1 Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Akershus fylkeskommune Valler videregående skole 20. mars 2015
2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune Valler videregående skole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 2.3.1 Egenvurderingsskjemaer... 5 2.3.2 Lesehjelp til tilsynsrapporten... 5 3. Skolebasert vurdering... 6 3.1 Rettslig krav... 6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 8 3.3 Fylkesmannens konklusjon...12 4. Avslutning av tilsynet...13 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...14
3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Tilsynet med Valler videregående skole omhandler skolebasert vurdering. Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Gjennom kontroll med om skolen følger lovkravene på disse områdene, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Gjennomføring Tilsynet ble åpnet gjennom brev 16. januar 2015. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder skoleledelsens og utvalgte læreres egenvurdering, som vi ba om i tilsynsvarselet, samt opplysninger fra intervju. Det ble gjennomført åpningsmøte 23. januar 2015 og intervju med rektor og assisterende rektor 9. mars 2015. Avdekkede lovbrudd Det er ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 16. januar 2015 tilsyn med skolebasert vurdering ved Valler videregående skole Akershus fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten. 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/
4 2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune Valler videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.
5 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Akershus fylkeskommune ble åpnet gjennom brev av 16. januar 2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Gangen i tilsynet: mottak av dokumentasjon fra Akershus fylkeskommune/valler videregående skole, datert 16. februar 2015 åpningsmøte på Valler videregående skole, 23. januar 2015 intervju på Valler videregående skole, 9. mars 2015 tilsynsrapport, datert 20. mars 2015 tilsynet er avsluttet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuer, se vedlegg. 2.3.1 Egenvurderingsskjemaer Dette tilsynet benytter egenvurderingsskjemaer for å innhente informasjon. Denne metoden ble presentert på de regionsvise regelverkssamlinger som Fylkesmannen gjennomførte våren 2014. Det bærende hensynet i denne selvevalueringen er kompetanseheving og igangsetting av prosesser på så vel skolen som hos skoleeier, Akershus fylkeskommune. Innholdet i egenvurderingene er knyttet opp til det utvalgte temaet for tilsynet. Svarene skal gis som JA eller NEI og ha begrunnelse og kildehenvisninger. Kildene det vises til, er en del av dokumentasjonen som Fylkesmannen vurderer i tilsynet (se vedlegg). Egenvurderingsskjemaene er besvart av: rektor pedagogiske ledere 3 faglærere (et skjema hver) 2.3.2 Lesehjelp til tilsynsrapporten Når begrepet rutiner står i enkelte overskrifter i rapportens kapittel 3, menes skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS. For de spørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en sannsynlighetsvurdering. Grunnlaget for sannsynlighetsvurderingen er både EVS, øvrig dokumentasjon og intervjuer. Kapittel 3 har følgende inndeling: Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Spørsmålene i EVS er referert i kapittel 3 og avspeiler de rettslige kravene. Fylkesmannen konkluderer i forhold til hvert av spørsmålene med hvorvidt skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke.
6 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Forskrift til opplæringslova 2-1 Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som gir relevant informasjon om alle elevgrupper når målene i læreplanen, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om måloppnåelse. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Skolen skal iverksette endring dersom det er behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.
7 Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen.
