Trygg og framtidsrettet

Trygg og framtidsrettet Reguleringsendring av detaljreguleringsplan for offentlig formål nord for Stemmen, Plan 0410.01 Time kommune

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN... 2 1.1 BAKGRUNN FOR SAKEN... 2 1.2 KRAV OM KONSEKVENSVURDERING... 2 2 PLANPROSESSEN... 2 3 GJELDENDE PLANER... 3 3.1 OVERORDNEDE PLANER... 3 3.2 REGULERINGSPLAN... 4 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 6 4.1 BELIGGENHET... 6 4.2 GJELDENDE PLAN OG UTBYGGING... 6 5 BESKRIVELSE AV PLANEN... 8 5.1 FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLAN... 8 5.2 PLANLAGTE TILTAK... 8 6 MERKNADER TIL OPPSTART... 11 7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET... 12 7.1 FORHOLD FOR BARN OG UNGE... 12 7.2 REKREASJON OG UTEOMRÅDER... 12 1

1 BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn for saken Plan 0410.00 er regulert til offentlig tjenesteyting, formålet med planen er å legge til rette for utbygging av omsorgssenter, med boliger for eldre, samt omsorgsboliger for barn, og bemannede- og ubemannede omsorgsboliger. Det resterende arealet er regulert til friområde med turvei. Deler av planen er realisert og bygd ut, det er nå et ønske om å bygge ut deler av arealet til omsorgsboliger lengst nord i planen, men av en annen type og organisering enn det planen originalt la opp til. Utgangspunktet for reguleringsendringen blir å legge opp til omsorgsboliger etter vedtak 031/16 i Time formannskap, samt å tilpasse tilkomst bedre til behovet for nye boliger, samt eksisterende omsorgsboliger for barn. 1.2 Krav om konsekvensvurdering Time kommune vurderer at planen ikke faller innunder krav om konsekvensvurdering, da forslaget til endring ikke i vesentlig grad bryter med gjeldende plan, og den er i tråd med overordnet plan. 2 PLANPROSESSEN Oppstart av reguleringsendring ble publisert i Jærbladet og på Time kommunes hjemmesider 08.04.2016. Det ble også sendt ut brev til naboer og myndigheter. Frist for innspill til oppstart var 06.05.2016. Det kom inn 3 merknader, som er oppsummert i kapittel 6. 2

3 GJELDENDE PLANER 3.1 Overordnede planer Området er avsatt til offentlig tjenesteyting i både «Kommunedelplan for Frøyland/ 2008 2020» og i «Interkommunal KDP for Bybåndet Sør». Figur 2: Utsnitt av kommunedelplan for Frøyland/ 2008-2020. Figur 1: Utsnitt av interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. 3

3.2 Reguleringsplan 3.2.1 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende plan for området er Plan 0410.00 Detaljreguleringsplan for offentlig formål nord for Stemmen,. Denne planen var vedtatt i kommunestyret 06.11.2012. Planen legger til rette for omsorgsboliger med tilhørende anlegg, og friarealer med tursti. Figur 3: Utsnitt av plan 0410.00 som er gjeldende plan for området. 3.2.2 Tilgrensende planer Gjeldende reguleringsplan grenser til «Plan 0040.00 - Reguleringsplan for området Bergenevegen - O. G. Kvernelands veg Åslandsbekken», med revisjoner. Plan 040 regulerer et større område til skoletomt, samt boligområder nord for skoleområdet. Boligområdene er realisert, men skoleområdet ble aldri utbygd. Plan 0410.00, som er gjeldende plan for området, omregulerte skoleområdet til offentlig tjenesteyting og friareal. 4

Figur 4: Plan 0040.00, som ble erstattet av gjeldende plan innenfor planområdet. 3.2.3 Pågående planarbeid «Plan 0483.00 - Detaljregulering for bustader ved Åslandsbekken» erstatter deler av plan 40, og grenser til plan 0410 langs elven, og overlapper delvis 0410 i tilkomsten fra Gamle Åslandsvegen. 5

4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet Området ligger sentralt på, ikke langt fra sentrumsområdet. Området ligger nordøst for Stemmen, med et høydedrag i sør og jordbruksområder øst for planområdet. Mot nord er det etablerte boligområder, med en blanding av spredte eneboliger og noen fortettingsprosjekter med høyere utnyttelse. Figur 5: Oversiktskart over planområdet på. 4.2 Gjeldende plan og utbygging Gjeldende plan for omsorgssenter og omsorgsboliger la opp til en utbygging i flere trinn. Deler av planen er realisert og bygd ut, omsorgssenteret er ikke fult utbygd i hht. gjeldende plan. Avlastnings- og barneboligen, nord for omsorgssenteret, er bygd, men med en noe annen plassering og størrelse en vist på opprinnelig plankart. Tilkomstveien til omsorgsboligene har også blitt anlagt med en annen plassering en i opprinnelig plan. 6

