Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan 2014-2017 Strategisk analyse 2013

INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 SWOT-ANALYSE... 5 ORGANISASJON... 9 VISJON, STRATEGI OG MÅL...10 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN...15 UTGIFTSUTJAMNING...16 ØKONOMISKE ANALYSER...17 KAPITALKOSTNADER...23 SAMFUNNSUTVIKLING...25 MEDARBEIDERE...28 BRUKERE OG TJENESTER...30 SENTRALADMINISTRASJON...31 NAV...35 BARN OG UNGE...40 HELSE OG OMSORG...52 KULTUR OG SAMFUNN...62 SAMMENDRAG...74

4 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 RÅDMANNENS INNLEDNING Den strategiske analysen tar sikt på å kartlegge kommunens: Tjenestenivå Økonomiske situasjon Utfordringer Styrker Svakheter Muligheter Trusler Analysen baserer seg på et bredt faktagrunnlag, og her kan blant annet nevnes: KOSTRA tall Kommunebarometer Skoleportalen Brukerundersøkelser Norges Banks forventninger om renteutviklingen Statistiske og demografiske data Egne analyser Den strategiske analysen er det første skritt på veien til å etablere ett nytt økonomidokument system. I henhold til planstrategien skal det vedtas en økonomiplan i juni og et årsbudsjett i desember. I denne omgangen har vi valgt ikke å ta med økonomi i forhold til fireårsperioden, men kun hatt fokus på analyse. Hammerfest kommune har fortsatt store økonomiske utfordringer. Sentrale områder å ha kontroll på er gjeldsnivå, driftsnivå og disposisjonsfond. Gjeldsnivået i konsernet vurderes av rådmannen som for høyt. Konsekvensene av en renteøkning er stor. 1 prosent økning utgjør i dag 19 000 000 kroner i konsernet. Det gjennomføres og planlegges store investeringer. Rådmannen ber om forsiktighet på dette området. Det er fortsatt budsjettavvik i organisasjonen. På driftssiden vurderes dette til 10-15 000 000 kroner. Dette avviket skal bort gjennom systematisk arbeid. Sentrale elementer i dette arbeidet er blant annet forbedring av budsjettprosessen, budsjettoppfølging, internkontroll og hjemmelsregister. SWOT-analysen peker på en rekke utfordringer i Hammerfest. Det gjelder både kommunale oppgaver og samfunnsmessige forhold. Kommunale oppgaver som over tid har vært utfordrende, er eldreomsorg. Etter hvert vil området folkehelse få stort fokus blant annet gjennom samhandlingsreformens prioriteringer. Kvalitet i skole og barnehage bør være sentrale oppgaver i organisasjonen. Samfunnsmessige forhold som er sentrale framover, er blant annet utvikling av videregåendeskoletilbud, høgskoletilbud, boligsituasjonen, kommunikasjonene og spesialisthelsetjenestene. Sentrale myndigheters engasjement i de store samfunnsutfordringene er viktig. Rådmannen mener at statens engasjement i utvikling av blant annet industriarealer kan bli større. Rådmannen har tro på at kvaliteten på kommunens tjenester kan utvikles positivt ved å være mer målrettet. For å kunne sette realistiske mål, må det gjennomføres en grundig analyse. Målsystemet i økonomiplandokumentet må ikke være for omfattende. Det er viktig å ha få, men sentrale mål å jobbe mot. Administrasjonen planlegger å gjennomføre brukerundersøkelser i 2014. Dette arbeidet vil også gi bedre grunnlag for å jobbe mer målrettet. Som det framkommer i analysen, er det på områdene administrasjon, kultur, samferdsel og brann at vi bruker mye ressurser. Det området vi bruker lite ressurser på er helse og omsorg. Rådmannen anbefaler politikerne å jobbe mer prosessorientert i forhold til økonomiplanarbeidet. Det må være sterkere føringer. Prosessene må inneholde kommunens økonomi, rettet mot kommunale tjenester og andre samfunnsmessige forhold.

SWOT-ANALYSE 5 SWOT-ANALYSE Dokumentet er i stor grad bygget opp rundt kommunens organisering av tjenestene, og som en oppsummering av analysen innenfor de enkelte områdene er det laget en enkel SWOT-analyse. Analysen er ikke uttømmende, men bidrar til å tydeliggjøre tendenser og utfordringer. Som det fremgår i analysen, er det mange sentrale punkter som påvirker lokalsamfunnet. En har valgt å utheve en del av de viktigste fokusområdene som grunnlag for økonomiplanarbeidet fremover. Økonomi Styrker De fleste virksomheter har god budsjettkontroll Utviklingen i driftsresultatet går rett vei. Noe nedgang i 2012 på grunn av ekstraordinære høye pensjonskostnader Dyktige og ansvarsbeviste ledere og medarbeidere Muligheter Ny taksering kan gi økt eiendomsskatt fra 2014 Økning i befolkningen gir økte rammetilskudd og økte skatteinnganger fra 2014 (10.153 pr.27/5-2013) Fortsatt lavt rentenivå Økt eiendomsskatt for oss mulighet til å øke disposisjonsfondet og redusere nye låneopptak Kommunebarometeret viser flere klare forbedringsområder Svakheter Noen virksomheter har problemer med å klare sine budsjetter Ikke samsvar mellom inntekter totalt og kostnadsnivået i kommunen For høy gjeldsgrad Negativt justert netto driftsresultat KOSTRA viser at budsjettene kan være feilt fordelt Fremdeles høye administrasjonskostnader Trusler En eventuell økt eiendomskatt benyttes til økte driftskostnader For lave disposisjonsfond Dårlig budsjettdisiplin Økning i tjenestetilbud Pensjonskostnader Renteutviklingen

6 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 0 5 år Styrker Barnehagedekning Kultur og idrettstilbud Trygge lekeplasser Turlag for barn Desentralisert barnehagetilbud Kompetanse i barnehagene Helsesøstertjeneste Mange barn Helsetjenester Sykehus Forebyggende tjenester Natur Svømmehall Lekeland Muligheter Flere skiløyper Samarbeid mellom kommune/lag/foreninger Billigere boliger Flere barn Tidlig innsats Svakheter Ikke turnhall Ikke tilpassede grill og nærmiljøsteder Dårlige skiløyper Barnevernstjenesten manglende kapasitet Faglært arbeidskraft Folkehelse Trusler Snødeponi Rekruttering til barnehager nedgang i fødselstall Vedlikehold av barnehager Boligpriser Færre barn Miste sykehuset Manglende barnehageplasser 6 16 år Styrker Renoverte skolebygg Godt kulturtilbud Aktivt turnmiljø Allsidig idretts og kulturtilbud Positiv holdning til kommunen ser en fremtid Gratis idrettstilbud Sfo Dugnadsånd Kommunal støtte til lag og foreninger Desentralisert skoletilbud Helsesøstertjenesten, brannvesen Ungdomstjenestens tilbud Muligheter Attraktiv kommune Prosjektet: Tidlig innsats Desentralisert skolestruktur Rusforebyggende prosjekt tili:ut Forbedre inkluderingsprosesser innvandrere Svakheter Resultat nasjonale prøver/karakterer Frafall videregående Manglende natteravntilbud Utekontakt Desentralisert skolestruktur Rusmiljø Kollektivtilbud Mange ikke-organiserte blant ungdom Psykososiale vansker ikke tilstrekkelig dekket For lite fysisk aktivitet i skoler og hjemme Barnevernstjenesten manglende kapasitet Flerkulturelt arbeid Trusler Narkotika /rus Desentralisert skolestruktur Frafall videregående Ungdom med psykososiale vansker Dataspill stillesitting

SWOT-ANALYSE 7 17 30 år Styrker Kultur og idrettstilbud Videregående skoletilbud Attraktivt jobbmarked Sykepleiehøyskolen Kort vei til alt VO-senteret Billige tomter Natur og friluft Nært til sykehus Barnehager, skoler/sfo Tiltakssone med skattefordeler etc Muligheter Varierte jobbmuligheter Utdanning på hjemstedet Attraktiv kommune Befolkningsvekst Billigere boliger Videreutvikle interkommunalt samarbeid Svakheter Manglende høyskoletilbud, etter-og videreutdanning Manglende uteplasser for 18åringer Kafeliv/restaurantliv Manglende grunderkultur Lite variert handelstilbud Dårlig kommunikasjon flyplass og til/fra distriktet Boligmarkedet dyrt Folk reiser bort Klima For få frivillige Trusler Narkotika Boligpriser Flere butikker legger ned Opphetet arbeidsmarked Mangel på arbeidskraft / rett kompetanse for kommunen som organisasjon Høyt inntektsnivå Holdninger til lover og regler Endra skolestruktur Nedbygging av videregående skole Fraflytting Nedbygging høyskole 30 67 år Styrker Friluftsliv Tiltakssone Skattelette Kultur og idrettsliv Vinmonopol Trygghet Korte avstander Hytteliv/kultur Vo-senter (for arbeidsinnvandrere) Sykehus Muligheter Kjøpesenter Tett sentrum Attraktivt sentrum Økt utnytting av frivillighets-ressursen i lokalsamfunnet Turisme Folkehelsearbeid; ulike tiltak Varierte jobbmuligheter Svakheter Kommunikasjon, fly/ distrikt Mangel på restauranter Manglende grunderånd Dårlig vær/mørketid Handelslekkasje Butikker legger ned Turisme Folkehelsa ikke god nok Boligmarkedet dyrt Trusler Nedleggelse av butikker Flytting av sykehus For lite bevilgninger til samferdsel Bærekraftig næring Dødt sentrum Manglende industritomter

8 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 67 => år Styrker Kulturliv Natur-og friluftsliv Gode og billige omsorgstjenester Nært til sykehus Mange nye boliger med livsløpsstandard Kan jobbe lengre Muligheter Aktivitetssenter/ omsorgssenter/dagsenter Hverdagsrehabilitering/ folkehelse Omsorgsboliger Økt utnytting av frivillighets-ressursen i lokalsamfunnet Svakheter Aktivitetssenter Omsorgsboliger Trusler Eldretsunamien Huspriser FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER MELLOM ULIKE OMRÅDER. - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Adm Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Sosialtjenester Barnevern Kultur Samferdsel Brann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

ORGANISASJON 9 ORGANISASJON

10 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 VISJON, STRATEGI OG MÅL Kommunestyret vedtok 23 mai 2006 ny kommuneplan for Hammerfest 2006-2018, samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens hjemmeside: www.hammerfest.kommune.no. Her gjengis noen hovedpunkter: VISJON:

VISJON, STRATEGI OG MÅL 11 VERDIER:

12 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 HOVEDMÅL:

VISJON, STRATEGI OG MÅL 13 PERSPEKTIVER OG STRATEGIER:

14 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 OVERORDNEDE MÅL Økonomi Alle virksomheter skal ha realistiske budsjetter, og holde sine budsjetter. Tæring etter næring Gode budsjettprosesser Felles tiltak Budsjettoppfølgingsrutinen skal følges Budsjettprosessen revideres og forbedres Rapport med analyse av forbruk og resursfordeling Medarbeidere Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. Attraktiv arbeidsgiver Friske arbeidsplasser Felles tiltak Revidering av arbeidsgiverpolitiske retningslinjer Interkontrollprosjektet: følge opp prosjektet og prioritere ros-analyse med handlingsplan på personalområdet Hver sektor skal iverksette tiltak innen rekruttering og stabilisering for å øke kompetansen. Gjennomføre en undersøkelse mot alle ansatte. Brukere og tjenester Organisasjonen skal være målstyrt innenfor sentrale områder. Målstyringssystemet skal utvikles videre. Kvaliteten på prosjekt skal forbedres. Utvikle hjemmesiden til å bli mer brukervennlig. Forbedre tjenestene ved å se på hvordan tjenestene er organisert (2013: eks: kommunale foretak, TFF, Hjemmetjenesten, teknisk drift) Kvalitet i alle ledd Høy selvbetjeningsgrad Felles tiltak Bruke Qm+ som kvalitetssystem. Utvide fra avvik til kvalitet Styringen av prosjektporteføljen skal styrkes gjennom forbedret rutiner og kompetanseheving Mål om økt målstyring skal gjenspeiles i plan og rapporter fra 2013 Web ansvarlig skal prioritere arbeide med å revidere intranett/hjemmesiden. Fornyelse og utvikling Forbedringer gjennom målinger og sammenligninger Alle må bruke QM+

INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN 15 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå ca. 75 % av sektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud for sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). I tillegg gis det skjønnstilskudd for å kompensere kommunene for forhold som ikke ivaretas godt nokk i fordelingssystemet for øvrig. I tillegg har Hammerfest kommune en betydelig del av sine inntekter fra eiendomsskatt. Finansiering Hammerfest kommune 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Skatteinngang Eiendomsskatt Rammetilskudd Egenbetaling/gebyrer Øremerkede tilskudd Frie inntekter fra innbyggerne Bundne inntekter fra innbyggerne Frie inntekter fra staten Bundne inntekter fra staten

16 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 UTGIFTSUTJAMNING Utgiftsutjevning Kostnadsnøkkel Inndeks Tillegg/Fradrag 2014 2014 pr,innb Totalt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 0,0054 1,0413 10 100 947 Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 0,1245 1,0565 320 3 189 330 6-15 år 0,2836 0,9310-890 -8 862 769 16-22 år 0,0205 1,0966 90 897 624 23-66 år 0,0926 1,0187 79 786 202 0-17 år 0,0021 0,9781-2 -20 825 18-49 år 0,0055 1,0626 16 156 045 50-66 år 0,0068 0,9636-11 -112 237 67-79 år 0,0496 0,9193-182 -1 814 762 80-89 år 0,0706 0,8386-518 -5 163 217 over 90 år 0,0453 0,7383-539 -5 371 339 Basistillegg 0,0224 1,1765 180 1 791 755 Sone 0,0128 0,7410-151 -1 502 188 Nabo 0,0128 1,0547 32 317 025 Landbrukskriterium 0,0029 0,2248-102 -1 018 585 Innvandrerbarn 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 1,4508 168 1 674 975 Norskfødte med innvandr foreld 6-15 år ekskl Sk 0,0009 0,1799-34 -334 432 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 0,6847-66 -657 108 Dødlighet 0,0438 1,1085 216 2 153 151 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0110 1,2661 133 1 326 059 Lavinntektskriteriet 0,0059 0,7884-57 -565 569 Uføre 18-49 år 0,0045 0,7252-56 -560 347 Opphopningsindeks 0,0135 0,7155-175 -1 740 308 Urbanitetskriterium 0,0172 0,7404-203 -2 022 816 PU over 16 år 0,0439 1,1015 203 2 018 846 Ikke-gifte 67 år og over 0,0416 0,8950-199 -1 979 775 Andel barn 1 år uten kontantstøtte (fra 2013), tidligere 1 til 2 år u/kontantstøtte 0,0291 1,0656 87 865 428 Innbyggere med høyere utdanning 0,0184 0,8942-89 -882 129 1. Kostnadsinndeks 1,0000 0,9618-1 740-17 331 021 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr -17 331 021 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler 2 183 000 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) -15 148 021 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) i 2013-15 136 000 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) i 2012-10 097 000 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) i 2011-16 622 000 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 42 939 000 1,5000 1,0000 0,5000 0,0000 0-2 3-5 6-15 16-22 23-66 67-79 80-89 90+ 2011 2012 2013 Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 15 mill i 2013. Det er en økning på 5 mill fra 2012. Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk.

ØKONOMISKE ANALYSER 17 ØKONOMISKE ANALYSER Kommunebarometer økonomi Poeng Plassering Kommunebarometeret - Økonomi 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Korrigert netto driftsresultat siste år (10) 2,3 4,2 1,6 1,2 295 109 387 399 Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 1,6 2,9 3,2 4,4 326 217 178 66 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (10) 2,3 2,9 2,6 2,2 259 223 233 288 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) 1,0 1,0 1,0 1,0 379 428 427 427 Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år (10) 3,8 1,0 1,0 1,0 193 405 416 414 Investeringer, andel av brutto driftsinntekter (5) 3,0 2,6 3,5 2,9 320 352 328 352 Lån som andel av finansiering av investeringer (5) 2,3 2,0 2,3 1,9 225 358 293 331 Investeringsnivå siste fire år (10) 2,3 1,0 1,0 1,0 362 409 427 429 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 1,0 1,0 1,0 1,0 390 424 429 429 Oppsamlet premieavvik (5) 4,0 4,5 4,2 4,1 141 169 210 235 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) 5,6 5,7 6,0 6,0 28 34 20 12 Rangering på landsbasis -1 385 384 397 392 Rangering Fylket 2 12 14 14 14 Hva forteller tallene Kommunal rapport sine kommentarer Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Korrigert netto driftsresultat var elendig også i fjor. Det greie resultatet fra 2011 (2012-barometeret) framstår som et blaff. De fire siste årene har driften gått i minus, og kommunen har nærmest et tomt disposisjonsfond. Det bør være på nærmere 10 prosent av brutto driftsinntekter, for å ha en buffer i tilfelle økonomisk krise. På toppen bør kommunestyret sette av penger til å dekke det oppsamlete premieavviket, som skal utgiftsføres i årene som kommer. I Hammerfest er premieavviket i dag større enn disposisjonsfondet. Utgiften må enten tas fra fond, eller ved kutt i tjenester. Per nå har ikke Hammerfest noe alternativ. Gjeldsgraden er skyhøy, og har vært slik lenge. Investeringsnivået er riktignok noe lavere enn tidligere, men ligger fortsatt svært høyt. At netto finans og avdrag tar 10,6 prosent av brutto driftsinntekter er ganske enkelt et ekstremt nivå i Kommune-Norge. Det finnes knapt maken.

18 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Bruk av eiendomsskatt Størrelsen på disposisjonsfondet Gjeldsgrad Bakgrunn for innføringen av økonomiske handlingsregler var den negative utviklingen i kommunens økonomi som vi har sett de siste årene. BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er resultatet før finanstransaksjoner, og inneholder en del poster knyttet til investering og pensjon. Disse postene er: MVA-komp investering Avskrivninger Egenkapital investeringer Hammerfest eiendom KF (Kun 2011. Deretter føres dette i investeringsregnskapet) Husleie til Hammerfest eiendom KF som skyldes finanskostnader. Premieavvik pensjon Amortisering pensjon Brutto driftsresultat justeres derfor med disse postene, samt med eiendomsskatten. (For 2009 og 2010 har vi også korrigert for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya.) Vi får da et resultat som viser hvordan kommunens drift er gitt at vi ikke har finanskostnader, og ikke har eiendomsskatt. Brutto driftsresultat 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Brutto driftsresultat 120 662 117 316 23 220 48 453 19 666 25 629 + Amortisering pensjon 1 287 1 695 2 309 2 516 2 949 2 966 - Premieavvik pensjon -6 110-9 212-3 112-6 493-2 492-16 965 + Avskrivninger 33 156 35 706 46 612 23 201 25 308 27 208 - MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i investeringsregnskapet) -59 936-55 997-16 075-17 561-6 227-6 476 + Vei melkøya - - 12 500 12 500 - - + Finansdel husleie HE KF - - - 17 338 56 468 55 675 + EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investeringsregnskapet) - - - - 4 294 - Korrigert brutto driftsresultat 89 059 89 508 65 454 79 954 99 966 88 037 Eiendomsskatt 124 368 154 676 161 558 162 907 162 095 161 676 Korrigert for eiendomsskatt -35 309-65 168-96 104-82 953-62 129-73 639 * Alle tall i hele tusen Utvikling i korrigert brutto driftsresultat 20000 0-20000 -40000-60000 -80000-100000 -120000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest kommune må i årene fremover redusere det negative brutto driftsresultatet betydelig, og innen 2020 ha et positivt resultat. Det vil si at vi hvert år fremover må øke kostnadene mindre enn inntektene.

ØKONOMISKE ANALYSER 19 NETTO DRIFTSRESULTAT/HANDLEFRIHET Handlefrihet 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Netto driftsresultat 98 884 75 970-26 397-10 822-159 10 973 + Amortisering pensjon 1 287 1 695 2 309 2 516 2 949 2 966 - Premieavvik pensjon -6 110-9 212-3 112-6 493-2 492-16 965 - MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i investeringsregnskapet) -59 936-55 997-16 075-17 561-6 227-6 476 + EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investeringsregnskapet) 0 0 0 0 4 294 0 + Vei Melkøya 0 0 12 500 12 500 0 0 Korrigert netto driftsresultat 34 125 12 456-30 775-19 860-1 635-9 502 Frie inntekter 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Skatt på inntekt og formue 278 883 269 257 228 858 227 425 223 957 238 377 Rammetilskudd 66 772 84 033 135 435 143 947 236 298 269 754 Eiendomsskatt 124 368 154 676 161 558 162 907 162 095 161 676 Andre statlige overførsler 33 893 35 710 43 976 50 185 27 532 26 104 Frie inntekter 503 916 543 676 569 827 584 464 649 882 695 911 Handlefriehet 6,77 % 2,29 % -5,40 % -3,40 % -0,25 % -1,37 % * Alle tall i hele tusen. Handlefrihet 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % -5,00 % -10,00 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Myndighetene anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 5 % av frie inntekter, men på grunn av den høye gjeldsgraden Hammerfest kommune har bør vi ligge over 6 %. For å få et mest mulig korrekt bilde av netto driftsresultat korrigeres resultatet for MVA kompensasjon investering og premieavvik/amortisering pensjon.(for 2009 og 2010 korrigeres det også for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya). I forhold til budsjett 2012 er netto driftsresultat mellom 20 og 25 mill for lavt til å tilfredsstille myndighetenes anbefaling. FINANSIERING AV INVESTERINGER Investeringer som gjøres av Hammerfest eiendom KF, og som gjelder formålsbygg hvor Hammerfest eiendom skal være leietaker skal finansieres med 70 % lån, 20 %, MVA-komp og 10 % egenkapital innbetalt av Hammerfest kommune. Eventuelle eksterne tilskudd skal benyttes til reduksjon av låneopptak. Dersom Hammerfest kommune kun skal være leietaker for deler av bygget skal egenkapitalen reduseres tilsvarende. Investeringer som foretas av Hammerfest kommune skal finansieres på følgende måte: Vann og avløp finansieres med låneopptak, med en løpetid tilsvarende avskrivningstiden. Andre investeringer med avskrivningstid på 20 år eller mer finansieres med låneopptak og MVA-komp. Løpetid 20 år Investeringer med kortere avskrivningstid enn 20 år finansieres med egenkapital. Dette er innarbeidet i budsjettene fra og med 2012.

20 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 BRUK AV EIENDOMSSKATT Hammerfest kommune har store inntekter gjennom eiendomsskatten. Disse indeksreguleres ikke, slik at det er viktig at vi ikke er avhengig av disse inntektene i ordinær drift. Ref punktet om brutto driftsresultat ovenfor. Eiendomsinntektene skal brukes til følgende: Netto finanstransaksjoner Finansdelen av husleien til Hammerfest eiendom KF 10% egenkapital på investeringer i formålsbygg som gjøres av Hammerfest eiendom KF Finansiering av egne prosjekter med en avskrivningstid mindre enn 20 år. Overførsel til disposisjonsfondet for bruk til fremtidige investeringer. Slik den økonomiske situasjonen er i dag benyttes eiendomsskatten også til å finansiere et negativt brutto driftsresultat. Se punkt om brutto driftsresultat ovenfor. DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Disposisjonsfond 28 868 60 811 27 985 28 127 22 304 22 892 Riksvei 94 30 465 30 465 30 465 0 0 0 Totalt 59 333 91 276 58 450 28 127 22 304 22 892 Brutto driftsinntekter 687 984 754 720 825 082 820 958 875 026 935 598 Disposisjonsfond i % 8,62 % 12,09 % 7,08 % 3,43 % 2,55 % 2,45 % * Alle tall i hele tusen. 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest kommune har blant annet på grunn av en skattesvikt i 2009, 2010 og 2011brukt opp store deler av frie driftsfond. For å sikre et fremtidig tilfredsstillende handlingsrom bør disposisjonsfondet bør utgjøre mellom 7 og 10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2013 dette tilsvare mellom 65 og 95 millioner kroner.