8 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper? Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS. Både rektor, pedagogiske ledere og lærere som har besvart EVS viser til en rekke ulike kilder i svarene sine. Rektor viser i EVS til at kunnskapsgrunnlaget omfatter: termin og sluttvurderinger eksamensresultater kartleggingsprøver elevundersøkelsen undervisningsvurdering (AFK- og Valler modellen) forsterket oppfølging av elever med høyt fravær og ordens- eller adferds - utfordringer Både ledelsen og lærerne opplyser i EVS at resultatene på nasjonale prøver og elevundersøkelsen samt skolens eksamensresultater og standpunktkarakterer blir vurdert i pedagogisk forum og faggruppe møter. Alle kildene som er trukket frem i EVS støttes av vedlagt dokumentasjon. I intervjuet påpekte rektor at det er viktig for skolen å ha god oversikt over kunnskapsgrunnlaget og at det arbeides systematisk med dette. Fylkesmannen finner at det er godt dokumentert at skolen benytter et kunnskapsgrunnlag som gir faktisk informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper. Fylkesmannen konkluderer derfor med at skolen har vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper. Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplan? Alle har svart ja på spørsmålet i EVS om hvorvidt skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen. Det fremgår av svarene i EVS, av intervju og av tilsendt dokumentasjon at skolen analyserer karakterstatistikk i alle fag og på alle nivåer. Dette gjøres både ved halvårsvurdering og ved sluttvurdering. Rektor opplyser i EVS at ledelsen har oversikt over skolens resultatutvikling sammenlignet med andre videregående skoler i Akershus. Hun opplyser også at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget for løpende oppfølging av at elevene når målene i læreplanen. Videre fremgår det av «Rutiner for kartleggingsprøver» at resultatene fra disse prøvene formidles til norsklærere, kontaktlærere og til tverrfaglig team. Resultatene brukes for å identifisere elever med behov for særskilt norskopplæring og annen støtte i fag. De pedagogiske lederne og en av lærerne har i EVS opplyst at det i elevundersøkelsen for skoleåret 2013/2014 kom fram at skolen hadde behov for å jobbe mer med elevenes egenvurdering. Planleggingsdagene på høsten 2014 ble blant annet brukt til å
9 videreformidle dette, og i skoleåret 2014/2015 har egenvurdering vært et sentralt fokusområde. Skolen har en egen modell for elevenes vurdering av undervisningen; Vallermodellen. I intervju opplyser rektor at Valler-modellen oppstod på 80-tallet og at den fortsatt er jevnlig i bruk. Elevene og lærerne er fornøyd med modellen fordi den fremmer direkte dialog. I tillegg benyttes Akershus Fylkeskommunes modell for undervisningsvurdering. En av lærerne opplyser i EVS at hver enkelt lærer tilpasser undervisningen etter tilbakemelding, f.eks. i undervisningsevalueringer (Vallermodellen). Rektor opplyser i EVS at skolens kunnskapsgrunnlag brukes av kontaktlærerne i oppfølgingen av den enkelte elevs faglige utvikling og oppfølging av fravær. IKO modellen (identifisering, kartlegging og oppfølging) og Vokal brukes som verktøy for å identifisere og følge opp elever som ikke har fullt utbytte av videregående opplæring. Fylkesmannen ser at svarene i EVS og i intervju er godt underbygget gjennom innsendt dokumentasjon. Skolen har høy kompetanse knyttet til analyse av statistisk materiale. Denne kompetansen brukes særlig i forbindelse med analyse av læringsresultater. Det er også godt dokumentert at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget for å identifisere grupper eller enkeltelever med behov for tilrettelegging. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanverket. Er kunnskapsgrunnlaget skolen benytter relevant for å vurdere måloppnåelse? Alle har svart ja på dette spørsmålet i sine EVS. I de ulike EVS-ene henvises det til et bredt utvalg av kilder som er skolens kunnskapsgrunnlag. Dette er også dokumentert i tilsendt dokumentasjon. Det fremgår både av svar i EVS og av intervju at skolens satsningsområder for skoleåret 2014/15 er vurdering og veiledning, arbeid i faggrupper og forsterket oppfølging av fravær. Intervju med rektor og assisterende rektor bekrefter at satsingsområdene er gjennomgående temaer som det arbeides grundig med. Rektor peker på i EVS at skolen ser systematisk på sammenhengen mellom elevens fravær og faglige utvikling og at de har rutine for forsterket oppfølging av elever med høyt fravær. Hun viser også til dokumentasjon på rutinen, møtereferater og enkeltvedtak som støtter dette og viser til de kilder skolen benytter i kartlegging av elevenes utbytte. En av lærerne skriver i EVS at skolen følger opp og drøfter relevansen av kunnskapsgrunnlaget i god dialog med lærerne på pedagogisk forum, og viser til dokumenter som støtter dette. Det kommer frem av dokumentasjonen at nytteverdien av ulike resultater diskuteres på ulike nivåer i organisasjonen. Etter Fylkesmannens vurdering er det et godt samsvar mellom svarene i de ulike EVSene, dokumentene det henvises til og svarene i intervjuene. Fylkesmannen vurderer at skolen benytter et bredt kunnskapsgrunnlag som gir informasjon om måloppnåelse, og at grunnlaget er relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse. Fylkesmannen ser at det kunnskapsgrunnlaget som skolen benytter, særlig er relevant for å belyse de sidene ved opplæringen skolen har valgt som satsingsområder. Fylkesmannen konkluderer derfor med at kunnskapsgrunnlaget skolen benytter er relevant for å vurdere måloppnåelse.
