RESSURSER TIL SKOLENE SKOLEÅRET 2012/13.

Barn og unge sektoren BARN OG UNGESEKTOREN Sektorleder Til skolene RESSURSER TIL SKOLENE SKOLEÅRET 2012/13. Til grunn for ressursberegning og derved skolenes stillingshjemler ligger: elevtall opplyst av skoler se eget vedlegg ressursmodell med tildeling til skoler basert på følgende komponenter o grunnressurs til administrasjon o ressurs basert på elevtall o skjønnsmessige vurderinger for fådelte skoler o en styrking av begynneropplæring for alle skoler med 1.-4.trinn gjeldende lov og avtaleverk Ressurser er fordelt slik: til ledelse fordelt med basis i skoletype og størrelse 9,8 % av samlet tildeling til skjønnsmessig fordeling med basis i fådelte grupper 4,43 % av samlet tildeling lærertetthets korrigering 2,77% matematisk fordeling med basis i elevtall og leseplikt 82,9 % av samlet tildeling Vedlegg til ressursbrev: 1. Elevtall 2012-13 som rapportert fra skolen (egen fane i excel ark). 2. Forskrift om Fag- og timefordeling norsk og samisk gjeldende fra 01.08.10 3. Ressurser til leksehjelp og fysisk fostring (egen fane i excel ark). 4. Spesialpedagogisk ressurs 2012-13 grunnlag for enkeltvedtak om spesialundervisning ved skolen (egen fane i excel ark). 5. Oversikt grunnressurser skoler 2012-13 (egen fane i excel ark). 6. Oversikt styrking innsats grunnleggende ferdigheter 2012-13 særskilt tildeling (egen fane i excel ark). 7. Oversikt over ressurser til leksehjelp og fysisk fostring (egen fane i excel ark). Redegjørelse for modell for beregning(se regneark): Kolonne 2: elevtall som rapportert Kolonne 3: fastsetting av ledelsesressurs ut fra skolestørrelse Kolonne 4: skjønnsmessig tillegg til få-delte skoler Kolonne 5: elevressurs matematisk beregning ut fra formel Kolonne 6: korreksjon ressurs vurdert mot kolonne 12 lærertetthet Kolonne 7: samlet ressurs, sum kolonne 3 6 Postadresse: Besøksadresse: Barn og unge sektoren Org.nr. 944 588 132 Markveien 26 Telefon: 78 45 53 25 Bankgiro: 4901.07.00190

Kolonne 8: fastsatt antall kontaktlærere Kolonne 9: elever pr kontaktlærer Kolonne 10: lærertetthet kolonne 2 dividert på kolonne 7 Til grunn for tildeling av ramme til spesialundervisning ligger: oversikter over status m.h.t. spesialundervisning slik dette er rapportert i form av enkeltvedtak, skolenes rapporter, foreliggende tilmeldinger og søknader om spesialpedagogiske tiltak samt tilgang/avgang av elever mellom skoler som følge av skolestruktur, flytting og avsluttet skolegang. Oversikt over elever fra andre kommuner som har sitt skoletilbud i Alta kommune. Det er holdt igjen en reserve for å sikre oppfølging av nye tiltak endrede behov. Følgende ressurser er ikke med i disse tildelingene: senior tiltak Disse fastsettes særskilt med basis i oversikter fra skolene med basis i tariffbestemte reduksjoner i leseplikt for lærere fra og med fylte 55 år og innvilgede søknader om seniortiltak for ansatte i Alta kommune fra og med fylte 62 år. frikjøp tillitsvalgte frikjøp øvingslærere samiskundervisning, jfr opplæringslovens 6-2 5.ledd Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. Denne ressursen fastsettes med basis i søknad til fylkesmannen som fastsetter tildeling med basis i antall elever/elevgrupper. finskundervisning jfr opplæringslovens 2-7 Når minst tre elevar med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i finsk. Denne ressursen fastsettes med basis i søknad til fylkesmannen som fastsetter tildeling med basis i antall elever/elevgrupper. undervisning av fremmedspråklige, jfr opplæringslovens 2-8 Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Denne ressursen fastsettes av Barn og unge sektoren med basis i søknad/elevlister der tildeling skjer med basis i antall elever/elevgrupper. ressurser til spesialundervisning knyttet til elever som er hjemmehørende i andre kommuner (fosterhjemsplasserte barn). Det gjøres oppmerksom på at der for noen av disse barna er gjort ressursavklaring med hjemkommunen. Disse er anført i regnearket. For andre må der foretas avklaring. Den enkelte skole får en endelig oversikt over egne ressurser i form av et regneark fra barn og unge sektoren der samtlige av skolens ressurser inngår. Dette regnearket vil bli klargjort så snart de samlede ressursene er klare. Oversikten utarbeides av Tor Fredriksen og danner grunnlag for sektorens endelige detaljering av lønnsbudsjett for den enkelte skole. Denne oversikten er grunnlaget for budsjettvurdering og regnskapsoppfølging.

