Svindal mot Monsrudvika. Fotograf Jorunn Løvlie. Budsjett 2017 Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Svindal mot Monsrudvika. Fotograf Jorunn Løvlie 2017 Handlingsplan 2017-2020 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Innhold 1 KOMMUNENS SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER... 5 2 VISJON, VERDIER, OVERORDNEDE MÅL... 7 2.1 VISJON... 8 2.2 FET KOMMUNES VERDIER... 8 2.3 KOMMUNEPLANENS SATSNINGSOMRÅDER... 9 2.4 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN... 13 2.5 MÅL OG AMBISJONER FOR KOMMUNEN... 13 3 RÅDMANNENS VURDERINGER... 14 3.1 RÅDMANNENS KOMMENTARER TIL BUDSJETTET... 15 3.2 RÅDMANNENS PRIORITERTE BEHOV SOM DET IKKE ER FUNNET ROM FOR I BUDSJETTET... 17 4 SENTRALE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER... 18 4.1 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2017... 19 4.2 SKATT OG RAMMETILSKUDD... 21 4.3 EIENDOMSSKATT... 27 4.4 DE STØRSTE DRIFTSENDRINGER FRA BUDSJETT 2016... 28 4.5 HOVEDTALL DRIFT... 30 4.6 BRUTTO DRIFTSRESULTAT... 32 4.7 UTGIFTER TIL RENTER OG AVDRAG... 32 4.8 NETTO DRIFTSRESULTAT... 35 4.9 SENTRALT BUDSJETTERTE RESERVER... 37 4.10 PENSJONSPREMIE... 37 4.11 FORSLAG TIL INVESTERINGER MED FINANSIERING... 41 4.12 LÅNEGJELD... 42 4.13 OVERSIKT OVER DISPOSISJONSFOND OG UBUNDET INVESTERINGSFOND... 44 4.14 TAP PÅ FORDRINGER... 45 4.15 LIKVIDITET... 45 4.16 DOKUMENTASJON FOR REFINANSIERING AV LÅN... 46 5 UNDERVISNING OG OPPVEKST... 47 5.1 BARNEHAGER... 48 5.2 GRUNNSKOLE... 59 5.3 SKOLEFRITIDSORDNING... 74 5.4 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE... 78 5.5 VOKSENOPPLÆRING... 81 6 HELSE OG OMSORG... 82 6.1 HELSE OG OMSORG... 83 6.2 FELLESUTGIFTER OG INNTEKTER HELSE OG OMSORG... 89 6.3 TILDELINGSKONTOR... 92 6.4 PÅLSETUNET... 95 6.5 HJEMMETJENESTEN... 98 6.6 TJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE... 102 6.7 HELSETJENESTEN... 104 2

6.8 NAV (KOMMUNAL STYRINGSLINJE)... 110 6.9 HEIA VITA AS... 114 6.10 BARNEVERN... 115 6.11 TVERRFAGLIG SAMARBEID FOR BARN OG UNGE / SLT... 119 7 SAMFUNN OG MILJØ... 120 7.1 KOMMUNALTEKNIKK... 121 7.2 GEBYROMRÅDENE VANN, AVLØP, SEPTIK OG RENOVASJON... 125 7.3 EIENDOMSENHETEN... 129 7.4 SAMFUNN OG NÆRING... 133 7.5 GEBYROMRÅDENE MATRIKKELLOVEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN... 137 7.6 GEBYROMRÅDE FEIING... 137 7.7 NEDRE ROMERIKE BRANN OG REDNINGSVESEN IKS... 138 8 KULTUR... 139 9 POLITIKK OG ADMINISTRASJON... 146 9.1 ADMINISTRASJON OG POLITIKK... 147 9.2 POLITISK LEDELSE... 148 9.3 RÅDMANNSKONTORET... 151 9.4 PERSONAL- OG ORGANISASJONSENHETEN... 153 9.5 PERSONALFORVALTNING... 155 9.6 ØKONOMIENHETEN... 157 9.7 RÅDHUSKANTINA... 158 9.8 INFORMASJONSTEKNOLOGI... 159 9.9 KONTROLL OG REVISJON... 161 10 KIRKE OG LIVSSYN... 162 10.1 KIRKELIG FELLESRÅD... 163 10.2 TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN... 164 11 RÅDMANNENS PRIORITERINGER INVESTERINGER... 165 11.1 GENERELT OM INVESTERINGSFORSLAGET... 166 11.2 KOMMUNALE BYGG... 166 11.3 KOMMUNALE VEIER, PARK... 169 11.4 INFORMASJONSTEKNOLOGI... 171 11.5 VANN, AVLØP OG RENOVASJON... 173 11.6 STARTLÅN... 174 11.7 ØVRIGE INVESTERINGER OG FINANSIERING... 175 11.8 OPPSUMMERT... 175 12 RÅDMANNENS INNSTILLING... 176 13 HOVEDOVERSIKTER DRIFT OG INVESTERING... 178 13.1 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET... 178 13.2 BUDSJETTSKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT... 179 13.3 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET... 181 13.4 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET... 181 14 VEDLEGG... 182 3

