HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) - FÔRING AV OVERSKUDDSLAM PÅ BEITE AV HØY KVALITET - HØSTBEITEPERIODE RIKTIG NEDSANKINGSTIDSPUNKT Fagkveld Sau; Glåmos, 21. april 2016 Jørgen Todnem
HOVEDMÅL FOR BEITEOPPLEGG PÅ SAUEBRUK Vår og forsommer: Søye, høy mjølkeproduksjon god lammetilvekst (Lam, næringsforsyning fra melk: Ald. 3 uker 100%; Ald. 1,5 mnd. >50 %; Ald. 3 mnd. < 25 %) Sommer (forutsatt utmarksbeite): Utnytte utmarksbeiteressursene best mulig (størst mulig andel av årsfôret, tilfredsstillende lammetilvekst o.l.) o Slippe-/sanketidspunkt, antall lam pr. søye o.l. Ettersommer/høst: Lam, god tilvekst Søye, tilpasset fôropptak Generelt: reine beiter
FEm ENERGIBEHOV (FEm/DAG); VEDLIKEHOLD OG PRODUKSJON 4 3 2 Mulig opptak av beitegrastørrs.: 3-3,5 kg 1-1,5 kg 1 0 Søye, 3 f (1-2 u.f.l.) Søye, 3 l (300 g tv) Søye, avv. (go hold) Søye, avv. (då hold) Lam, påsett (250 g tv) Lam, slakt (350 g tv)
FÔROPPTAK FORHOLD VED FÔRET SOM PÅVIRKER FÔROPPTAKET Fordøyelighet (Tilnærmet lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80%) Generelt for samme fôr: større opptak ved beiting enn ved innefôring pga. selektiv beiting Utviklingstrinn (blad%, trevler (NDF/INDF)) Botanisk sammensetning (planteart/-sort, blad%) Sesong-/årsvariasjoner Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Proteininnhold (N-tilgang, utv.trinn, plantesam.) Tørrstoff%, smakelighet, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr (plantetetthet og høyde), «vrakfôr»
TIDSPUNKT FOR UTSLIPP «DYREMESSIG» BETYDNING AV VÅRBEITE LAMMETILVEKST 350 300 250 200 150 100 50 0 Godt vårb. Dårlig vårb. Fjøs Vårb. Fjellb. Tilvekst hos lam g/dag Bekken 1992 (konvensjonell drift) 300 280 260 240 220 200 Fjøs Fjøs+godt beite Fjøs+dårlig beite Utslipp: så tidlig som mulig (10-14 dg e. lamming); ta hensyn til værforhold, beiteutvikling
GODT GRASBEITE (VÅR) FOR HØYT FÔROPPTAK Kriterier: Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, plantehøyde 7-10 cm Ikke nedsmittet med innvollsparasitter
VÅRBEITE TILRETTELEGGING Ved anlegg av ny eng / beite Benytt beitefrøblandinger m/egnet sortsmateriale (beiteblanding) Driftsopplegg året før Unngå intensiv høsting, sterk N-gjødsling, lav stubbing Helst: ikke høstbeiting Høstbeiting nødvendig: Ikke intensiv høstbeiting Driftsopplegg om våren Benytt N-gjødsel (4-5 kg N) ved vekststart (grønnskjær) Ikke start beitingen for tidlig (grashøyde 5-8 cm) Tilpass dyretallet til arealet (grashøyde 5 cm) (Hvis mulig, sammenhengende beiting bare ei uke pr. skifte) (Ikke beit ung eng)
AKTUELLE BEITETYPER, VÅR / FORSOMMER VED GOD TILRETTELEGGING GOD/EGNET PLANTEBESTAND, LITE «FYNNE», TIDLIG N-GJØDSLING, BEITESLIPP OG -TRYKK TILPASSET PLANTEVEKST OSV. Slåtteeng Slåtteeng (fulldyrka) (fulldyrka) Kulturbeite «Innmarksbeite» (overflatedyrka) «Innmarksbeite» (inngjerda utmark)?? (Inngjerda utmark) (0,7 daa) ------------------------------------------------------------------ (1,8 daa) Arealbehov
