Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Deindustrialisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen. Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Større markeder også utenfor Norge Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering 2
BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur
4 Bostedskvalitet
Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet 20% Antall innbyggere Kilde: SSB 700 000 600 000 15% 10% 500 000 400 000 300 000 5% 200 000 100 000 0% 0 Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år 5
Få innbyggere og lav vekst Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% 160 000 140 000 12% 106 865 120 000 10% 10% 100 000 8% 8% 80 000 6% 4% 54 162 32 430 35 863 4% 2% 60 000 40 000 2% 19 098 20 585 20 000 0% Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år
De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt 16-29 år Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB 300 200 100 0-100 -200-300 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre 06 Buskerud
Midt-Buskerud har liten tiltrekningskraft på unge voksne 400 Nettoinnflytting aldersgruppen 20-39 år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon 300 200 100 0-100 -200 Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 20-39 år 2000 20-39 år 2012
Bostedskvalitet Få innbyggere og lav befolkningsvekst Liten tiltrekningskraft på unge voksne Randsone mot svært regioner med svært forskjellige bostedsattraktivitet Utfordring: Midt-Buskerud har lav bostedsattraktivitet. Arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer evner ikke å skape befolkningsvekst. 9
Arbeidstilbud
Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn 4,86% Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82% 4,80% 4,78% 4,76% 4,74% 4,72% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Få arbeidsplasser: 7 prosent av arbeidsplassene er lokalisert i Midt-Buskerud 140 000 Antall arbeidsplasser i Buskerud 2012. Kilde: SSB og Menon 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen 20 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Det skapes få nye arbeidsplasser i Midt-Buskerud Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 2,0 % 1,87% 1,90% 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 2000 2012
Spesielt har veksten i antall arbeidsplasser vært positiv fra 2011-2012 Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal
Lavt utdanningsnivå i regionen 45% 40% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012) Kilde: SSB og Menon 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år
Arbeidstilbud Lite arbeidsmarked, men stabilt Få nye arbeidsplasser etableres, men siste året viser en svært positiv utvikling Lavt utdanningsnivå i regionen, det laveste i Buskerud Utfordring: Sterk konkurranse med omkringliggende regioner om etablering av arbeidsplasser. Utfordringen er å øke antall arbeidsplasser i regionen i sterk konkurranse med omkringliggende klynger Midt-Buskerud må finne sin nisje
17 Kunnskapsmiljøer
Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Spesielt sterke kunnskapsmiljøer knyttet til helse i Midt-Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012
19 Næringsstruktur
For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst 2004-2012 Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2012 og vekst 2004-2012 Kilde: Menon/Soliditet 2,0 90% 2 500 40% 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 71% 79% 32% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 2 000 1 500 1 000 500 8% 36% 5% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% 2012 Vekst 2004-2012 2012 Vekst 2004-2012
Bygg og anleggsnæringen stod for 1/3 av verdiskapingen i regionen i 2012 1,20 Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20-2004 2012
Primærnæringene er den sjette største næringen 1,20 Verdiskaping 2012 i mrd NOK i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 -
Primærnæringene er viktige for Midt-Buskerud (2011) BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer Drammensregionen 25 455 060 150 294 44 644 87 450 18 200 Kongsbergregionen 11 834 028 193 368 96 298 64 670 32 400 Vestviken 10 161 008 228 201 38 761 173 040 16 400 Ringeriksregionen 5 286 179 248 095 118 865 105 430 23 800 Hallingdalsregionen 4 608 393 264 571 61 331 143 440 59 800 Midt-Buskerud 2 841 388 195 860 86 900 81 060 27 900 SUM 60 186 056 1 280 389 446 799 655 090 178 500 Andel BNP Buskerud (Primær og næringsliv) Andel skogbruk Andel jordbruk Andel tilleggsnæringer BNP i primærnæringene som andel av totalt BNP i regionen Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 % Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 % Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 % Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 % Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 % Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %
Regionen er spesialisert inn mot tre næringer: Bygg og anlegg, reiseliv og helsetjenester 2,50 2,45 Regional konsentrasjon næringer i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,50 1,68 1,60 1,56 1,48 1,00 0,50 0,89 0,79 0,55 0,32 0,12 0,00 2004 2008 2012
De sterke næringene klarer å øke eller tette lønnsgapet Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Midt-Buskerud kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet 100 000 50 000 - -50 000-100 000-150 000-200 000-250 000-300 000-350 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2004 2012 Lønn per ansatt i Drammensregionen
De samme tre næringene driver sysselsettingsveksten 1 400 Antall ansatte i Midt-Buskerud fordelt på næring Kilde: Menon/Soliditet 1 200 1 000 800 600 400 200-2004 2008 2012
Næringsstruktur Tre næringer er særlig overrepresentert i regionen Ganske få arbeidsplasser Næringslivet betjener et nasjonalt marked og evner å vokse utover egen befolkning Næringsstrukturen er differensiert og regionen har flere ben å stå på, men det er mye smått Utfordring: Hvordan kan regionen jobbe for å ta en nasjonalt ledende posisjon innen helsetjenester? Det er få arbeidsplasser i regionen jobbe for å oppnå kritisk masse av bedrifter både for å styrke næringslivet og bostedsattraktiviteten.