Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre

Like dokumenter
Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei?

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

Helsereformen Veien videre

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Sykehuset Innlandet HF

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?

DMS Stjørdal. Rehabiliteringskonferansen Ingrid Hallan Rehabiliteringsklinikken Helse Nord-Tr. Trøndelag HF

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring til beste for pasienten. Styreleder Mai Vik Helse Vest RHF

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Hvordan nå målene i samhandlingsreformen om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet, sett fra Helse Nord.

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget november 2013 Folke Sundelin

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Verdal kommune Sakspapir

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

DMS Inn Trøndelag Samarbeidsprosjekt mellom kommunene. Verran, Inderøy, Mosvik, Snåsa og Steinkjer Helse Nord Trøndelag Helse Midt Norge

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010.

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

4. Samhandlingsreformen og dens effekter

Rullering av Strategi Styreseminar 30. januar 2013

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Trygghet ved akutt sykdom. - Hvilken akuttberedskap krever det?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag. Orientering Inderøy kommune 18.og 19. november 2008 Dagfinn Thorsvik

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Ny kunnskap. - hvordan endrer man praksis i spesialisthelsetjenesten? Adm. direktør Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge RHF 9.

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar at etablering av Fosen distriktsmedisinske senter gjennomføres som et pilotprosjekt over tre år.

Samhandling med fokus på pasienten og pasientforløpet

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN).

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma

Pasientflyt mellom 1. og 2. linje. Møteplass; Pasientlogistikk og ressursstyring Rica Hell hotell 17. januar 2013 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Vår ref. Deres ref. Dato Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Høringssvar fra Fosen DMS IKS

Helse Midt-Norge; strategi kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Samhandlingsreformen han kom å han gikk mærka du nåkka?

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Eldrehelseatlas resultater

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Visjon: «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal» Samhandlingsstrategi Styringskrav 2015

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript:

Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Har helsereformene noen bivirkninger? Hvorfor spesielt fokus på samhandling? Hva er vedtatt sentralt? Eksempel på problemområde: Akuttinnleggelser hos eldre Utfordringer mot år 2020 NHS-konf. 7.-8. juni 2004 Daniel Haga Rådgiver

Særtrekk ved reformene på de to forvaltningsnivåene: Spesialisthelsetjeneste-reformen: Større enheter Sentralisering av eierskap og makt Fokus på produktivitet, rasjonalitet, effektivitet Fastlegereformen: Mange små enheter med stor autonomi Fokus på legens ansvar for sine pasienter på listen Mindre kommunal innflytelse/ styringsrett Hvem er primærhelsetjenestens talsmann overfor spes.helsetjenesten?

Understøttende reformer Nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten Fra Staten til RHF Fra RHF til foretakene og de private Syketransporten er overført til RHF Luftambulansetjenesten er overført til RHF-ene

Omstilling og rasjonalisering - hvilke fokus har vi da? Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Samhandlings behov

Omstilling og rasjonalisering - hvilke fokus har vi da? Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Samhandlings behov

Hvorfor er samhandling viktig? NB!!: For en stor del av pasientene fungerer dagens organisering godt MEN - En rekke tilstander håndteres dårlig i en nivåfiksert helsetjeneste. Kreft, kronisk syke, psykiatri, rus, personer med behov for rehabilitering osv. Det blir stadig flere med nettopp disse tilstandene Stadig flere eldre utskrives som ferdigbehandlet uten at primærhelsetjenesten faglig og organisatorisk alene kan ta over behandlingen Fra et brukerperspektiv er det viktig at behandlingskjeden fungerer Vi vil få større fokus på brukernes kvalitetsvurdering. Opplevelse av en velfungerende behandlingskjede har stor betydning for pasienters vurdering av kvalitet og opplevelse av trygghet.

Samhandling og desentralisering som den tredje helsereformen (helseminister Dagfinn Høybråten) Samhandling med primærhelsetjenesten som et pålegg i styringsdokumentet fra Helsedepartementet Helsedepartementet skal ha melding om hva som er gjort Regional gruppe for å utarbeide strategier for samhandling (innenfor dagens regelverk) Forslag til strategidokument avleveres oktober -04 NOU om samhandling og desentralisering (Wisløff-utvalget): Foreslå nødvendige endringer i regelverk og andre rammebetingelser for å bedre samhandling. Skal avlevere innstilling innen 31.12.04

Det regionale samhandlingsutvalget Skal utarbeide forslag til overordnet strategi for samhandling. Vil utarbeide en rekke underlagsdokument som utdypning for strategidokumentet. Dokument som til nå er ferdig: INSTITUSJONER I TILTAKSKJEDEN PASIENTGRUPPER MED STORT BEHOV FOR SAMHANDLING SAMARBEIDSAVTALER MELLOM FORETAK OG KOMMUNER PRAKSISKONSULENTORDNINGEN I SYKEHUS ARENAER/MØTEPLASSER FOR SAMHANDLING SAMMENHENGENDE PASIENTFORLØP

Foretaksreformen - Hovedfokus de første to årene Hovedfokus har altså vært på elektiv behandling og ventelister Mens ø.hjelpsinnleggelsene har hatt liten fokus. De legge beslag på mellom 60 og 90 % av innleggelsene i sykehus, og øker med fra 3-5% per år. For enkelte grupper langt mer.