Figur 6: Forhold mellom reguleringsplan og faktisk opparbeidelse. 7

5 BESKRIVELSE AV PLANEN Figur 7: Forslag til ny reguleringsplan. 5.1 Forhold til eksisterende plan Eksisterende plan regulerer området til offentlig tjenesteyting. Forslaget til endring regulerer deler av området til kombinert formål, som kombinerer boligformål med offentlig tjenesteyting. Der det i eksisterende plan var planlagt å bygge kommunale omsorgsboliger, åpnes det nå for å etablere både private boliger og offentlige tjenester. Det som tidligere var tiltenkt som omsorgsboliger kan dermed organiseres som et borettslag med fellesarealer og base for bemanning. Forskjellen fra opprinnelig plan blir da at beboerne kan kjøpe og eie sin egen leilighet, samtidig som det sikres at boligene er tilrettelagt og tilpasset for spesielle behov beboerne måtte ha. 5.2 Planlagte tiltak 5.2.1 Byggeformål B/T reguleres til kombinert formål for bolig/tjenesteyting, i delområdet er det planlagt å føre opp borettslag på to etasjer, med syv boenheter, samt fellesareal og base for bemanning. Hver boenhet skal ha et privat uteareal, enten på bakkeplan eller i form av terrasse. I forbindelse med fellesarealene er det også lagt opp til felles uteoppholdsarealer på bakkeplan. Formålsgrensen mellom grøntareal og byggeformål er justert. Den planlagte bebyggelsen i B/T er større enn i den opprinnelige planen. Vei og tilkomstløsning er også endret fra opprinnelig plan, i tillegg til at barneboligen, mellom omsorgssenteret og B/T er bygget større enn det som var lagt inn i den opprinnelige planen. På grunn av endringer må 8

formålsgrensene nå tilpasses. B/T har derfor økt i areal nordover, mot gangstien, samt vestover i grøntområdet. Utvidelsen mot vest Figur 8: Forhold mellom planforslag og dagens situasjon. 5.2.2 Tilkomst og parkering Tilkomst I gjeldende plan er tilkomsten til omsorgsboligene regulert via en gangvei med 3m bredde. Fra gangveien går det en tilkomst opp mellom omsorgsboligene, som ender i en snuhammer. Tilkomsten, og snuhammeren, er ikke opparbeidet i samsvar med plankart, men har blitt anlagt lengre vest, i arealet som var avsatt til den nordligste omsorgsboligen. Erfaringen fra bruken av omsorgsboligen for barn er at det til tider kan bli kaotisk i forhold til hente/bringe situasjoner. Dersom flere barn skal hentes eller leveres samtidig kan det bli for liten plass i forhold til antall biler, og snumuligheter. For å bedre denne situasjonen, samt å ta høyde for en økt bruk når det nå planlegges å etablere flere leiligheter, er tilkomsten endret i planen. Bredden av veien er foreslått økt til 4,2m, for å gi plass til at en bil kan møte gående eller rullestoler. Mellom barneboligen og planlagt borettslag er snuhammeren erstattet med en snuplass, utformet som en rundkjøring. Parkering I eksisterende plan er det krav om en parkeringsplass per bolig. Dersom de resterende parkeringsarealene som er regulert opparbeides ligger den planlagte utbyggingen innenfor kravet om parkeringsdekning. Bestemmelsene for parkering er endret for å åpne for å sette opp carporter over parkeringsplassene. 5.2.3 Forhold til resten av planområdet De foreslåtte endringene, kombinert med at opparbeidelsen så langt ikke helt samsvarer med opprinnelig plan, påvirker gjennomførbarheten av resten av planen. Det er et planlagt bygg for omsorgsboliger, og tre fløyer av omsorgssenteret som ikke er realisert. Når tilkomstveien til omsorgsboligene utvides og barneboligen er bygget større en den er vist på plankartet endres forutsetningene for å gjennomføre den resterende utbyggingen. Med plasseringen som er vist på det opprinnelige plankartet, vil disse byggene komme nærmere veien og nabobyggene enn det som opprinnelig var planlagt 9