Vurderer skolen organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse? Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS. Som eksempler på at skolen, basert på konklusjoner om måloppnåelse, vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen viser rektor i EVS til følgende områder: kultur for felles forståelse av måloppnåelse, organisering i grupper og fag ved skolestart, organisering av vurderinger og heldagsprøver. 10 Rektor opplyser at det viktigste organisatoriske grepet har vært organisering med pedledere og samarbeidet mellom pedlederne og faggruppelederne. I intervju fremhever rektor viktigheten av å lede gjennom andre, spesielt på vurderingsområdet. Rektor fremhever også at det er viktig å få med alle «nedenfra» slik at skolen får en felles praksis på dette området. Det fremgår av EVS, av intervju og av tilsendt dokumentasjon at det arbeides med å skape en felles kultur for forståelse av måloppnåelse ved skolen. Skolen har to pedagogiske ledere med ansvar for hver sin seksjon. Pedlederne opplyser i EVS at de samarbeider med ledelsen for å identifisere områder med behov for endringer. De opplyser videre at det i første omgang er pedlederne som er ansvarlig for å sette i gang prosesser i kollegiet og å vurdere arbeidet som gjøres i faggruppene. Arbeidet i faggruppene er et av skolens satsningsområder. Pedlederne opplyser også i EVS at skolen, gjennom diskusjoner og gruppearbeid, har et ønske om å komme frem til en felles pedagogisk holdning. Et eksempel på dette er arbeidet med lokale vurderingskriterier. I seksjonene jobber alle lærerne med å utforme generelle retningslinjer for arbeidet på faggruppenivå. Den konkrete utformingen av kriteriene gjøres så i faggruppene. Når det gjelder organisering i grupper og fag ved skolestart fremgår det av «Rutiner for klasseplassering i Vg1» at skolen forsøker å sette opp klassene hensiktsmessig. I arbeidet benyttes den informasjonen som skolen får via inntaket fra VIGO. I tillegg tas det, for enkelte elever, hensyn til eventuelle behov for spesiell tilrettelegging. I EVS opplyser pedlederne at vurderingen av om det er nødvendig med tiltak for grupper eller enkeltelever, ivaretas gjennom at faggruppelederne følges opp av pedlederne. Informasjon om enkeltelever fra klasselærerrådene trekkes også inn i denne vurderingen. En av lærerne opplyser i EVS at det er kort saksbehandlingstid dersom behov for endring oppstår enten det er hos enkeltelever eller i klasser/grupper. Både i intervju med rektor og i EVS kommer det frem at man vektlegger at elever med spesielle behov skal kunne få vist sin kompetanse. For å ivareta dette åpnes det for alternative vurderingsformer. Skolens prøveplan med oppsamlingsheat er også med på å gjøre det mulig å tilrettelegge for enkeltelever. Rektor forteller i intervju at når det kommer til overflaten, at de fagene en elev har valgt ikke passer for denne eleven, forsøker skolen å legge til rette ved å skreddersy tilbud til enkeltelever. Pedlederne opplyser i EVS at skolen også tilrettelegger for elever med forsert løp i matematikk. Dette innebærer for eksempel opprettelse av egne matematikkgrupper og samarbeid med UiO. For disse elevene og for elever med spesielle interesser i matematikk tilbyr skolen Matematikk X.