14.1 KIRKELIG FELLESRÅD - HANDLINGSPLAN 2017-2020 (KORTVERSJON)... 183 14.2 SØKNAD N.K.S HELSEHUS AKERSHUS AS OM TILSKUDD... 192 14.3 INNSPILL FRA UTDANNINGSFORBUNDET I FET... 194 14.4 NOTAT OM STATSBUDSJETTET 2017 FRA KS... 195 Fra Blikom. Fotograf Jorunn Løvlie 4

1 K o m m u n e n s s e n t r a l e s t y r i n g s d o k u m e n t e r 5

De kommunale styringsdokumenter består av: Kommuneplan Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan) Årsbudsjettet Rapportering og regnskap Kommuneplan Kommuneplanens langsiktige del trekker opp målsettinger og hovedprioriteringer for kommunen. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og skal rulleres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Fet kommune vedtok ny kommuneplan våren 2015 for perioden 2014-2026. I tillegg har kommunen flere kommunedelplaner og sektorplaner. Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel) Handlingsplanen har et 4-årig perspektiv og rulleres hvert år. Handlingsplanen skal beskrive Kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen skal settes opp med balanse mellom utgifter og inntekter hvert år. Kommunestyret avgjør selv når på året de ønsker å behandle Handlingsplanen, og om behandlingen skal skje parallelt med behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet Årsbudsjettet er identisk med det første året i handlingsplanen. Årsbudsjettet skal settes opp i balanse og skal bestå både av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Det er ikke lov å budsjettere med underskudd. I Fet kommune behandles handlingsplanen og årsbudsjettet parallelt med vedtak i Kommunestyret i desember. Rapportering og regnskap I løpet av året er det to hovedrapporteringer (tertialrapporter) som behandles av Kommunestyret, med rapporteringstidspunkt 30. april og 31. august. Her foretas en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Årsbudsjettet bestemmer nivået på tjenesteproduksjonen og utgifts- og inntektsnivået i budsjettet. Tertialrapportene er rene avviksrapporter sett opp mot vedtatt budsjett. Administrasjonen er gitt fullmakter til å justere budsjettet i løpet av året innenfor hver enkelt enhet / budsjettområde. Kommunen skal avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering p.r. 15. februar hvert år. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet og årsrapporten innen 1. juli det påfølgende år, jfr. kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. Handlingsplanens oppbygning Viktige kapitler i handlingsplanen er kapittelet om sentrale økonomiske forutsetninger samt rådmannens forslag til investeringer. Handlingsplanen er stort sett delt inn i samme struktur som de faste utvalgene. For hvert område finner man rådmannens prioriteringer, samt nøkkeltall. Nøkkeltallene er i hovedsak de samme som presenteres i årsrapporten, og er stort sett basert på det sist avlagte regnskapsår. Nøkkeltallene skal bidra til å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. Fet kommune praktiserer rammebudsjettering, og budsjettet legges frem på dette nivået. Etter at Kommunestyret har vedtatt ramme pr enhet / budsjettområde, vil administrasjonen fordele rammene videre på utgifts- og inntektsarter (detaljbudsjett). Dette er tråd med delegeringsfullmaktene i kommunen. 6