I ressursdisponeringen må skolene innenfor tildelt stillingsomfang også finne dekning for andre lønnsutgifter, hovedsakelig knyttet til overtid og annen lønn. Det betyr i praksis at stillingsressurser tilsvarende påløpte lønnsutgifter på disse områdene må holdes tilbake slik at virksomheten oppnår budsjettmessig dekning. Det er ikke anledning til å påføre virksomheten utgifter uten budsjettmessig dekning. Disse disponeringene må foretas før skolen vurderer tilsettinsgbehov. Den enkelte virksomhet sikrer at disse disponeringer legges inn som en budsjettregulering i agresso. Retningslinjer for forvaltning og disposisjon av ressurser: Skolens grunnressurser Ressurser er tildelt skolene Følgende områder skal ivaretas/dekkes av skolenes grunnressurs: ordinær opplæring, jfr opplæringslovas 1-2, 2-1, 2-2, 2-3, 2-15, 8-1 inndeling av elevene i grupper etter behov og pedagogisk forsvarlighet, jfr opplæringslovas 8-2 tilpasset opplæring, jfr opplæringslovas 1-3 gruppedeling jfr 8-2 funksjoner (kontaktlærer, IKT, spesialpedagogisk ansvarlig etc), skolens administrasjon, jfr opplæringslovas 9-1 byrdefullhet jfr tariffavtale merk her økt avsetning av ressurs til byrdefullpott i forbindelse med ny arbeidstidsavtale fast vikarpott, andre prioriterte felt i henhold til skolens plan og vedtak skolens beredskap for periodisk å kunne imøtekomme særskilte behov hos enkeltelever eller grupper av elever. Budsjettposter for overtid, annen lønn og vikarutgifter utover fast vikar Her understrekes det at skolen nøye må vurdere avsetning av timeressurser til ulike formål. En utredning om lærertetthet i Alta kommune har avdekket at der er tidels store forskjeller mellom skoler knyttet til hvor store ressurser som disponeres til formål utenom undervisning. Disposisjon og forvaltning - prosess: Ressurser fordeles til formål av rektor etter forutgående drøftinger i kollegiet / plangruppe samarbeidsutvalg og med tillitsvalgte. Ved fordeling av ressurser må rektor og skolen sikre: Ivaretakelse av opplæringslovas 1-3 om at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev. Ivaretakelse av opplæringslovas 1-2 og 8-2 ved at elevene organiseres i grupper med basis i kunnskaper om elevbehov og elevforutsetninger. Det er viktig at skolen

vurderer det samlede læringsmiljø i klassen/gruppen som en del av forutsetningene for ressursfordeling. Gruppedeling av elever både kan og bør variere ut fra fag, emne og elevgruppers ferdigheter. Små grupper kan være riktig og større grupper kan være riktig. Grunnlaget for budsjettering og tildeling er at den enkelte skole i gjennomsnitt har klassestørrelser/gruppestørrelser tilsvarende de delingstall for klasser som tidligere var gyldige. Det innebærer at den gjennomsnittlige klasse- eller gruppestørrelse ved en skole på barnetrinnet er 28 og 30 på ungdomstrinnet. Det innebærer at skoler kan ha varierende klasse- og gruppestørrelse vurdert ut fra elevforutsetninger, klasserom og samlet pedagogisk vurdering. Skolene er tidelt ressurser som muliggjør styrking ved deling i fag og styrking for å ivareta hensynet om tilpasset opplæring. Ressurstildelingen har med seg en rammetildeling til skolene for tilpasset opplæring. Gjennom endring i mønster for ressurstildeling 2005 fikk skolene i de samlede ressurser tildelt 1/6 time pr elev til slike formål. Gjeldende fag og timebyttetabell, jfr rundskriv F 12/08. Som eget vedlegg følger Alta kommunes vedtatte tabell gyldig fra 01.08.10. Timebyttetabell for elever som får undervisning i samisk vedlegges også. Det vises her til Læreplan for kunnskapsløftet og Læreplan for kunnskapsløftet samisk (gjelder norskopplæring for elever som får opplæring i samisk 1). Av timebyttetabell og Læreplanverk framgår de fag og de faglige krav som er etablert i forskrifts form. Ivaretakelse av at ressurser disponeres med forutsetning om at tiltak og tilbud vurderes og evalueres med sikte på omorganisering og omprioritering ut fra endrede behov hos elever og elevgrupper i løpet av året. Her vises det til opplæringslovas 8-2 og forskriftenes 2-1. Det vises videre til kommunalt vedtak om oppfølging av resultater kartlagt ved nasjonale prøver der det forutsettes organisatoriske og pedagogiske tiltak for å bistå elever som har for svake resultater på disse prøver. Ivaretakelse av at ressurser disponeres med forutsetning om at tiltak og tilbud vurderes og evalueres med sikte på omorganisering og omprioritering i løpet av året ut fra endrede behov hos elever og elevgrupper. Her vises det til opplæringslovas 9 om elevenes skolemiljø, og det vises videre til kartlegging gjennom elevundersøkelsen på 5. 10.trinn som gir grunnlag for en vurdering av skolens tilbud. Her understrekes det at skolen ved ressursdisponering og avtaleinngåelse må sikre muligheter for omlegging av lærernes arbeidsplaner. Den enkelte skole må sikre at skolen har en beredskap i sin ressursdisponering for å kunne imøtekomme endrede ressursbehov hos enkeltelever eller grupper av elever. En slik beredskap kan skolen etablere gjennom et eget ressursteam, en egen base som kan bidra i arbeidet i grupper/klasser/med enkeltelever som har behov for forsterkede tiltak. Det er nødvendig å sikre en slik fleksibilitet i ressursanvendelse fordi det erfaringsmessig er krevende å flytte ressurser til/fra trinn/team.

Skolene er tildelt et antall kontaktlærere som muliggjør elevtall pr kontaktlærer på i gjennomsnitt under 13 elever. Her må skolene vurdere fordeling og bruk av denne ressursen ut fra elevers behov og elevgruppens kompleksitet. En elevgruppe på 5 elever kan være svært krevende fordi der er noen elever som krever svært tett oppfølging. En elevgruppe på 18 elever kan være fullt forsvarlig og ikke mer krevende enn elevgruppen nevnt foran på 10. Skolene må sikre at det settes av timeressurser/lønnsressurser for å dekke evt kostnader knyttet til overtid, annen lønn og evt vikarkostnader utover refusjoner fra trygden når skolen nytter vikar i tillegg til fastvikarressursen som er inkludert i skolens samlede ressurstildeling. Skolen må avsette egne ressurser til disse formålene, og i samråd med Tor og Janne sikre at budsjettet reguleres i forhold til skolens prioritering av de tildelte ressurser. Der ressursdisponering i form av gruppeinndeling foretas på trinn må rektor påse at gjeldende bestemmelser er kjent. Etablering av beredskap ved skolen for å imøtekomme endrede behov Generelt er det slik at ressurser i skolen oftest fordeles som en fast ressurs for hele skoleår. En slik tildeling bygger på kunnskap fra foregående år. Behov hos elever endres, og læreres evne til å håndtere endringer i elevbehov endres. Det medfører ofte et behov for å endre på disponering av ressurser. En slik endring oppleves som vanskelig fordi tildelt ressurs og arbeidsplan oppleves som fastlagt for et skoleår. Det hindrer skolen i å anvende effektive strategier for å imøtekomme elevbehov og skolens samlede behov. Det er generelt svært viktig å legge føringer for ressursdisponering der vi kan endre på innsats i løpet av et år. Sektoren opplever svært ofte meldinger om endrede behov knyttet til enkeltelever. I langt de fleste tilfellene meldes behov knyttet til elevatferd som klassen/skolen ikke mestrer. I mange