Utmarksbeite Tidspunkt fjellsending, viktige momenter: godt vårbeite beste utgangspunkt for gode høstvekter, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr fôrkvaliteten på utmarksbeitet er svært god tidlig i vekstsesongen, dette bør utnyttes:
Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil, Rendalen, Vingelen). 2010-2012 FEm/kg ts Rp % av ts Vegetasjon Tidlig 1) Tidlig 1) Fattig smyle Lyng-/lavrik skog Tr/Ren 0,92/0,96 9,7/12,2 Midd. rik smyle Blåbærskog Tr/Ving 0,89/0,94 11,5/14,9 Rik Fj. tim, Engskog Ving. 1,07 21,7 gulaks, kvein Rik Sølvbunke Engskog/høgst. Tr/Ving 0,89/0,95 16,6/20,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig, ca. 20. juni Engbeite (Lunnan 05) 1,02 21,1
Utmarksbeite: Tidspunkt fjellsending, viktige momenter: godt vårbeite beste utgangspunkt for gode høstvekter, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr fôrkvalitet på utmarksbeitet om våren er svært god, dette bør utnyttes altså: Konklusjon: så tidlig som mulig, men «ha i mente» værforhold, fôrmengdesituasjon i utmarka lam: alder/vekt en måned / ca. 14 kg Skal alle lam sendes på utmarksbeite??
Tilvekst, g pr. dag Høstvekt, kg LAMMETILVEKST PÅ UTMARKSBEITE; ALDER MOR ANTALL LAM (TRYSIL, MIDDEL FEM BESETNINGER I 2009) 350 300 250 200 150 100 50 0 1 lam 2 lam 1 lam 2 lam 3 lam Gimmer Søye 2år Vår 278 202 282 247 203 Utmark 241 188 303 247 186 Høstvekt 33,6 27 40,5 33,9 27 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Mange lam pr. mordyr økte tap, lavere utrangeringsalder
OVERSKUDDSLAM RAIGRAS? Kan raigras gi tilfredsstillende tilvekst og høy grovfôrandel ved oppal av overskuddslam? Sluttfôring, lam: bedre tilvekst og slaktekvalitet enn vanlig eng Spirer etter 8-12 dager, kan beites etter 4-7 uker Stor og rask gjenvekst etter slått/beiting 34 dager e. såing
FORSØKSOPPLEGG Fire forsøksverter; Kvikne, Oppdal, Berkåk, Soknedal Så raigras (75% It. 25% Westerw.) tidligst mulig Kopplam; før beiteslipp: Mjølkefôring eget opplegg; kraftfôr/grovfôr fri tilgang To jevne kopplamgrupper (mht. alder, kjønn osv.) Ved beiteslepp (flerårig eng) eller ved 6-7 vekes alder Etter gruppering ei gruppe uten og ei gruppe med («fri» tilgang) kraftfôr Utslipp raigras - ca. 10 cm pl.høyde (begge gruppene) Skiftebeiting Plukkslakting - værlam ca. 45 kg, søyelam ca. 42 kg
Tilvekst, g/dag TILVEKST I INNEFÔRINGSPERIODEN 500 400 300 200 100 0 Før avvenning Etter avvenning Hele perioden Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Alder(dg)/vekt(kg): Avvenning: 32/16 30/15,5 30/14,1 30/15 Utslipp: 46/18,9 44/17,1 44/17 31/15
