Folkehelsearbeid i kommunene etter Folkehelseloven 2012



Like dokumenter
Folkehelsearbeid i kommunen. Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2018

Folkehelsearbeid i kommunen etter Folkehelseloven 2012

Folkehelsearbeid i kommunen

Folkehelsearbeid i kommunen

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse / 2026

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse Sørum kommune

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Foto: Trine Sirnes

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

Om planprogram og kommunedelplan

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB!

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser»

Helsekonsekvensvurdering

Pågående folkehelseprosjekter.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Planprogram. Kommunedelplan for barnehage og skole. Forslag til planprogram Formannskapet Nord-Aurdal kommune

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Kommunedelplan. Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB!

Hvordan planlegge for god folkehelse? LEV VEL

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Planprogram. Temaplan for oppvekst

Program. Velkommen til partnerskapssamling 14. og 15. mars 2019

Rapport fra tilsyn med folkehelsearbeidet i Sarpsborg kommune

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Folkehelsearbeidet i kommunene helse i alt vi gjør?

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

HØRINGSUTTALELSER VEDR. PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE

PLANPROGRAM FOR REVISJON AV

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

SAKSGANG. Rådmannens innstilling Vågsøy kommunestyre vedtar fremlagt planprogram for folkehelse som det foreligger.

1. Innledning. 2. Bakgrunn

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

Handlingsprogram

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud "

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Tverrfaglig samarbeid i utarbeidelsen av oversiktsdokumentet Slik har vi jobbet i Fosnes kommune

Folkehelsearbeid. i Rana kommune. Gro Sæten

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

TINN KOMMUNE Arkiv: 144 Saksnr.: 2014/ Saksbeh.: Merethe Skui Dato:

Ørland kommune - mellom himmel og hav

FOLKEHELSEARBEIDET HAMMERFEST KOMMUNE. Hvordan implementere folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen?

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Planprosesser smarte grep og lure triks

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid

Folkehelse og samfunnsmedisin hånd i hånd?

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Håkon Randal Samfunnsplanlegger

Transkript:

Folkehelsearbeid i kommunene etter Folkehelseloven 2012 Sofie Lund Danielsen Kommuneoverlege i Fredrikstad Bettina Fossberg Kommuneoverlege i Sørum og Fet SØRUM KOMMUNE

Vi skal si noe om.. 1. Bakgrunn (loven) 2. Eksempler på planprosesser (1-2 kommuner) Forutsetninger Planfesting Oversikt over folkehelsen Utfordringer og tiltak Veien videre, etter plan Lærdom 3. Samfunnsmedisinerens rolle i folkehelsearbeidet

Folkehelseloven (2012) Kommunen (som sådan) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Tre hovedoppgaver: 1. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden - Skriftlig - Vurderinger og identifisering av utfordr/ressurser - NB sosial ulikhet i helse 2. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk 3. Kommunen plikter å sette inn nødvendige folkehelsetiltak

Forutsetninger I Sørum og Fet ble det i 2012 ansatt interkommunalt «folkehelseteam» Ansvar for å dra i land Folkehelseplan i 2013 Prosjekt Kommunedelplan Forventet gjennomført innenfor vanlig drift Frist på 1 år Ingen direkte link til Kommuneplan

2009; bestemt at kommunen skal utrede konseptet helsehus 2010; utvikl.arbeid i lys av samhand.ref./ helsehusutredning. «Folkehelse» som del av dette. 2011; bestemt å utarbeide en levekårsrapport og en folkehelseplan 2012; arbeidet med folkehelseplanen starter

Veien til Kommunedelplan for folkehelse, 2015-2018/2026

Startmøte med alle seksjoner (ledere), hdir-representant, folkehelsearbeidere Lærdom: Få alle seksjoner til å Hvordan er seksjonene definere seg som folkehelseaktører folkehelseaktører i Fredrikstad Hvorfor har vi behov for å systematisere Lærdom: folkehelsearbeidet Viktigheten av felles kunnskapsbygging Hva ligger i ny folkehelselov

