TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Sentrum vest GNR. 36, BNR. 1 OG 106
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnavn: Landstad Gardsnummer: 36 Bruksnummer: 1 og 106 Tiltakshaver: Adresse: Fyresdal kommune 3870 Fyresdal Navn på sak: Fyresdal sentrum vest Saksnummer: 08/5395-4 Registrering utført: 27.-30.04 og 04.05 Ved: Anja Nordvik Sætre Rapport utført: 05.-06.05. Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 7 Merknader: 5 dagsverk registrering 2 dagsverk etterarbeid - 1 -
INNHOLD BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 12 UNDERSØKELSEN... 12 Deltagere og tidsrom... 12 Undersøkelse i dyrket mark... 13 Undersøkelse i utmark... 15 Automatisk fredete kulturminner... 16 KONKLUSJON... 16 Ingen kulturminner... 16-2 -
Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den arkeologiske registreringen er et påbegynt reguleringsplanarbeid knyttet til Fyresdal sentrum. Reguleringsplanen vil omfatte et område vest for RV. 355 ved kommunehuset i Fyresdal sentrum. Innenfor dette området ligger det i dag skole, helsesenter, samfunnshus, idrettsanlegg og kommunehus (se kart side 7). Fyresdal kommune jobber med flere utbyggingsplaner knyttet til blant annet samfunnshus og skole. Hensikten med reguleringsplanen er å få til en helhetlig og oppdatert plan knyttet til tilrettelegging av veier, parkering, framtidige utbyggingsareal, grønne arealer og lekeområder innenfor planområdet. Området er i en egengodkjent kommunedelsplan for Fyresdal sentrum inntegnet som et eksisterende og planlagt byggeområde for offentlige bygninger og bolig. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner i nærområdet, men det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under registreringen. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om - 3 -
kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -
Området Fyresdal kommune ligger sørvest i Telemark fylket, og grenser mot Aust-Agder. Det undersøkte planområdet ligger i Fyresdal sentrum. Det er delvis utbygd med blant annet skole, barnehage, samfunnshus og kommunehus, i tillegg til bolighus og hager, innenfor planområdet. Oversiktskart over Telemark fylke med planområdet avmerket - 5 -
Oversiktskart over planområdets beliggenhet i kommunen - 6 -
Flyfoto over Fyresdal sentrum med planområdet avmerket TERRENGET Området ligger innenfor sentrumskjernen, Kyrkjebygdi, i Fyresdal, og er delvis utbygd blant annet med skole, barnehage og samfunnshus. I tillegg er det flere bolighus med hager innenfor området. Det går veier inn til skole og kommunehus, samt til bebyggelsen. Nord i planområdet er det to fotballbaner. Det er to større flater innenfor området og mot øst er det en skogkledd skråning. Det er - 7 -
gjort inngrep på flatene i form av drenering og vannledninger. Flatene ble undersøkt gjennom maskinell sjakting, og det ble utført overflateregistrering og prøvestikking i de øvrige områdene. Over til venstre: Flate vest for samfunnshus Over til høyre: Flate nord for kirkegård Til venstre: Flate sør for barnehagen Gardar og helsesenteret Flaten vest for samfunnshuset var tidligere tilvokst av busker og trær. Tidligere gikk det også en grøft som ledet vann fra ovenforliggende landbruk. Området er i nyere tid blitt ryddet og planet ut. Det var tidligere gravd en god del på flaten. Sør for samfunnshuset var det gjort inngrep i forbindelse med nedlegging av vann- og avløpsrør. Åkeren nord for kirkegården var stedvis veldig fuktig, og det var flere spor etter dreneringsgrøfter og eldre dreneringsrør. Disse lå kun 15-20 cm under overflaten. Flaten mellom åkeren og barnehagen Gardar viste seg å være veldig myrlent. Vestre del av planområdet bestod av en skogkledd skråning. Vegetasjonen i dette området bestod hovedsaklig av furuskog og lyng. Det var mye berg i området, men også små flater med sandundergrunn innimellom. Den skogkledde skråningen lå i bakkant av skole og barnehage, og ble mye brukt. - 8 -
