Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS
Å skape ein by av Eikelandsosen Eikelandsosen ein tettstad med bypreg
EIKELANDSOSEN Handelssenter for Ytre Hardanger Befolkningsgrunnlag over 7000 - midt i blinken! Hytter ca 1500 Ingen konkurrent til Os som regionsenter
Eikelandsosen Ca. 1900 1950 2003 Temamøte arealplan 23 2 12
Mulighetsstudie Eikelandsosen En studie av hvordan arealene innenfor sentrumsområdet kan disponeres med fokus på blant annet: Fortettet urban struktur i sentrum: Utviding av sentrumsfunksjoner. Gangsystem gjennom området Transportstruktur: busstrasé med bussholdeplass Lokalisering og utforming av parkeringsplasser Offentlige rom og grøntareal Sykkelstier Arbeidet bygger på stadanalyse del 1 som viser hovedgrep for overordnet arealbruk, som blant annet tar for seg viktige grøntdrag, elvedrag og siktlinjer/ utsiktsakser.
Mulighetsstudie Eikelandsosen Hovedgrep for ny arealbruk
Hvorfor vil vi flytte til Eikelandsosen? Flyttemotiv Arbeid Bolig Sted og miljø Familie Utdanning Helse Sum 1972 37 29 9 13 10 2 100 2008 20 25 21 27 4 3 100 2008 Byer/tettsted (ikke storbyer) 20 19 22 32 4 3 100 Hvorfor flytte? hvorfor bli boende? Norut, NIBR 2012:22 Bolig, sted og miljø utgjør opp mot 50% av flyttemotivet!
Skala og størrelser Intime rom Knøsesmauet, Bergen Bildet hentet fra internasjonal turist guide på nett
Til Venstre: Torgallmenningen Under: Eikelandsosen (Fra senteret mot terreng)
Eikelandsosen: 147meter x 68 meter Lagunen: 166 meter x 70 meter
Vågsbunnen: 286m x 222m
Eikelandsosen: 300m x 250m
Torgallmenningen dimensjonert for tusenvis av mennesker Hvor mange på Eikelandsosen? Hvilke typer rom skal vi prøve å skape? Eikelandsosen: Mellom Senteret og kommunetorget Fra skolen til sjø
Urbanitet må ikke misforstås eller sidestilles med byggehøyder, og tetthet er heller ikke det samme som å bygge høyt Høyde henger sammen med størrelsen på byrommene, mellomrommene og gatene Urbanitet, tetthet, skala og rom henger tett sammen i det vi definerer som bærekraftig planlegging utvikling av gode by- og stedsmiljø
Og da er vi inne på bærekraft
Og bærekraftdiskusjonen må ikke falle ned til en polariseringen av boligtypologier; villa versus blokkleilighet. Denne debatten er utdatert, for det er alle de boformer som ligger i mellomsjiktet her som man kan oppnå attraktivitet og bærekraft med; en variasjon av sammenhengende bebyggelse med mindre tomter per enhet og desto større areal og gode kvaliteter på felles arealer.
For vi må slutte med byspredning, uavhengig av typehus
For tette knutepunkter gir mindre transportbehov, og en kan bruke bynære arealer til andre ting.
.. Den mest effektive utbyggingsformen, med størst bærekraftige potensiale, gir en av de billigste utbyggingskostnadene
I første halvdel av 1900 tallet ble det utviklet store hagebyer på verdensbasis. Eksemplifisert her med Radburn (Clarence Stein og Henry Wright).
Hagebyer Disse områdene har i dag de høyeste real estate values for boligområder i USA hele 90 år etter de bygdes. Prinsippene med helhetlig planlegging er et økonomisk fortrinn for utbygger, i tillegg at en får bedre by og boområder. Mer hjemlige eksempler finner man foreksempel i Ullevål hageby m.fl. Vi trenger diversitet i: Boligtyper Befolkningssammensetning (både kjønn og alder) Blandingen av næring og bolig Det offentlige rom - møteplassser Torg og handel I opplevelseskvaliteter I overgangen mellom sjø og land Og i samspillet mellom det bebygde og det ikke bebygde.
For å konkludere denne alt for korte Bærekraftsdelen i miljøperspektivet
Tilbake til Eikelandsosen
Illustrasjonsplan - Det store grepet
De store byggene Snitt a-a
Boligkonsepter Småhus i rekker Skrånende terreng Punkthus avtrappet pga. terrenget gir utsikt Hage/ terrasse i forkant og takterrasse Tilkomst i bakkant I rekker på 3 4 2 etasjer 56 kvm grunnflate og 112 m2 i boareal Totalt 24 stk Kan gi 2 leiligheter eller hus med 112 kvm Fellestun Familievennlig Det må til noe mur til for å løse ut boligene lengst nord og lengst sør Små boliger Bak flerbrukshallen Flatt terreng Tilkomst i bakkant 2 etasjer 42 kvm grunnflate og 84 m2 i boareal Totalt 6 stk. Naturlig å tenke seg bolig for elever (horisontaldelt) Rimelige boenheter Rekkehus Relativt flatt terreng Følger terrenget Utsikt i forhold til boliger som ligger i forkant er viktig Hage eller takhage Tilkomst i forkant Trekke bolig litt unna fylkesvegen I rekker på cirka 4 2 etasjer 70 kvm grunnflate og 140 m2 i boareal Totalt 14 stk. Muligheter for utleie i 1. etg
Snitt b -b
Passivhus storelva Tromsø, Steinsvik Arkitektkontor
Snitt d -d
Knut Hjeltnes, boligprosjekt Bekkelaget
Illustrasjonsplan
Snitt c -c
Miljø Grønt regnskap og grønne punkter (her fra Lierstranda)
Og tanker om det grønne byrommet Agence Ter
Parkering
For det er kun ved å ha kontroll på alle disse faktorene, fra de små forslagene
Til bygrepene
Med særlig kontroll på boligdesign og grønne utomhusarealer
At vi kan skape gode bærekraftige tettstedsområder: Mulighetsstudie Eikelandsosen
Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS