Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11
Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav Den viktigste grunnen er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere.
Utdanningens betydning Utdanning Helse Yrkesliv
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever. Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt
Faktorer med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Elevenes evne til å vurdere egne prestasjoner Hvordan elever konstruerer kunnskap og stadieutvikling (Piaget) Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 var. 1,44 Stor effekt 1 1,28 Stor effekt 2 Formativ evaluering -feedback 0.90 Stor effekt 3 Klare standarder for god undervisning 0,88 Stor effekt 4 Håndtering av bråk og uro i undervisningen. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11
Utvalg og svarprosent kartleggingsundersøkelse LP-modellen Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene 24 663 91,8
Kjønn og relasjon til lærer
Kulturell bakgrunn og relasjon til lærer
Spesialundervisning
Relasjon til lærer og klassetrinn
Sammenhenger i undersøkelsen Relasjon lærer elev Bråk og uro.39 Sosial isolasjon.27 Utagerende atferd.33 Struktur i undervisningen.46 Ros og oppmuntring.53 Relasjon til medelever.41 Motivasjon og arbeidsinnsats.24 Sosial kompetanse.25 Karakterer.16
Elever med en dårlig relasjon til sin klasselærer I datamaterialet er det identifisert de elevene som vurderer at de har et negativt forhold til sin egen klasselærer. Disse elevene med et dårlig forhold til klasselæreren utgjør 5 % av elevene i datamaterialet. I de videre analysene er disse elevene sammenlignet med de elevene som har et gjennomsnittelig godt forhold til sin klasselærer.
Elever med en dårlig relasjon til klasselærer Utagerende atferd Sosial isolasjon Bråk og uro Gjennomsnitt Neg. relasjon Trivsel 300 350 400 450 500
Elever med en negativ relasjon til klasselærer Forhold til medelever Variasjon i underv. Ros og oppmuntring Gjennomsnitt Neg. Relasjon Struktur i underv. 300 350 400 450 500 550
Elever med en dårlig relasjon til klasselærer Sosial kompetanse Karakterer Gjennomsnitt Neg. Relasjon Motivasjon 380 400 420 440 460 480 500 520
Andel gutter og jenter blant elever med en dårlig relasjon til klasselærer
Forståelse av de store forskjellene mellom elevgruppene Det er viktig å understreke at disse resultatene ikke utrykker noe om årsak og virkning. Det er uttrykk for sammenhenger eller interaksjon i skolen. Men elevene med et dårlig forhold til sin lærer skårer så lavt på en rekke andre variabler at de for eksempel vil få store problemer med å gjennomføre en ungdomsutdannelse. Videre har de sannsynligvis blitt påført så mange nederlag og negative tilbakemeldinger at det vil ha påvirket deres selvoppfatning og identitet. Ut fra resultatene har disse elevene behov for en særlig oppmerksomhet fra alle lærere.
Kan vi lære noe av 10. klasse? I de videre analysene har vi sammenlignet 10. klasseelevene med tilsvarende elevgruppe i 9. klasse
Endring i relasjon til klasselærer Relasjon til lærer 9. klasse Relasjon til lærer 10. klasse 470 480 490 500 510 520
, SePU
Karakterutvikling fra 9. til 10. klasse
Innhold og organisering i 10. klasse En inkluderende, differensiert og strukturert undervisning Undervisningen har også en tydelig struktur med tydelig oppstart av timer, klare målsettinger og strukturert gjennomføring. Her er rom til alle, men ikke til alt. En anerkjennende tilgang til elevene Elevene opplever å bli sett og respektert som individuelle 16-åringer. Lærerne uttrykker at de legger stor vekt på å kommunisere med elevene og de viser grunnleggende respekt for elevene. Vektlegging av både det personlige og det faglige Du må bli noen før du kan bli noe. Elevenes personlige og sosiale utvikling ble i stor grad vektlagt, og mange elever fikk styrket sin selvoppfatning etter mange nederlag i folkeskolen.
Innhold og organisering i 10. klasse Fellesskapet står sterkt Lærerne vektlegger sterkt at elevene skulle delta aktivt i et både faglig og sosialt fellesskap, og all undervisning var organisert slik at elevene i hovedsak var i de samme klassene. Høyt faglig refleksjonsnivå og samarbeid mellom lærere Refleksjonen var kjennetegnet ved relevante faglige begrunnelser for ulike valg i undervisningen og reflekterte praktiske tilnærminger til ulike elever og elevgrupper. Dessuten hadde alle lærere uavhengig av faglige bakgrunn et felles pedagogisk språk.