Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet.

Eidsiva Energi AS Årsberetning 2008 Eidsiva Energi Drivkraft for oss i Innlandet. Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks selskapsorganiserte virksomhetsområder: Eidsiva Vannkraft Eidsiva Nett Eidsiva Anlegg Eidsiva Marked Eidsiva Bioenergi Eidsiva Vekst Eidsiva er et av Norges største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har sine hovedadministrasjoner. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva har cirka 900 ansatte, cirka fire milliarder kroner i omsetning og 7,2 milliarder kroner i bokført egenkapital. Formål og rolle Konsernets eiere har, via aksjonæravtale, et forpliktende langsiktig eierskap fram til 2026, med et finansielt, industrielt og regionalt formål med sitt eierskap: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for ny vekst og utvikling i Innlandet. Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet. Styringsprinsipper og tilsyn Som styringsprinsipper legger konsernet til grunn Eierstyring og selskapsledelse for Eidsiva Energi som er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi innenfor virksomhetsområdene, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Styret er ikke kjent med avvik fra disse retningslinjer i 2008. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og struktur, Kvalitet og Klima, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og 1

strategier. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har hatt nær dialog med ekstern og intern revisor i flere av årets styremøter og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Styret har ikke nedsatt eget revisjonsutvalg. Fokusområder i 2008 De globale klimaproblemene er utfordrende og behovet for mer fornybar energi er stort. For Eidsiva har fokus vært å komme i gang med konsernets prosjekter innen bioenergi, spesielt et forbrenningsanlegg for restavfall utenfor Hamar. Utvidelse av Kongsvinger kraftverk har startet, mens konsesjonssøknad for utbygging av Rosten kraftverk er under utredning. Det er også lagt ned betydelig arbeid på de øvrige prosjektene som er en del av konsernets satsing på 2 milliarder kilowatt timer (TWH) ny fornybar energi. Volatiliteten i kraftprisene har økt merkbart de siste årene, både størrelsene på endringene og hvor raskt prisene endres. I 2008 opplevde produsenter i Sør-Norge store prisforskjeller sammenlignet med de to andre prisområdene i Norge. Mangel på overføringskapasitet ut av Sør-Norge medførte at produsentene gikk glipp av cirka to milliarder kroner i inntekter. Eidsivas andel av dette utgjorde cirka 150 millioner kroner. Situasjonen har skapt debatt i Norge om tilstrekkelige og sikre overføringslinjer både internt i Norge, men også til utlandet. I 2008 har det vært stor aktivitet i utforming av rammebetingelser for virksomheter innen kraftbransjen. Det har spesielt vært fokus på regulering av inntektsrammene for nettvirksomheten og forskrifter om ny standard for Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS), organisering av og eierskap til nettvirksomheten, beskatning og hjemfall for kraftverk, støtteordninger for fornybar energi og krav om nøytralitet til kundene. Eidsiva har spilt en aktiv rolle i disse diskusjonene og er stort sett fornøyd med de endringer som har kommet, med unntak av de nye reglene for grunnrenteskatt. Også i 2008 har fokus på leveringssikkerhet innen nettvirksomheten og stabilitet i kraftproduksjonen vært sentral. Flere uforutsette utfall innen produksjon har medført innskjerpet oppfølging av reparasjons- og vedlikeholdsplanene i forhold til tidligere. Høy leveringssikkerhet i distribusjonen kan tyde på at tiltak de senere årene i form av økte reinvesteringer og skogrydding har gitt gode resultater. Konsernets utbygging av bredbåndskapasitet i distriktet går som planlagt, og framdriften er bedre enn forventet. Tilbud om fiberaksess blir tatt godt i mot i de områder hvor dette tilbys. Struktureringen av det nasjonale selskapet Bredbåndsalliansen