ØKONOMISKE ANALYSER 21 GJELDSGRAD Gjeldsgraden for Hammerfest kommune inkludert KF ene er på om lag 297 % (2012) av brutto driftsinntekter. Dette beløpet må reduseres, og på sikt komme ned på gjennomsnittet for kostragruppe 12 (203% i 2012). Vi har store investeringer foran oss de neste årene, slik at vi i inneværende økonomiplanperiode ikke kan regne med noen vesentlig reduksjon. Målet for økonomiplanperioden vil derfor være at gjeldsgraden reduseres til 280 % i 2017. 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør Varanger Gjeldsgrad 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest 207,9 229,8 248,4 265,4 284,5 300,6 296,8 Kostragruppe 12 175,6 179,6 186,7 185,5 192,9 200,4 203,5 Landet 175,9 179,8 182,8 183,8 192,4 202,7 193,1 Finnmark 190,2 197,9 203,8 217,2 226,5 225,8 223,7 Sør Varanger 190,3 177,5 191,2 202,5 240,4 250,0 269,8 Her er det tilsynelatende en liten nedgang i gjeldsgraden i Hammerfest kommune, men dette skyldes mangel på låneopptak i 2012. Lånene er tatt opp i 2013. MÅL OPPSUMMERING FINANSIELLE MÅL Brutto driftsresultat 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Økonomiske handlingsregler (Tall i hele mill) -82,9-62,1-73,6-48,6-45,2-49,2-48,3-45,0 Handlefrihet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Økonomiske handlingsregler -3,40 % -0,25 % -1,37 % 2,43 % 4,37 % 2,66 % 1,34 % 2,00 % Disposisjonsfond 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Økonomiske handlingsregler 3,43 % 2,55 % 2,45 % 2,80 % 5,38 % 4,22 % 4,73 % 5,00 % Gjeldsgrad 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Økonomiske handlingsregler 284 301 300 298 295 295 285 280 MÅL KOMMUNEBAROMETER Kommunebarometer 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Plassering netto driftsresultat 387 109 295 150 70 60 50 40 Poeng netto driftsresultat 1,6 4,2 2,3 4,0 4,9 5,2 5,5 5,6 ØKONOMISK UTVIKLING I HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfest kommune hadde en positiv økonomisk utvikling fra 2004 til 2006. Fra 2007 til 2009 opplevde vi et

22 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 dramatisk fall i både brutto og netto driftsresultat. I 2010 og 2011 er utviklingen snudd, og vi har fått en svak forbedring i kommunens økonomiske situasjon. På grunn av noen svake år er kommunens frie inntekter nu på et minimum, og det er behov for ytterligere forbedringer de neste årene. Rentene har vært lave de siste årene, men det forventes en gradvis økning de neste årene. Dette vil både føre til økte rentekostnader for kommunen og økt husleie til Hammerfest eiendom KF. En generell renteøkning medfører også at de private skatteyterne får økte fradrag, og lavere skatt. I 2012 var det en markant økning i pensjonskostnadene, noe som medførte at den positive trenden fra 2010 og 2011 ble snudd. Dette er bekymringsfullt og det vil være behov for en ytterligere reduksjon av kostnadene i årene fremover.

KAPITALKOSTNADER 23 KAPITALKOSTNADER Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste årene og anslag fremover fra siste pengepolitiske rapport. 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Figur 1.10a Anslag på styringsrenten i referansebanen med sannsynlighetsfordeling. Prosent. 1. kv. 2008 4. kv. 2016 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 90 % 70 % 50 % 30 % 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Kilde: Norges Bank På bakgrunn av pengepolitisk rapport har rådmannen valgt å legge til grunn anslag som illustrert i tabellen under. År Norges Banks anslag hentet fra Pengepolitisk rapport NB anslag styringsrente snitt pr. år NB anslag påslag i pengemarkedet NB anslag 3 mnd NIBOR Marginpåslag Bank Forventet innlånskostnad 2013 1,45 % 0,35 % 1,80 % 0,25 % 2,05 % 2014 1,66 % 0,35 % 2,01 % 0,25 % 2,26 % 2015 2,37 % 0,35 % 2,72 % 0,25 % 2,97 % 2016 2,78 % 0,35 % 3,13 % 0,25 % 3,38 % Rådmannen vil i økonomiplanen ta utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente på 5 %. Eventuell rentedifferanse vil bli avsatt til eller tatt fra nytt reguleringsfond rente. Reguleringsfond rente er et nytt fond som foreslås opprettet fra og med budsjettåret 2014 og er tenkt å redusere risikoen ved svingninger i rentemarkedet.

24 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Beregning av renter og avdrag løpende lån. 01.01.2014 Rente Renter Avdrag Kommunalbanken 278 802 970,00 2,26 % 6 307 917 14 673 840 KLP 101 250 000,00 4,94 % 5 001 750 7 500 000 Kommunalbanken ** 11 250 000,00 2,26 % 254 531 450 000 Kommunalbanken 34 093 935,00 2,26 % 771 375 1 228 420 Kommunalbanken 35 218 468,00 2,26 % 796 818 1 984 152 Sertefikatlån 115 435 000,00 1,90 % 2 193 265 4 600 000 SWAP (Nordea) 112 102 600,00 4,71 % 3 023 968 SWAP (Nordea) 160 000 000,00 4,09 % 3 324 000 Totalt eks startlån 576 050 373,00 3,76 % 21 673 624 30 436 412 * SWAP renten beregnes ved å redusere oppgitte rente over med 3 mnd NIBOR. ** Lån Mellomvannet boligfelt forutsettes nedbatalt med 75 % (Fra 45 mill) ved salg av tomter. Forutsetninger: Gjennomsnittlig 3 mnd NIBOR: 2,01 % Påslag bank 0,25 % Snitt rente inkludert fastreneavtaler 3,76 % Budsjett basert på en rente på 5,00 % 28 802 519 30 436 412 Renter startlån i husbanken er ikke tatt med. Her vil rentekostnadene og renteinntektene følge hverandre.

SAMFUNNSUTVIKLING 25 SAMFUNNSUTVIKLING Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord-Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen, den forestående utbyggingen av Johan Castberg og en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Arbeidet med Delplan for Hammerfest og Rypefjord, som er godt i gang, vil avklare potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov, spesielt gjelder dette industriarealer. Det nå frigitte Strømsnes-området er strategisk viktig for videre industriell vekst i Hammerfest. Det gir oss også den nødvendige handlefriheten i forhold til å ha en reserve både for næringsareal og fremtidige boligområder. Gjennom vedtak av kommunens planstrategi høsten 2012, har vi fått et godt verktøy for prioritering av viktige planoppgaver fremover. I tillegg er det i dette dokumentet fastslått at vi skal ha et utstrakt samarbeid med Kvalsund kommune i utviklingsarbeidet. BEFOLKNINGSUTVIKLING Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. I perioden 2007 2011 steg folketallet i med 521 personer. Den største veksten hadde vi i årene 2009 og 2010, med en økning på til sammen 419. Fra januar 2011 til juli 2012 har veksten vært adskillig lavere, med en økning på 55. Fra og med 2. halvår 2012 har vi imidlertid fått en økende vekst igjen. Pr.29/5-2013. er det registrert 10 155 innbyggere. Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i periode 2009-2013. For Finnmark som helhet er det en positiv tendens, men med store variasjoner. Region 2008 2009 2010 2011 2012 2013 08-12 Hammerfest 9 508 9 594 9 784 9 934 9 967 10 155 6,80 % Alta 18 403 18 634 18 831 19 127 19 477 19 755 7,35 % Kvalsund 1 071 1 044 1 003 995 1 029 1 038-3,08 % Sør-Varanger 9 551 9 653 9 752 9 814 9 942 9 997 4,67 % Vadsø 6 074 6 085 6 068 6 113 6 186 6 159 1,40 % Øvrige kommuner i V-Finnmark 6 618 6 488 6 510 6 547 6 567 6 531-1,31 % Øvrige kommuner i Ø-Finnmark 11 514 11 381 11 388 11 374 11 472 11 528 0,12 % Midt-Finnmark 9 821 9 731 9 671 9 667 9 602 9 582-2,43 % Finnmark 72 560 72 610 73 007 73 571 74 242 74 745 3,01 % * Befolkning per 1/7 hvert år. Tallenne for 2013 er fra 29/5-2013 Snitt årlig befolkningsvekst i Hammerfest de siste 5 årene er 1,33 %. Snitt befolkningsvekst i landet som helhet i samme periode er 1,37 %. For perioden 1/7-2012 til 29/5-2013 er de tilsvarende tall 1,89 % og 1,60 % (anslag). En befolkningsvekst over landsgjennomsnittet vil ha positiv betydning for vår andel av det samlede rammetilskuddet som gis til norske kommuner.

26 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Befolkningsutvikling - PROGNOSE 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 år 146 115 124 126 127 129 131 1-5 år 679 682 660 669 678 687 696 6-12 år 798 803 820 831 842 853 864 13-15 år 376 331 335 340 344 349 354 16-19 år 538 548 530 537 544 551 559 20-44 år 3 566 3 611 3 671 3 720 3 769 3 819 3 870 45-66 år 2 686 2 698 2 748 2 784 2 821 2 859 2 897 67-79 år 763 792 825 836 847 858 870 80 år og eldre 357 357 358 363 368 372 377 Totalt 9 909 9 937 10 071 10 205 10 341 10 478 10 617 * Tall pr. 1/1 hvert år, og er forutsatt samme prosentvise vekst i alle aldersgruppene. BOLIGBYGGING En av de viktigste faktorene for befolkningsvekst i Hammerfest kommune er boligmarkedet. Siden Snøhvitutbyggingen startet har vi hatt en stor men ujevn boligproduksjon. I perioder har det vært stor boligmangel, høye priser og lite tilflytting, fulgt av bygging av et stort antall boliger, redusert prispress og stor tilflytting. Befolkningsutviklingen følger i stor grad boligmarkedet. Når vi i den senere tid har opplevd et stramt boligmarked, vil dette i stor grad kunne forklare den lave folketallsøkningen i 2011 og 2012. Det er derfor viktig å legge til rette for bygging av et tilstrekkelig antall boliger, både eneboliger, rekkehus, og konsentrert boligbebyggelse, i ulike prisklasser. I forhold til dette er det gjort grep med å forfordele utbyggingsprosjekter der enhetsprisen ut treffer en bredere andel av befolkningen. Gjennom nye tomtetildelingsrutiner, og jevnlige avklaringer av hvilke områder som skal bygges ut av kommunen selv, og hvilke som skal tildeles private aktører, vil vi kunne bli mer målrettet i arbeidet med å løse disse utfordringene. NÆRINGSUTVIKLING Innenfor petroleum har Hammerfest nå nærmere 1200 arbeidsplasser. Det betyr at vi er etablert som en betydelig aktør, noe som medfører at vi oppfattes som mer attraktiv, og som gjør at det stadig kommer nye store og små næringsaktører som varsler at de vil etablere seg i kommunen. Utfordringene framover vil i stor grad bli å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Andre tradisjonelt viktige næringer for Hammerfest som fiskeri har hatt en negativ utvikling den senere tid. Man har registrert en tendens der frafallet gjennom blant annet generasjonsskifter og strukturering har ført til en nedgang i antall fartøy og fiskere. Vi opplever nå at fiskerifondet får stadig flere søknader fra yngre fiskere som satser på fiskeri som næringsvei. Fra kommunens ståsted blir det viktig å sikre at rettigheter gjennom kvoteenheter forblir i kommunen. Tilvekst av rettigheter gjennom tilskudd til kjøp av kvoteenheter vil prioriteres. Fiskeindustrien har store markedsmessige utfordringer og dette kan medføre perioder med stillstand ved anleggene i kommunen. Oppdrettsnæringen i Hammerfest Kommune er betydelig og forventes å øke produksjonen i allerede tilegnede konsesjoner. Næringen vokser «nordover» og vi forventer pågang fra denne næringen i planperioden. Bedriftsetableringene som er gjort i kommunen de senere årene har i stor grad vært innenfor tradisjonelt mannsdominerende yrker. Dette har ført til en viss skjevhet i forhold til kjønnsmessig fordeling innenfor disse etableringene. Denne skjevheten forventes å avta nå når nyetableringer og vekst i de etablerte bedriftene baserer seg på mer permanente og komplette organisasjonsstrukturer. Fokus på medflyttere vil også i fremtiden være viktig for å kunne gi et helhetlig tilbud til allerede bosatte og nyetablerere i Hammerfest kommune. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til 2018. I denne planen er det vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, hav og kystnæring, kultur- reiseliv- og opplevelsesnæringer samt service- og tjenesteytende næringer. En handlingsdel med tilhørende tiltaksprogram forventes forelagt til politisk behandling medio 2013. I handlingsdelen vil bredden innenfor innsatsområdene innsnevres til fordel for færre og mer målrettede tiltak.

