Strategiplan for grunnskolen 2009 2012
Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i strategiplanen... s.5 Forutsetninger og rammefaktorer.. s.7 Prioriteringer. s.8 Vedlegg 1. Strategi kunnskap lokal læreplan s.1 2. Strategi- ferdigheter... s.2 2.1 Grunnleggende ferdigheter. s.2 2.2.Læringsstrategier- bevissthet om egen læring s.8 2.3 Arbeidsmåter.. s.10 2.4 Vurdering.. s.12 3. Strategi - sosial kompetanse s.14 4. Strategi - kulturell og estetisk kompetanse. s.18 4.1 Den kulturelle skolesekken. s.18 4.2 Ekskursjoner... s.19 4.3 Produkt og kvalitetsbevissthet s.19 2
Innledning Denne strategiplanen for grunnskolen i Røyken skal være med å styre utviklingen for Røykenskolen de neste fire årene. Planen har tre deler. Del A skisserer visjon, hovedmål og hovedstrategi for perioden. Del B omfatter den operative delen, det som skal skje i skolen. Her er det utarbeidet forslag til tiltak innenfor hvert kompetanseområde. Del C har en prioritering av tiltakene på kommunenivå og det er beskrevet hvordan dette går inn i et kvalitetssikringssystem. Planen er utarbeidet i dialog mellom alle parter i skolesamfunnet; politikere, administrasjon, lærere, foreldre og elever. Planen rulleres årlig. Forventninger Læreren Læreren er den som leder elevenes læringsarbeid. Gjennom god klasseledelse, evne til å få fram den enkelte elevs styrke og bruke elevenes ferdigheter til å styrke læringsarbeidet øker læringsutbyttet. Gjennom bruk av ulike arbeidsmåter og læringsstrategier styrkes både fagkunnskapene og det sosiale fellesskapet. Et godt samarbeid med hjemmet er en forutsetning for å lykkes i arbeidet. Foreldrene Foreldrene til elever i Røyken skolen støtter opp om skolen og barnas læring. Vi forventer at foreldre anser skolen som viktig. Foreldrene kjenner sine barn best og er derfor skolens viktigste informasjonskilde. Det er en selvfølge at foreldrene er de som dekker sine barns primære behov og gir den grunnleggende opplæring i folkeskikk. Elevene Alle elever er i stand til å lære stadig mer. Vi forventer at våre elever er motiverte for læring og yter sitt maksimale. Gjennom gode tilbakemeldinger og muligheter for medvirkning holdes motivasjon og lærelyst ved like. Våre elever forventes også å kunne ta et sosialt ansvar. Skolelederne Skoleledelsen må legge forholdene for læring til rette. De har ansvaret for å skape lærende organisasjoner, stake ut den pedagogiske veien og gjennomføre de statlige og kommunale føringene. Kommuneledelsen Kommuneledelsen legger rammene til rette og utvikler skolene i Røyken på slik måte at tilbudet blir like godt uansett hvor i kommunen man bor. Kommuneledelsen fører kontroll med dette. Skoleeier Politikerne våre (skoleeier) staker ut hovedkursen for den retning Røykenskolen skal gå. Skoleeier har et spesielt ansvar for å sikre forutsigbare og gode rammevilkår. 3
Kommunens visjon Grønn, nær og levende Denne visjonen er ikke bare grunnskolens visjon, men hele kommunens visjon. Den sier noe om både å ta vare på fremtiden, og den sier noe om hvilke kvaliteter Røykensamfunnet skal ha i dag. Røykenskolens hovedmål for denne strategiperioden Røykenskolen skal gi den enkelte elev et størst mulig læringsutbytte i et sosialt og trygt fellesskap Vi har en høy grad av trivsel i Røykenskolen i dag. Den skal vi ta vare på. Vi ser imidlertid at læringsutbyttet for den enkelte elev kan økes. Læring skjer hos den enkelte aktive elev og i samhandling med andre. Hovedvirkemiddelet for denne strategiperioden Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring betyr at undervisningen er variert og byr på ulike utfordringer for den enkelte elev innenfor et fellesskap, og slik at elevene skal kunne øke sitt læringsutbytte ut fra sine forutsetninger. Dette er en stor utfordring i skolen fordi variasjonen i forhold til elevenes ståsted er så stor. Internasjonale undersøkelser viser at Norge er det landet med størst variasjon. Underveisevaluering blir et viktig virkemiddel i forhold til å kunne følge læringsprosessen hos elevene. Skolens oppdrag Skolens oppdrag er gitt gjennom nasjonale og kommunale føringer, opplæringsloven og Læreplanen (Kunnskapsløftet). Det er omfattende, men danner bakteppet for det vi prioriterer. Læringsplakaten beskriver skolen oppdrag nærmere. Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. 4
Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes 1 bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (Læreplanverkets generelle del) Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærer fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Områdene i strategiplanen Områdene i strategiplanen tar utgangspunkt i skolens oppdrag, men setter eleven i sentrum. Det er elevens læring og utvikling som er i fokus. De andre faktorene må hele tiden ha som mål å støtte opp under dette. SFO er ikke en del av denne planen. Forutsetningene og rammefaktorene, er bakgrunn for å kunne skape strukturer og prosesser for å fremme tilpasset opplæring med mål om å øke læringsutbyttet hos elevene. En oversikt over hva vi tenker er de viktigste faktorene for dette, illustreres i figuren på neste side. 5
Forutsetninger Helhetlig læringsløp Pedagogisk ledelse Lærerens kompetanse Medvirkning fra elever og Foreldre Hjem-skole samarbeid Lærende organisasjon med en proaktiv skolekultur Elevenes læreforutsetninger Lærings- og kunnskapssyn Rammefaktorer Økonomi Skolebygg og organisering Læremidler Lærernes arbeidstid Planer og styringsdokumenter Støttesystemer Nærmiljø Tilpasset opplæring for størst mulig læringsutbytte 1 Kunnskap Dybde kunnskap Vurdering av og for læring Kunnskap om egen læring 2 Ferdighet 2.1 Lesing, skriving, muntlig fremføring, regning og digital kompetanse 2.2 Læringsstrategier og bevissthet om egen læring 2.3 Arbeids -måter 3 Sosial Kompetanse Interessen for å lære Gjensidig respekt God selvfølelse Empati Samarbeidsferdigheter Selvkontroll 4 Kulturell og estetisk kompetanse 4.1. Den kulturelle skolesekken 4.2 Ekskursjoner 4.3 Produkt og kvalitetsbevissthet 2.4 Vurdering Ansvarlighet 0-toleranse mot mobbing Dette er de mer operative områdene i planen, det sier noe om et som skal skje i klasserommet. Status og ønsket utvikling på disse områdene, er beskrevet i planens vedlegg. Det danner utgangspunktet for handlingsplanene som blir utarbeidet innenfor hvert av områdene i henhold til denne strategiplanen. 6
Forutsetninger Helhetlig læringsløp Den kommunale skoleledelsen har startet planleggingen av et helhetlig læringsløp fra barnehage til ungdomsskole. De prioriterte områdene i dette er overgangsrutiner og språkutvikling. Pedagogisk ledelse Alle våre rektorer har pedagogisk bakgrunn. Flere av skolelederne har i tillegg en egen skolelederutdanning. Skolen er helt avhengig av ledere som er front når det gjelder pedagogisk utvikling. Vi må ha ledere som kan skape lærende organisasjoner og fremme en proaktiv skolekultur. De må sørge for at vi har en skole med et omforent lærings- og kunnskapssyn i tråd med de nasjonale føringene. Likeledes har våre skoleledere et spesielt ansvar for å bruke lærernes kompetanse på best mulig måte. Lærerens kompetanse Lærerens kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. I Røyken har lærerne pedagogisk utdanning, men kommunen som skoleeier må sørge for å legge til rette for et system som videreutvikler lærerens kompetanse i tråd med denne strategiplanen. Fra 1.august 2008 er det innført økt kompetansekrav til lærerne. Lærerens evne til å etablere gode læringsmiljøer og å samarbeide godt med hjemmene er vesentlig for å fremme elevenes læring. Forståelse for betydningen av medvirkning og godt vurderingsarbeid er vesentlig. Skole hjem samarbeid Alle skoler har etablerte arenaer for hjem- skolesamarbeid. Det er en forutsetning av hver skole kontinuerlig arbeider med å øke kvaliteten på disse møteplassene. Den kommunale ledelsen må sikre et helhetlig læringsløp Skolelederne må skape lærende organisasjoner Lærerne må ha riktig og god kompetanse Skolene må sikre god kvalitet på skole- hjem samarbeidet Rammefaktorer Økonomi Skolene er en del av et system der rammene legges av andre utenfor selve skolen. Skoleeier har derfor et særlig ansvar for å sikre skolen forutsigbare rammebetingelser. Ressurser er en nødvendig betingelse for kvalitet. Hvor stor ressursinnsats man skal ha i skolen avhenger av den enkelte kommunes økonomi. Hvis ambisjonsnivået er høyt må dette nødvendigvis betinge en høyere ressursinnsats. Røyken kommune har som mål å yte den samme ressursinnsatsen som andre kommuner i KOSTRA-gruppe 7. Skolebygg og organisering Røyken kommunes skolebygg er ulike, fra den åpne skolen til den tradisjonelle klasseromsskolen. Dette har konsekvenser for mulighetene den enkelte skole har til å organisere sine elever og bruke lærerkompetansen mer fleksibelt. Langsiktig vedlikeholds og rehabiliteringsplan for skolebygninger og barnehager vurderes hvert år i forbindelse med rullering av strategiplan for grunnskolen. Plan for bygningsmassen skal være vedlegg til strategiplanen for grunnskolen. 7