11 Fylkesmannen ser at opplysningene som fremkommer i EVS og i intervju, knyttet til hvordan skolen vurderer organiseringen tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse, er grundig underbygget gjennom innsendt dokumentasjon. Fylkesmannen finner det godt dokumentert at skolen vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse. Hvis den skolebaserte vurderingen viser behov for endringer, er endringene iverksatt? Rektor og lærergruppene har alle svart ja på dette spørsmålet i EVS. Rektor viser i EVS til flere dokumenter som eksempler på iverksatte endringer. I intervju opplyste rektor at den viktigste endringen er ny organisasjonsmodell. Eksempler på andre iverksatte endringer, er opprettelse av ekstragrupper i matematikk for både faglig sterke og mindre sterke elever, lekseverksted i matematikk og igangsettingen av arbeidet med å øke elevenes egenvurdering. Videre blir det opplyst i alle EVS at skolen kontinuerlig tilrettelegger for at elevene skal kunne bytte fag ved å tilstrebe «skreddersøm» i fagkombinasjoner for den enkelte elev. Den nye organisasjonsmodellen har blant annet ført til opprettelse av to stillinger for pedagogiske ledere. De pedagogiske lederne opplyser i sin EVS at de samarbeider med ledelsen for å gjøre eventuelle endringer. Hver seksjon er så ansvarlig for å sette i gang nødvendige prosesser i kollegiet slik at endringene blir iverksatt. Flere av de tilsendte dokumentene bekrefter en slik praksis. Fylkesmannen finner det godt dokumentert at arbeidet med skolebasert vurdering fører til konkrete endringer i måten skolen organiserer, tilrettelegger og gjennomfører opplæringen på. Fylkesmannen konkluderer derfor med at når den skolebaserte vurderingen viser behov for endringer, blir endringene iverksatt. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering? På spørsmål om det er en bred og representativ medvirkning svarer både rektor og lærergruppene ja i EVS. Alle gruppene viser i EVS til drøftinger i en rekke fora på ulike nivåer i organisasjonen og det er vist til en rekke dokumenter som bekrefter dette. Rektor opplyser i EVS at skolen har innarbeidet skolebasert vurdering som en del av skolekulturen. Det forventes at ulike undersøkelser med jevne mellomrom løftes fram i plenum og følges opp på ulike nivå. Dette er dokumentert gjennom årshjul, sakslister og referater fra ulike fora som pedagogisk forum, seksjonsmøter, faggruppemøter, møter med foreldre og egne møteplasser mellom ledelse og elever. Fylkesmannen har merket seg at alle som har besvart EVS har vist til drøftinger i ulike fora på ulike nivåer i organisasjonen. På bakgrunn av EVS, intervjuer og tilsendt dokumentasjon finner Fylkesmannen at medvirkning på alle nivåer er godt dokumentert. Fylkesmannens konklusjon er at det er en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
12 Finnes det en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres og er rutinen for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spørsmål 1 til 7 i EVS? Alle har svart ja i EVS på disse spørsmålene. Rektor opplyser i EVS at skolen evaluerer, justerer og oppsummerer gjennom hele skoleåret. Dette gjøres på bakgrunn av resultater fra ulike undersøkelser og i ulike fora for at elevene skal nå målene i læreplanen. I rektors EVS henvises det til flere dokumenter som tidfester dette. Fylkesmannen ser at rutiner for skolebasert vurdering er nedfelt i skolens «Årshjul for administrasjonen», «Plan for pedagogisk forum», «Plan for nasjonal kartlegging» «Plan for elevundersøkelsen» og «Plan for undervisningsvurderingen». Årshjulet og de nevnte planene inneholder tidspunkter for vurdering av kunnskapsgrunnlag, tidspunkter for drøftinger i hele organisasjonen og tidspunkter for gjennomføring av ulike tiltak. Etter Fylkesmannens vurdering har skolen rutine for når skolebasert vurdering gjennomføres. Rutinen for gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen er i samsvar med spørsmål 1-7 i EVS. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Akershus fylkeskommune Valler videregående skole har oppfylt opplæringslovens krav til skolebasert vurdering, jf. forskrift til opplæringslov 2-1.