SAMFUNNSUTVIKLING 27 SYSSELSETTING OG KOMPETANSE Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. For å adressere denne utfordringen har Hammerfest kommune sammen med flere større både offentlige- og private aktører igangsatt et 3-årig rekrutteringsprosjekt som har et strategisk potensial langt utover det tiltenkte. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Tilstrekkelig antall barnehageplasser er også en meget viktig faktor. Det er vedtatt en betydelig satsing på utbygging av barnehagetilbudet, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. En annen viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må videreføres. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. STRATEGI: FOKUS PÅ MILJØ, RESSURS OG ESTETIKK KOMMUNIKASJONSMESSIG INFRASTRUKTUR En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Planarbeidet gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune, og er snart ferdig. I tillegg til dette gjennomfører Avinor en utredning for å avklare mulige andre lokaliteter for en ny flyplass i Hammerfest. De politiske signalene rundt eierskapsmeldingen fra Avinor gir økonomisk trygghet for ny flyplass så snart de tekniske avklaringene er utført. Dette har ført til at man har stor tro på at dette viktige tiltaket kan påbegynnes i planperioden for økonomiplanen 2014-2017. Oppgradering av Riksvei 94 Skaidi Hammerfest er også et meget viktig tiltak. Tunnel ved Sjåholmen ble ferdig i 2012, og planarbeidet for resten av strekningen Skaidi-Hammerfest er igangsatt av Statens Vegvesen i samarbeid med Hammerfest og Kvalsund kommuner. Planarbeidet forutsettes gjort så raskt at bygging kan starte i 2014. Kommunedelplan for ny innfartsvei til Hammerfest er vedtatt, og prinsippvedtak og bompengefinansiering er gjort av kommunestyret. Detaljreguleringen av hele strekningen Saragammen Fuglenes er i gangsatt av Statens Vegvesen, i nært samarbeid med kommunen. En slik vei vil være av avgjørende betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer framover. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. Forventet oppstart av bygging er 2015. FORSKJØNNING/MILJØ Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig og i rekrutteringssammenheng. Oppgradering av sentrumsgatene med fortau, fortausvarme og fjernvarme er på det nærmeste ferdig. Mange andre prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, oppgradering av torget/strandgata, gangveier, tilrettelegging for friluftsliv, osv.

28 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 MEDARBEIDERE Rekruttering og stabilisering En av våre største utfordringer har vært rekruttering og stabilisering av enkelte typer av personell. Konkurransen om arbeidskraft er stor i en kommune som Hammerfest, og samtidig er arbeidsledigheten i kommunen svært lav. Vi må ha fokus på inkludering og mangfold i arbeidslivet. De gruppene som vi ser både lokalt og nasjonalt kan bli utfordrende å rekruttere er innefor våre to store sektorer helse- og pleie og barn- og unge. I tillegg vil det bli utfordrende å rekruttere enkelte yrkesgrupper. Kommunen må være bevisst på utvikling av gode og tydelige ledere, både politisk og administrativt. Dette er nødvendig hvis vi skal lykkes i rekruttering og stabiliseringsarbeidet. Arbeidet med tilsettings- og rekrutteringsprosesser er sentralisert til ett eget rekrutteringsteam knyttet til lønn og personalavdelinga. Dette for å sikre at prosessene omkring rekruttering og tilsetting foregår i tråd med gjeldende retningslinjer, og for å sikre helhetlig og effektiv likebehandling i dette arbeidet. Ved å utvikle og implementere en god arbeidsgiverpolitikk kan det føre til flere positive ting, blant annet utvikling av felles identitet og verdigrunnlag for medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og folkevalgte. Det kan være med på å fremme utvikling, arbeidsglede og gode arbeidsmiljø. Gode etterrettelige og faglig sterke arbeidsplasser øker kommunens attraktivitet ut mot omgivelsene. Vi er godt i gang i arbeidet med å utarbeide ny arbeidsgiverpolitikk, og den vil være ferdig i løpet av 2013. Kommunebarometret viste at en stor andel av våre ansatte er ufaglærte. Høsten 2012 begynte rundt 40 av våre ufaglærte ansatte(over 25 år) på fagutdanning innen Helsefaget og barne- og ungdomsfaget. Disse skal være ferdig i desember 2013. Vi har fått midler til å fortsette tiltaket i økonomiplanperioden. For å være en attraktiv arbeidsgiver er det viktig at våre tjenester er av god kvalitet, og at våre medarbeidere får muligheten til faglig utvikling. Vi vil derfor gi dem muligheten til dette ved å legge til rette for etter- og videreutdanning. Sykefravær Sykefravær 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1-3 dager 1,4 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 4-16 dager 2,3 % 2,3 % 3,0 % 3,2 % 3,2 % 3,6 % 17-40 dager 1,9 % 1,7 % 2,3 % 2,6 % 2,6 % 3,4 % >= 41 dager 5,6 % 5,1 % 2,9 % 2,1 % 2,5 % 0,7 % Totalt kvinner 12,4 % 12,3 % 11,4 % 11,0 % 11,5 % 10,8 % Totalt menn 8,6 % 6,9 % 6,1 % 5,9 % 6,3 % 6,4 % Totalt 11,2 % 10,6 % 9,7 % 9,5 % 10,0 % 9,5 % 0,15 0,1 0,05 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1-3 dager 4-16 dager 17-40 dager >= 41 dager

MEDARBEIDERE 29 Felles innsats for reduksjon av sykefraværet med 0,5% hvert år i økonomiplanperioden For å opprettholde et godt tjenestetilbud er vi avhengig av gode ledere, høy kompetanse blant ansatte og et redusert sykefravær. Sykefraværet har hatt en nedgang fra 2011 til 2012. Den var totalt på 9,5% i 2012. Flere enheter jobber systematisk med IA oppfølgning og nærværsarbeid. Vi har opparbeidet et godt samarbeid både med egen kontaktperson i NAV lokalt, og med NAV arbeidslivssenter. Det er nedsatt en gruppe som har utarbeidet en handlingsplan for IA arbeidet i kommunen. Stor ledergruppe besluttet i januar å ha en felles innsats for reduksjon av sykefraværet. For å kunne jobbe systematisk med dette settes ned en støttegruppe som skal sammen med alle virksomhetsledere kartlegge individuelle virksomhetsbehov. Etter kartleggingen vil det bli lagt til rette for individuell opplæring/veilledning til den enkelte leder/virksomhet i dette viktige og konstante arbeidet.

30 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 BRUKERE OG TJENESTER Kommunebarometer Poeng Plassering Kommunebarometeret - Brukerperspektiv 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 PO Institusjon (20) 1,0 1,0 2,7 4,3 303 304 243 197 PO Hjemmetjeneste (20) 1,0 1,0 1,0 2,7 311 303 296 251 Barnevern 1 - faktisk und. (20) 1,0 1,0 1,0 1,0 129 122 122 137 Barnevern 2 - system (20) 1,0 1,0 1,0 1,0 237 208 198 192 Sosialtjenester (20) 1,0 1,0 1,0 1,0 164 145 110 104 Rangering på landsbasis 1 372 373 339 280 Rangering Fylket 2 12 14 12 10 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne. Til den endelige rapporten i sommer håper vi å ha fått med resultater fra brukerundersøkelser i denne kategorien.

SENTRALADMINISTRASJON 31 SENTRALADMINISTRASJON Organisasjon og tjenester Sentraladministrasjonen ivaretar sektorovergripende funksjoner og har service, - rådgivnings- og informasjonsoppgaver rettet både mot innbyggere, næringsliv, politiske organer og politisk ledelse, og kommuneorganisasjonens egne ansatte og virksomheter. Sentraladministrasjonen består av avdelingene service og intern utvikling, IT-avdelingen, lønn og personalavdelingen, økonomiavdelingen, og plan- og utviklingsavdelingen. Kostra ADMINISTRASJONSKOSTNADER PR. INNBYGGER 8 000 6 000 4 000 2 000-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 6 286 6 250 5 581 6 397 5 654-10 % Kostragruppe 12 4 041 4 349 4 413 4 612 4 681 16 % Landet 3 039 3 140 3 214 3 415 3 583 18 % Finnmark 5 366 5 595 5 747 5 789 5 504 3 % Sør-Varanger 5 074 4 924 4 454 4 184 4 249-16 % Antall innbyggere Hammerfest 9 508 9 594 9 784 9 934 10 072 Merforbruk (I hele tusen) 21 345 18 238 11 428 17 732 9 800 Hammerfest ligger høyt når det gjelder administrasjonskostnader pr innbygger -både høyere enn Sør Varanger og snittet i Finnmark forøvrig. Vi har hatt en nedgang fra 2011, noe som blant annet skyldes at det ikke har vært større økninger i budsjettet samt en grundig gjennomgang og kvalitetssikring av regnskapsføringen vedr lønnskostnader som ble gjort desember 2011. Denne gjennomgangen førte til at man flyttet lønnskostnadene for endel stillinger fra administrasjon og over på andre tjenester noe som gir et mere korrekt bilde. Nedgangen gjenspeiles også i en bedre plassering på dette punktet i kommunebarometeret. Det kan nevnes at lønnsutgiftene til administrasjon i % av totale lønnsutgifter for Hammerfest i 2012 var lavere enn snittet i Finnmark, men også lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gir oss en pekepinn på at vi ikke nødvendigvis har for mange administrative stillinger. Men nivået på kommunens administrasjonskostnader er likevel så høyt vi må gjøre en nærmere analyse av dette. Det må vurderes om vi regnskapsfører korrekt, om vi

32 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 kan effektivisere og ha bedre arbeidsprosesser eller eventuelt foreta organisasjonsendringer. Målet må være å få kostnadene pr innbygger noe ned. ANDEL NETTO ADMINISTRASJONSKOSTNADER I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Kommunebarometer Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Ad. Og styring per innbygger (10) 4,1 3,8 4,1 3,5 278 321 289 338 SAKSBEHANDLING Poeng Plassering Kommunebarometeret -Saksbehandling 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Saksbehandlingstid, reguleringsplaner (10) 5,8 5,8 4,7 5,2 14 20 127 84 Saksbehandlingstid oppmålingsfor. (10) 2,7 2,9 2,6 3,6 274 281 296 295 Andel byggesaker med overskredet frist (20) 1,0 1,6 4,8 6,0 318 342 289 1 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) 3,0 1,0 3,8 1,2 266 372 234 342 Behandlingstid, rammesøknader (20) 3,6 1,0 4,3 1,9 231 358 181 314 Behandlingstid, enkle tiltak (20) 1,8 1,1 4,3 4,4 308 357 196 189 Rangering på landsbasis 7 221 228 251 69 Rangering Fylket -2 5 3 6 1 HVA FORTELLER TALLENE Kommunal rapport sine kommentarer Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass.

