Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring

Like dokumenter
Vurdering av profesjonsutøvelse

Vurdering for profesjonslæring

Læreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33

Ledelse i fremtidens skole

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

UNDERVISNINGSVURDERING hva, hvorfor, hvordan? Utdanningskonferansen i Bodø, Einar O. Standal

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Individvurdering i skolen

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3.

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

Mellomledere arbeidsoppgaver og kunnskapsbehov

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Kurs som forberedelse for videre utdanning

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Profesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Forord Innledning om bokens motiv og tema... 15

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

Strategier StrategieR

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

Vadsø videregående skole

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Virksomhetsbasert vurdering Jf. 2-1 i Forskrift til friskolelova

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Lederkriterier i norske domstoler

(Wiliam, 2007, s. 187)

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

FORANKRING FAG FORSKNING. Lise Vikan Sandvik Leder for utdanning Program for lærerutdanning,

På tvers av det meste sammen med de fleste

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Ledelse av læreres læring

Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse. Udf Oslo 20/ , Jens Garbo

Sammenhengen mellom og

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Ledelse av kvalitetsarbeid

Ny rammeplan ny hverdag?

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet

Vestby kommune Partssammensatt utvalg

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Mal for vurderingsbidrag

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Aktivt eierskap for styring av skole og barnehage Erling L. Barlindhaug

LEDELSE AV KVALITETSARBEID

Overordnet del og fagfornyelsen

Vurdering for læring i organisasjonen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Planlegge for læring

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Bergljot Baklien: Intern evaluering. Desember Tiltak som skal evalueres

Faktaundersøkelse en av mange metoder for undersøkelse av psykososialt arbeidsmiljø. Laila M Torp Ringvoll Bedriftshelsetjeneste

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Lederplattform for Lørenskog kommune

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Transkript:

Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Bergen 28.01.16

www.kunnskapssenter.no 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 2

28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 3

Noen kjennetegn ved profesjoner Sertifisering En felles kunnskapsbase (profesjonskollektivet tar ansvar for kunnskapsutviklingen) Kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på arbeidet som gjøres (ansvar for å fornye praksiser) Yter tjenester samfunnet trenger og hjelper mennesker. En etisk plattform som fornyes i tråd med samfunnsutviklingen 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 4

En felles kunnskapsbase Enighet om hva som utgjør det sentrale kunnskapsgrunnlaget Enighet om noen standarder for god praksis Spre kunnskap om hva som er bedre praksis enn annen praksis bidra til at alle tar den beste kunnskapen i bruk Løpende kritisk vurdering av om kunnskapen er pålitelig og gyldig og hvordan den brukes 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 5

Kunnskapsobjekter 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 6

Opprettholde kvaliteten på eget og profesjonsgruppens arbeid 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 7

Profesjoner yter tjenester samfunnet trenger Hjelper mennesker Hjelper mennesker 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 8

Kontradiksjonsprinsippet Sakkyndighet er basert på kompetanse og kunnskap, men også skjønn og subjektivitet. Nettopp derfor blir kontradiksjon viktig for å sikre at usikkerhet og nyanser kommer frem. Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen (Aftenposten 15.11.12) 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 9

Hva er vurdering? Vurdering har alltid et formål Vurdering er alltid vurdering av noe Vurdering handler om å gi noe verdi, ta fra noe verdi eller gradere kvalitet Vurdering skal prinsipielt føre til forbedring Det må avklares hvordan kunnskapen som fremkommer gjennom vurdering skal/kan brukes 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 10

The Knick 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 11

Prøving og feiling 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 12

Fra prøving og feiling til profesjonelt arbeid 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 13

Forutsetninger for at lærervurdering skal bidra til kvalitet i skolen Metodekompetanse (kvantitativ og kvalitativ) Medvirkning, ansvar og tillit Tydelighet og enkelhet Ansvarsplassering, dialog og oppfølging 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 14

Søkeresultat 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 15

Prinsipper for vurdering (fra Assessment Reform Group) Ressurser (ekspertise, økonomi, tid) må stilles til rådighet og balanseres mot det man ønsker å oppnå Den som blir vurdert må oppleve resultatet av vurderingen som gyldig og troverdig Vurderingen må være konkret og avgrenset, men likevel ta hensyn til at det som vurderes er del av en helhet Vurdering må ikke bare måle prestasjoner, men bidra positivt til læring hos den enkelte og i organisasjonen Vurdering har stor innvirkning på praksis i et felt, og må derfor planlegges og gjennomføres slik at uønskete virkninger minimeres 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 16

Erfaringer med lærervurdering i ulike land Chile Kina Belgia Portugal Utfordringer Merarbeid for lærerne Tillit til de som vurderer og vurderingskompetansen de innehar Uklart vurderingsobjekt kombinert med mange vurderingsmetoder stor kompleksitet vanskelig å håndtere Problemer med å følge opp resultater fra vurderingen slik at den fører til læring og utvikling Vurderingen kan bli summativ og byråkratisk Brudd mot vurderingsprinsipper Sette av ressurser som trengs - Ikke satt av nok tid til gjennomføring og oppfølging av tiltak Resultat skal være gyldig og troverdig Ikke alle som vurderer har legitimitet og troverdighet hos lærerne Vurdering må avgrenses - Vurderingsobjektet er ikke klart avgrenset Vurderingen bør bidra positivt til læring i skolen vanskelig å oppfylle den formative intensjonen 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 17

Forutsetninger for at lærervurdering skal lykkes Medvirkning i alle deler av prosessen gir legitimitet Det må settes av tid og ressurser og utformes planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes Det må være et klart avgrenset vurderingsobjekt (enighet om hva man skal se etter) Nødvendig at ledelsen er engasjert og involvert Skoler og kommuner som lar profesjonslæring stå sentralt får bedre resultater enn de som utvikler skjemavelde 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 18

Fallgruver for praktisering av lærervurdering Intensjonen er at vurderingen skal fungere både summativt og formativt. Problemet er at summativ vurdering ofte blir enerådende Det er enighet om at mange metoder bør brukes for å gi et dekkende bilde av lærenes arbeid. Problemet som oppstår er at dette også gjør vurderingen svært kompleks og komplisert 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 19

Kunnskapsmobilisering i skolen Ha oppmerksomhet på undervisningen Få all innsats til å henge sammen ved å undersøke et felles objekt Jobb systematisk heller enn å iverksette en rekke enkeltstående prosjekt og initiativ Hold oppmerksomheten på det som er viktig 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 20

Takk for meg 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 21