DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Truls Rieger Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/9936-1 Dato: 26.11.15 Gråsoneveier etappe 3. â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Følgende av de fremlagte parseller mister gråsonestatus og kommunal brøyting: Bergstien 53, Blektjernveien 9-11, Jens Grams vei, Johan Halvorsens vei, Kirkebakken 24, Bråtan 12-20, Austadveien 24, Holmestrandsveien 36, Underhaugsveien, Kleivene 121-129, Betzy Kjelsbergs vei 100, Betzy Kjelsbergs vei 221, Blektjernveien 20-39, Halvorstua, Bjørnerudveien, Fagervollveien, Feierbakken, Fiolveien, Fjellsbyveien 29, Gamle Kongevei 111-121, Gamleveien 35-46, Hans Hansens vei 170, Haugen, Holmestrandsveien 46-68, Ingeniør Rybergs gate 106, Iver Juels gate 5a, Jalsbergveien ved Dæle Prestegård, Kobbervikhagen, Kollenveien 9-13, Konnerudgata 81, Langumveien, Olav Kyrresgate 19, Olav Trygvasons gate, Ospelia 25, Postsvingen 5a, Rebbansbakken 8a-18a, Selmersgate 3, Skogliveien 55-59, Skrenten, Soleveien, Store Landfall Øvre 34, Stubberudveien 24-32, Stubberudveien 124-126, Tord Pedersens gate 7-13, Underlia 76, Verven 38, Skjerpholtveien (140m), Pistolgangen og Erik Børresens Allé mellom Arupsgate og Bergstien. De aktuelle brukerne meddeles beslutningen. Eventuell iverksettelse av privat ansvar finner sted før vintersesongen 2016/2017. De øvrige foreslåtte parsellene opptas til kommunal vei. Disse er: Gjermundrudveien, Hans Tordsens gate, Fosserudveien, Bjelkeveien 10, Gyldenløves plass, Løkkebergveien 39-41, Meieriveien nord og sør for Rosenkranzgt, Professor Smiths Alle 13-15, Roseveien 1, Seterveien 34, Skjerpholtveien(700m), Skogliveien 25-27,Helen Kellers vei, Hermann Wildenveys gate 38-46,Svangsgangen 2-10, Verven 43,Konnerudgata 94-98 og Toresbakken. á Driften av veilys fortsetter som foreslått i alternativ fire i saken: Drammen Kommune drifter anlegget frem til anlegget må rehabiliteres eller gaten rehabiliteres og luftnett legges i bakken. Da er det opp til oppsitterne om de vil etablere nytt veilys. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli Byutviklingsdirektør
â Gråsoneveier etappe 3. Hensikten med saken Hensikten med saken er oppfølging av Bystyrets vedtak fra 20.3.2012 i sak 15/12 Matrikulering av veigrunn, gråsoneveier og etterfølgende sak: 13/11683-1 Gråsoneveier trinn II vedtatt 29.10.2013. Vedtaket innbefattet en politisk bestilling av ny sak: Utdrag av vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med avklaring av de resterende gråsoneveiene som deretter legges frem til behandling i bystyrekomite for byutvikling og kultur Målet for saken er å fastsette om de gjenstående gråsoneveiene skal få status som kommunal eller privat vei. Saksutredning Fakta og definisjoner Vegloven definerer hva som er å anse som privat og offentlig vei. Offentlig vei er veier som er åpne for allmenn ferdsel og driftes og vedlikeholdes av det offentlige (tatt inn i veibudsjettet). Kommunale veier driftes og vedlikeholdes av kommunen. Veier som ikke faller inn under definisjonen offentlig vei, er private veier. Private veier På private veier har oppsitterne (eierne langs veien), myndighet over veien. De bestemmer hvem som kan ferdes på veien og er ansvarlig for drift og vedlikehold. I mange tilfeller vil private veieiere opprette et veilag/vel som ivaretar deres interesser. Hvordan man oppretter et veilag/vel, og forslag til hvordan kostnader knyttet til veien kan fordeles fremgår av vegloven 54-56. Private veier skiltes i hovedsak med private skilt. Bruk av offentlige veiskilt på private veier skjer etter vedtak hos skiltmyndighet. Skiltforskriften 45. «Gråsoneveier» - omfang og opprinnelse. Gråsoneveier I noen tilfeller har Drammen kommune fra gammelt av brøytet og strødd private veier uten at dette har endret veiens status som privat vei. Disse veiene omtales som gråsoneveier eller velveier. Betingelsene fra kommunen er at disse veiene skal være åpne for alminnelig ferdsel og skal skiltes med offentlige skilt, samt at de private vedlikeholder veien. Er vedlikeholdet for dårlig kan det ikke påregnes at kommunen brøyter veien. Historikk og omfang Innenfor kommunen fantes det, før opprydningen ble startet, 97 parseller som administrasjonen betegnet som gråsoneveier. Disse hadde en samlet lengde på ca. 13 km, noe som utgjorde ca 6 % av det kommunale veinettet. De totale driftskostnadene for alle gråsoneveiene var ca 1mill kr pr år.
