Helsesøsterrollen under press?

Transkript

1 Helsesøsterrollen under press? Fagdager LaH i Nordland 15.febr Berit Misund Dahl, PhD, NTNU i Ålesund Kunnskap for en bedre verden

2 Innhold Helsesøsterrollen Helsesøsterfaget Samfunnsmandatet Kunnskapsbasert praksis Endringer Forventninger Tverrprofesjonelt samarbeid Kunnskap for en bedre verden 2

3 Helsesøsterrollen i endring Tidligere: Kontroll, informasjon, inspeksjon, avdekking og oppsporing i forhold til barnefamilier, miljørettet helsevern og smittevern Paternalistisk ekspertrolle/ formynderrolle Nå: Veiledning, samarbeid og myndiggjøring av brukerne befolkningen ellers og Kommunikativ rolle; empowermenttenkning ved at den enkelte gjøres i stand til å ta selvstendige valg, og ta ansvar for egen helse Kunnskap for en bedre verden 3

4 Sitat: Det jeg slet med med det samme, jeg trodde jeg skulle frelse verden alene. Jeg hadde lyst å sette mine målsetninger på alle familiene. Dere må gjøre slik jeg tror og vet er best for dere. Men du kommer til sans og samling etter hvert da, det var jo slik det. Nå skal du hente frem ressursene i folket, men du kommer ikke lenger enn de vil likevel (Ane, Master, 2004) Kunnskap for en bedre verden

5 Rolletypologi Rolletypologi Arenaer Tradisjonelle Helsestasjon, skole Nye Nærmiljø, bomiljø, flyktning-mottak, lokalsamfunn, etater, frivillig sektor Oppgaver Tradisjonelle Kontroll og opplysning (ekspert) 1 Avgrenset paternalistisk - rettet mot individ og familie 2 Utvidet paternalistisk -rettet mot individ system og lokalsamfunn Nye Veiledning, samarbeid, myndiggjøring 3 Avgrenset kommunikativ - rettet mot individ og familie 4 Utvidet kommunikativ - rettet mot individ system og lokalsamfunn

6 Helsesøsterfaget Kunnskapsgrunnlag: Sykepleievitenskaplige, naturvitenskaplige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og sosiale fag. En særlig kunnskap om helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier Verdigrunnlag: Personlige, profesjonelle og institusjonelle verdier Hovedarena: Helsestasjon for barn og ungdom og skolehelsetjenesten. Hovedmålgruppe: Barn, unge og familier. Kunnskap for en bedre verden 6

7 Samfunnsmandatet Helsesøster bindeledd mellom myndighetene og befolkningen på temaet folkehelse Kompleks og mangfoldig mandat og praksis Kunnskapsbasert praksis Kunnskap for en bedre verden

8 Kunnskapsbasert praksis Sykepleien skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap (Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, 1.1) Kunnskapsbasert praksis: -er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon. (Nortvedt og Jamtvedt 2009, s.65) Kunnskap for en bedre verden

9 Forskningsbasert kunnskap Forskning Evidensbasert kunnskap: standardisert (prosedyrer) Evidence based practice (EBP) is the conscientious integration of current best evidence with clinical expertise and patient preferences in making clinical deciscions; it is a clinical problem-solving strategy that de-emphasizes decision-making based on custom. (Polit & Beck 2012, p.46) Kunnskap for en bedre verden 9

10 Sitat, rådgiving: En helsesøster (5, H) beskrev en situasjon hvor hun fulgte retningslinjene da foreldrene trengte råd i forhold til søvnmønsteret til barnet deres: Jeg ga dem råd. Følte de var klar for det. Og ga dem konkrete instruksjoner. Disse foreldrene var utslitt. Det var deres første barn; de samtykket til å møte igjen en uke etter. Da sov barnet hele natten. Vi bare gjorde som du sa, fortalte foreldrene meg. Kunnskap for en bedre verden 10

11 Praktisk (erfaringsbasert) kunnskap Erfaringsbasert kompetanse Klinisk vurdering/ skjønn (Martinsen, 2005) Praktisk kunnskap: den kunnskapen som viser seg i handling Evnen til å svare på en situasjon ut fra hva som kommer til uttrykk i en handling (en svarevne) (Lindseth, 2014) Praktisk kunnskap er partikulær og ikke knyttet til en bestemt teori, men er forskjellig for hver praksissituasjon (Aristoteles) Praktisk kunnskap lar seg vanskelig artikulere som oppfatninger, men er mer fornemmelser og skjønn knyttet til enkeltsituasjoner (Nortvedt & Grimen, 2004) Kunnskap for en bedre verden 11

12 Klinisk vurdering/ skjønn Klinisk vurdering: Basis i profesjonens kunnskapsformer, i dialog med brukeren, og ved bruk av skjønn Skjønn påvirket av: Den profesjonelles teoretiske og praktiske kunnskapsgrunnlag Den profesjonelles personlige verdier Profesjonens eksplisitte verdier og normer De institusjonelle verdiene (lojalitet, effektivitet) Kunnskap for en bedre verden 12