13 4. Avslutning av tilsynet Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd ved Akershus fylkeskommune Valler videregående skole. Tilsynet er avsluttet. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger og bare tar utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Oslo 20. mars 2015 John Dietrichson Mette Grieg Anja Stidahl
14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 01-Vedlegg - Kunnskapsgrunnlag-kilder 01-01 - Den gode Akershusskolen 01-02 - Referat oppfølgingsmøte 25 02 14 01-03 - Valler_vgs_profileringshefte 01-04 - Valler_vgs_infobrosjyre 01-05 - Vallers profil - grafisk 01-06 - Samlet strategisk utviklingsplan 2015 01-07 - 20142015 termin1 - Vg1 01-08 - 20142015 termin1 - Vg2 01-09 - 20142015 termin1 - Vg3 01-10 - 2014-10-22 - Valler fellesforum - karakteranalyse 01-11 - Standpunkt- og eksamenskarakter i norsk 2014 01-12 - Kartlegging 2014 - engelsk 01-13 - Kartlegging 2014 matematikk 01-14 - Kartlegging 2014 norsk 01-15 - Elevundersøkelsen 20142015 - sammendrag Vg1 og for hver klasse 01-16 - Elevundersøkelsen 20142015 - totalt, splittet på kjønn og sammenlignet med 20132014 01-17 - Undervisningsvurderingen AFK 20132014 01-18 - Undervisningsvurderingen AFK 20142015 01-19 - Undervisningsvurderingen AFK Sammendrag 20142015 og 20132014 01-20 - Mal undervisningsvurdering - Vallermodellen 01-21 - Fagkontakter, instruks og valg 01-22 - Elevfravær fra SATS - 2014-09-22 01-23 - Elevfravær fra SATS - 2014-11-21 01-24 - Elevfravær fra SATS - 2015-01-06 01-25 - informasjon om undervisningsvurderingring til alle lærere 2014-12-02 01-26 - Orden og adferdsmerknader termin 1, 20142015 01-27 - Elever med IV eller 1-en, termin 1 20142015 02-Vedlegg - Bruk av kunnskapsgrunnlag-kilder 02-01 - Organisasjonskart-2015 02-02 - Arbeidsbeskrivelser ledergruppen 02-04 - Planleggingsdagene ved skolestart 2014 02-05 - Velkommen til nytt skoleår 2014-2014-08-12 02-06 - Administrativ årshjul 02-08 - Vokal - 2014-08-11 uten klasseplassering og opprinnelig inntak 02-09 - Vokal - 2014-08-28 med klasseplassering og etterinntak 02-10 - IKO brosjyre AFK 2012 02-11 - Plan pedagogisk forum høsten 2014 02-12 - Plan pedagogisk forum våren 2015 02-13 - Referat fra realfagseksjonen 22-10-14 02-14 - Arbeid med resultater realfag karakterstatistikk 02-15 - Referat fagmøte 3HIS 02-16 - Progresjonsplan 3his - SSØ 02-17 - progresjonsplan matematikk 1T
15 02-19 - Eksempel fra Skolearena på elevers fravær mm 02-20 - Anerkjennende elevsamtale - kontaktlærer 02-21 - Elevens forberedelse til den anerkjennende samtale 02-22 - Eksempler fra Vurderingsboka i ITL - - rs- og Prøveplan VÅR 2015 V3 arbeidsversjon 02-24 - Rutiner for oppfølging av fravær 02-25 - Innkalling til klasselærerråd 02-26 - Mal referat fra klasselærerråd for enkeltelever 02-27 - Oppfølging fra tverrfaglig team, støtte våren 2015 02-28 - Tverrfaglig team referat fra 12.1.15 02-29 - Oppfølging av elevundersøkelsen i 1E 7.1.14 02-30 - 9A - Psykososial plan 02-32 - Mal for lærere utviklingssamtalen 20142015 02-33 - Fra mail som forberedelse til utviklingssamtalen og oppfølging av den gode økta 02-34 - Eksempel på oppsummering av utviklingssamtale med lærer 02-35 - Vurderingskriterier 1SAF 02-36 - Vurderingskriterier naturfag 02-37 - pensum heldagsprøve 1T 02-38 - Års- og Prøveplan HØST 2014 versjon oktober 03-Vedlegg - Relevans av kunnskapsgrunnlag-kilder 03-01 - Mal brev med invitasjon til utviklingssamtale 03-02 - Referat fra pedagogisk forum 14 januar 