tar noe lengre tid enn forventet. Dette skyldes både operasjonelle utfordringer og at finanskrisen har påvirket prosessen i siste halvdel av 2008. Våren 2009 overtar Bredbåndsalliansen resterende eierandel på 50 prosent i BaneTele fra staten slik at BaneTele blir et heleid datterselskap. Ønske om økt fokus på kjernevirksomhet, medførte at selskapene innen VVS-virksomhet, el-installasjon og teknisk infrastruktur ble lagt ut for salg i 2007. VVS-virksomheten og teknisk infrastruktur ble solgt i 2008, mens det er inngått avtale med de ansatte innen installasjonsvirksomheten om overtagelse i 2009. I første omgang et salg av 60 prosent av virksomheten, men med opsjon om full overtagelse. Kollapsen i finansmarkedet i siste halvdel av 2008 har fått stor oppmerksomhet. En langsiktig og konservativ finansieringsstrategi har sikret konsernets finansielle situasjon. Markedets mangel på likviditet for å finansiere nye investeringer har vært merkbar. Situasjonen har bedret seg i 2009 og konsernet har sikret finansiering av cirka en milliard kroner med løpetider på fem til syv år. I tillegg har konsernet en kommitert 2

trekkramme fram til 2012 på 1,2 milliarder kroner som ekstra sikkerhet ved likviditetsbehov. Drift 2008 Konsernets driftsresultat i 2008 er cirka 200 millioner bedre enn i 2007. Korrigeres resultatet for resultatvirkningen av framtidige finansielle posisjoner og for resultat av tilknyttede selskaper, bedres resultatet med over 500 millioner kroner. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 kraftverk med en samlet normalproduksjon på cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drifting av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Samling av vannkraftmiljøet på Lillehammer har vært en suksess, noe som bekreftes av tjenestekjøpere i de deleide kraftverkene. Flere uforutsette avbrudd i produksjonen enn tidligere år innebærer at driftsstabilitet får ytterligere fokus i tiden som kommer. Drift av vannkraftvirksomheten er svært avgjørende for konsernets resultater og kontantstrøm. Eidsiva Vannkraft forbedret sitt driftsresultat, justert for resultatvirkningen av framtidige finansielle posisjoner, med cirka 400 millioner kroner i 2008. Dette skyldes hovedsakelig økt produksjon på 86 millioner kilowatt timer (86 GWh) og økning i oppnådd pris fra 24,1 øre/kwh i 2007 til 33,8 øre/kwh i 2008. Forhåndssolgt kraft for 2009 og 2010 vil også gi gode bidrag til kontantstrømmene for disse årene sett i forhold til dagens prisnivå. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker ser over et stort geografisk område og er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Leveringssikkerheten har høyest prioritet innen nettvirksomheten. I gjennomsnitt har avbruddstiden per kunde vært akseptabel i 2008. Aktiviteten på re- og nyinvesteringer har vært høy, og vil fortsatt være økende i årene som kommer. Anleggsvirksomheten økte aktiviteten betydelig også i 2008 og leverte virksomhetens beste resultat noen gang. Effektene av gjennomført effektiviseringsprosjekt og omorganisering av virksomheten gir resultater. Faktureringsgraden i selskapet er god, selv med mange nyansatte og mer fokus på kompetansebygging og sikkerhet enn tidligere. Over 90 prosent av aktiviteten retter seg mot konsernets nettvirksomhet. Virksomheten for strømsalg har stabile markedsandeler både i person- og bedriftsmarkedet. Det har vært merkbart større aktivitet fra andre aktører i konsernets område og skjerpet konkurranse i 2008. Virksomheten hadde allikevel meget tilfredsstillende drift, men IFRS-posisjoner trekker ned resultatet. Bioenergi må fortsatt sies å være i etableringsfasen. Virksomheten har full fokus på tre store utbyggingsprosjekter hvor to av prosjektene har fått tildelt konsesjon. I tillegg skal drift av ferdigstilte anlegg besørges. Virksomheten satser framtidsrettet innen fornybar energi og energigjenvinning, men er avhengig av høyere energipriser for å skape tilfredsstillende avkastning. Investeringsvirksomheten