SENTRALADMINISTRASJON 33 Status, utviklingstrekk og utfordringer Utviklingen i Hammerfest har vært veldig positiv de siste årene, og alt tyder på at dette vil fortsette. Hammerfest-samfunnet preges av optimisme og vekst. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte denne veksten. Det å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er en konstant utfordring, da vi er i sterk konkurranse med det øvrige arbeidsmarkedet i Hammerfest og landet for øvrig. Dette gjelder for sentraladministrasjonen, men også for hele kommuneorganisasjonen. Vi må derfor ha et sterkt fokus på arbeidet med rekruttering og stabilisering fremover. I denne sammenhengen er det også viktig at kommunen har et kontinuerlig fokus på vårt omdømmearbeid og driver et aktivt informasjonsarbeid både innad og utad mot publikum. Det bør utvikles en helhetlig profileringsstrategi og det er ønskelig å ha en tydeligere funksjon og tilstrekkelige ressurser som kan ivareta totalansvaret for alle informasjonsfaglig spørsmål. Alt tilsier at Hammerfest kommune fortsatt vil oppleve solid vekst i aktivitet og folketall i mange årene framover. For å kunne håndtere denne veksten er det helt avgjørende at det gjennomføres nødvendig næringsutviklingsarbeid, planarbeid og fysiske tilrettelegginger, både når det gjelder nyetableringer og arealer til ulike byggeformål og infrastrukturtiltak, men også for å sikre at utviklingen ivaretar og styrker bolyst og attraktivitet i samfunnet og i kommuneorganisasjonen. Det vil være en konstant utfordring å framskaffe nødvendige egnede arealer til framtidige utbyggingsbehov. Arbeidet med kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord som skal avklare detaljert arealbruk i de sentrale områdene er svært viktig og har gitt forutsigbare rammer for arealbruken i det meste av kommunen. Videre må det konstant fokus på planlegging og tilrettelegging av boligområder, industriområder, barnehager, kommunikasjonsmessig infrastruktur, forskjønningstiltak i sentrum, og gode natur-/friområder. Det må arbeides målrettet for å sikre at vi også i framtiden oppleves attraktiv, da dette er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og vekst. For at et samfunn skal oppfattes som attraktivt, må det være gode og varierte jobbmuligheter, bomiljøer og kulturtilbud, gode kommunikasjonstilbud, gode nærmiljøer, mulighet for naturopplevelse, osv. Stolthet og trygghet er også viktige faktorer i denne sammenhengen. Det at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i egen bolig er en viktig målsetting for kommunen. I denne sammenhengen blir det viktig å fortsette det gode boligsosiale arbeidet som pågår, men det er blir også viktig å utforme en overordnet boligpolitikk for kommunen som også ivaretar utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø. Sentraladministrasjonen skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Man må ha fokus på effektiv drift, å endre uhensiktsmessig arbeidspraksis og legge til rette for kontinuerlig læring i arbeidshverdagen. Utviklingsarbeid krever kontinuerlig fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon i tillegg til fokus på framtidige utbyggingsbehov i samfunnet. Det er derfor viktig å satse på internt prosjekt- og utviklingsarbeid. Sentraladministrasjonen må gjennom eget planverk og arbeid med utvikling av verktøy, system og rutiner være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet. Mål MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Redusert sykefravær Sentraladministrasjonen skal arbeide for å redusere sykefraværet på lik linje med øvrige sektorer i kommunen. Lederne for de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen skal delta i arbeidet som gjøres med Felles innstas for lavere sykefravær i regi av personalavdelingen. Sykefravær 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Interne statistikker 5,8 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,0 % 4,0 %

34 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 MÅLOMRÅDE: KVALITET Enhetskostnader Kommunen har fått en bedre plassering i 2012 i forhold til 2011. Men kommunen har som mål om å redusere kostandene pr innbygger på dette området ytterligere. Kommunebarometer - Enhetskostnader 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Adm. og styring pr. innbygger (plassering) 289 321 278 250 240 230 210 200 Administrasjonskostnader per innbygger 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 KOSTRA - Merforbruk i % i forhold til gr.12 26 % 39 % 21 % 17 % 13 % 9,0 % 5,0 % 0,0 % Antall PC er til elever i skolen I henhold til IKT strategiplan er målet at det skal være 1 PC pr. 2 elev i ungdomsskolen, og 1 PC pr. 3 elev på barnetrinnet. Målet innebærer en opptrapping på 120 PC er i en 4 års periode. Antall PC'er til elever i skolen 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 intern statistikk 378 408 438 468 498 525 Kvalitet på kommunens nettside Gode kommunale hjemmesider er en viktig ressurs for innbyggere og andre som har behov for tjenester og informasjon fra kommunen og er med på å gi kommunen et godt omdømme. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretar årlig en offisiell kvalitetsvurdering av hjemmesidene til de offentlige etatene. I 2011 fikk Hammerfest kommune 4 av totalt 6 mulige stjerner i kvalitetsvurderingen. Vi har som mål at kommunens hjemmesider stadig skal forbedres og at Hammerfest oppnår 6 stjerner ved kvalitetsvurderingen i 2016. Kvalitet på kommunens nettside 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kåring Norge.no 4,00 5,00 5,00 6,00 6,00 6,00 Redusert saksbehandlingstid i byggesaker Rask og kvalitetsmessig god byggesaksbehandling er en meget viktig faktor for en kommune i positiv utvikling. Det må utarbeides rutiner for eksakt måling av tidsbruken i saksbehandling fra og med 2013. For hele perioden må saksbehandlingen, som et minimum, gjennomføres innenfor lovbestemt tid i alle byggesaker. Det er igangsatt et arbeid for å få på plass rutinene. Kommunebarometer - Byggesaker 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Andel byggesaker med overskredet frist 289 342 318 286 258 232 209 188 Behandlingstid ett-trinns søknader 234 372 266 239 215 194 175 157 Behandlingstid enkle tiltak 196 357 308 277 249 225 202 182 Andel inngående efakturaer Hammerfest kommune bruker store resurser på mottak og skanning av inngående faktura. Etter at staten har vedtatt et enhetlig format på elektroniske fakturaer (EHF) er antall bedrifter som tilbyr denne tjenesten økende. Vårt mål er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80 % av inngående faktura elektronisk. Andel inngående elektroniske fakturaer 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Intern statistikk 80 % Andel utgående efakturaer For å redusere forbruk av papir og porto, samt effektivisere utsendelsen av faktura fra Hammerfest kommune både til privatpersoner og bedrifter ønsker vi å øke mengden av efaktura. Vårt må er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80% av utgående faktura sendt elektronisk. Andel utgående elektroniske faktura 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 efaktura + avtalegiro 23 % 35 % 50 % 65 % 80 % 80 % Kun avtalegiro 17 % 15 % 13 % 11 % 9 % 9 %

NAV 35 NAV Organisasjonskart KOSTRA Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. innbygger 2 500 2 000 1 500 1 000 500-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 1 672 1 848 1 621 1 524 1 589-5 % Kostragruppe 12 1 350 1 503 1 537 1 740 1 975 46 % Landet 1 533 1 665 1 742 1 797 1 867 22 % Finnmark 1 517 1 591 1 573 1 488 1 737 15 % Sør-Varanger 386 585 755 781 1 853 380 % Antall innbyggere 9 508 9 594 9 784 9 934 10 072 Merforbruk (I hele tusen) 3 062 3 310 822-2 146-3 888

36 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 2,7 % 2,9 % 2,5 % 2,3 % 2,5 % -7 % Kostragruppe 12 2,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,7 % 0 % Landet 2,4 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2,4 % 0 % Finnmark 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % 3,5 % -5 % Sør-Varanger 2,0 % 2,2 % 2,0 % 2,2 % 2,3 % 15 % Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 7 309 8 140 7 321 6 598 7 330 0 % Kostragruppe 12 6 982 6 992 6 720 6 720-100 % Landet 6 453 6 646-100 % Finnmark 6 485 6 355 5 844 5 844-100 % Sør-Varanger 5 767 6 203 5 421 7 859 9 161 59 %

NAV 37 Gjennomsnittlig stønadslengde (Måneder) 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 3,6 3,4 3,2 2,9 3,1-14 % Kostragruppe 12 4,3 4,3 4,5 4,5 4,5 5 % Finnmark 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 0 % Sør-Varanger 3,1 3,8 4,4 3,0 3,3 6 % ANDEL NETTO KOSTNADER TIL SOSIALTJENESTER I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETERET Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Sosialhjelp, per mottaker (10) 3,6 3,4 3,1 3,4 285 243 338 332

38 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Poeng Plassering Kommunebarometeret - Sosialhjelp 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Snitt stønadslengde 18-24 år (15) 5,2 5,5 4,7 4,8 55 27 86 71 Snitt stønadslengde 25-66 år (10) 4,4 4,6 4,3 4,1 128 86 139 148 Andel som går over 6 måneder på stønad (10) 4,8 5,9 4,6 5,0 88 25 106 77 Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 måneder på 2,8 1,2 2,1 2,2 74 249 128 123 stønad (10) Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgiving (5) 2,1 2,6 2,4 2,6 114 115 121 125 Sosialmottakere per årsverk (10) 3,0 3,9 5,4 5,0 306 251 68 124 Telefontid for brukere, time per uke (5) 6,0 5,5 2,1 5,1 20 90 339 52 Andel med sosialhjelp som hovedinntekskilde (10) 3,1 2,2 1,0 1,1 225 319 392 376 Andel avslåtte søknader om kommunal bolig (10) 4,1 2,6 3,0 3,3 193 332 305 302 Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger (10) 4,9 3,5 3,9 6,0 246 334 333 1 Rangering på landsbasis 40 127 167 236 188 Rangering Fylket 3 5 8 11 9 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Folk går litt lenger på stønad enn tidligere, men tallene er fortsatt bra. En av fem er langtidsmottaker. Det er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Andelen som får kvalifiseringsstønad er bra målt mot mediankommunen, men langt bak de beste. Om kommunen bruker individuell plan som verktøy, får vi ikke vite. Om lag en av fem fikk gjeldsråd i fjor. Knapt halvparten av mottakerne har sosialhjelp som hovedinntektskilde, og særlig denne gruppa kan ha nytte av jevnlige økonomiråd. Drøyt hver fjerde søknad om kommunal bolig ble avslått i fjor. I enkelte tilfeller bruker kommunen midlertidige løsninger som en del av det kommunale boligtilbudet. Status, utviklingstrekk og utfordringer NAV Hammerfest har jobbet systematisk og kontinuerlig med organisering, arbeidsmiljø og rutineforbedringer, samt at det har vært lagt større fokus på brukeroppfølging. Dette har gitt resultater i form av bedre måltall, men det gjenstår ennå en del arbeidsoppgaver før total måloppnåelse. Sosialtjenesten har merket stor pågang på sosialhjelp til flyktninger som kommer til Norge via ordningen med familiegjenforening. Et av kriteriene for å få familiegjenforening er at de skal være i stand til å forsørge familien som kommer til Norge. Til tross for dette opplever sosialtjenesten en økning i bidrag til flyktninger/utlendinger med familiegjenforening. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en av NAVs stimuleringsordninger som har mål om å få personer ut av passive ytelser, altså sosialhjelp. NAV er godt i gang med arbeidet, pr tiden er det 11deltagere av total 13 ii programmet. Det er ansatt en prosjektmedarbeider tom mars 2012 som har et utvidet ansvar for implementering av KVP i Nav. Vi ønsker å videreføre denne stillingen og har sendt inn forslag til budsjettet i 2012. Jobben med KVP deltakere er så omfattende og krevende at vi vil ikke kunne vise til like gode resultater med den bemanningen vi har nå. Vi har blant annet fått flere brukere ut i ordinær jobb gjennom KVP.

