening 11. Berørte eiendommer/naboeiendommer Behandling i Formannskapet - 31.01.2013: Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Vedtak Formannskapet - 31.01.2013: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, jfr 12-11, legger formannskapet ut til offentlig ettersyn reguleringsplan (detaljregulering) for Sørlia, gnr 96/ 162, 165 og 492. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert 09.01.13, beskrivelse er datert. 18.01.13. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget 1.etg., i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn innhentes uttalelse fra: 01. Statens vegvesen, region midt 02. Fylkesmannen i NT, kommunalavd. 03. NT fylkeskommune, regional utviklingsavd. 04. NTE nett 05. Telenor servicesenter for nettutbygging 06. Repr. for barns interesser i plansaker 07. Steinkjer eldreråd 08. Steinkjer ungdomsråd 09. Rådet for funksjonshemmete 10. Sørlia Velforening 11. Berørte eiendommer/naboeiendommer
Saksopplysninger: Generelt. Letnes arkitektkontor/ Planstyring har på vegne av I K Lykke eiendomsavdeling utarbeidet reguleringsforslag for gnr 96/162, 165 og 492 (gamle Bunnpristomta) i Sørlia. Planarbeidet ble kunngjort igangsatt i des.2011. Arealet som reguleres er i kommunedelplan Sentrum en del av boligområdet i Sørlia. Det er ikke gjeldende reguleringsplan for området. Området er sentralt beliggende langs tidligere E6 i Sørlia. Planforslaget omfatter ovennevnte parseller, samt tilgrensende kommunalt areal mot sør, med forlengelse opp mot Markusvegen. Planområdet grenser mot gangbane langs tidligere E6 i nord, mot nedre Sørliveg i øst, mot friområde-leikeplass i sør, og mot eksist. boligeiendommer i sør-sørvest. Planområdets areal er ca 3,5 daa. Området som reguleres er flatt, beliggende 1-1,5m lavere enn tidligere E6 og gang-/ sykkelbane langs denne. Det er ikke kjente kulturminner innen området, og det er ikke framsatt krav fra kulturminnemyndigheten om forundersøkelser. I hht. kvartærgeologisk kart består området av breelv- og marine løsmasseavsetninger. Området er ikke angitt som skredfarlig i NVE-NGIs skredsonekart. Kommunalt friområde- leikeplass, ca. 2,1 daa, grenser inn mot planområdet i sør. Eksisterende gangveg langs tidligere E6 gir atkomst til busslomme ca. 100m øst for området, og fører videre øst/ nordøstover til - nærbutikk i Sørlia, avstand ca 0,25 km - barnehage i Sørlia, avstand ca 0,6 km - barneskole, idrettsanlegg og grendehus på Lø avstand ca 1,3 km Det er sammenhengende gang-/ sykkelbane mot bysentrum, avstand 1,8-2 km. Planforslaget. Arealet bestående av parsellene gnr 96/162, 165 og 492 reguleres til boliger. Eksisterende bygning, tidligere brukt til butikk, forutsettes revet. Området forutsettes bebygd med småhus i form av eneboliger eller kjedehus med mellomliggende carport/ terrasse. Arealet deles i to boliggrupper, B1 med 4 boliger og B2 med 3 boliger, og med en liten felles småbarnsleikeplass imellom. Tomteinndeling er ikke foreslått. Med 7 boliger som vist blir tomtestørrelsen ca. 220-280 m2, unntatt tomt A lengst øst, som blir ca. 400m2. Boligene tenkes bygd med sokkeletg., med inngang på laveste plan, og omlag på eksisterende terrengnivå. Boligens hovedplan (1.etg) blir da liggende noe høyere enn eksisterende gangbane langs tidligere E6, og det forutsettes at terrenget mellom gangbane og bygning på nordsida fylles opp til noe over gangbanens nivå. Boliger forutsettes bygd med saltak med ens takvinkel i området 27-40⁰, noe som gir muligheter for et loftsplan med begrensa høyde. Langs søndre side av boligene er det regulert offentlig atkomstveg V1 med kjørebanebredde 3,5m. Denne forlenges i sør fram til sammenkobling med Markusvegen. Veganlegget forutsettes gjennomført parallelt med utbygging av boligene. En trafo som står i denne traseen forutsettes flytta til nordvestre hjørne av friområdet. Vann- og avløpsledninger forutsettes tilknytta kommunalt ledningsanlegg ved Nedre Sørlivegen/ Markusvegen.
