Helsesøstrenes profesjonelle identitet Berit Misund Dahl, PhD NTNU i Ålesund Helsesøsterkongressen Lillehammer 20. sept. 2016
Disposisjon Hensikt Metoder Funn Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Oppsummering 2
Hensikt Gjennom intervju med helsesøstre: Bidra til å utvikle kunnskap og forståelse av profesjonell identitet Få økt kunnskap om hvordan helsesøster utfører sine oppgaver Hvordan de kan bidra til bedre folkehelse, til økt livskvalitet og til reduserte helseforskjeller i befolkningen Gjennom analyse av rammeplanen: Avdekke statlige prinsipper og strategier for hvordan helsesøstrene skal fremme helse og forebygge sykdom 3
Artikkel 1: Contradictory discourses of health promotion and disease prevention in the educational curriculum of Norwegian public health nursing: A critical discourse analysis Samfunnsmessige diskurser kan påvirke helsesøstrenes identitetskonstruksjon Rammeplanen (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005) er en link mellom samfunnet og utdanningen - styrende funksjon - sikre ensartet faglig nivå Ved å analysere mulige dominerende og tilslørte diskurser: avdekke underliggende statlige strategier i form av sosiale krav og forventninger til helsesøstertjenesten 4
Funn En konkurrerende biomedisinsk og samfunnsvitenskapelig kunnskapsdiskurs dominerende biomedisinsk kunnskapsfokus/ sykdomsfokus: forebygge astma/ allergi Mindre fokus på helsefremmende arbeid, sosiale prosesser og kommunikasjon En paternalistisk metadiskurs Underliggende ekspertideologi Ressurstenkning, mestringsfokus og empowerment fraværende En hegemonisk individuell diskurs Hovedfokus på individnivå Oppgaver knyttet til større grupper eller befokningsnivå knapt nevnt 5
Konklusjon Nyere politiske dokument fokuserer på helsefremming både på individ- og befolkningsnivå (Meld.St.16 (2010-2011). Det er lite fokus på empowerment-perspektivet i rammeplanen Befolkningsperspektivet er lite vektlagt Rammeplanen bør revideres: behov for større fokus på helsefremmende innsats på individ og befolkningsnivå 6
Artikkel 2: The meaning of ethically charged encounters and their possible influence on professional identity in Norwegian public health nursing: A phenomenological hermeneutic study Slik helsesøstrene beskriver praksis og hvordan verdier og kunnskap blir brukt og integrert i klinisk praksis, gir et bilde på hvordan helsesøstrene forstår seg selv og sin identitet Problemstilling: Hvordan erfarer helsesøstre å være i etisk følelsesladede møter, og hvordan kan disse erfaringene påvirke deres profesjonelle identitet? 7
Metode Design: kvalitativ studie, individuelle intervju, fenomenologisk hermeneutisk analyse (Lindseth og Nordberg, 2004) Datagrunnlag: strategisk utvalg av 23 helsesøstre fra ulike kommuner i to fylker i Norge Inklusjonskriterier: utdannet helsesøster, arbeide i helsestasjons- og/ eller skolehelsetjenesten Praksiserfaring: fra 0.5-25 år, gjennomsnitt 11.2 år 8
Funn artikkel 2 Å føle ansvar Opptatt av velferden til barn, unge og familier Uklare grenser arbeid/ privatliv Å være engasjert Bekymret på brukernes vegne Advokat for brukerne Å kjenne seg trygg Takle motstridende lojaliteter Være modig Oppnå tillit Å kjenne seg utilstrekkelig Svikte i å møte forventninger fra brukerne Uviktig for brukerne 9
Sitat helsesøster (uklare grenser): «Hvis jeg er ute blant folk, forteller jeg ikke alltid at jeg er helsesøster i tilfelle folk ønsker å dele alle deres personlige fortellinger med meg, fortellinger som jeg ikke er interessert i å høre utenfor jobb fordi jeg ikke kan stille spørsmål som jeg normalt ville ha gjort på jobb, og derfor, kan ikke gi rådene som jeg normalt ville gitt heller».