g/dag/lam TILSKUDDSFÔR I INNEFÔRINGSPERIODEN 500 Melkeerstatning Kraftfôr Tv-lam, mp 400 300 200 100 0 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Fôrforbruk, kg/lam Melkeerstatning: 13,5 12,2 8,3 8,9 Kraftfôr: 1,9-2,1 0,7
g/dag kg/lam/dag TILVEKST PÅ «VÅRBEITET» (ENG) Tilvekst 400 300 Eng Eng +kr.fôr Kraftfôr Kraftfôr 0,8 0,6 200 100 0,4 0,2 0 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Dager: 9 13 50 44 0
g/dag kg/lam/dag TILVEKST PÅ RAIGRASBEITET Tilvekst 500 400 300 200 100 0 Raigras Raigras+kr.fôr Kraftfôr Eng Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Dager, forsøk: 86/82 92/88 57/44 57/44 Dager, diff. sl.ald. 4 4 13 13 Kraftfôr 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
Levendevekt, kg VEKSTUTVIKLING FRA FØDSEL TIL SISTE REGISTRERTE LEVENDEVEKT, KVIKNE 45 40 35 30 25 20 Kvikne Gruppering, Utslipp Slakt/avslutta 15 10 5 Raigras 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Dager etter fødsel Raigras Raigras + kr.fôr
Levendevekt, kg VEKSTUTVIKLING FRA FØDSEL TIL SISTE REGISTRERTE LEVENDEVEKT, OPPDAL 50 45 40 35 30 25 Oppdal Gruppering, Fl.eng/raigras Utslipp FEm: 1,07 Cp: 26,5 NDF: 44,3 FEm: 1,07 Cp:23,9 NDF:39 20 15 10 5 FEm/kg/ts: 1,13 Cp, % av ts: 25,4 NDF, % av ts: 38,4 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Dager etter fødsel Raigras Fl.eng + kr.fôr
Levendevekt, kg VEKSTUTVIKLING FRA FØDSEL TIL SISTE REGISTRERTE LEVENDEVEKT, BERKÅK 60 Berkåk 50 40 Gruppering Raigras 30 20 Utslipp Slakt 10 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Dager etter fødsel Raigras Raigras + kr.fôr
Kraftfôr, kg SAMLET FORBRUK AV KRAFTFÔR, KG/LAM 120 100 80 89,6 84,6 101,5 60 40 20 0 1,8 32,8 9,6 17,9 31,8 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Raigras E n g Raigras (eng)+kr.fôr
SLAKTERESULTATER Sted Ledd Vekt,kg Sl. % Klasse Fett Kvikne Raigras 16,6 (44+) 37,1 7,3 (R-) 4,5 (2-) Rai+kr.fôr 16,3 (45-) 36,7 7,0 (R-) 5,3 (2) Oppdal Raigras 19,6 (47-) 42,5 9,6 (U-) 5,3 (2) Eng+kr.fôr 19,9 (46-) 43,7 9,7 (U-) 5,6 (2+) Berkåk Raigras 19,9 (47) 42,1 9,9 (U-) 6,8 (3-) Rai+kr.fôr 20,2 (48) 41,9 10,2 (U-) 6,3 (2+) Soknedal Raigras 18,5 (48) 37,5 8,0 (R) 4,8 (2-) Rai+kr.fôr 20,7 (50-) 41,7 8,6 (R) 7,4 (3-)
ØKONOMIBEREGNINGER Foto: Stai Foto: Stai Slakteverdi (grunnpris slakt) + stjernelam-tillegg + grunntilskudd + slaktetilskudd + distriktstilskudd - mjølkeerstatning - kraftfôr = «overskudd» Foto: Stai
ØKONOMISK RESULTAT, KR/LAM Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Alle Sl.oppgj. + tilskudd Sted Ledd Sum tilskuddsfôr «Overskudd» Differanse Raigras 348 1015 667 +153 Rai+kr.fôr 520 1034 514 Raigras 368 1214 846 +342 Eng+kr.fôr 723 1224 504 Raigras 305 1192 887 +225 Rai+kr.fôr 594 1262 662 Raigras 381 1078 692 +137 Rai+kr.fôr 689 1233 555 Raigras 1118 784 +223 R/E+kr.fôr 1182 561