Saksvurderinger: Planforslag er utarbeidet etter samråding med kommunens planmyndighet. En er således godt kjent med de vurderinger og løsninger som nå legges fram fra forslagsstilleren. Det er ikke funnet grunnlag for konsekvensutredning. Generelt synes framlagte forslag nå å være en helhetlig avveid løsning for ny bruk av arealene på den gamle Bunnpristomta. Det synes naturlig å nytte arealet til boligformål, da også omliggende areal nyttes til boliger. Nærbutikk, barnehage, skole, grendehus, idrettsanlegg ligger i gangavstand og kan nås via etablerte gang-/ sykkeltraseer. Frittliggende eller sammenkjeda småhus faller godt sammen med eksisterende bebyggelse innen denne delen av Sørlia-området. Arealene er sterkere utnytta enn det som er vanlig for småhusbebyggelse. Konsekvensen av dette er at private uteareal blir små, sjøl om bebygd areal for husa også er begrensa. Felles uteoppholdsareal midt i området er også lite, men en anser dette tilfredsstillende for sandkasse mm for de minste barna. De nye boligene vil ha tilgang til et rimelig stort og godt offentlig friområdeleikeareal like sør for boligene. Byggemønstret med boliger i rekkeform langs det langstrakte arealet synes naturlig, og vil sikre frie fasader mot to sider. Både solforhold og utsikt utover Beitstadfjorden gir området kvaliteter. For et flatt tomteareal som dette vil det i utgangspunktet være naturlig å vurdere krav om tilgjengelige boenheter (med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet). Ut fra stedlige forhold, bl.a trafikksituasjon, orientering og terrengnivå i forhold til omgivelsene, finner en det er en logisk og god løsning med atkomstside og inngang på laveste boligplan mot sør, og at hovedplan ligger etasjen over. Dette lar seg da ikke kombinere med kravet om tilgjengelig boenhet. En finner det riktig at området gis atkomst fra ny veg i sør. Det har vært vurdert om dette skal være felles privat eller offentlig veg, men funnet det som beste løsning at den bygges som offentlig veg helt fram til svingen i Markusvegen, og at dette gjennomføres i forbindelse med utbygging av boligene. En sikrer dermed gjennomkjøring for brøyting og renovasjon. Det kan som et trafikkregulerende tiltak vurderes hvorvidt det skal være forbud mot gjennomkjøring for vanlige kjøretøy. Om trafikkstøy: Boligområdet er utsatt for trafikkstøy, særlig fra E6 og i noen grad fra lokalveg (tidl. E6). Det er utført støyberegninger, som viser at de mest støyutsatte fasadene har Lden -verdier på 67-69 dba for hovedplan (1.etg.) og 70-71 dba for loftsplan (2.etg). Dette er verdier som overskrider den verdi (65 dba) som er satt for etablering av ny boligbebyggelse i statlig retningslinje T-1442. For loftsplanet er denne overskridelsen vesentlig. Støyutredningen viser imidlertid at det kan oppnås tilfredsstillende verdier, 52-53 dba på utearealer som ligger på sørøstre sida av ny bebyggelse. Dette kan oppnås gjennom den skjerming som boligene gir, samt supplerende skjerming av leikeareal og uteoppholdsareal for bolig A lengst øst. Det forutsettes da at angitte terrengnivå på boliger, uteareal og støyskjermer følges. For å oppnå tilfredsstillende innendørs verdier settes spesielle krav til vinduer og veggkonstruksjoner. Det må gjennomføres supplerende støymessige beregninger i forbindelse med planlegging av bebyggelsen som dokumenterer at kravene tilfredsstilles. Det synes vanskelig å oppnå krav til innendørsnivå for oppholdsrom som vender mot nord-nordvest på loftsplan. Det vil imidlertid være mulig å etablere fullverdige boliger uten oppholdsrom her. Med bakgrunn i kvaliteter som områdets beliggenhet har i forhold til nærhet til service og trafikksystem i et etablert boligområde, samt at det kan etableres en stille side hvor støykravene tilfredsstilles, tilrås likevel området utbygd. Ny boligrekke vil bidra til støyskjerming for eksisterende friområde sør for boligene.
Det er foretatt vurdering og beregning av oppsetting av en sammenhengende støyskjerm mellom E6 og eksisterende E6 i en lengde av ca. 200m, med høyde 2,5m. Slik skjerm vil dempe støy fra E6 med ca. 5 db, til 62-63 db ved nordvestre side av bygning. Høyde 2,5m er satt ut fra at det da kan bevares noe utsikt mot Bogen-Steinvika fra hovedplanet i boligene. Reduksjonen er merkbar, men likevel ikke i nærheten av grensa på 55 db for uteoppholdsplass. Dersom dette kravet skulle oppnås ville det kreve skjermhøyde på 5-6m. Støyskjerm mellom E6 og eksisterende E6 vil være en betydelig kostnad, fordelt på 7 boliger. Ettersom krav til uteoppholdsareal likevel kan tilfredsstilles på søndre/ sørøstre side av boligene er det ikke gått videre med å ta inn krav om støyskjerm mellom E6 og tidligere E6. Grunnlag for støyberegning: Digitalt kartgrunnlag, supplert med terrenghøyder og skjermer som vist i planforslaget. E6: Årsdøgntrafikk 10900 kjøretøy, framskrevet 1,5% årlig til 15000 i år 2032. Tunge kjøretøy 10%.Hastighet 90 km/t. Lokalveg: Årsdøgntrafikk 1000, framskrevet til 1400 i år 2032. Tunge kjøretøy 10%. hastighet 50 km/t Prosentvis trafikkfordeling dag/kveld/natt: 80/12/8. Risiko og sårbarhetsanalyse. Forslagsstiller har foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse for området, med grunnlag i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sin veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Det ansees ikke å være spesiell risiko eller sårbarhet verken relatert til naturfarer eller menneske-/ virksomhetsbaserte farer. Konkret nevnes trafikk på tilgrensende tidl. E6, men at trafikken i dag er begrensa og har liten tungtrafikk. Rådmannen vil for sin del tilføye at eksisterende gang-/sykkelveg må ansees å være en fullgod løsning på trafikksikkerhet langs denne traseen. En finner ut fra ovenstående vurdering at foreliggende planforslag helhetlig vurdert gir en tilfredsstillende løsning. Planforslaget er drøfta med avd. for oppvekst/ repr. for barns interesser i plansaker, avd. for helse v/ kommunelegen, enhet for veg, trafikk, park, enhet for renovasjon, repr. for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sistnevnte bemerker at det generelt bør tilrettelegges for tilgjengelige boenheter når det bygges på flate tomter, men ser at dette også må veies mot andre hensyn. Det er ellers ikke innvendinger mot planforslaget slik det framlegges.
Perspektiv mot sørøst (Letnes ark.) Perspektiv mot nordvest ( Letnes ark.)
Snitt gjennom bolig tidl.e6 E6 jernbane- sjøen