situasjoner oppstår det akutte utfordringer der berørte lærere rett og slett blir helt utslitt fordi de ikke har tilstrekkelige ressurser til å møte utfordringene. Denne type utfordringer må imidlertid først og fremst være et anliggende for hele skolen. Det er hele skolens utfordring å løse utfordringer knyttet til enkeltelever og grupper av elever. Det å håndtere slike utfordringer betinger ofte flytting av ressurser. Det betinger endring i arbeidsplaner og endringer i opplegg for andre klasser / grupper. Slike endringer er krevende, men helt nødvendige for å sikre større effekt av den samlede ressursinnsats. Dette forhold er særskilt drøftet på rektormøte. Bakgrunnen for en slik beredskap er omtalt i stjernepunkt 6 foran der det bl.a heter: Den enkelte skole må sikre at skolen har en beredskap i sin ressursdisponering for å kunne imøtekomme endrede ressursbehov hos enkeltelever eller grupper av elever. En slik beredskap må etableres ulikt på skoler avhengig av skolestørrelse. For de store skolene kan skolen etablere slik beredskap gjennom at rektor disponerer en del av de samlede ressursene til: et eget ressursteam som er ambulerende,- d.v.s flyttes til det trinn/den elev/de elever som trenger det mest

en egen base som kan bidra i arbeidet i grupper/klasser/med enkeltelever som har behov for forsterkede tiltak. Det er nødvendig å sikre en slik fleksibilitet i ressursanvendelse fordi det erfaringsmessig er krevende å flytte ressurser til/fra trinn/team. En reserve av timer som kan settes inn på aktuelt trinn/gruppe/enkeltelev når det vurderes som påkrevet Skolene oppfordres særskilt til å vurdere etablering av organisatoriske tiltak som kan imøtekomme elevbehov knyttet til særskilte utfordringer med læring, skolemotivasjon og arbeidsevne. Dersom slike tilbud etableres skal det skje etter avtale med foresatte samtidig som elevene skal sikres tilhørighet til klasse/gruppe. Et slikt tilbud kan organiseres for større eller mindre del av en opplæringsuke. Skolene må her særskilt vurdere om slike organisatoriske tiltak kan etableres for grupper av elever på tvers av klassetrinn. Tidlig innsats for å sikre grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter hos elever. Ressursen er tildelt skolen som et antall timer. Dette er timer pr uke som kan anvendes til formålet. Skolen må her vurdere om denne ressursen bør planlegges brukt periodisk i løpet av året med følgende perioder: Periode 1: 1. september 30.november Periode 2: 1.januar - 31.mai Gjennom slik periodisering kan ressursen utnyttes bedre og mer effektivt. Denne ressursen tildeles særskilt og er beskrevet i Opplæringsloven: På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Alta kommune har tildelt skolene ressurser til dette formålet som en særskilt styrking. Fra kommunen sin side er disse ressursene innrettet mot Tidlig innsats. Gjennom denne strategien skal vi sikre at elever får et godt nok utbytte av opplæringa, og vi skal sikre tidlig hjelp for å hindre skeivutvikling hos elever. Tidlig innsats skal være målrettet mot enkeltelever og grupper av elever med vansker knyttet til lesing, skriving og regning. Denne ressursen har skolene hatt de siste to årene. Samtidig er det vanskelig å kvalifisere at ressursen gir effekter i elevenes læring. Sektoren vil nøye vurdere denne ressursen for å sikre at det oppnås effekter av tiltaket så som: Tidlig hjelp som reduserer andelen av elever som må ha spesialundervisning Tidlig hjelp som bedrer resultatene ved nasjonale prøver 5.trinn Tidlig hjelp som bedrer læringsresultatene generelt Alta kommune har etablert systemet med lese- og regneveiledere som en strategisk ressurs i arbeidet med å forbedre elevenes læringsresultat. Det er en forutsetning at denne ressursen får en klar kobling til de oppgaver lese- og regneveilederne skal ha ved skolen. Ressursen tildeles skolene med slike føringer: ingen fast utlegging på trinn/team til deling eller til generell styrking målrettet anvendelse for tidlig innsats til elever som sliter med grunnleggende ferdigheter hovedfokus på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning

skolen utvikler tidsavgrensede tiltak for elever/grupper av elever. Skolen setter inn veiledning overfor lærere for å sikre bedre undervisning for elever. Skolens utfordring: etablere et tilbud/flere tilbud som kan brukes av skolens elever som et lavterskeltilbud sikre aksept for tilbudet hos foresatte, lærere, elever lage faglige innhold som faktisk avhjelper elevers behov. Erfaring viser at kursopplegg for elever/grupper av elever har betydelig effekt. etablere programmer som sikrer rett hjelp til rett tid d.v.s. at faglig innhold bygger på den faktiske kunnskap vi har om elevens utfordringer slik dette er kartlagt i tester etablere en ambulerende tenkning som gjør at hjelpetiltak kan settes inn i grupper sikre at både lesing og regning ivaretas bruke skolens kompetanse i form av lese- og regneveiledere sikre at dette blir aktive timer for og med elever kvalitetssikre at ressursen brukes i tråd med Tidlig innsats tenkningen Skolen må: levere en plan for bruken som kan etterprøves sette denne ressursen inn i skolens utviklingstenkning sikre seg personer som kan og vil jobbe med fagfeltene Ressurser til fysisk fostring og leksehjelp. Ressurser til fysisk fostring og leksehjelp tildeles skolene som et timetall. Budsjettmessig legges det inn som kostnad ved en lærertime uten for- og etterarbeid. Dette tilsvarer kostnad for fagarbeider. Dette er forutsetningen fra sentrale myndigheter. En lærertime uten for- og etterabeid tilsvarer 2,67% stilling. Fysisk fostring og leksehjelp er elevtilbud, men det er ikke beskrevet som undervisning. Det innebærer at det ikke er beregnet for- og etterarbeid for den voksne som skal utføre arbeidet. Fysisk fostring er et obligatorisk tiltak som skal iverksettes med 1 time for elever på 6. og 7.trinn. Leksehjelp er et tilbud tile elevene. Det er ikke obligatorisk, og det er de foresatte som i samråd med sitt barn bestemmer om barnet skal bruke dette tilbudet. Skolene organiserer tilbudet om fysisk fostring innenfor rammen av elevenes skoledag, og skolen skal legge skysstilbudet slik at elevene har vanlig rett til skyss. Skolen organiserer tilbudet om leksehjelp som et tilbud i tillegg til elevenes undervisning. Skolene bes organisere dette tilbudet slik at dette plasseres på dager der elevene på 1.-4. trinn med skyssrett kan følge skyss for andre klassetrinn ved skolen. Skolene stilles fritt til hvilket personale de vil bruke i disse tilbudene: assistent lærer

Ressurstildeling og budsjett vil bygge på de forutsetninger som er beskrevet innledningsvis. Dersom skolen velger andre løsninger må skolen sikre budsjettmessig dekning for dette. Skolens ressurser til spesialpedagogiske tiltak og spesialundervisning, jfr opplæringslovens 5-1 Følgende områder skal ivaretas gjennom denne tildelingen: Spesialundervisning, jfr opplæringslovens 5-1 Tegnspråkopplæring, jfr opplæringslovens 2-6, og punktskriftopplæring jfr 2-14 Hjelp / støtte i form av assistent som bidrar til utbytte av den ordinære opplæringa Med bakgrunn i søknad fra foresatte og sakkyndig tilråding fra PPT skal skolen fatte enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak etter bestemmelser i forvaltningslova, og det vises til særskilt veiledning i form av maler som er tilgjengelig for skolene på fellesområdet. Ved behandling av elevens tilbud skal skolen sikre ivaretakelse ved at elevens tilbud settes sammen slik at eleven får et likeverdig opplæringstilbud på linje med andre elever gjennom: Opplæring i gruppe/klasse Opplæring sammen med andre elever med samme eller lignende utfordring Evt opplæring alene Evt opplæring på annen læringsarena Spesialundervisningen skal sikre eleven tilfredsstillende læringsutbytte i medhold av oppsatt IOP. Spesialundervisning er et målrettet tiltak som skal gi eleven hjelp på spesifikke områder. Spesialundervisning er ikke et generelt styrkingstiltak. Skolen må ha nær dialog med foresatte under utforming av elevens tilbud. Det vil ofte være nødvendig å gi foresatte god innføring i hvordan skolen sikrer elevens tilbud gjennom ulike tiltak og ressurser. Det er ikke sjelden at foresatte mener at en tilråding på x timer skal medføre x enetimer til eleven. Gjennom dialog må skolen synliggjøre at elevens behov ivaretas på en tilfredsstillende måte gjennom det tilbud som etableres. Elevens behov for spesialundervisning, slik dette beskrives av PPT, må ivaretas slik at eleven er inkludert i skolen/gruppen samtidig som det gis et tilfredsstillende faglig tilbud. Organisering av elevtilbud bør til vanlig ikke skje som aleneundervisning. Det er viktig å understreke at PPT sin tilråding er en faglig tilråding som skal sikre elevene et tilfredsstillende læringsutbytte. PPT sin tilråding er ikke en tilråding om at skolen/gruppen/eleven skal ha tildelt x antall s-timer for at tilbudet skal være tilfredsstillende. Det er rektor som må vurdere det samlede tilbudet for eleven gitt alle de ressurser skolen rår over, og sikre eleven et tilbud i samsvar med sakkyndig tilråding.

Assistenter brukes som hjelp støtte til eleven. Dette er ikke spesialundervisning, men kan bistå eleven ved at denne får utbytte av den ordinære opplæringa. Assistent kan også gjennomføre opplegg med elever selvstendig så lenge dette er innenfor rammen av elevens IOP. Eleven vil da få spesialpedagogisk hjelp. Assistenten kan gjennomføre treningsopplegg og aktiviteter når disse er innenfor rammen av det spesialpedagogiske tilbudet eleven skal ha i medhold av sin IOP: Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak, og foresatte skal gis melding om vedtaket, og skolen skal gi opplysning om klageadgang. Ved klage på tilbud om spesialundervisning skal skolen behandle denne. En klage kan gi følgende utfall: Klagen kan imøtekommes. Det fattes da nytt enkeltvedtak. Klagen kan ikke imøtekommes. Klagen blir da avslått og skolen melder dette til klager og oversender saken til Barn og unge sektor for videre behandling i Omsorgsutvalg og evt videresending til fylkesmann. Oppfølging og systemkontroll Skolene rapporterer sin ressursbruk gjennom følgende tiltak: 1. GSI rapportering pr 1.oktober hvert år 2. Skolenes årsmelding 3. Kvalitetsdialogen der utvalgte områder etterprøves Skolene rapporterer særskilt på spesialundervisning gjennom: 1. Innsending av enkeltvedtak. 2. Innsending av IOP 3. Innsending av pedagogiske rapporter hvert halvår. Alta kommune Sektor for Barn og unge Per Hindenes Kommunalleder Vedlegg: 1. Ressurstildeling skoler skoleåret 2012/13 2. Ressurser til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp 3. Ressurser til leksehjelp og fysisk fostring 4. Ressurser til tidlig innsats 5. Timebyttetabell for elever i skolen 6. Timebyttetabell for elever som får undervisning i samisk.