Foto: Knut Opeide Gående

Like dokumenter
Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Foto: Fredrik N. Jensen

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle!

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Drift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året!

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Universell utforming av transportsystemet

Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Arkitektur som virkemiddel for å få flere til å gå og sykle til skolen

Utforming av gater Transport i by Oslo

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Planlegging for gåing og sykling

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Råd og tips til universell utforming

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Utgiver Region sør. Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Estetisk, trygt og tilgjengelig

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Tilbakeblikk. KFU- møte Ivar Arne Devik Leder for sykkelgruppa i MP. Stasjonsutforming tenk bane bygg buss

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Gåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter

Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ny veileder og eksempel fra en norsk kommune. Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 30.September 2010

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Sykkelveginspeksjoner

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

En vintersyklists drøm

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Transkript:

Gående 1

Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2

Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3

BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Svaksynt Slagramma Uoppmerksom Hørselshemma Vareleverandør Barnevogn Ryggsmerte Fargeblind Idrettsskadd Rullestolbruker Allergiker Reumatiker Turist Syklist Dyslektiker Gravid Eldre Trafikkskadd Liten 4

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, 9) Dette gjelder for hele transportsystemet (Vegnormalen N100) Svaksynt Slagramma Uoppmerksom Hørselshemma Vareleverandør Barnevogn Ryggsmerte Fargeblind Idrettsskadd Rullestolbruker Allergiker Reumatiker Syklist Blind Gravid Eldre Trafikkskadd Liten 5

teknisk kvalitet teknisk kvalitet 6

teknisk kvalitet funksjonell kvalitet Hvorfor? Klima, miljø, folkehelse, kapasitet Det er «nyttig» å legge til rette for at flere går og sykler mer. Det er «lurt» for den enkelte å velge aktiv hverdagstransport. 7

Nasjonal gåstrategi Hovedmål: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for alle. Trafikksikkerhet og universell utforming Nasjonal sykkelstrategi Hovedmål: 8% sykkelandel Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen 8

Prosent De fleste reiser foregår med bil Utvikling i transportmiddelfordeling, TØI 1162/2011 90 80 70 60 Reiselengder Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent 50 40 30 20 10 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt 0 Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 9

Virkemidler for å få flere til å ta beina fatt Samarbeid og organisering Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning Fysisk tilrettelegging God helårsdrift En vinterdag i Trondheim Utfordringer 10

Innsatsområder Ansvar og samarbeid FOU og formidling Det skal være attraktivt å gå for alle Utforming av fysiske omgivelser Gåkultur Flere skal gå mer Helårsdrift og vedlikehold Samspillet i trafikken Foto: Espen Burud Drift og vedlikehold Foto: Lillebill Marshall 11

Alle skal kunne komme fram uten ulykker Kilde:www.tv2.no Fallulykker For eldre over 65 år skjer 77 prosent av fallulykkene i vinterhalvåret, fra oktober til mars. Hovedårsakene er glatte veger og fortau og mangelfull snørydding eller strøing av gangarealene. Andelen fotgjengere som ble skadd på snø- eller isdekket underlag er anslått til mellom 35 og 45 prosent av alle skadde fotgjengere per år. Kilde: Tiltakskatalog for transport miljø og klima. www.tiltakskatalog.no 12

Det er slik vi vil ha det Foto: Alf Støle Foto: Alf Støle R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Hovedprinsipper Vinterdrift skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikk-avvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Perioder med vanskelige føreforhold pga. vintervær skal begrenses og best mulig veggrep og jevnhet skal sikres i perioder med snø og is på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen. 13

Foto: Undi Thorstensen Funksjonskrav Hindringer i transportsystemet er i hovedsak knyttet til miljø bevegelse orientering Tilrettelegging for miljø Allergifremkallende planter bør unngås der trafikantene ferdes Røyking bør unngås på holdeplasser og ved inngangspartier Transportmidler bør ha avdelinger uten kjæledyr Sikre rutiner for drift og vedlikehold av grønne områder Materialer i transportmidler bør være lette å holde rene Unngå kjemikalier som er allergifremkallende 14

Foto: Ingrid Øvsteng Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan nå Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker sikkerheten Ledelinjer 15

Foto: Ingrid Øvsteng Foto: Harildstad/Opeide Tilrettelegging for orientering Hva er en ledelinje? «En kjede av naturlige og bygde, ledende elementer som skal være lett å følge for svaksynte og blinde, der elementene gir visuell og taktil informasjon som er lett gjenkjennbar og forståelig» (SHD 2005) Noen eksempler på «naturlige» eller «integrerte» ledelinjer 16

Foto: Ingrid Øvsteng Foto: Ida Harildstad Kunstige ledelinjer «Ledende elementer som er lagt kun for at synshemmede skal benytte dem til sin orientering, og som har standardisert utforming» (TØI, 2013) Retningsindikatorer Retningsindikatorer Oppmerksomhetsindikatorer 17

Foto: Ida Harildstad Foto: Ida Harildstad Retningsindikatorer Oppmerksomhetsindikatorer Varselsindikatorer Detaljene er viktige for om anlegget blir brukbart 18

FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Harildstad/Øvsteng/Opeide/Ambli Bjørback 19

Ingrid Øvsteng Foto: Ingrid Øvsteng Vi vet mer nå enn i 2010 Mest mulig bruk av naturlig ledende elementer. Kunstige ledelinjer/indikatorer skal kun brukes for å varsle fare (trapper, gangfelt) og markere stoppunkt for buss. Ny veileder om orientering og veifinning presenteres i morgen og blir helt ferdig i november. Detaljene er viktige hele året 20

Detaljene er viktige hele året 21

Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 1. Kompetanse og nøyaktighet 22

Foto: Ida Harildstad Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 2. Nye metoder og nytt utstyr Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 3. Prioritering 23

Foto: Guro Berge Foto: Guro Berge Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 4. Nye utformingsløsninger? Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 5. Informasjon til publikum 24

Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 6. Eller må vi tenke annerledes? Likestilt snørydding.mp4 Potensiale? - Det handler om å finne det og å utnytte det 25

Takk for oppmerksomheten! 26