i Vekst har merket finanskrisen som har påvirket verdiene av investeringene. Resultatutviklingen i Moelven Industrier har ikke vært som forventet og er sammen med enkelte andre investeringer i porteføljen skrevet ned i 2008. De fleste investeringene innen området har imidlertid tilknytning til fornybar energi, et område det er store forventninger til også i framtiden. Personale Eidsiva hadde 968 ansatte, tilsvarende 937 årsverk, ved utgangen av året. 36 av disse var lærlinger. Antall årsverk i konsernet inkluderer 133 årsverk i selskaper holdt for salg. Eidsiva har i løpet av 2008 gjennomført en rekke tiltak for å sikre et inkluderende arbeidsliv med fokus på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. 3

Tiltakene har gitt gode resultater. Seniorpolitiske virkemidler som ble innført i 2007 har blitt svært godt mottatt og flertallet av arbeidstakere som blir 62 år velger å fortsette arbeidsforholdet. Eidsiva har et langsiktig mål om sykefravær på under fire prosent. I 2008 var sykefraværet 4,4 prosent mot 4,6 prosent i 2007. Sykefraværet for 2008 utgjorde om lag 45 årsverk. Konsernet har for tiden fokus på økt fysisk aktivitet blant medarbeiderne. Styret vil karakterisere arbeidsmiljøet som godt. Likestilling Konsernet likestiller kvinner og menn og personer med ulik kulturell bakgrunn. I praksis betyr det at forskjellsbehandling ikke skal forekomme i saker som lønn, avansement, rekruttering med mer. Av konsernets 1.042 ansatte var 164 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 15,7 prosent. Antall kvinner i konsernet har vært stigende de siste årene. Konsernets virksomhet innen Vannkraft, Nett og Anlegg representerer miljøer hvor det tradisjonelt rekrutteres få kvinner. Ved rekrutteringsarbeid oppfordres kvinner til å søke stillinger. I 2008 ble det rekruttert 14 kvinner av totalt 60 nye medarbeidere. Styret består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Innrapportering av uønskede hendelser er viktig for å kunne drive forebyggende arbeid på området. Styret ser av den grunn positivt på at omfanget av innrapportering av hendelser har økt de siste årene. I 2008 ble det rapportert 134 hendelser mot 118 hendelser i 2007. Holdningsarbeid knyttet til sikkerhet og åpenhet om uønskede hendelser har høy prioritet. Konsernet har gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i 2008. Antall skader totalt, med og uten fravær, var 41. Dette er en nedgang på åtte tilfeller fra fjoråret, mens antall skader med fravær ble redusert fra 18 hendelser i 2007 til 14 i 2008. Fire av skadene er betegnet som alvorlige hvor fall, strømgjennomgang og brannskade var årsak. Konsernet har et langsiktig mål om null alvorlige ulykker. Selv om antall skader med og uten fravær reduseres, er antallet etter styrets mening for høyt. I 2009 vil det bli ansatt en sikkerhetssjef i konsernet som vil få hovedansvaret for å koordinere og forbedre konsernets arbeid for å unngå skader og ulykker. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva kan påvirke det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med kraftutbygging, linjebygging, drift og vedlikehold. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre direkte miljøskader og ved planlegging av nye anlegg blir natur og miljø i størst mulig grad tatt hensyn til. Konsernet har oppfylt kravene i tilknytning til utskifting av PCB-holdige elektriske komponenter. I den daglige drift av konsernet legges det vekt på energieffektive løsninger som i minst mulig grad belaster miljøet. Konsernet har i 2008 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljøet. 4