NAV 39 Det blir spennende å følge med om KVP gjør nytte for seg jfr mål om færre på passive ytelser. Det er relativt tidlig å konkludere med noe, men så langt kan de se ut som at KVP i seg selv ikke er nok for å få personer ut av sosialhjelpsordningen. NAV vil også framover ha utfordringer i fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommune og stat. De kommunale oppgaven i NAV må følges nøye opp slik at det ligger ressurser tilgjengelig for å utføre en kvalitetsriktig tjeneste. Sosialtjenesten vil i budsjettperioden i likhet med tidligere ha et sterkt fokus på unge mellom 18-25 år. De tiltaksordningene som NAV forvalter er et viktig arbeidsverktøy for å få denne brukergruppen ut på arbeidsmarkedet. Sosialtjenesten ligger godt i rute innen for bidrag til livsopphold. Utfordringene i planperioden kan bli økte leiepriser og ett anstrengt boligmarked i forbindlese med veksten i kommunen. Dette vil igjen kunne medføre økning på bidragssiden. Vi ser også en økning av bidrag til unge førstegangsetablerere og forutsetter økning her i årene som kommer. Når det gjelder flyktinger har vi store utfordringer i å få de ut i arbeidsrettede tiltak. Utfordringene består hovedsakelig i språkproblemer. Mål Hovedmål : Sikre en helhetlig oppfølging av brukere ved NAV Hammerfest slik at de blir selvforsørget og kommer ut i arbeid og aktivitet. MÅLOMRÅDE : KVALITET Nasjonale føringer: Flere i arbeid og aktivitet- færre på stønad Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres.den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker. NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Rett stønad til riktig tid, sikre at brukerne får den livsoppholds ytelse de har krav på til rett tid Sikre at ungdom ikke faller utenfor arbeidslivet og skolegang. Videreføre samarbeide med videregående skole i form av prosjektet «ny giv». Andel arbeidsledige 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sosialhjelp per mottaker (Plassering 338 243 285 250 200 195 190 180 Sosialhjelp per mottaker (Poeng) 3,1 3,4 3,6 3,7 3,8 4,0 4,1 4,2 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Veiledere som tilsettes ved NAV kontoret skal inneha minimum 3 årig høyskoleutdanning. Det skal gis opplæring/ kompetanseheving i kontoret etter behov. Medarbeidere som ønsker å etter/videreutdanne seg skal gis mulighet til det så langt det lar seg gjøre Fylkesmann og NAV skal i samarbeid tilby opplæringstiltak til NAV kontorene Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. MÅLOMRÅDE: SYKFRAVÆR Tydelig ledelse Nærværsarbeid Sykefraværet skal ikke overstige 6% Sykefravær 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Interne statistikker 5,5 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,5 %

40 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 BARN OG UNGE Organisasjonskart Kommunalsjef Barn og unge Fagstab Barn og unge Barnehager Skole og SFO Oppvekstsenter Forebyggende tjenester Radioen Håja Breidablikk Rypefjord Elvetun Nissenskogen Reindalen Mylingen Forsøl Fuglenesfjellet Elvetun Reindalen Baksalen Fjordtun Fuglenes Breilia Forsøl Akkarfjord Daltun PPT Barnevern Helsesøster Utekontakt Grunnskole KOSTRA - GRUNNSKOLE Netto driftsutgifter per innbygger 6 15 år i kroner, grunnskoleopplæring 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 84 321 90 837 93 173 97 624 105 243 25 % Kostra gr.12 77 357 83 672 86 621 90 709 96 010 24 % Landet 65 175 69 293 73 534 76 244 79 928 23 % Finnmark 77 080 84 283 88 727 95 280 101 591 32 % Sør-Varanger 75 527 85 912 95 635 102 944 109 987 46 % Antall innbyggere 6-15 år 1 183 1 154 1 149 1 177 1 156 Merforbruk (I hele tusen) 8 238 8 268 7 528 8 139 10 673 Andelen elever på ungdomstrinnet er betydelig høyere i Hammerfest enn ved de kommunene vi sammenligner oss med. Elevene på ungdomstrinnet koster mer enn elevene på barnetrinnet (de har 16% lengre skoledag enn barnetrinnet).

BARN OG UNGE 41 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt er betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring er høyere enn andre kommuner i Finnmark og Kostragruppe. Våre utgifter til skolefritidsordninger og skolelokaler ligger betydelig over de kommuner vi sammenligner oss med. Kostnader per elev ved økning av antall elever i grunnskolen Antall elever 1 166 1 176 1 186 1 196 1 206 1 216 1 226 Kostnader per elev 104 340 103 453 102 581 101 723 100 880 100 050 99 234 * Forutsetning: Antall elever kan økes uten at kostnadene øker. Andel timer spesialundervisning av andel lærertimer totalt 40,0 30,0 20,0 10,0-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 24,1 20,7 23,0 27,2 26,8 11 % Kostra gr.12 18,3 18,6 20,1 19,8 19,5 7 % Landet 15,6 16,2 17,0 18,1 17,9 15 % Finnmark 18,5 17,6 19,2 19,7 19,8 7 % Sør-Varanger 25,2 28,1 29,6 26,2 25,1 0 % Andel elever som får spesialundervisning 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 10,7 8,3 9,6 10,5 11,1 4 % Kostra gr.12 8,8 10,0 10,6 10,9 10,2 16 % Landet 7,2 7,8 8,2 8,6 8,5 18 % Finnmark 8,9 9,9 9,9 10,5 10,1 13 % Sør-Varanger 8,9 10,4 9,9 9,6 9,3 4 % Både på landsbasis og i Hammerfest Kommune har andelen elever med enkeltvedtak med spesialundervisning økt. Det er bekymringsfullt at Hammerfest bruker over 27% av sine ressurser knyttet til spesialundervisning. Dette er langt mer enn andre kommuner og vi må kvalitetssikre vårt system rundt dette.

42 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL GRUNNSKOLE I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER GRUNNSKOLE Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Grunnskoleundervisning (20) 3,4 3,6 3,6 3,3 282 305 300 326 Poeng Plassering Kommunebarometeret - Grunnskole 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 1,0 1,0 1,0 418 406 401 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 1,1 1,3 1,5 1,2 403 402 383 398 Snitt nasjonale prøver 5.trinn siste 4 år (10) 2,6 2,8 328 326 Snitt nasjonale prøver 8.trinn siste 4 år (10) 3,1 2,9 204 211 Snitt nasjonale prøver 9.trinn siste 3 år (10) 1,3 374 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående skole innen fem år, 1,0 1,0 1,0 1,0 383 390 388 387 snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,5 3,4 2,7 3,8 391 280 330 246 Trivsel 7.trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,6 3,9 298 267 Trivsel 10.trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,2 3,3 325 311 Andel av lærere uten godkjent utdanning 1-7 trinn (5) 4,8 4,4 5,0 3,4 274 294 234 351 Andel av lærere uten godkjent utdanning 8-10 trinn (5) 4,2 3,0 4,5 1,6 313 370 304 404 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 3,1 2,6 3,3 3,6 232 340 244 169 Åpningstid i SFO (5) 5,3 4,6 6,0 3,4 50 108 13 269 Rangering på landsbasis 19 407 426 421 423 Rangering Fylket - 12 12 11 11 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Det er delvis sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på de forskjellige årstrinnene, og gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer). Elevene i Hammerfest er jevnt over blant de svakeste i

BARN OG UNGE 43 landet hva gjelder avgangskarakterer, og det stemmer godt overens med nasjonale prøver på 9. trinn. Men på 8. trinn er prestasjonene mer middels. Hvorfor holder ikke elevene et middels nivå gjennom hele skoleløpet? Frafallet i videregående skole er svært høyt, viser statistikk Folkehelseinstituttet har utarbeidet. Å motvirke det må starte i grunnskolen. Elevundersøkelsen antyder at trivselen er marginalt lavere enn i mediankommunen, både på 7. trinn og 10. trinn. En liten andel av lærerne er uten godkjent utdanning. I SFO mangler over halvparten av de ansatte relevant utdanning. Åpningstiden i SFO er god. Sektorens kommentarer I diagrammet ser vi at Hammerfestskolen varierer i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og på eksamen. Vi skårer lavt på disse parameterne i forhold til resten av Norge og i 2012 lavere enn Finnmark, spesielt på 5. trinn. Det er bekymringsfullt at vi har en stor gruppe av våre barn som leser for dårlig. Dette er en viktig årsak til at vi ikke oppnår de ønskede resultatene i Hammerfestskolen. Dette krever en forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt. Frafall videregående skole 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 05-07 06-08 07-09 08-10 09-11 10-12 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger År 05-07 06-08 07-09 08-10 09-11 10-12 Hammerfest 42,7 43,2 43,3 46,6 43,1 43,1 Kostragruppe 12 27,9 28,6 28,6 29,2 28,6 28,6 Landet 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 25,4 Finnmark 38,1 38,4 38,7 39,3 39,2 39,2 Sør-Varanger 40,8 38,7 36,6 38,4 39,6 39,6 Diagrammet viser at vi er over Finnmarksnittet i frafall i videregående skole. Det er flere årsaker til dette, bl.a. lave resultater i de grunnleggende ferdighetene fra grunnskolen.

44 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Barnehage KOSTRA BARNEHAGE Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunale barnehager - opphold og stimulering 170 000 150 000 130 000 110 000 90 000 70 000 50 000 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 117 876 113 524 118 824 130 115 149 565 27 % Kostragruppe 12 103 896 110 461 112 568 122 042 128 586 24 % Landet 104 795 110 650 117 988 123 859 130 216 24 % Finnmark 108 280 112 663 114 867 124 111 142 772 32 % Sør-Varanger 85 078 98 084 96 938 128 905 120 234 41 % Antall barn i kommunale barnehager 493 484 Merforbruk (I hele tusen) - - - 3 980 10 154 Opphold og stimulering viser kostnader til daglig drift. Hammerfest har et litt høyere forbruk enn snittet i Finnmark, i underkant av kr. 7.000,- pr. barn, og nærmere 20.000 over kostragruppe 12. Det forklares med; høyere antall barn under 3 år enn andre kommuner ( plasser til barn under 3 år koster mer), bruk av servicemedarbeidere som et bidrag til å holde nede sykefraværet, bruk av skjønnsmidler til enkelttiltak, og en del tomme plasser høsten 2012 uten tilsvarende reduksjon av personale. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 12 500 12 000 11 500 11 000 10 500 10 000 9 500 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 10 551 10 849 10 981 10 678 10 574 0 % Kostragruppe 12 11 017 10 853 11 106 11 499 11 010 0 % Landet 11 388 11 486 11 583 12 073 11 622 2 % Finnmark 10 537 10 684 10 526 10 805 10 512 0 % Sør-Varanger 11 060 11 115 10 973 11 749 10 502-5 % Diagrammet viser oppholdstimer pr årsverk, og diagrammet påvirkes av antall barn pr voksen i løpet av året. Hammerfest kommune driver relativt effektivt, på nivå med øvrige Finnmark og Sør-Varanger. Med fullt belegg høsten 2012, ville effektiviteten vært høyere.