I endringsforslaget er derfor de juridiske linjene for planlagt bebyggelse tatt ut av planen. Disse er erstattet med byggegrenser langs vei, og mot friområdet. Bestemmelsene inneholder en maks utnyttelse på 6500m 2 BRA. Ved å erstatte omrisset av planlagt bebyggelse åpnes det for en omfordeling mellom omsorgsboliger og utvidelse av omsorgssenteret, i tillegg til en tilpasning av plasseringen. Dersom det er ønskelig ved en senere utbygging kan en bruke mer areal til de planlagte omsorgsboligene, og litt mindre på en utvidelse av omsorgssenteret. Utnyttelsesgraden i bestemmelsene sikrer at utbyggingen ikke overskrider intensjonene i den opprinnelige planen, samtidig som fleksibiliteten til senere utvidelser økes. 5.2.4 Uteopphold og friareal I planen er det et større friareal i øst, samt turveier og et grønt belte rundt hele planområdet. Langs vestsiden av omsorgssenteret går friarealet fra opprinnelig plan inn mellom omsorgssenterets fløyer. Dette er områder som er av både privat og semiprivat karakter. Det består av hager og fellesarealer for beboerne. Intensjonen med grøntarealet er å opprettholde en buffer mellom bebyggelsen og det offentlige turområdet. Ved omsorgsboligen for barn er det også anlagt lekeplass i det offentlige friområdet. For å tydeliggjøre skillet mellom det offentlige turdraget, og det private og semiprivate utearealet tilknyttet bebyggelsen, er det lagt inn et nytt formål for felles uteopphold langs Bebyggelsen. Formålet for uteoppholdsareal er lagt inn som et 6m brett belte langs vestsiden av omsorgssenteret og barneboligene. Dette tydeliggjør soneinndelingen og tilhørigheten av arealene, samt gir et mer korrekt bilde av arealets faktiske og tiltenkte funksjon. 10

6 MERKNADER TIL OPPSTART Statens vegvesen, 15.04.2016 Statens vegvesen påpeker at det i krysset mellom Gamle Åslandsveg, som er tilkomstveien inn i området, og fv. 505 og 220, er dårlig sikt pga. beplantning. Ber kommunen rydde opp i dette, da Gamle Åslandsveg er en kommunal vei og dermed kommunens ansvar Rådmannens kommentar Tas til orientering. Kommuneoverlegen, 18.04.2016 Kommunelegen har sammen med rådgiver for miljørettet helsevern komet med innspill til momenter som bør ivaretas i planen. De ber om at følgende blir ivaretatt: Grunnforhold: det må hindres at radonkonsentrasjonen i inneluften blir for høy Smittevern: Ved felles varmtvannsanlegg må det utformes slik at det hindrer oppvekst av legionellabakterier. Støy: Bestemmelser angående støy i bygge- og anleggsfasen bør bli tatt med. Utemiljø: Sikker og hensiktsmessig tilkomst, for både bil og rullestor må sikres. Forurensing: endret aktivitet må ikke føre til økt forurensing. Rådmannens kommentar Forhold rundt radon og varmtvannsanlegg blir sikret og avklart i byggetekniske forskrifter, og ved prosjektering og søknad av anlegg. Tilkomsten til boligene er foreslått endret, for å bedre, og gjøre de sikrere, for både rullestor og bil. Endringen vil ikke føre til økt forurensning. Hensynssonen langs elven, for å hindre erosjon og utglidning blir også videreført. Lyse, 25.04.2016 Har ingen kommentarer til reguleringsplanen, men gjør oppmerksom på eksisterende nett i området. Rådmannens kommentar Tas til orientering. 11

7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Endringsforslaget bygger videre på opprinnelig plan. Hovedgrepene som ble gjort i den opprinnelige planen er ikke endret, det er gjort tilpasninger og endringer for å kunne gjennomføre planen på en god måte, ut i fra dagens behov og forutsetninger. 7.1 Forhold for barn og unge Hovedintensjonen med planen og området er å tilby tilrettelagte boliger for grupper som har spesielle behov for tilpassede boliger, i kortere eller lengre perioder. Av slike boliger er det også noen omsorgsboliger for barn. Reguleringsendringene vil ikke forandre disse boligene direkte, men tilkomstveien og snuplassen utenfor barneboligene blir endret. Disse endringene vil være positive, da de legger opp til en sikrere trafikkløsning med en breddeutvidelse av tilkomstveien. Endringen er foreslått på bakgrunn av erfaringer fra bruk av området. Deler av tilkomstveien som utvides inngår også i turveien som går rundt området. Økningen i trafikksikkerhet vil derfor også komme eventuelle andre brukere av området til gode. 7.2 Rekreasjon og uteområder Utvidelsen av byggeformål i delfelt B/T mot gangveien fører til noe mindre grøntareal. Dette vil ikke ha store konsekvenser da grøntarealet i dette området har en funksjon som bufferareal mellom gangstien og bebyggelsen. Det er fortsatt grøntareal igjen som vil opprettholde denne funksjonen. Friarealet som er omdisponert til uteoppholdsareal langs vestsiden av omsorgssenteret vil heller ikke føre til vesentlige negative konsekvenser. Området ligger mellom den offentlige gangstien og friområde, og private hager og fellesarealer knyttet til omsorgssenteret. Omdisponeringen viser et tydeligere hvilken funksjon arealene har og var tiltenkt, og det gir tydeligere føringer for bruk og tilhørighet. 12