Veiene var ikke regulert som offentlig veier og har heller ikke vært klassifisert som offentlige veier. Likevel har kommunen brøytet snø, sørget for strøing og driftet belysning gjennom mange år. Veiene er i hovedsak blindveier med dårlig standard og forfatning. De har ikke allmenn interesse hva gjelder bruk. Gråsoneveier er et fenomen i mange norske kommuner. Hvorfor det er slik er uklart. En rekke større byer/kommuner har fjernet denne type veier ved enten å nedklassifisere disse til privat vei eller gi fullverdig status som kommunal vei. Gråsoneveiene ligger spredt rundt i alle bydeler og det er vanskelig å gi noen logisk forklaring på hvorfor disse veiene blir vedlikeholdt av kommunen, mens andre tilsvarende veier i samme område driftes av private. Det er et mål at det er klare og entydige ansvarsforhold knyttet til veinettet. Veier er enten offentlige (riks, fylke eller kommune) eller private. Dagens forvaltning med gråsoneveier gir ikke entydige ansvarsforhold og er ikke mulig å forklare i forhold til likebehandling. Dette viser seg særlig ved to typer klager: Drammen Kommune blir møtt med erstatningskrav fra oppsittere langs gråsoneveier for skader påført deres private veier i forbindelse med kommunal vinterdrift. Oppsittere av private veier uten kommunal vinterdrift krever at veien skal driftes av kommunen ut i fra ett likhetsprinsipp. Av det samlede veinettet innenfor Drammen kommunes grenser er vel 30 % (ca 150 km) private veier. Status etter gjennomført trinn 1 og 2 I sak vedtatt av Bystyrekomite byutvikling og kultur 6.3.2012 (Arkivsaksnr.12/865-2) ble det lagt til grunn en trinnvis behandling innenfor fem kategorier avhengig av hvorvidt parsellene lå på kommunal eller privat grunn og om parsellene var matrikulert. (Med matrikulert forstås tildelt gårds- og bruksnummer med korrekt hjemmelshaver. Arbeidet utføres av kommunens Kart og geodata- avdeling). Arbeidet med de juridisk enkleste parsellene er nå avsluttet og resultatet av opprydningsarbeidet så langt er: 20 parseller er tatt opp som fullverdig kommunal vei. 8 parseller har mistet sin gråsonestatus og er nå klassifisert som privat vei. 66 parseller søkes avklart i denne saken. Antall parseller Etappe 1 Etappe 2 Etappe 3 Totalt Kommunal vei 20 18,5 38,5 Privat vei 8 47,5 55,5 Som følge av trinn 1 er det mottatt en klage fra Lindebakken boligsameie etter at en del av Erik Børresens Allé ble opptatt til kommunal vei. Klager ønsker at veien skal forbli privat, da endringen medfører tap av private parkeringsplasser. Parkeringsplassene var en forutsetning for at kommunen ga sameiet byggetillatelse i 1975. Hadde Rådmannen vært kjent med dette forholdet, ville ikke veien blitt foreslått oppklasifisert til kommunal vei. Rådmannen foreslår å behandle Erik Børresens Allé på nytt i trinn tre. Trinn 3 denne saken De siste 66 parsellene behandles i denne saken. Av disse anbefales 47 parseller nedklassifisert til privat vei, 18 parseller anbefales oppklassifisert til kommunal vei. En parsell (Skjerpholtveien)