Kunder og marked Eidsiva har cirka 160 000 nett- og strømkunder. Innenfor personmarkedet var markedsandelen for strøm i eget nettområde 80 prosent som er over landsgjennomsnittet. Markedsandelene var stabile i 2008. Eidsiva leverer 100 prosent fornybar energi til privatmarkedet, og tilbyr bedriftsmarkedet opprinnelsesgarantier med miljøsertifikat. Fokus på energieffektivisering er økende og Eidsiva har sammen med Hedmark Fylkeskommune, Oppland Fylkeskommune og med støtte fra EU, etablert Energiråd Innlandet som skal gi informasjon og gi rådgivning om energieffektivisering til kunder, offentlig sektor og bedrifter i Innlandet. Eidsiva legger stor vekt på at kundene skal møtes med personlig service og rask responstid ved henvendelser. Responstiden var i 2008 under 15 sekunder og svarprosenten på 97 prosent. Den siste nasjonal kundeundersøkelse i regi av TNS Gallup i 2008, viste at Eidsiva scoret best blant aktørene i bransjen på kundeorientering og serviceinnstilling. Eget telefonnummer for bedriftskunder har gitt økt tilgjengelighet og bedret kundeservice for denne kundegruppen. Selvbetjeningsløsninger via kundeweb på konsernets internettsider er forbedret i 2008. De fleste av Eidsivas kunder verdsetter konsernets regionale tilknytning, bidrag til næringsutvikling og støtte til idrett og kultur, noe som understøtter konsernets nye visjon, Drivkraft for oss i Innlandet. FoU og innovasjon Eidsiva Vekst er konsernets innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi, og skal utfordre kjernevirksomheter til videre utvikling og fornying. Flere av konsernets ansatte har deltatt på innovasjonskurs i regi av NTNU og Eidsiva Vekst har utlyst en intern idekonkurranse med formål å fremme ansattes kreativitet og innovasjonsevne. I tillegg er det gjennomført en doktorgradsoppgave ved Universitetet i Tromsø som fokuserer på innovasjonsmiljøet i Eidsiva. Flere virksomhetsområder deltar aktivt i en rekke FoU-prosjekter, hvor flere var innovasjonsrettede (utvikling av nyskapende produkter eller tjenester). Gjennom investeringsselskapet Energy Future Invest AS engasjerer konsernet seg i teknologi relatert til fornybar energi, mens virksomhetene har fokus på utvikling av nye teknikker, prosesser og metoder for driftseffektivisering og vedlikehold. Energibedriftenes Landsforening er sentral i bransjedekkende prosjekter og Eidsiva deltar i flere av disse. Eidsiva har vært positive til etableringen av et nasjonalt bioenergisenter, som har oppnådd status som ett av åtte Forskningssentra for Miljøvennlig Energi (FME) etablert av Forskningsrådet i tråd med Regjeringens klimaforlik og Energi21. Elektrifisering av veitransport er et viktig klimabidrag, og Eidsiva deltar aktivt i FoUprosjekter sammen med blant andre Sintef, NTNU og EBL for å utvikle tekniske og kommersielle løsninger. Eidsiva har anskaffet Norges første plugg inn hybrid personbil som inngår i testprosjekt for elektriske biler. Finansielle risikoforhold Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter og den geografiske spredningen reduserer volumrisiko. 5

For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. Prissikringene følger vedtatte sikringsstrategier. Innen krafthandel er konsernet eksponert for valutarisiko som skyldes at all handel på kraftbørsen foregår i euro. Netto kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner, men det foretas i utgangspunktet ikke sikring av fremtidige posisjoner. Ved prisnivåer på kraft og euro som virksomhetene vurderer gunstige, kan disposisjoner foretas utover rammene i sikringsstrategiene etter styrets godkjenning. Tilnærmet all handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, og sluttbrukersalget er fordelt på et stort antall kunder. Samlet sett gir dette lav konsentrasjon av kredittrisiko. Konsernet har i tillegg til belåning også inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Renterisikoen er for tiden begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som normalt har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Finanskrisen har vist at god kredittverdighet alene ikke er nok. Manglende likviditet i kredittmarkedet kan også være en utfordring. Konsernet har i denne situasjonen dratt nytte av en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter som har gitt konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre stabil leveringssikkerhet og forutsigbar produksjon av kraft. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, og optimalt nivå for drift og vedlikehold. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. ØKONOMI OG FINANS Regnskap 2008 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de nye internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger fortsatt kravene etter de norske regnskapsprinsippene (NGAAP). Konsernets driftsinntekter for 2008 var 3 623 millioner kroner. Dette var 810 millioner kroner høyere enn i 2007. Hovedårsaken til økningen var økt kraftpris. Gjennomsnittelig kraftpris på Nord Pool for året 2008 ble 32,4 øre/kwh, mot 20,6 øre/kwh for året 2007. Driftsresultatet for 2008 var 1 320 millioner kroner. Det var en økning på 206 millioner kroner i forhold til 2007. Solide driftsresultater innen virksomhetsområdene kombinert med høyere kraftproduksjon og kraftpris, økte driftsresultatet i forhold til fjoråret. I tillegg har utviklingen på konsernets framtidige finansielle posisjoner vært bedre enn i 2007. Resultatutviklingen for tilknyttede selskaper har vært svakere i 2008 enn i 2007 i tillegg til at verdien av konsernets posisjon i Moelven Industrier ASA er nedskrevet. Netto finanskostnader utgjorde 186 millioner kroner. Dette var 45 millioner kroner mer enn 2007. Økt belåning og et stigende rentenivå i 2008 er hovedårsaken til økningen. Resultat før skatt var 1 134 millioner kroner. Det var 161 millioner kroner bedre enn 2007. 6

Skattekostnaden i 2008 ble 375 millioner kroner. Dette var 248 millioner kroner høyere enn i 2007. I 2007 var årsaken til lav effektiv skattesats positive resultatandeler fra tilknyttede selskaper som beregnes av beskattet inntekt. Hovedårsaken til økt skattekostnad i 2008 er bedre resultater i egen virksomhet. Konsernet oppnådde et årsresultat på 763 millioner kroner som var en reduksjon på 88 millioner kroner fra 2007. Konsernets resultatregnskap og balanse viser etter styrets mening et solid konsern med tilfredsstillende inntjening. Styret er fornøyd med utviklingen i selskapet og finner resultatet for 2008 tilfredsstillende. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2008 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember 2008 var cirka 15,2 milliarder kroner. Dette er 1,2 milliarder kroner høyere enn ved forrige årsskifte. Bokført egenkapital var cirka 7,2 milliarder kroner og utgjorde 47,4 prosent av totalkapitalen. Endringen i egenkapital i løpet av året tilsvarer hovedsakelig resultatet på 763 millioner kroner redusert med utbetalt utbytte med 301 millioner kroner for året 2007 og tilført kapital fra minoritetsinteresser. Kontantstrøm fra virksomheten var 1 233 millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 348 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 437 millioner kroner. Det ble investert i aksjer for 406 millioner kroner, mens salg av aksjer utgjorde 97 millioner kroner. Trekk på kassakreditt ved årets begynnelse er innfridd i tillegg til at nedbetalt obligasjonslån er refinansiert. 300 millioner kroner av benyttet trekkramme er refinansiert med lån med lengre løpetid. Utbytte fra regnskapsåret 2007 ble utbetalt med 301 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning økte med 460 millioner kroner i løpet av året, og utgjorde per 31. desember 2008 755 millioner kroner. Konsernet hadde 1 375 millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember 2008. DISPONERING AV RESULTAT - UTBYTTE Eidsiva konsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 368 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2008 på 275 millioner kroner. Øvrig resultat på 93 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 861,4 millioner kroner per 31. desember 2008. UTSIKTER Andre halvår 2008 var preget av den globale finanskrisen. Effektene på realøkonomien er fortsatt usikker. Likviditeten i kredittmarkedene synes å ha tatt seg noe opp, men tilliten aktørene imellom er fortsatt lav. Lavere aktivitetsnivå verden over har medført reduserte energipriser, også kraftpris. Det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser dette kan få for Eidsiva konsernet. Styret vil følge situasjonen nøye og vurdere tiltaksplaner hvis situasjonen blir langvarig. 7