13 Sitat, tidspress: En helsesøster fortalte om et møte med en familie med et tre år gammelt barn hvor problemet var mangel på grenser. Helsesøsteren (5, H) sa: Da ønsker jeg å følge dem opp selv og ikke bare henvise dem [til spesialiserte tjenester]. Men det betyr at jeg bruker mye tid på konsultasjonene, som medfører forsinkelser i forhold til andre brukere, så det er ikke en enkel ballanse. Det er et dilemma. Kunnskap for en bedre verden 13

14 Sitat, tidspress: Helsesøstrene opplevde tidspress i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet mot hele elevgruppen på skolene. En helsesøster (7, S) sa: På grunn av mangel på tid, må jeg kutte ut trefftiden til alle elevene og i stedet delta på møter i forhold til elever med særskilte behov. Kunnskap for en bedre verden 14

15 Brukerkunnskap Brukerkunnskap: Brukerens ønsker og preferanser Verdisyn Kunnskap Brukermedvirkning: Empowermentstrategier Mestring Ressursfokus Endret makt og autoritetsforhold Profesjonelle taper makt, brukeren vinner makt Kunnskap for en bedre verden 15

16 Sitat, brukerkunnskap: Helsesøstrene kunne føle seg utilstrekkelig når de ikke ble ansett som viktig for ungdommen eller foreldrene som de skulle prøve å hjelpe. En helsesøster (5,H) beskrev følelsen av å mangle ferdigheter når hun skulle samhandle med en bruker: Jeg fikk ikke kontakt, eller jeg hadde ikke de nødvendige verktøyene Da følte jeg at jeg ikke var viktig og at helsestasjonen ikke betydde noe. Kunnskap for en bedre verden 16

17 Endringer Fra sykdomsforbygging til helsefremming Fra paternalisme til brukermedvirkning Økt innsats mot mental helse Økt innsats mot skolehelsetjenesten Økt innsats mot innvandrere/ flyktninger Utvidet forskrivningsrett for langtidsvirkende prevensjon Master i helsesøsterfag Kunnskap for en bedre verden 17

18 Endringer forts. På skoler der helsesøster er mye til stede, øker den proaktive, universelle jobbingen mot alle elever. Samarbeidet med skolen blir bedre og helsesøster er med i planleggingen av relevant undervisning, grupper, temadager, foreldremøter og mer (Meld.St.26 ( ), s.97) Kunnskap for en bedre verden

19 Sitat: Men vi må tenke, det er jo forebyggende vi skal drive, vi skal snakke med alle de friske elevene vi Det er noen få unger du bruker all tid på og så er det masse unger du bruker ingen tid på. Det er litt feil. Du må tenke over hvilken funksjon du har. PPT og BUP blir så glad når det er noen de kan plassere ansvaret hos, de har jo også nok å gjøre Jeg har fått masse forespørsler som jeg har måttet si nei til. På skolene er vi etterspurt. Jeg er etterspurt på ansvarsgruppemøter. Der blir jeg nærmest spist opp. Jeg har vært for lite flink til å begrense meg (Hanne, Master, 2004) Kunnskap for en bedre verden 19

20 Forventninger Revisjon av Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tydeliggjøre innholdet i tjenesten og kommunens ansvar Utvikles Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (erstatte Veilederen) Beskriver hva brukerne kan forvente av tjenesten Kunnskap for en bedre verden

21 Sitat, helsesøsterrollen: Studien viste at helsesøstrene følte et sterkt moralsk ansvar som fortsatte på fritida. En helsesøster (8 HS) refererte imidlertid møter med brukere privat slik: Å, så du er helsesøster. De hadde en slags ide om at jeg er en slik og slik type Jeg har aldri tenkt på å bli betraktet som en rollemodell privat Det jeg har hørt er faktisk at: Å så deilig å se at en helsesøster ikke er perfekt. Kunnskap for en bedre verden 21

22 Sitat, moralsk engasjement Helsesøstrene kunne oppleve uklare grenser mellom jobb og privatliv. De følte ansvar, jobbet mye alene, og dette kunne påvirke nattesøvnen deres. En helsesøster (20 S) forklarte det slik: Jeg har trefftid på skolen på fredager, og der var en gutt som hadde kuttet seg på en fredag ettermiddag da jeg var der [på skolen]. Jeg husker at jeg tenkte: Vil du leve til mandag?. Jeg var sikker på at han var så hardt skadet at han hadde tatt livet av seg. Kunnskap for en bedre verden 22

23 Tverrprofesjonelt samarbeid Forutsetter kunnskap om egen og samarbeidende profesjoner, og tillit Ledelsen legger til rette/ felles arenaer Tjenestene tilpasse seg brukerne (Meld.st. 26 ( )) Kunnskap for en bedre verden