BARN OG UNGE 45 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BARNEHAGE I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 20,0 15,0 10,0 5,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER BARNEHAGE Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Barnehage, per time (10) 4,3 5,0 5,3 5,5 218 124 58 52 Poeng Plassering Kommunebarometeret - barnehage 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) 5,3 4,6 5,1 4,3 202 255 218 80 Andel assistenter med relevant utdanning (10) 2,4 3,3 2,8 1,5 249 186 205 349 leke og oppholdsareal per barn (10) 2,6 2,4 2,3 2,9 154 173 188 130 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 3,6 4,1 2,9 3,3 154 200 194 185 Andel ansatte som er menn (5) 4,5 4,6 5,2 6,0 91 80 50 9 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 3,3 3,3 2,5 2,7 191 191 233 208 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 1,0 1,0 1,0 1,0 237 243 240 239 Rangering på landsbasis -21 122 101 180 170 Rangering Fylket 2 4 6 9 14 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. En liten andel styrere og ledere står uten pedagogisk utdanning. Drøyt hver fjerde assistent har relevant utdanning, det er omtrent på landsgjennomsnittet (27 prosent). Arealet er litt større enn i mediankommunen, og barn per årsverk tilsier at bemanningen er god. Oppholdstimer per årsverk gir ikke en fullt så god plassering, men også dette nøkkeltallet tilsier at bemanningen er bedre enn i mediankommunen. Sju av ti barn med minoritetsbakgrunn går i barnehagen. Tallene er fra 2011 (2012-barometeret), ettersom det mangler oppdaterte tall foreløpig for 2012.

46 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Sektorens kommentarer Ressursene som settes inn på barnehagene påvirker hvor høyt vi scorer. Videre har det betydning i hvor stor grad vi klarer å besette de ulike stillingskategoriene med folk som har rett utdanning, samt antall barn pr årsverk. Alt i alt kommer Hammerfest godt ut med høy score på mange av områdene. De største utfordringene i forhold til de utvalgte måleparameterne, er åpningstid og økt kompetanse blant assistenter. Sistnevnte er det satt inn tiltak mot. Evt. økt åpningstid vil fordre økt bemanning. Det er også en utfordring å skaffe /beholde tilstrekkelig med utdannede pedagoger i ledige stillinger. Oppholdstimer pr årsverk vil være høyest på vårparten når vi har tilnærmet fullt belegg, mens det på høsten vil være lavere. Kvalitet i barnehage handler om kompetanse og utnyttelse av denne i form av tilstrekkelig ressurser, men også om det pedagogiske innholdet. Dette er vanskeligere å måle i form av statistikk. Barnevern KOSTRA BARNEVERN Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 68 465 58 617 69 299 81 527 83 528 22 % Kostragruppe 12 76 626 72 439 82 251 84 654 84 654 10 % Landet 92 102 92 036 99 764 Finnmark 81 410 73 198 85 639 83 503 83 503 3 % Sør-Varanger 96 200 84 290 78 037 76 070 106 900 11 % Antall 102 94 138 167 147 Merforbruk (I hele tusen) -829-1 293-1 788-522 -165 Kostra viser at barnevernet i Hammerfest bruker mindre ressurser enn kostragruppen, landet og Sør-Varanger. Statistikk over saksmengde og sakstyngde, viser at Hammerfest fortsatt har økende antall saker og økt flere saker som fører til tiltak utenfor hjemmet. Antall stillinger er ikke økt i takt med arbeidsmengde.

BARN OG UNGE 47 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BARNEVERN I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER BARNEVERN Poeng Plassering Kommunebarometeret - Barnevern 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder (20) 2,9 3,0 2,6 3,1 307 306 315 322 Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder, snitt siste fire år (20) 2,3 2,3 2,3 1,7 343 342 345 378 Andel barn med utarbeidet plan (10) 1,0 2,3 2,0 3,1 382 371 372 315 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år(10) 1,6 2,0 1,9 385 369 367 Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (10) 2,9 2,7 3,2 2,9 123 177 146 193 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 2,2 3,9 2,8 3,6 228 171 167 72 Innført internkontroll (10) 1,0 6,0 1,0 1,0 360 1 336 321 Rangering på landsbasis -47 404 357 406 383 Rangering Fylket -1 12 11 15 14 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen fristbrudd er klart viktigst; denne andelen har vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Fortsatt tar fire av ti saker mer enn tre måneder å behandle. Vi kjenner ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dessverre, men disse tallene er langt dårligere enn landsgjennomsnittet. Sett over tid er det dette nivået kommunen klarer å levere. Bemanningen er middels. Bare tre av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Landsgjennomsnittet er 82 prosent. Over tid viser også denne statistikken at kommunen henger langt etter. Hvorfor er det slik? Kommunen har høyere netto utgifter til forebygging enn tidligere. En rapport fra NIBR indikerer at slik innsats kan redusere behovet for barneverntjenester senere. Sektorens kommentarer Kommentarene fra Kommunebarometeret er i hovedsak i samsvar med de vurderinger som gjøres lokalt. Barnevernet sliter med å sikre stabil bemanning og tilstrekkelig kompetanse. Saksmengden er stor og kompleks.

48 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Det er noen positive elementer i bildet; deriblant at det brukes forholdsvis mer ressurser på forebyggende tiltak. Barnevernet har prosedyrer for internkontroll, og disse er under revidering. Lav score her skyldes feil innlevering av data. De største utfordringene i barnevernet er å få lukket avvik knyttet til behandlingstid og dokumentasjon / planer. Bemanningen må styrkes både kvantitativt og kvalitativt. For å lykkes med dette, må det vurderes ulike tiltak som kan gi en effekt på lengre sikt. På kort sikt må Hammerfest kommune kjøpe nødvendige tjenester. STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Folketallsutviklingen får direkte konsekvens for tjenestene i Barn og unge. Fødselstallet har gått vesentlig ned i 2011 og 2012, og prognosene endres derfor. En konsekvens er at planene for barnehageutbygging kan forskyves noe. Pr i dag har vi overskudd på barnehageplasser, og har justert ned driften midlertidig i enkelte barnehager. Høye fødselskull for få år tilbake gir imidlertid vekst i skolen. Slik elevtallsbildet ser ut, er kapasiteten samlet sett tilstrekkelig. Daltun skole har synkende elevtall, mens Akkarfjord har en positiv vekst. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har ført til en gjennomgang av samtlige virksomheter, og en er nå i ferd med å få lukket de siste avvik som fremkom i forbindelse med godkjenningsarbeidet. De fleste virksomhetene har gode fysiske forhold. Ved enkelte virksomheter er det fortsatt utfordringer; Baksalen skole sliter med konsekvensene av gammel bygningskropp, men planer for ny skole er i gang. Håja barnehage er klar for fornyelse, og bygging av ny barnehage er igangsatt. Stor slitasje på inventar krever mer fornying enn dagens økonomisk rammer gir mulighet for. Forebyggende virksomhet er fortsatt ikke samlokalisert. Det er et klart behov for å finne en løsning med mer funksjonelle lokaler for en felles drift. Våre fagutviklingsprosjekter fokuserer på forebyggende arbeid og faglig kvalitet i barnehager og skoler. Kvalitetsplan for skole gir føringer for tiltak, og det arbeides med implementering. Planlagt revidering av gjeldende barnehageplan i 2013, vil også vektlegge kvalitet. Tidlig innsats, som er en felles satsning i sektor for Barn og unge, skal være fokus i alt vår arbeid. Flere av delprosjektene er i ferd med å implementeres i barnehager og skoler. Knyttet til prosjektet arbeides det parallelt med utviklingsarbeid hvor vi deltar i regionale og nasjonale prosjekter. Valgfag i ungdomskolen, første trinn er innført høsten 2012 og skal trappes opp i 2013. Vurdering for læring fokuserer på systematisk underveisvurdering og vi avslutter prosjektet «Ny Giv» i 2013. Prosjektet som bl.a. omfatter tiltak i ungdomskolen, har som mål å sikre at flere elever fullfører videregående skole. Den største utfordringen i Hammerfestskolen er læringsutbytte og karakterer. Antall elever som får spesialpedagogisk opplæring er fortsatt høyere enn i sammenlignbare kommuner. Skolene melder om økt behov for ressurser til elever med stort hjelpebehov. Det er fortsatt en spesiell økning i antall barn / unge med psykososiale problemer, og flere komplekse saker involverer flere hjelpeinstanser. Tilstrekkelig og rett bemanning er en forutsetning for god kvalitet i tjenestene våre. Administrasjonen gjør en stor innsats for å rekruttere i ledige pedagogstillinger. Det forventes det økende utfordringer mht å skaffe nok barnehagelærere og lærere i skolen i årene fremover. Dette skyldes krav om økt pedagogtetthet i barnehage, og økt mangel på lærere nasjonalt. På grunn av forventet utvikling, må det arbeides med strategier og tiltak som kan møte behovet offensivt. Det er også rekrutteringsutfordringer i barnevernet og PPT, samt på ledersiden i virksomhetene. Rett bemanning fordrer at det stimuleres til både grunnutdanning samt etter- og videreutdanning. RSK-samarbeidet dekker vesentlige fagområder innen etterutdanning. Når det gjelder videreutdanning, bør en vurdere tiltak som kan øke omfanget. Nasjonal satsning på kompetanseøkning, betinger kommunal delfinansiering, hvilket er vanskelig å prioritere da det er relativt kostnadskrevende. Hammerfest kommune har mange assistenter som for tiden gjennomfører utdanning for å få fagbrev innen barne-og ungdomsfaget. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og sykefraværet er særlig høyt i sfo og noen av barnehagene. Lederne har en krevende oppgave med å følge opp IA-arbeidet samt andre tiltak for å møte utfordringene. Gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. Felles satsning i kommunen i forhold til å få ned sykefraværet, er igangsatt. Regjeringas mål for barnevernet er at tjenesten skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i tilfelle der foreldrene ikke makter å gi barna nødvendig omsorg og gode nok høve til å utvikle seg. Det kommunale barnevernet har økning i antall saker, og økende antall saker som utløser kostnadskrevende tiltak. Til tross for en rekke tiltak, har enheten et

BARN OG UNGE 49 stort etterslep i forhold til utforming av tiltaksplaner, hvilket utløser avvik i virksomheten. Barnevernet har, grunnet sykefravær og problemer med rekruttering/stabilitet, en svært utfordrende hverdag. Det vil derfor foreslås økte ressurser til tjenesten i økonomiplanen. PPT har etterslep i forhold til innmeldte saker, og det må i kommende år vurderes tiltak for å møte denne utfordringen. Helsesøstertjenesten ser en stor utfordring i et økende antall barn og unge med overvektsproblemer, og vil initiere et bredere tverrfaglig samarbeid for å møte denne utfordringen. Det er også et utviklingstrekk at de registrerer flere barn og unge med psykiske problemer, og dette er et krevende arbeidsområde. Mål I dette dokumentet støtter vi oss til forrige statsbudsjett i forhold til nasjonale føringer. Statsbudsjett innleder kapitlet om barn og unge med: «Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud.grunnopplæringa skal være av høy kvalitet. Den skal gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for framtidig velferd, verdiskaping og demokratisk utvikling. Opplæringa skal medvirke til å utvikle de faglige ferdighetene til elevene, men også deres sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk tenking og medvirkning i demokratiske prosesser. Opplæringa skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. Alle skal ha mulighet til å nå læringspotensialet sitt.» I statsbudsjettet prioriteres det tiltak for kvalitetsutvikling som er rettet mot tre sentrale mål innenfor utdanning: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansemål som kan verdsettes for videre studium i arbeidslivet. Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringen ønsker fortsatt et tilgjengelig barnehagetilbud av høy kvalitet, og som gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. Den norske barnehagemodellen får positiv internasjonal oppmerksomhet fordi Norge legger vekt på at barnehagen både skal være en barndomsarena med omsorg og lek samtidig som barn a får et pedagogisk tilbud. Regjeringens hovedmål er at retten til barnehageplass blir innfridd, og at det er likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning, og delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være lav slik at alle har råd til å ha barn i barnehage. Den nylig fremlagte stortingsmeldinga om fremtidens barnehage, vil gi retning for barnehagepolitikken gjeldende både kvalitet, innhold, kompetanse og styring. Deriblant er det fokus på en samlet kompetansestrategi som omfatter rekruttering og etter- og videreutdanning. For øvrig signaliseres det utvikling av et system som skal følge med på utviklinga av kvaliteten i barnehagene. Minimumstilskuddet til private barnehager forventes økt også i 2014 gjennom øk rammeoverføring til kommunene. Videre forventes det at foreldrebetalingen holdes på samme nivå som i 2013og dette kompenseres også gjennom rammeoverføringen til kommunene. Mål for perioden 2014-2017 Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer/rammevilkår, er sektorens målsetting å opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud til brukerne, og justere tjenesten i takt med etterspørsel innenfor gitte rammer. Under fremkommer en del av de viktigste målene i sektoren. Hovedmål: Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring jfr. Rammeplan for barnehage og kunnskapsløftet. Dette skal dokumenteres gjennom undersøkelser. Alle barn og foreldre skal oppleve en helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Forebyggende tjenester skal arbeide helhetlig og settes i stand til å levere gode tjenester.

