Gråsoneveger trinn 3. Orientering til formannskapet

Transkript

1 Gråsoneveger trinn 3 Orientering til formannskapet

2 Hva er gråsoneveger? Gråsoneveger er private veger hvor kommunen har utført vinterdrift og i noen grad sørget for belysning uten at dette kan årsaksforklares. Ikke spesielt for Drammen. Gråsoneveger er i ferd med å bli avviklet i mange kommuner. Pistolgangen er en tverrgate mellom Tordenskioldsgate og Stiboltsgate. 2

3 Spørsmål: Brøyter dere private veger? VBT undersøkelse fra 2010 Kommune Ja Nei Kommentar Arendal X Ryddet i 1997, fjernet ca 100, har tre igjen Bergen X Bodø X Bærum X Opphørte i 2001 Drammen X Fredrikstad X Opphørte i 2011 Gjøvik X Kristiansand X Noen unntak, jobber med å kutte ut dette Lillehammer X To unntak pga kommunal transport

4 Spørsmål: Brøyter dere private veger? VBT undersøkelse fra fortsettelse Kommune Ja Nei Kommentar Oslo X Brøyter mange vegstrekninger av allmenn interesse. Sandnes X Sarpsborg X Basert på søknad. Brøyter for veger av allmenn interesse, ikke for borettslag Skedsmo Stavanger Tromsø X X X Trondheim X I prinsippet ikke, men er låst av ca 70 gamle avtaler. Ønsker å rydde, men det er juridisk komplisert. Koster 1,2mill pr år Tønsberg X Unntak ved utfartsplass, offentlig bygg og lignende Ålesund X Ja, men avviser veger med lav standard

5 Betydning av at vegstatus er korrekt Offentlig veg gir rettigheter slik som: veglovens byggegrenser vegholders råderett over sideareal slik at drift av vegen kan gjennomføres på en forsvarlig måte for eksempel snø i hager, rydding av vegetasjon for sikt.. Forvaltning av graving i offentlig veg (Graveinstruks) Avstand fra veg for ulike typer konstruksjoner og sikthinder Regulering av avkjørsler osv Rettferdighetshensyn tilsier at private veger behandles likt (gråsoneveger utgjør ca 4,5% av det private vegnettet) Private veger med almen funksjon belastes kommunen

6 SNITT VBT Fordeling av vegnett på ulike kategorier vegnett (offentlig vegdatabase) angir fordeling mellom kategoriene Europa/Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Prosentfordeling viser store variasjoner mellom kommunene. I Drammen er vel 30% av det totale vegnettet private veger VBT= vegforum for byer og tettsteder (samarbeidsorgan) Tromsø Bodø Trondheim Ålesund Bergen Karmøy Stavanger Sandnes Kristiansand Arendal Skien Tønsberg Drammen Gjøvik Lillehammer Oslo Skedsmo Bærum Fredrikstad Sarpsborg PV KV FV EV+RV 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,

7 Omklassifisering En veg kan omklassifiseres (opp eller ned) mellom følgende nivåer: Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Overordnet nivå kan klassifisere nedover og mottagende part kan ikke nekte (for eksempel fra FV til KV). Nedklassifisering fra RV/FV til KV krever istandsetting til en teknisk god standard (tekniske bestemmelser er fastsatt) Oppklassifisering krever normalt aksept av mottagende nivå. Nedklassifisering fra KV til privat har ikke slike krav

8 Omgjøring/omklassifisering av gråsoneveger En gråsoneveg som defineres som ren privat veg blir ikke omklassifisert, men mister en tjeneste (brøyting) som ikke har vært i tråd med tjenestetilbudet på denne type veier Gråsoneveg som oppklassifiseres til kommunal veg får fulle kommunale tjenester (drift og vedlikehold)

9 Status etter trinn I og II 20 gråsoneveger er tatt opp som kommunal veg 8 veger er besluttet ikke opptatt som kommunal veg (private veger) Gjenstående parseller: De siste 66 parsellene behandles i denne saken (trinn III). Av disse anbefales 47,5 parseller nedklassifisert til privat veg, 18,5 parseller anbefales oppklassifisert til kommunal veg. En parsell (Skjerpholtvegen) deles og skiller seg ut ved at 700m anbefales oppklassifisert til kommunal veg, mens 140m anbefales nedklassifisert til privat veg

10 Politisk behandling av gråsoneveier Gråsoneveger trinn II vedtatt Vedtaket innbefattet en politisk bestilling av ny sak: Utdrag av vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med avklaring av de resterende gråsonevegene som deretter legges frem til behandling i bystyrekomite for byutvikling og kultur. Trinn III: Målet for saken er å fastsette om de gjenstående gråsonevegene skal få status som kommunal eller privat veg. Saken har vært på høring etter anmodning fra Formannskapet Kommer opp til ny behandling i desembermøtet

11 Kriterier lagt til grunn for oppklassifisering til kommunal veg Ett av kriteriene i tabellen må være innfridd for at vegen anbefales opptatt som kommunal Er gaten åpen for allmenn ferdsel? Betjener vegen mer enn 15stk. boenheter? Er vegen adkomstveg til merket turveg, med biloppstillingsplass? Er vegen benyttet som gjennomfartsåre for gående? Er vegen viktig for kollektivtrafikk, herunder omkjøringsveg? Har vegen tinglyste papirer som tilsier at denne skal være kommunal? Er det andre spesielle grunner som tilsier at vegen bør være kommunal?

12 Eksempel på omklassifisering 35 Blektjernvegen 9-11 Privat adkomstveg Omgjøres fra gråsone- til privat veg

13 Eksempel på omklassifisering (2) 28 Langumvegen Privat adkomstveg Omgjøres fra gråsone- til privat veg

14 Eksempel på omklassifisering (3) 86 Konnerudgata Privat adkomstveg Oppklassifisert til kommunal veg

15 Økonomiske konsekvenser Etterslepet og vedlikeholdsansvaret for kommunen vil øke når man omklassifiserer private veger til kommunale. Mindre utgifter til brøyting av tidligere gråsoneveger Sparte kostnader og økte utgifter balanserer hverandre noenlunde derfor liten budsjettmessig konsekvens Antall parseller Etappe 1 Etappe 2 Etappe 3 Totalt Kommunal vei 20 18,5 38,5 Privat vei 8 47,5 55,5

16 Veglys Lys mye lys betyr for oppsitterne. Mørklagte private adkomstveier har liten/ingen trafikksikkerhetsmessig betydning, men lyset betyr mye for trygghetsfølelsen for de som bor ved og ferdes på veien. Fire mulige løsninger er vurdert: 1. Drammen Kommune fjerner eksisterende veilys og overlater til oppsitterne å bygge nytt. 2. Veilyset overføres vederlagsfritt til oppsitterne, men frakobles det kommunale nettet. Dette vil trolig medføre at lampene blir stående mørke. 3. Drammen Kommune drifter anlegget som før. 4. Drammen Kommune drifter anlegget frem til anlegget må rehabiliteres eller gaten rehabiliteres og luftnett legges i bakken. Da er det opp til oppsitterne om de vil etablere nytt veilys. Alternativ 4 ble anbefalt av rådmannen ved forrige saksfremlegg.