Hvordan planfeste? Kommunedelplan Lærdom: Kravene i PBL bidrar til pol/ adm engasjement 4-årsdokument (Førende for annet planverk) Ønsket politiker- og NB: adm.-involvering KDP ligger gjerne på mer strategisk nivå. Må Allerede mange mål operasjonalisering) og p-b-a sikre og strategier kobling mot for andre folkehelse planer (for i kommuneplanen (uten den helt store effekten)

Selve prosessen - formelt Organisert opp som prosjekt med definerte ressursinnsatser Rådmannens ledergruppe som styringsgruppe Prosjektgruppe med representanter fra alle seksjoner Som ledd i komm.delplan-arb; Prosjektplan (til RLG) Planprogram (høring) Planutkast (til RLG) Planutkast (høring)

Selve prosessen - praktisk Hva ønsket vi? - Eierskapsfølelse hos alle i komm.org. (folkehelse som felles prosjekt) - At «alle» skal forstå nødvendigheten av å satse på folkehelse - Produsere et dokument som utgjør et godt grunnlag for prioriteringer Strategi - Kunnskapsbygging (felles plattform) - Medvirkning fra komm.org. og befolkning I praksis - Masse foredrag og møter - Involvering av media - Samle statistikk - Oppsummere kunnskap

Lærdom prosess Enormt potensiale i å TID - Ha RLG tett på prosessen - Ha flere «besøk» innom formannskapet for å bygge kompetanse og felles virkelighetsforståelse - Få folk til å treffes over temaet folkehelse - La folk få presentere hva de selv gjør som påvirker eller kan påvirke folkehelsa, og hva de ser av utfordringer og løsninger

Videre om prosess - Oversikt - Analyse utfordringer/ ressurser - Tiltak - Nedfelles i plan

Informasjons-/kunnskapsinnhenting Statistikk: Fhi Østfoldhelsa UngData KOSTRA, SSB, MSIS Lærdom: Noter hele tiden hvor man har info fra! Og ikke kutt ut info for tidlig Kvalitativt: Kommuneorganisasjon Befolkning (helsefremmere, hindre, utfordringer, tiltak) Kunnskap: Marmot Sosiale ulikheter i helse St.meld, og rapporter

Erfaringer/ tanker om statistikk: Ok å bruke lista fra forskriften som utg.punkt. Folkehelsa statistikkbank bra! (men noe begrenset) Mye bra tall på SSB og KOSTRA, men helst bestemme seg på forhånd for hva man trenger (!!) Veldig fornøyde med å ha hatt Østfoldhelsa sin undersøkelse fordi den viste sosiale ulikheter i helse -Og UngData som viste tall for yngre

Begynn noe begrenset trenger kanskje ikke så mye? (men et minimum for kunnskapsformidling og for å vite hvor landet ligger, både utfordringer og ressurser) Lærdom: Bruk tid til å definere hva slags lokale data dere ønsker, og finn så ut om dette eksisterer el kan utvikles Velg noen strategiske parametere å følge? Utvikle helseoversikten etter hvert! Inkluder de parametere dere ser behov for å følge etter hvert. Beregn god tid til innhenting og bearbeiding Folkehelseparametere vs indikatorer for å følge tiltak?

Lokale kilder/ små kommuner: Liten kommune; lite statistikk Lett gjenkjennbart Reelle folkehelsetall eller Kvalitetsforbedrings-dokument for den enkelte enhet? Hva er interessant og vesentlig for folkehelsearbeidet i kommunen? Er like godt som landsgjennomsnittet godt nok? Hvem sammenligner vi oss med? Naboen el oss selv?