Over: Skogkledd skråning øst i planområdet, sett fra skråningen mot øst mot skole og barnehage Over: Skogkledd skråning mot nord og sør TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet tidligere. Det er det derimot gjort i nærområdet, både i umiddelbar nærhet i sentrum og i omkringliggende områder. Se side 10 og 11 for kart over kulturminner i nærheten av planområdet og beskrivelser av disse hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Kulturminnene er her avmerket med rødt. - 9 -
Id 87718 - Gravfelt Øyskogen Kilder (litteratur m.m.): Stoltenberg, Einar. 1939 Liestøl, Aslak. Telemark fylkeskommune, kulturminneforvaltingen - rapport 22.08.2004 Beskrivelse: Gravfelt som ifølge Stoltenberg (1939) besto av over 20 gravhauger. Under vår registrering ble 18 av disse gjenfunnet. - 10 -
Terrengbeskrivelse: Gravfeltet er i stor grad lokalisert innenfor et sekundert oppført steingjerde, haugene er dekket av gressplen og pent holdt. Orientering: Gravfeltet ligger midt i sentrum av Kyrkjebygda i Fyresdal kommune. Gravfeltet ligger på gnr 36 bnr 1 og 97. ID 91734-1 - Gravhaug Beskrivelse: Diameter: 8 meter. Høyde: 1 meter. Type: Rundhaug. Dette er en noe skadet gravhaug. Haugens nordvestre halvdel er skadet i forbindelse med anleggelse av liten parkeringsplass. Id 31736 Gravfelt Id 91736-1 - Arkeologisk enkeltminne Gravhaug Beskrivelse: Diameter: 10 meter. Høyde: 0,5 meter. Type: Rundhaug; Lav gravhaug. Diameter noe vanskelig å anslå ettersom haugen er utkastet i sør og vest. antydning til fotgrøft i sør. ID 91736-2 Arkeologisk enkeltminne - Gravhaug Beskrivelse: Diameter: 13 meter Høyde: 0,7 meter Type: Rundhaug; Rundhaug med moderne plyndring\masseuttak i nordvest. Id 91736-3 - Arkeologisk enkeltminne Gravhaug Beskrivelse: Diameter: 10 meter Høyde: 0.7 meter. Type: Rundhaug; Rundhaug med nesten hele den vestlige delen fjernet ved anleggelse av parkeringsplass. Id 91736-4 - Arkeologisk enkeltminne Gravrøys Beskrivelse: Diameter: 7 meter Høyde: 0,5 meter Type: Rundhaug ;Meget skadet haug. Det er lagt asfalt rundt hele haugen som har tatt med seg kantene. Id 111212 - Jernvinne Beskrivelse: Utvasket jernvinne synlig som slagg på stranda. Slagget er tappeslagg. Id 111213 - Jernvinne Beskrivelse: Svært utvasket jernvinne. Det er kun små mengder slagg igjen. Slagget er tappeslagg. - 11 -
Strategi og metode Det er registrert flere kulturminner i nærområdet, både Fyresdal sentrum og fjellområdene i rundt. Det dreier seg om flere typer kulturminner blant jernfremstillingsanlegg, samt flere gravhauger som knyttes til vikingtid. Planområdets topografiske og geografiske lokalisering kunne derfor tilsi at det kunne bli gjort funn av kulturminner innenfor planområdet. Ut fra tidligere funn i nærområder var hovedfokuset for registreringen å avdekke kulturminner fra bronse-, jern- og middelalder, men det ble også undersøkt etter kulturminner fra steinalder. Da det dreide seg om et område som både innehold flater og skog ble det benyttet flere registreringsmetoder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det blir benyttet en stikkstang for å hente ut informasjon om undergrunn og jordmasser. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting blir benyttet på flater og går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Ved dette prosjektet startet vi med å sjakte de aktuelle flatene. I alt 12 sjakter på mellom 3-4 meters bredde og med omtrent 10-12 meters mellomrom ble lagt ut på områdene med dyrket mark. Lengden på sjaktene ble tilpasset terrenget. Disse ble deretter målt inn digitalt med CPOS (gps) og dokumentert ved bilder med digitalkamera. Deretter ble det utført overflateregistrering og prøvestikking på de resterende områdene. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen foregikk 27.-30.05 (maskinell sjakting), og 04.05 (overflateregistreing og prøvestikking). Etterarbeidet ble gjort 05.-06.05. Undersøkelsen ble utført av Anja Nordvik Sætre. Sjakting ble utført av maskinfører Hans Teksle. Merknad [n1]: Firma? - 12 -
UNDERSØKELSE I DYRKET MARK Det ble utført maskinell sjakting på flatene innenfor planområdet. Til sammen ble det lagt 12 sjakter, fordelt på tre flater. Disse var 3-4 meter brede, og ble lagt med 10-12 meters mellomrom. Flaten vest for samfunnshuset var tidligere tilvokst av busker og trær. Undergrunnen bestod av gulbrun sand og flekker av grå silt, men jordmassene var veldig omrotet. Tidligere gikk det også en grøft som ledet vann fra ovenforliggende landbruk. Området er i nyere tid blitt ryddet, planet ut og fylt på, noe som har ført til varierende dybde på matjorda. Dybden varierte fra 10 cm og ned til 1 meter. Det var tidligere gjort en god del inngrep på flaten. Dette ble synlig under sjakting der det kom frem både nyere og eldre dreneringsgrøfter. I tillegg var det blitt gravd på flaten to år tidligere i forbindelse med opplegg av vannrørledninger med tilhørende kummer. Disse strakte seg på kryss og tvers av flaten, og har ført til forstyrrelser av den opprinnelige undergrunnen. - 13 -
Sjakter vest for samfunnshuset. Spor etter grøfter i undergrunn.. Flaten nord for kirkegården har frem til nå blitt benyttet til slått. Denne flaten var stedvis veldig myrlendt, spesielt mot nord og i midtre del av flaten. Det var lagt flere dreneringsgrøfter og -rør på flaten. Mot sør bestod undergrunnen av grov, gulbrun sand. Matjorden varierte mellom 20 cm til 40 cm, i de fuktige stedene ofte dypere. Flaten ble tørrere mot sør der den hang sammen med et annet jorde. Flaten nord for kirkegården. Det var flere grøfter og dreneringsrør i jorda. - 14 -
Det var lagt flere dreneringsrør og grøfter på flaten. Disse lå grunt under markflaten (15-20 cm), og flere ble derfor ødelagt av gravemaskinen. Disse ble erstattet før det ble fylt på. På flaten sør for Gardar og helsesenteret ble det kun foretatt to kortere sjakter. Området viste seg å være veldig fuktig og myrlent, og de to sjaktene ble lagt slik for å påvise at den fuktige undergrunnen strakte seg over hele flaten. Det var spor etter grøfter og gamle avløpsrør. Flaten sør for barnehagen Gardar var myrlent UNDERSØKELSE I UTMARK Alle områder som ikke var dyrket mark ble undersøkt gjennom overflateregistrering, samt prøvestikking der dette var gunstig. Det ble ikke gjort funn av kulturminner som var synlig på overflaten. Det var mye berg i undergrunnen i hellingen som dannet planområdets østre avgrensing. På flater der undergrunnen bestod av sand ble det prøvestukket (se kart side 13). Her var det et fint grått sandlag under torven med rød sand, podsolprofil. Det ble ikke gjort noen funn i prøvestikkene. Prøvestikk med podsol-profil i skråningen mot vest. - 15 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Konklusjon INGEN KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og planen er dermed ikke i konflikt med denne typen kulturminner. SKIEN 06.05.09... Anja Nordvik Sætre Feltleder - 16 -