2 V i s j o n, v e r d i e r, o v e r o r d n e d e m å l Fotograf: Andrè Romeo Erni 7

2.1 Visjon Sammen skaper vi trivsel og utvikling! Kommunestyret har vedtatt visjon for kommunen. Visjonen er utledet slik: Sammen og vi - i erkjennelse av at Fet kommune som organisasjon ikke alene kan løse de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. Kommuneorganisasjonen, lokalbefolkningen, entreprenører, organisasjoner - sammen har vi ansvaret for å finne de gode løsningene, her kan alle delta. Trivsel - fordi innbyggere som trives i Fet kommune, utvikler identitet til stedet. De vil være gode ambassadører for kommunen, og vil sannsynligvis være interessert i ta ansvar for at stedet/kommunen skal bli enda bedre. Gode boliger, god plass, miljø-, natur- og kulturkvaliteter, og gode rekreasjonsmuligheter, er viktig. Vektlegging av trivsel innebærer at alle kan trives, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn, og innehar en ambisjon om at vi skal trives i hverandres selskap. Utvikling - er ikke bare kvantitativ vekst som boligbygging eller etableringer, men og kvalitativ vekst: vi har som mål å få bedre skoler, bedre bomiljøer, bedre oppvekstsvilkår, et bedre sentrum osv. Kvalitativ vekst kan kommunen ikke oppnå uten at samarbeidspartnerne er interessert i å realisere dette sammen med kommunen. Skaper - fordi trivsel og utvikling ikke er noe som kan vedtas med simpelt flertall av Kommunestyret. Trivsel og utvikling er et resultat av en møysommelig prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. Å skape er en aktiv prosess og en prosess som ofte tar tid. At innbyggerne opplever en tilstand preget av trivsel og utvikling er ikke noe man får til i en fei, og det er ikke noe en kommuneorganisasjon kan gjøre alene. Her trengs sammen og vi. 2.2 Fet kommunes verdier ÅRA Åpenhet - respekt - ansvar Kommunen har vedtatt verdier for kommunen. Verdiene er utledet slik: Åpenhet er valgt av mange grunner. Blant annet fordi det skal være mulig å påvirke kommunens beslutningsprosesser - og beslutninger skal primært fattes i åpne rom. Åpenhet innebærer også tilgjengelighet til kommunens tjenester. Terskelen for å få en tjenesten skal være overkommelig, åpningstiden skal være slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet, og tjenesten skal utformes og utvikles i dialog med brukerne. Respekt fordi kommunal tjenesteyting oppstår i møtet mellom bruker og tjenesteyter. Respekt og respektfull behandling må derfor prege vår omgang med brukere, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Dessuten - hvis vi som organisasjon skal utvikle oss, nå viktige mål og bety noe for omgivelsene, må samhandlingen være preget av at vi har respekt for hverandre som mennesker med ulike roller, ulike behov, ulike faglig ståsted, ulike oppfatninger og kulturelle forskjeller. Ansvar - er valgt fordi visjonen forutsetter både et delt og et felles ansvar mellom kommunen og dens samarbeidspartnere. Ansvarsbegrepet innebærer at kommunen har en utstrakt hånd mot sine samarbeidspartnere, men samtidig kan stille krav. Elever i skolen må jobbe hardt selv for å få gode resultater. Utbyggere må selv delta med ressurser for å få til en utbygging, brukere av kommunens ulike hjelpetilbud må og forsøke å mestre sine utfordringer, i alle fall delvis selv. 8