Norge har tilnærmet kraftbalanse i et normalår. Energiressursene i Norge er unike både når det gjelder fossile kilder som olje og gass, men ikke minst landets ressurser av fornybar energi som vann, vind og bio. Utnyttelse av de fornybare ressurser krever ofte tilrettelegging av infrastruktur i form av forsyningslinjer. Med alle nye prosjekter innen fornybar energi blir det avgjørende at myndighetene velger ut de mest effektive prosjektene som kan gi bidrag også på kort sikt og som er de samfunnsmessig mest fornuftige. Myndighetene må tilrettelegge rammebetingelser og støtteordninger slik at energien er tigjengelig på det tidspunkt det blir behov for den. Eidsiva konsernet er spesielt opptatt av at støtterordningene til bio bedres. Dagens ordning er blant de dårligste i Europa. Norge og Eidsiva kan ta en posisjon som energieksportør også av fornybar energi. Dette betinger imidlertid at det er en samlet og klar nasjonal ambisjon for en slik satsing. Eksport av fornybar energi er en unik forretningsmulighet, samtidig som det kan være et bidrag til Europa for å nå ambisjonene som er fastlagt i EUs fornybardirektiv. Det har vært betydelige variasjoner i kraftpriser de senere årene. Dette gir store svingninger i kraftselskapenes resultater. Økt overføringskapasitet til Europa kan både gi noe høyere kraftpriser på sikt, men også større stabilitet i prisene enn i dag. I tillegg vil dette sikre forsyning til Norge og regionen i tørrår, samtidig som Norge kan bidra til økt andel fornybar energi i Europa. Eidsiva kan i denne sammenheng bli en bidragsyter med sin ambisjon om 2 TWh ny fornybar energi hvis forholdene legges til rette for dette. Strømnettet er en av samfunnets viktigste infrastrukturer, og stabil og sikker strømforsyning blir mer og mer kritisk. Fra og med 2007 ble ny inntektsmodell for nettvirksomheten iverksatt. Styret ser med bekymring på at inntektsregimet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til behovet for framtidige investeringer. Eidsiva vil fortsette sitt arbeid for å bedre rammebetingelsene for nettvirksomheten også i 2009 Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er et nytt krav NVE pålegger nettselskapene å innføre innen utgangen av 2013. Alle strømmålere i Norge skal skiftes ut. Investeringer er beregnet til flere milliarder kroner, for Eidsiva nærmere 400 millioner kroner. Energieffektivisering er et avgjørende punkt for å nå de klimamål som settes. Funksjonalitet i en framtidig AMS-løsning rettet mot energieffektivisering må vurderes nøye. Energiråd Innlandet er et nytt selskap etablert på Gjøvik som skal gi råd om energieffektivisering til bedrifter og private. Selskapet er et samarbeid mellom Oppland og Hedmark Fylkeskommuner og Eidsiva. Kontoret er etablert med støtte fra EU som det første kontoret i Norge. Det er et håp om at dette kontoret kan bli et viktig bidrag i klimamålet om energieffektivisering og sparing for Innlandet. Drivkraft for oss i Innlandet er konsernets nye visjon. Med kontinuerlig høy aktivitet i regionen, god årlig avkastning med forutsigbart utbytte til våre eiere, en solid kapitalsituasjon, aktive i støtte til regionens idrett og kultur og 100 prosent fornybar energi som produkt, er konsernet en viktig bidragsyter til regional aktivitet utenfor egen virksomhet og til klimaet. Styret mener derfor visjonen karakteriserer konsernets posisjon i Innlandet på en god måte. Det er noe større usikkerhet enn vanlig knyttet til vurderinger av de framtidige forhold. Varighet av finanskrisen og dens konsekvenser for realøkonomien, innebærer også usikkerhet for Eidsiva konsernet. Styret mener likevel Eidsiva står godt rustet til å møte framtidige utfordringer, og mener det er grunn til optimisme når det gjelder konsernets samlede verdiskaping de kommende år. 8