Ø.hjelp innleggelser 1995 2002 Etter alder 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 % endring Befolknings endring 0-15 år 48385 48076 49844 50071 49588 44789 46848 51335 6,1 16-49 år 146222 152349 154803 161357 168679 165928 165947 166146 13,6 50-66 år 59736 63136 66859 71455 75198 74861 78870 82814 (+17) 38,6 67-79 år 89756 91481 92710 95684 97859 94147 95017 94127 (-7,7) 4,9 80 år og over 58579 63056 66078 73131 78730 80850 86600 91024 (+16,1) 55,4 Alle aldre 402680 418101 430294 451698 470054 460575 473282 485446 20,6

Ø.hjelp innleggelser 1995 2002 Etter regioner 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 % økning Helse Øst RHF 128119 136473 141520 149209 156544 150808 155005 160086 25,0 Helse Sør RHF 81910 83051 87387 90907 94592 93379 97775 99167 21,1 Helse Vest RHF 89668 91882 93521 97527 98941 97410 98716 102237 14,0 Helse Midt-Norge RHF 58948 61816 62646 65675 68802 68222 69816 70903 20,3 Helse Nord RHF 43813 44628 45137 48130 50683 50337 51327 52401 19,6 Private 222 251 83 250 492 419 643 652 193,7 Alle behandlings steder 402680 418101 430294 451698 470054 460575 473282 485446 20,6

Ø.hjelp innleggelser 1995 2002 Personer over 80 år 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 % økning Helse Øst RHF 20577 22362 22828 24575 26730 27088 29049 30641 48,9 Helse Sør RHF 11666 12297 13378 14676 15648 15841 17292 18127 55,4 Helse Vest RHF 12612 13402 14175 15660 16528 17226 17971 19031 50,9 Helse Midt-Norge RHF 7980 8645 8876 10876 11958 12380 13602 14173 77,6 Helse Nord RHF 5737 6340 6819 7331 7844 8284 8639 9001 56,9 Private 7 10 2 13 22 31 47 51 628,6 Alle behandlings steder 58579 63056 66078 73131 78730 80850 86600 91024 55,4

Endringer i døgnopphold 1996-2001 Helse Midt-Norge Helse Midt Landet 1996 1999 2001 2001 N= Antall enkelt-opph 61038 66193 67609 N= Ø-hjelp innen 30 dgr 6411 7808 8552 N= Ø-hjelp innen 60 dgr 2285 2821 2971 N= Ø-hjelp 60 dgr + 4828 5556 5812 N= Andre fleropphold 8189 8551 9350 Totalt 82751 90929 94294 1996 1999 2001 2001 prosent Andel enkelt-opph 73,8 72,8 71,7 71,7 prosent Ø-hjelp innen 30 dgr 7,7 8,6 9,1 9,3 prosent Ø-hjelp innen 60 dgr 2,8 3,1 3,2 3 prosent Ø-hjelp 60 dgr + 5,8 6,1 6,2 5,8 prosent Andre fleropphold 9,9 9,4 9,9 10,2 Totalt 82751 90929 94294

Endringer i reinnleggelser 1996-2001 Helse Midt-Norge Oppholdstype 1996 1999 2001 2001 Prosent 80+ Andel enkelt-opph 70,5 68,0 65,5 66,4 Ø-hjelp innen 30 dgr 9,8 11,5 13,2 12,8 Ø-hjelp innen 60 dgr 4,2 5,0 5,2 5 Ø-hjelp 60 dgr + 9,5 9,9 10,4 9,8 Andre fleropphold 6,0 5,5 5,8 6,1 Totalt 10746 14533 16438

Akuttinnleggelser hos eldre som utfordring Oppsummert: Økning i antall akuttopphold hos eldre, og spesielt de eldste eldre Økning i reinnleggelser hos eldre, og spesielt de eldste eldre De eldre har lengre liggetid per opphold Konsekvens: Betydelig økt sengebehov ved de medisinske avdelingene om vi ikke kan møte denne gruppens behov på en annen måte Utfordringen: Utfordringen må møtes sammen med primærhelsetjenesten, ikke ved å overta (drive sykehjem) eller ved å fraskrive oss problemet

Nødvendige fokusendringer Strategifokus: Fra bedriftsintern lønnsomhet til samfunnsnytte Fra elektive inngrep til ø.hjelpsinnleggelser Prioritering basert på verdidebatt Produksjonsfokus: Kvalitet Fra ventelistedugnad til kronikeromsorg Fra enkeltopphold til pasientforløp Hva kan gjøres for å unngå innleggelser

Hvilke strukturelle endringer er nødvendig? Kirurgi: Sentralisering av elektiv virksomhet (eks.: kreftkirurgi) + Desentralisering av dagkirurgi og poliklinikk Indremedisin: Indremedisinsk avd. ved de fleste av dagens sykehus. Ulike former for halvannenlinjetjeneste, som også er en arena for desentralisert kreftbehandling og geriatri Tettere kontakt med primærlegene om pasienter med kroniske sykdommer og de syke gamle Primærhelsetjenesten: Økt ansvar for tilsynslegetjenesten Mer fokus på kronikeromsorgen