Støttesystemer PPT er en viktig samarbeidspartner for skolen. I Røyken har PPT kommet langt i å arbeide systemrettet og dermed tilføre skolene kompetanse på det spesialpedagogiske feltet. Nærmiljø I Røyken kommune har man mange eksempler på godt samspill mellom skole og nærmiljø. Her finnes det mange muligheter for videreutvikling. Skolen må sikres en ressursinnsats på linje med andre kommuner Skolebyggene må sikres vedlikehold og muligheter for små endringer PPT holder fokus på systemrettet arbeid Samarbeidet med nærmiljøet videreutvikles Prioriteringer I skolen kan ikke en sak sees løsrevet fra en annen, likevel er det viktig å kunne prioritere. Skal vi bli virkelig gode på noe må vi rydde plass og gi nok fokus over tid. Innspillene til strategiplanen i forhold til prioriteringer har ikke vært entydige. Hvis vi derimot spør oss selv om hva skolens viktigste oppgave er, og hva vi tror våre barn trenger aller mest fremover, blir kanskje prioriteringen klarere. Røyken kommune har siden innføringen av Kunnskapsløftet satset på en kompetanseutviklingsplan bygget på de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlig, regning og digital kompetanse. Godt læringsmiljø, tilpasset opplæring og bygging av en lærende organisasjon har vært de andre satsingsområdene i kompetanseutviklingen i Røyken. Vi har med andre ord gitt lærere og leder i Røykenskolen en god basis i forhold til å kunne oppfylle Kunnskapsløftet. Nå mener vi det er mulig som kommune å virkelig gå i dybden på de viktigste utfordringene. Et godt læringsmiljø er basis for god læring. Skolene arbeider kontinuerlig for å ha gode læringsmiljøer, og sosial kompetanse har vært et satsningsområde i en årrekke. For å skape gode læringsmiljøer, må den enkelte elev oppleve å mestre, både alene og sammen med andre. Basisen for å lykkes i skolen er i stor grad å kunne lese. Gjennom lesing øker muligheten for å lære. Læreprosessen må igjen følges godt opp med vurdering og veiledning. Dette gir følgende prioriteringer: 2009 2012 0- toleranse overfor mobbing i grunnskolen og uakseptabel sosial atferd som ødelegger læringsmiljøet i skolen 2009-2011 Kompetanseheving i lesing, lesestrategier og læringsstrategier knyttet til lesing. Kommunal leseplaner som sikrer systematisk opplæring og kartlegging 2009-2011 LP-modellen innføres på alle skoler for å heve lærernes kompetanse for et bedre læringsmiljø. Fokus på klasseledelse. Sosial kompetanseplan på alle skoler. 2009 Kommunens kvalitetssystem implementeres 2012 Kompetanseheving og implementering av vurdering for å lære 2012 Regning og metodikk i undervisningen. Kompetanseheving og plan for matematikkopplæringen på alle skoler 2012 Foreldresamarbeid: Kommunalt utarbeidet plan for dette gjennomføres 8
Regning er et eget satsningsområde fordi tallforståelse har stor betydning for andre prestasjoner i fag og for videre deltakelse i samfunnet. Det er viktig å merke seg at dette er prioriteringer på kommunalt nivå. Den enkelte skole vil i tillegg kunne ha et satsningsområde for å møte lokale utfordringer. Prioriteringer for den enkelte skole Det lages en plan over prioriteringene til den enkelte skole etter at dette er drøftet lokalt. Kvalitetssikring når er målene nådd? I Stortingsmeldning nr. 31, Kvalitet i skolen, setter regjeringen følgende mål for kvaliteten i grunnopplæringen: 1. Alle elever og lærlinger som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring En beskrivelse av indikatorene følger på s. 11 i meldingen. Grunnskolen i Røyken har følgende resultatmål: Elevene i Røyken skal i gjennomsnitt score blant de beste på nasjonale prøver. Resultatene skal utvikle seg som følger i forhold til alle landets kommuner: 2009 2010 2011 2012 Blant de 200 beste Blant de 150 beste Blant de 125 beste Blant de 100 beste Resultatene fra hver enkelt skole skal offentliggjøres og publiseres på kommunens Nettsider umiddlebart etter at de er kjent. Kartlegginger skal vise at færre elever er under kritisk grense i lesing for hvert år Elevundersøkelsen skal vise bedre skår på o trivsel o bruk av PC o motivasjon for skolearbeid o hvordan de opplever vurderingen og veiledningen fra lærerne o redusert mobbing Foreldreundersøkelsen skal ha høyere deltakelse fra foreldrene og vise høyere skår på godt samarbeid hjem skole Slik skal kvaliteten sikres i Røyken kommune: I tillegg til nasjonale prøver, skal fra 2009 hver skole i Røyken kommune ha et kartleggingssystem av elevenes leseferdigheter som synliggjør utviklingen. Bl.a. innføres SOL I strategiperioden skal dette også gjelde for regning. Hvert år avholdes et årsmøte i SU hvor kommunalsjef og rådgiver for oppvekst deltar. Her legges resultatene av kartleggingene fram og utviklingen synliggjøres. Rapport fra årsmøtene legges fram for Oppvekstutvalget. Årsmøtet vil hvert år fokusere på lesing og skriving, og etter hvert regning. Møtet inngår som en del av kommunens kvalitetssystem. 9
Kommunens kvalitetssystem inneholder en årsplan som sikrer at Opplæringsloven følges og at kvaliteten på opplæringen både når det gjelder læringsutbytte og læringsmiljø, vurderes. 10