skiller seg ut ved at 700m anbefales oppklassifisert til kommunal vei, mens 140m anbefales nedklassifisert til privat vei. Kriterier for opptak til kommunal vei Tidligere har kommunen stilt krav om at vei som skal opptas som kommunal vei skal tilfredsstille visse krav til standard, som bredde, belysning, drenering og bæreevne. Disse kravene er langt på vei frafalt i denne saken. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene listet opp nedenfor er innfridd for at veien skal kunne tas opp som kommunal vei. Det første kriteriet som krever at veien skal være åpen for allmenn ferdsel er hentet fra veiloven. Kravet om at veien skal betjene mer enn 15 boenheter er hentet fra Drammen Kommunes gatenorm fra 2002. De resterende kriteriene ble først satt opp da administrasjonen begynte å arbeide med gråsoneproblematikken i 1993, samt politisk behandling av gråsoneveier i år 2000. Kriterier: Er gaten åpen for allmenn ferdsel og av allmenn interesse? Betjener veien mer enn 15stk. boenheter? Er veien adkomstvei til merket turvei, med biloppstillingsplass? Er veien benyttet som gjennomfartsåre for gående? Er veien viktig for kollektivtrafikk, herunder omkjøringsvei? Har veien tinglyste papirer som tilsier at denne skal være kommunal? Er det andre spesielle grunner som tilsier at veien bør være kommunal? Parseller som nå foreslås overført til 100 % privat drift framgår av vedlagte oversikt med henvisning til kart. I veioversikten gis en begrunnelse for å frafalle kommunal vinterdrift. Gråsoneparsellene er stiplet blått i kartvedleggene. Gul farge på vei i kartet betyr offentlig, kommunal vei. Erfaringer knyttet til nedklassifisering av veier og frakobling av veilys. Rådmannen har gjort seg noen erfaringer knyttet til nedklassifisering av gråsoneveier. Oppsittere har erfaring og noen ganger ett system for å vedlikeholde sine veier. For disse er det å overta vinterdriften en overkommelig oppgave. Etter nedklassifiseringen av de første åtte parsellene i trinn to har administrasjonen kun mottatt noen få klagebrev. Disse klagene er besvart og sakene er avsluttet. Drift av veilys er noe mer komplisert og vekker sterkere følelser hos oppsitterne. Drift av veilys er helt klart en del av veieiers ansvar og ved nedklassifisering av en vei, er det naturlig at drift av veilys blir oppsitternes ansvar. Utfordringen er at veilyset er bygget som en del av ett større nett slik at deler av nettet ikke uten videre kan overdras til private. Det kreves egen kompetanse for å drifte slike anlegg. Drammen Kommune har erfaring med fjerning av lys på private veier, parkeringsplasser og gårdstun og har merket seg hvor mye lys betyr for oppsitterne. I de fleste tilfeller etablerer ikke oppsitterne nytt lys. Mørklagte private adkomstveier og gårdstun har liten/ingen
trafikksikkerhetsmessig betydning, men lyset betyr mye for trygghetsfølelsen for de som bor ved og ferdes på veien. Fire mulige løsninger er vurdert: 1. Drammen Kommune fjerner eksisterende veilys og overlater til oppsitterne å bygge nytt. 2. Veilyset overføres vederlagsfritt til oppsitterne, men frakobles det kommunale nettet. Dette vil trolig medføre at lampene blir stående mørke. 3. Drammen Kommune drifter anlegget som før. 4. Drammen Kommune drifter anlegget frem til anlegget må rehabiliteres eller gaten rehabiliteres og luftnett legges i bakken. Da er det opp til oppsitterne om de vil etablere nytt veilys. Rådmannens vurdering Rådmannen legger veilovens bestemmelser knyttet til veiopptak til grunn for vurderingene: Veilovens 1: Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden vedlike av stat, fylke eller kommune etter reglane i kapittel IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Veilovens kapitel IV 20 fastsetter det økonomiske ansvaret for de enkelte gruppene og hva dette ansvaret innebærer: Staten ber utgiftene til