Oversikt Statistikk om tilstand, ressurser Helseoversikt analysert Utfordringsbilde Kvalitativ info om tilstand, ressurser, utfordringer, løsn. Kunnskap om ressurser, utfordringer, løsninger Ressursoversikt

Utfordringsbilde - firedelt A. Tidlige leveår og utdanning ikke alle får en så god start som de kunne fått B. Levekår rammer og ressurser er ujevnt fordelt C. Helserelatert atferd sunne valg er ikke enkelt og attraktivt nok for alle D. Flere eldre andelen eldre øker i et relativt uforandret ressursbilde

Oversikt Statistikk om tilstand, ressurser Helseoversikt analysert Utfordringsbilde Kvalitativ info om tilstand, ressurser, utfordringer, løsn. Strategier Kunnskap om ressurser, utfordringer, løsninger Ressursoversikt

Tiltak Strategier Kunnskap og innspill var en blanding av (ujevne) konkrete tiltaksforslag, strategier og prinsipper Etter litt fundering endt ut med; - Overordnede prinsipper for f.h.arbeidet i Fredrikstad - Delstrategier under hver utfordring - Tiltaksliste / forslag (ikke del av planen)

Overordna strategier / prinsipper Dreie en større del av innsatsen over mot helsefremming og forebygging. Satse på universelle tiltak, men med innsats dosert etter behov. Videreutvikle og satse på tverrsektorielt samarbeid.

Delstrategiene Lokale innspill var en blanding av Ressurser Helsefremmere Tiltak Strategier omformet til 13 DELSTRATEGIER (og vurdert opp mot kunnskap) «Forslagsliste over tiltak»: opplistet alle «reelle og mindre reelle» lokale forslag + tiltak fra kunnskap

Implementering/ etter planen Kap 6 Organiseringen av det koordinerende folkehelsearbeidet

Koordinerende ledd/ Tverrsektoriell arbeidsgruppe Følger opp folkehelseplanen på overordnet nivå, og har en koordinerende funksjon Utarbeider årlig ressurs- og utfordringsnotat som presenteres for RLG og formannskap Utarbeider helseoversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for den kommunale planstrategien

Helse i alt vi gjør Rådmannen Rådmannen er ansvarlig for folkehelsearbeidet orienteres jevnlig sammen med RLG (av tverrsektoriell arbeidsgruppe). Et avsnitt om folkehelse og levekår inngår i rådmannens rundskriv for planog budsjettarbeidet. Et avsnitt om folkehelse og levekår inngår i kommunens handlingsplan Seksjonene Som ledd i alle seksjoners plan- og budsjettarbeid, gis en folkehelseorientering av tverrsektoriell arbeidsgruppe. Et avsnitt om folkehelse og levekår inngår i hver seksjons handlingsplan.

mer plan og politikk Folkehelse inn som eget vurderingspunkt i alle politiske saker Folkehelse inn i politikeropplæringen Kompetanseheving og metodeutvikling for å støtte saksbehandlerne i vurdering av folkehelse og levekår i politiske saker

Erfaringer (tips?) Få oversikt over hvilke kilder som finnes til informasjon og gjør et forsøk på å vurdere hva kommunen trenger Finn noen gode, pedagogiske tall (nyttig i kommunikasjon) Les gjennom hele hdir-nettsiden Les et par andre folkehelseplaner Tydeliggjør for lederne at dette tar tid (bør ta tid)

Overbevis ordfører og rådmann om at dette er grunnleggende for kommunens samfunnsøkonomiske bæreevne Vær få som driver prosessen og skriver forslag etc, men ta alle seksjoner med på lag og la så mange som mulig, så ofte som mulig, føle eierskap til prosjektet Ta kommunalsjefene med på råd. Viktigheten av å få til en kobling mot kommuneplan-arbeidet og plan- og budsjettarbeidet

Samfunnsmedisinerens rolle i folkehelsearbeidet Mange aktører med i folkehelsearbeidet Folkehelsekoordinatorer, fysioterapeuter, idrettspedagoger, sosionomer, landskapsarkitekter. Viktig med tverrfaglighet og samarbeid, men også viktig at vi ikke drar helse ut av folkehelsa Tyngde i KO-tittelen som kan være positivt / gi adgang Samfunnsmedisineren viktig rolle - En arm med i det meste (Helseedderkoppen) Dytte litt på alle andre enheter, sitte med oversikt og knytte det hele sammen. Koordinator rolle. Kritisk fagkunnskap. Skape endring hos andre (vi må få de til å tro at det var deres gode ide..)

Takk for oss!

https://www.fredrikstad.kommune.no/no/tjenester/helse/folkehelsa/ https://www.facebook.com/fredrikstadfolkehelse?ref=hl