KONKLUSJON ALTERNATIVT OPPAL AV LAM God tilvekst i fjøset og godt beite (raigras) kan gi god økonomi i kopplamproduksjonen. «Overskudd» på 700 800 kr pr. lam bør være innenfor rekkevidde. Lam atskilt fra mor v/fjellsending kan gi like gode slakt som kopplam, forutsatt: fri kraftfôrtilgang om våren, godt beite og litt lengre framfôringstid Overskuddslam i god vekst bør først slaktes ved levendevekt 46 48 kg
Utmarksbeite > høstbeite: Tidspunkt for nedsanking fra fjellbeite, må vurderes ut fra: sannsynlig vektfordeling hos lam ved nedsanking utmarksbeitekvalitet tilgang på høstbeite:
PROSENTVIS VEKTFORDELING (DALALAM) VED SANKING FRA UTMARKSBEITE SÆTER FAGSENTER 60 50 Vekt fra utmarksbeite varierer noe fra år til år 40 30 20 10 0 <=35 36-44 >=45 1995 1996 1997 Hovedtyngden av lammene er ikke slaktemodne (60 70%) Ca. 15 20% av lammene veier <= 35 kg. Disse behøver svært god oppfølging etter sanking fra utmarksbeite
Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil og Vingelen). Middel fra 2010 og 2011 FEm/kg ts Rp % av ts Prøveuttak Seint 1) Seint 1) Fattig vegetasjon, Lyng og lavrik Trysil 0,86 6,5 smyle skog Middels rik vegetasjon, smyle Blåbærskog Blåbærskog Rishei Trysil 900m >1000m 0,87 0,84 0,88 8,7 9,2 8,8 Rik vegetasjon, Fj. tim, gulaks, kvein Engskog Høgstaudeeng 900m >1000m 0,97 0,97 15,0 15,2 Sølvbunke Engskog Trysil 0,79 13,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: månedsskiftet august/september Engbeite (Lunnan 05) 0,95 19,4 I. Raigras (J.T & A.J 10) 1,07 23,9
TILVEKST HOS LAM (DALA/NKS) MED ULIKT HØSTBEITE Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) It. raigras (2007) Lam, antall 48 48 32 22 Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4 Beitetid, dager 27,5 27,5 22 19,5 Tilvekst, g/dag 264 398 363 504 Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9 Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007 Fôrtilgang, grove anslag: Godt hå/raigrasbeite v/10 15 cm plantehøyde: ±100 kg ts./da Tilvekst hå: medio aug./m. sept. 3,0-1,5 kg ts/da/dg; raigras: m. aug. /m. sept. 7,5-4,5 ts/da/dg, m. sept./m. okt. 3,5-0 kg ts/da/dg Lam fra 1.sept i 14 dg: hå/raigr 0,17/0,1 da; 1 mnd: hå/raigr 0,34/0,17 da
GÅRDSNÆRE BEITER TIL SAU; FULLDYRKA, OVERFLATEDYRKA OG «INNMARKSBEITE» Slåtteeng Raigras Kulturbeite «Innmarksbeite» V; S; H Mg / G S; H Sg V; S; H G+/G- Søyer? V;S;H G- / Ng
OPPSUMMERING - GODT BEITE M/PRIORITERING Tett plantedekke av flerartseng (egnet arts- og sortsmat.) Jevn gjødselfordeling i sesongen (lite ved hver gjødsling) Ungt plantemateriale (beitepussing) Ikke snaubeiting flytt dyrene ved 4-5 cm plantehøyde Bruk grønnfôrvekster om ettersommeren/høsten (kopplam) Beiteprioritering (krav til beitekvalitet): 1. Søyer med lam om våren 2. Slaktelam om høsten 3. Påsettlam 4. Søyer e. avvenning
RIK VEGETASJON
MIDDELS RIK VEGETASJON
FATTIG VEGETASJON