2015 tema elevens måloppnåelse 03-04 - Rutine for gjennomføring av utviklingssamtale mellom kontaktlærer elev og foreldre vg1 03-05 - Vurderingsmal fra seksjonsmøte i realfag 03-07 - Referat fra samfunnsfagsmøter høsten 2014 03-08 - Møteplan norsk Vg3-2015-vår 03-09 - Referat fagmøte norsk 2015-01-21 03-10 - Referat fagmøte norsk 2015-02-03 03-11 - matematikk 1T fagmøte 03-12 - Referat fagmøte norsk 2014-11-18 03-13 - Vallermodellen, svar fra elever 04-Vedlegg - Organisering, tilrettelegging og gjennomføring 04-01 - Eksempler på lærertimeplaner 04-02 - Arbeidsfordeling kontaktlærer faglærer og rådgiver 2014 04-03 - Tilrettelegging for alternative vurderingsformer klasselærerråd 2014-10- 28 04-04 - Enkeltvedtak i norsk for elevnn 04-06 - Fra mailkorr om organisering av 2P 04-07 - Invitasjon til leksehjelp matematikk 04-08 - Mal heldagsprøve - digital levering 04-09 - Mal heldagsprøve - todelt3+2timer 04-10 - Kjennetegn på måloppnåelse - 1SAF 04-11 - Kjennetegn på måloppnåelse - MatematikkS2 04-12 - Klassens time Vg1 våren2015 04-13 - 2SOSO periodeplan 04-14 - Fagmøte 1SAF vurdering 04-15 - Fagmøte 1SAF egenvurdering
16 04-16 - Egenvurdering eksempel 1SAF 04-17 - Egenvurdering eks fremmedspråk 04-18 - Egenvurdering eks MatematikkS2 04-19 - Halvårsplan seksjonsmøter SSØ 04-20 - Halvårsplan seksjonsmøter REA 04-21 - Egenvurdering prøvesituasjon 04-22 - Referat LED 2014-11-17 04-24 - Samlerapport PULS 2014-2015 per2015-02-09 04-25 - Samlerapport PULS 2013-2014 04-26 - Fullført og bestått - avvik 20122013 04-27 - Fullført og bestått - avvik 20132014 04-28 - Rutiner klasseplassering Vg1 04-29 - Referat avdelingsmøte norsk 2014-09-17 04-30 - Arbeidstidsavtale 2014-2015 05-Vedlegg - Endringsbehov og iverksettelse 05-01 - Fagkombinasjoner i Vg2 og Vg3-20122013-nov 05-02 - Fagkombinasjoner Vg2 2015-01 matrise 05-03 - Fagkombinasjoner Vg3 2015-01 matrise 05-04 - Fra Blokkskjema til Timeplan 05-05 - Tilbud til og gjennomføring av elever med høy grad av måloppnåelse i matematikk 05-06 - Sent fagbytte - elev nn 05-07 - Referat fra oppfølgingsmøte med elev nn 06-Vedlegg - Representativ medvirkning 06-01 - Vallers profil 2012-09-18 06-02 - Revidering av Vallers profil 2012 06-03 - Prosess arbeid med Vallers profil 3.12.12 06-05 - Elevrådsseminaret - agenda 2014-09-05 06-06 - Klassebesøk Vg1 uke 2 2015 - gruppeoppgaver 06-07 - Kontaktmøte Vg1- november 2014 06-08 - Oppsummering av besøk i alle Vg1 klassene uke 2 2015 06-09 - ped forum mai 2014 oppsummering av innspill til elevens egenvurdering 06-10 - program for elevrådskonferansen 2015 06-11 - Psykososiale tiltak-oppsummering elevrådet fra elevrådseminaret 2014 06-12 - Referat fra skoleutvalget 3.2.15 06-13 - Referat SMU 2014-04-08 06-14 - Referat AMU 2015-01-27 06-15 - Referat MBU 2014-12-01 06-16 - Referat fra LED 2014-27-10 06-17 - referat fra LED 2015-01-15 06-18 - Referat pedagogisk forum 2015-01-14 06-19 - Referat REA 2014-08-28 06-20 - Referat REA 2014-10-22 06-21 - Referat REA 2014-11-12 06-22 - Referat REA 2014-11-19 06-23 - Referat fagmøte 3HIS 2014-10-24 06-24 - Ped forum 030913 elevens egenvurdering 06-25 - Referat SSØ 2014-10-22
17 07-Vedlegg - Rutiner for skolebasert vurdering 07-01 - Rutiner kartleggingsprøver 07-02 - Informasjon om Elevundersøkelsen 2014 07-03 - Informasjon om Undervisningsvurderingen 2014-2015 Det ble gjennomført stedlig tilsyn 23. januar og 9. mars. Det ble avholdt intervju med: Berit Hetland, rektor og Leif Kristensen, assisterende rektor