24 Helsesøstererfaringer med tverrprofesjonelt samarbeid Erfaringene til helsesøstrene ble tydeliggjort gjennom tre tema: -Institusjonalitet -Kompetanse -Anerkjennelse Kunnskap for en bedre verden 24

25 Institusjonalitet -Endrede oppgaver -Effektivitet Handlet om det institusjonelle nivåets forståelse av de profesjonelle rollene Kunnskap for en bedre verden 25

26 Sitat, endrede roller Helsesøstrene erfarte at det kunne bli mange møter, og at møter kunne være sløsing med dyrebar tid. Som en helsesøster (13, S) sa: Jeg vil heller møte barna på skolen enn sitte i møter. En helsesøster (17,HS) var bekymret for kvaliteten på legens to-års kontroll, imidlertid ikke den medisinske delen, men hun brukte å fortelle legen: Husk å spørre om språket, og hør på hvordan de prater og spør hvordan de har det hjemme og du må i det minste tilby dem en helsesøsterkonsultasjon. Kunnskap for en bedre verden 26

27 Sitat, institusjonalitet Helsesøstrene mente at det ville være behov for en organisasjonsendring for å sikre at de kunne bruke kompetansen sin. For eksempel sa en helsesøster (4, H): Vi trenger mer tid og mer ressurser for å bli i stand til å arbeide mer mot samfunnet, å tilby oss. Men, det er vanskelig å ha tillit i befolkningen når vi ikke engang har nok tid til basisoppgavene våre. Kunnskap for en bedre verden 27

28 Kompetanse -Overlappende kompetanser Avklare profesjonelle grenser Kunnskap for en bedre verden 28

29 Sitat, overlappende kompetanser Helsesøstrene fortalte om overlappende oppgaver med andre profesjoner. Som en helsesøster (1, HS) uttalte: Det kan være littt vanskelig å vite hvilken rolle vi har. Jeg hadde et hjemmebesøk sammen med en jordmor og så at det var svært mye de samme områdene hun var opptatt av som jeg. Kunnskap for en bedre verden 29

30 Sitat, overlappende kompetanser: Helsesøstrene erfarte av og til at de ikke visste hvilke oppgaver som tilhørte hvilken profesjon. Som en helsesøster (3, HS) kommenterte:...andre yrkesgrupper gjør ting vi kunne gjort og vice versa. Helsesøstrene uttrykte behov for å klargjøre de ulike kompetansene til de ulike profesjonelle, som en helsesøster (11, H) kommenterte: Så lenge vi er klare på hva vi kan gjøre, og andre er klare på hva de kan gjøre, er det utmerket å samarbeide. Kunnskap for en bedre verden 30

31 Anerkjennelse -Å være usynlig og oversett -Å være inkludert Profesjonelles anerkjennelse av ulike roller Kunnskap for en bedre verden 31

32 Sitat, anerkjennelse En helsesøster (20, S) snakket om hvordan helsesøstre gradvis deltok i mer komplekse kontekster: vi har blitt en mer synlig gruppe, og vi er mer inkludert i mange sammenhenger. Helsesøsteren (20, S) uttrykte imidlertid en mangel på anerkjennelse hun kunne føle: Ingen annen yrkesgruppe har den samme utdannelsen i forebygging som oss, likevel er vi av og til fortalt [av andre yrkesutøvere] at de kan gjøre den oppgaven og de kan gjøre den oppgaven. Kunnskap for en bedre verden 32

33 Oppsummering Helsesøstrene arbeider i spenningsfeltet mellom kunnskapsbaserte praksiser, standardisering og forventninger om brukermedvirkning. Ukritisk bruk av forskningsbasert kunnskap og prosedyrer kan bidra til å svekke den kliniske dømmekraften Å utvikle gode system for henvisning av brukere med etablerte problemer til mer spesialiserte tjenester kan frigjøre tid til helsefremming og primærforebygging Etisk refleksjon rundt praksishistorier (alternative handlingsvalg) og felles karakteristikker om profesjonen kan bidra til en sterk yrkesidentitet Helsesøsterprofesjonen må få tydeliggjort og styrket sitt mandat og sin posisjon i organisasjonen Kunnskap for en bedre verden 33

34 34

35 Den som kan sitt fag, kan bruke sine følelser og erfaringer og dra nytte av dem. Den som ikke kan sitt fag, blir brukt av sine følelser og erfaringer. Finn Carling 35

36 Referanser Dahl, B. M. (2015). The meaning of professional identity in public health nursing. (Dissertation), University of Bergen, Bergen, Norway. Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Universitetsforlaget Meld.St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste-nærhet og helhet. Oslo: Helseog omsorgsdepartementet. Nortvedt, M. W., & Jamtvedt, G. (2009). Engasjerer og provoserer (Engages and provokes). Sykepleien, 7, NSF. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: Norsk sykepleierforbund. Veileder. (2004). Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr.450: Sosial- og helsedirektoratet. Kunnskap for en bedre verden 36