Helsesøstre kunne oppleve seg som barnas advokat. En helsesøster sa det slik: «Jeg følte meg litt presset inn i et hjørne. Det hadde vært bedre å overse det enn å bli involvert i konflikten, men du har egentlig ikke mulighet til å la være å involvere deg»
Konklusjon Nær relasjon helsesøster/ bruker Interaksjonen som etisk fordring Hensynet til brukeren overskygge institusjonelle krav (økonomi/ effektivitet) Fortellingene tydeliggjør moralske dimensjoner i helsesøsterfaget Å reflektere over etiske dilemma i utdanning og praksis kan bidra til å kartlegge alternative handlingsvalg, til en god profesjonell praksis, og en tydelig profesjonell identitet 12
Artikkel 3: Meanings of knowledge and identity in public health nursing in a time of transition: interpretation of public health nurses` narratives Også en undersøkelse av sammenhenger mellom erfaringer i praksis og konstitueringen av helsesøstrenes yrkesidentitet Problemstilling: Hvordan kommer helsesøstrenes kunnskap til uttrykk i møte med brukerne, og hvordan kan disse erfaringene påvirke identiteten til profesjonen? 13
Funn artikkel 3 Å være en generalist Kunne «litt om alt» Bruke klinisk skjønn Å være den som aktiverer og stimulerer Avdekke ressurser Vektlegge mestringsstrategier Å være opptatt med individuell problemløsning Mye tid på brukere med særlige behov (sykdomsfokus) Følge retningslinjer og protokoller Opplevelse av å mangle spesialisert kunnskap 14
Nyutdannet helsesøster: «Å, jeg følte at jeg måtte gi et svar med en gang, og du innser ikke helt at det er mulig bare å si» jeg vet ikke» og at du trenger tid til å finne ut om det, og komme tilbake til dem. Vanligvis aksepterer folk dette, og oftest føler de at de blir tatt på alvor».
Konklusjon Tidspress i konsultasjonene og ukritisk bruk av forskningsbasert kunnskap og prosedyrer kan bidra til å svekke den kliniske dømmekraften Tidspress kunne også medføre at det primærforebyggende fokuset ble fortrengt til fordel for å løse enkeltelevers problemer og en overgang til behandlerrollen Helsesøstrene har en bred generalist-kunnskap om deres hovedmålgruppe: alle barn, unge og familier, på området helsefremming og sykdomsforebygging spesialist-generalist identitet 16
Mål: Kunnskapsbasert praksis Vanskelig å kombinere evidensbasert kunnskap med klinisk vurdering Å kunne balansere evidensbasert kunnskap (episteme), mot praktisk kunnskap (techne) og klinisk vurdering (fronesis), i en helhetlig tilnærming og i dialog med brukeren, kan igjen tydeliggjøre yrkesidentiteten 17
Konstituering av profesjonell identitet Konstrueres i et samspill mellom helsesøstrenes personlighet, historie og utdanning, og gjennom møter med brukere, kolleger og samarbeidspartnere i praksisfellesskap Ricoeur (1992) forstår identitet som todelt: idem (det identiske, det samme) og ipse (selvet). De to delene bindes sammen gjennom fortellinger og konstituerer en narrativ identitet. Når helsesøstrene forteller hverandre historier fra praksis, kan historiene flettes sammen med noen felles historier eller karakteristikker om profesjonen, og en kollektiv yrkesidentitet kan utvikles. 18
Oppsummering Helsesøsters mandat og praksis kompleks og mangfoldig; utfordrende for konstituering av profesjonell identitet Usikkerhet rundt helsesøsters mandat og posisjon i organisasjonen Frustrasjon knyttet til prioritering kan velge å prioritere de som trenger det mest, selv om det går på bekostning av de mange Etiske konflikter og dilemmaer paternalisme vs. empowermentideologi Maktforhold krever følsomhet og lytteferdigheter 19
Helsesøsters profesjonelle identitet BMD NTNU i Ålesund
Referanser Dahl, B. M. (2015). The meaning of professional identity in public health nursing. (Dissertation), University of Bergen, Bergen, Norway. http://hdl.handle.net/1956/10605 Dahl, B. M., Andrews, T., & Clancy, A. (2014). Contradictory discourses of health promotion and disease prevention in the educational curriculum of Norwegian public health nursing: A critical discourse analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 42(1), 32-37 Dahl, B. M., & Clancy, A. (2015). Meanings of knowledge and identity in public health nursing in a time of transition: interpretations of public health nurses narratives. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29(4), 679-687 Dahl, B. M., Clancy, A., & Andrews, T. (2014). The meaning of ethically charged encounters and their possible influence on professional identity in Norwegian public health nursing: a phenomenological hermeneutic study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28(3), 600-608 Fairclough, N. (2010). Critical discourse analysis: the critical study of language. Harlow: Longman. Lindseth, A., & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18, 145-153. Meld.St.16. (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2005). Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning av 01.12.2005. Ricoeur, P. (1992). Oneself as another. Chicago: University of Chicago Press. 21