50 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 MÅLOMRÅDE KVALITET Behov for spesialundervisning Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Mål for 2013 er at planer i Tidlig innsats skal være igangsatt og kjent for alle medarbeidere i sektor for Barn og unge i hht implementeringsplan. Behov for spesialundervisning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Interne statistikker 20 % 15 % 15 % 15 % 14 % 13 % 12 % 11 % Forebyggende tjenester Forebyggende tjenester som arbeider helhetlig i hht vedtatt sammenslåing. Mål for 2014 er en at det oppnås fysisk tilrettelagt samlokalisering i hht planer, og at avvik i barnevernet lukkes. Det skal utvikles en strategi for å styrke /stabilisere bemanningen i barnevernet. I helsesøstertjenesten er det et særlig mål for 2013 å styrke arbeidet med overvektsproblematikk og foreldreveiledning. Konkret mål er å få ned antall overvektige barn/ unge med..prosentpoeng i perioden. Et arbeidsmål for PPT er å få implementert nye rutiner for spesialundervisning i 2014/2015 i nært samarbeid med barnehager og skoler. Miljørettet helsevern Alle barnehager og skoler inkl. lekeplasser, skal være godkjente i hht forskrift om Miljørettet helsevern. Mål for 2013 er at alle avvik tilknyttet Miljørettet helsevern inkludert lekeplassene i barnehager og skoler skal være lukket. Karakterer i skolen Eksamensresultatene viser at vi oppnår høyere eksamensresultater enn snittet i Finnmark i alle fag med unntak av Norsk hovedmål hvor vi oppnår det samme som Finnmarksnittet. Oversikten viser at våre elever oppnår svakere standpunktkarakter i de fleste fag Hvis vi ser dette opp mot eksamensresultatene viser dette en markant differanse i forhold til Finnmark og Norge. Eksamen 2012 Engelsk skriftlig Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Hammerfest Finnmark Norge 3,5 3,4 3,8 2,8 2,7 3,1 3,4 3,4 3,4 3,3 3,2 3,3 Karakterer i skolen (kommunebarometer) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Snitt grunnskolepoeng siste år 401 406 418 Snitt nasjonale prøver 8.trinn siste 4 år. 211 204 Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole 07-09 08-10 09-11 10-12 11-13 12-14 13-15 14-16 Kommunebarometer 43,3 46,6 43,1 Mobbing Våre elever skal oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. På spørsmål i elevundersøkingen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under nasjonalt nivå og ikke høyere enn 1,3 (skala 1-5). Arbeidsro og mobbing 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Elevundersøkelser mobbing 1,60 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30

BARN OG UNGE 51 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Utdannelse Utdannede lærere og barnehagelærere i alle pedagoghjemler. Mål i 2013 er: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeidere med høgskoleutdanning i alle stillinger som krever det. Minimum 4 % av lærerne og barnehagelærerne skal til enhver tid gjennomføre kompetansegivende utdanning. Alle virksomhetsledere skal gjennomføre styrer-/rektorutdanning. Nye ledere skal starte utdanningen innen 2 år. 30% av assistentene i barnehager og skoler/sfo skal inneha fagbrev. 50% av bemanningen i barnehagene skal ha høgskoleutdanning. Utdannelse 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Assistent med fagbrev 19 % 25 % 27 % 29 % 30 % 30 % Barnehageansatt med høyskoleutdanning 33 % 38 % 43 % 48 % 50 % 50 % Sykefravær Sykefraværet skal ned med 1,5 prosentpoeng i skoler og barnehager i perioden. Mål for 2013 er at fornyet fokus på sykefravær skal føre til en nedgang på 0,5 prosentpoeng, med størst nedgang i sfo. Sykefravær 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Interne statistikker 10,0 % 10,6 % 10,6 % 10,2 % 9,8 % 9,4 % 9,1 % 9,0 %

52 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 HELSE OG OMSORG Organisasjonskart Kommunalsjef Helse og omsorg Fag og forvaltningsenheten Hjemmetjenesten Rus og Psykiatritjenesten Pensjonærhjemmet Legetjenesten Kjøkkentjenesten Ergo/ fysioterapitjenesten Algerspenskjonat / bokollektiv Tjenesten for funksjonshemmede Rypefjord sykehjem Beskrivelse av virksomheten Sektoren består av 9 virksomheter innen helse, ergo- fysioterapi, eldreomsorg, hjemmebaserte tjenester, tjenestetilbud til utviklingshemmede, samt kjøkkentjeneste. Fag- og forvaltningsenheten ble opprettet i 2012. Sektoren har et økende antall tjenestemottakere innen hjemmebaserte tjenester og i Tjenesten for funksjonshemmede. Hammerfest hadde i 2012 29 ressurskrevende brukere, de fleste innenfor Tjenesten for funksjonshemmede. Innenfor hjemmebaserte tjenester gir samhandlingsreformen, med tidligere utskrevne pasienter, kommunen utfordringer ifht til brukere med høyrere pleietyngde enn tidligere. Pr. 2012 hadde sektoren 324,55 årsverk. Økningen i årsverk er hovedsakelig innenfor Tjenesten for funksjonshemmede med 30,7 årsverk.

HELSE OG OMSORG 53 Pleie og omsorg KOMMUNEBAROMETER PLEIE OG OMSORG Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Hjemmetjenesteen per bruker (10) 4,3 3,5 2,5 2,8 154 244 347 328 Hjemmetjenesten per time (10) 6,0 6,0 6,0 5,3 16 16 15 140 Poeng Plassering Kommunebarometeret - Pleie og omsorg 2012 2011 2010 2009 2012 2011 2010 2009 Andel årsverk med fagutdanning (20) 1,0 1,7 1,5 1,9 407 377 383 372 Korttidsplasser som andel av befolkningen 80+ (10) 1,6 2,4 3,9 347 288 102 Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ (10) 2,4 3,1 2,5 4,1 217 139 192 81 Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) 2,6 1,6 2,7 1,7 253 268 262 372 Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjenester og stort pleiebehov (5) 5,7 19 Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie (10) 2,3 1,9 2,4 2,8 236 294 218 151 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 5,0 5,0 5,1 4,9 52 46 36 52 Tid med lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,9 4,0 3,7 3,8 299 89 107 91 Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 1,0 1,0 6,0 425 416 1 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc (10) 3,8 3,9 3,6 1,5 310 331 331 330 Årsverk per mottaker (5) 3,1 4,5 6,0 4,4 180 70 22 73 Rangering på landsbasis -26 407 381 356 329 Rangering Fylket 3 12 15 14 13 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning er svært lav og langt under landsgjennomsnittet (74 prosent). Hvorfor klarer ikke kommunen å rekruttere bedre? Sykehjemsdekningen målt som andel av befolkningen over 80 år er midt på treet. Korttidsplasser er ikke oppgitt. Pasienter som venter på å komme hjem fra sykehus har over halve oppholdstiden på sykehuset som utskrivningsklare det er mye. Kommunen tildeler litt mer hjemmesykepleie enn før, og gir mye praktisk bistand i hjemmet. Fire av ti over 80 år som bor hjemme, får disse tjenestene. Det er langt mindre tid med lege og fysioterapeut i sykehjem nå enn tidligere. Andelen enerom har også gått ned. Forskjell på 80+ og 90+: Det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa 80 89 er omtrent konstant de neste årene). Sektorens kommentarer

54 ØKONOMIPLAN 2014-2017 - STRATEGISK ANALYSE 2013 Andelen med fagutdanning er svært lav i Hammerfest og det skyldes blant annet mangelfull rapportering av bemanning og andel faglært personell for sektoren. Pr. mai 2013 har sektoren 168 personer med fagutdanning mens det er 119 ufaglærte personer. Det gir store utfordringer innenfor rekruttering og stabilisering. Da sektoren har vansker med å rekruttere fagfolk innenfor flere felt bla. sykepleiere, miljøterapeuter ol. Bemanning og kompetanse er to felt som prioriteres i sektoren. Og det er igangsatt fagbrevutdanning av egne ansatte for å øke kompetansen blant disse. Rapportering av bemanning og andel faglært personell er igangsatt slik at det blir korrekt for ettertiden. De strukturelle forholdene i Hammerfest kommune er svært kostnadsdrivende. Hammerfest har i dag ingen hel døgns omsorgsboliger for eldre. Hadde kommunen hatt dette ville det gitt en driftsform som kostnadsmessig hadde vært på nivå med sammenlignbare kommuner, og en ville oppnådd å gi flere eldre mulighet til å bo i egen bolig lengre. Pleie- og omsorgssenteret som blir ferdigstilt desember 2014 vil bidra til å løse denne utfordringen. Kommunen har 6 korttidsplasser og en etterbehandlingsenhet med 5 senger. Disse er ved en feil ikke registrert men er meldt inn og det blir rettet opp. Samhandlingsreformen har medført at pasienter er blitt tidligere utskrevet fra sykehus. Dette har ført til at Hjemmetjenesten har fått brukere med høyere pleietyngde enn tidligere. Andelen enerom er gått ned. Dette er gjort ved at det ble redusert med 6 plasser ved Hammerfest Pensjonærhjem og 2 dobbeltrom ble omgjort til 2 enerom ved Rypefjord sykehjem. Dvs. at det er redusert med totalt 4 enerom i kommunen. Pasienter som skal hjem etter sykehusopphold skrives rett ut med hjemmetjeneste, og har ikke opphold som utskrivningsklare. Pasienter som skal til etterbehandling sendes til etterbehandlingsenheten ved Rypefjord sykehjem. Pasienter som skal til regulært korttidsopphold har av og til måttet vente på plass. Men dette gjelder ikke mange pasienter i snitt. KOSTRA PLEIE OG OMSORG Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-2008 2009 2010 2011 2012 Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger 2008 2009 2010 2011 2012 08-12 Hammerfest 181 520 205 741 225 984 196 955 187 400 3 % Kostragruppe 12 188 497 198 851 204 730 216 267 236 920 26 % Landet 175 266 185 193 195 866 210 908 Finnmark 166 364 175 970 197 972 204 169 226 497 36 % Sør-Varanger 149 651 130 188 174 338 210 357 202 725 35 % Antall mottakere 412 517 Merforbruk (I hele tusen) - - - -7 957-25 602 Hva forteller tallene? Diagrammet viser at Hammerfest har mindre brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester enn alle de vi sammenligner oss med: Kostragruppe 12, Landet, Finnmark og Sør Varanger.