planlegging, bygging, utbetring, vedlikehald og drift av riksvegar, her og utgitene til eigedomsinngrep. Fylkeskommunen ber disse utgiftene for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar. Vesentlige vilkår for at en vei er kommunal (offentlig) er allmenninteressen og at kommunen tar et helhetlig økonomisk ansvar (ikke bare brøyting). Økonomisk ansvar finner sted når veiopptaket skjer som en del av budsjettbehandlingen. De foreslåtte parsellene har ulik karakter og ligger både innenfor tettbebyggelsen og i perifere områder. Felles for alle gråsoneveiene som i denne saken foreslås definert som rene private veier er at de ikke har allmenn interesse hva gjelder bruk. De er blindveier, ender i gårdstun eller mot tomtegrense og har ingen betydning som tilførselsvei til friområder eller gangadkomst til andre områder. De fleste av de foreslåtte parsellene har dessuten dårlig teknisk standard og brøyting er problematisk pga teknisk tilstand og/eller parkerte biler. Rådmannen minner om at de gjenstående gråsoneveiene som foreslås nedklassifisert (48 parseller) formelt har vært private veier og at de ikke har status som offentlig vei. I tillegg til disse veiene som får visse tjenester utført av kommunen er det et omfattende privat veinett som ikke får samme service men betaler for driften selv. Privatveinettet innenfor Drammen kommune er ca 150 km. I en økonomisk tilpasningsstrategi der det må foretas strenge prioriteringer for bruk av midler til vei- og samferdselsformål må det stilles spørsmål om bruk av kommunale midler på noe som er et privat ansvar. Før endringene iverksettes skal grunneiere gis tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av beslutningen. Dersom aktuelle grunneiere kan dokumentere relevante forhold som kommunen ikke har tatt med i sin vurdering vil den aktuelle parsellen bli behandlet på nytt. Alle de ca 650 berørte
parter er tilskrevet i 2015. Vi har mottatt 118 skriftlige henvendelser og tre nye dokumenter er fremlagt. Disse ligger vedlagt saken. Den nye dokumentasjonen har ført til at Herman Wildenveys gate 38-46 har fått endret status og foreslås nå opptatt til kommunal vei. Flertallet av veiene som foreslås opptatt som kommunale veier er i teknisk dårlig stand. Dette vil gi Drammen kommune økte utgifter og tilsvarende reduserte utgifter til beboerne langs veiene. Vurderingen er basert på ett retferdighetsprinsipp og at veier med stor almenninteresse bør være kommunale. Når det gjelder veier som mister kommunale tjenester vil rådmannen sørge for at grunneiere og oppsittere blir varslet om tidspunkt for iverksettelse av vedtaket og at de aktuelle berørte får rimelig tid og eventuell veiledning til å organisere brøytingen selv. Det formelle veiopptaket med tidspunkt ikrafttredelse skjer i henhold til veiloven ved Bystyrevedtak for de enkelte parsellene. Vedlegg: 1. Liste over gråsoneveier. 2. Skjøte Hermann Wildenveys gate 38-46 (Vei 202 er Hermann Wildenveys gate) 3. Brev fra Byingeniøren 12.2.1976 og utskrift av vedtak 20.1.1976 (Gjelder Skogliveien 55-59) 4. Brev fra Teknisk Rådmann 6.3.1968 med utskrift av vedtak 4.3.1968 (Gjelder Verven 38) 5. Klage fra Lindebakken Boligsameie (Gjelder Erik Børresens Allé) 6. Felles brev (mal) utsendt til alle beboere, med kart over alle parseller, sjekkliste og informasjon om veilag. 7. Spørsmål fra berørte beboere. 8. Svar på spørsmål fra berørte beboere. 9. Kart 1 10. Kart 2 11. Kart 3 á