2.3 Kommuneplanens satsningsområder Kommuneplanen ble vedtatt våren 2015. Satsningsområde 1- Identitet og samhold Fet kommune ligger vakkert til. Glomma, Øyeren og et grønt landskap er flotte kvaliteter. Sammen med stolthet over kulturminnene og kulturmiljøet, naturen og landbruket danner det grunnlag for vår identitet. Fetsund ligger sentralt og attraktivt til, men samtidig litt utenfor bysentra. Styrking av identiteten er viktig i forhold til egen trivsel og kommunens muligheter til å trekke til seg attraktive næringslivsaktører og befolkning. Det blå og grønne landskapet er flotte kvaliteter, men i tillegg vil det være nødvendig med nye attraksjoner, anlegg og aktiviteter som setter Fet på kartet og gjør at vi med stolthet og begeistring forklarer hvor vi hører til. Samhold er nødvendig for å sikre tydelige prioriteringer for og i Fet. Det gjelder både i forhold til samarbeid med private aktører som lag og foreninger, men også prioriteringer av kommunens egne oppgaver, i samspill med nasjonale og regionale myndigheter. Folk i Fet er stolte av kommunen sin 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.1 Gode møteplasser i sentrum og nærmiljøene. God tilgang til Glomma, Øyeren, skogen, marka og det åpne åkerlandskapet. 1.2 Lensene gir grunnlag for opplevelser, turisme og annen næringsutvikling. 1.3 Nytt museums- og våtmarksenter er et samlingspunkt for Romerike og Fet. 1.4 Fet kommune forvalter natur-, kultur-, skog- og landbruksressursene, og Fets historie på en bærekraftig og langsiktig måte 1.5 Fet er en foregangskommune når det gjelder omdømmebygging. Skape gode arenaer for alle aldersgrupper i sentrum og i nærmiljøer. Tilbud til ungdom og andre med særlige behov prioriteres. Informasjon om tiltakene. Fortsette tilrettelegging for bruk av strandsoner, også badeplasser turveier i kulturlandskapet padlesenter, deltasafari Rydde og tilrettelegge Kongeveien for gåing og sykling. Samarbeide med museet om tilrettelegging. Benytte seg av lensemiljøet som grunnlag for opplevelser og del av undervisning for barnehager, skoler, voksne og eldre. Bygge videre på kvalitetene og mulighetene som ligger i Fetsund lenser og Nordre Øyeren naturreservat Arbeide for å etablere et museums- og våtmarksenter i Fetsund. Skape samarbeid om etablering og lokalisering av aktiviteter som gir bruk og eierskap til senteret, som eksempel: Kafe, pub, servering Bibliotek, lesesal, lokaler for utleie Undervisning Salg av kortreiste produkter I alle arealbrukssaker legges behovet for langsiktig tenkning til grunn. Det legges til rette for aktiviteter og opplevelser i nærmiljøene. Systematisk arbeid med identitet og omdømmebygging. Framheve og snakke om Fets styrker ved alle anledninger og bidra ved felles arrangementer 9

1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.6 Et godt samhold og en sterk identitet preger kommunen. Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner også om aktiviteter. Legge til rette for identitetsskapende aktiviteter f.eks. «Flomdagene i Fetsund» Julemarked «Brobygging» - aktiviteter på broa Bygdebok for Fet, nyere tids historie Fra Fetsund Lenser. Fotograf Jorunn Løvlie 10

Satsningsområde 2 Fetsund sentrum Et levende og attraktivt Fetsund sentrum er en forutsetning for å få til nødvendig styrking av hele Fet kommune. Det gjelder mulighetene for et godt privat og offentlig tjenestetilbud, styrket kollektivtilbud, med mulighet til å gå og sykle til daglige reisemål. Fetsund skal finne sin plass i hierarkiet av byer og tettsteder i regionen. Vi skal tilby gode møteplasser og aktiviteter for alle aldersgrupper. Det nasjonale museums- og våtmarksenteret som er under planlegging, vil være en viktig katalysator for Fetsunds videre utvikling. Samarbeid og felles lokalisering vil gi synergieffekter og motivere for investering og aktiviteter. Fetsund sentrum må sees i lys av en positiv utvikling av hele Fetsund tettsted. Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser inne og ute, aktiviteter, handel og et variert næringsliv 2 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 2.1 Fetsund sentrum har gode møteplasser, både innen- og utendørs, for alle grupper. 2.2 Fetsund stasjon er et funksjonelt kollektivknutepunkt. 2.3 Glomma er et naturlig midtpunkt. 2.4 Fetsund sentrum har levende handel og service, aktivt næringsliv med mange arbeidsplasser og boliger. 2.5 Fetsund sentrum og Fetsund tettsted er en miljøvennlig og funksjonell enhet Det skal gjennomføres en konsekvensutredning for å sikre at våtmarksenteret får en riktig plassering i Fetsund. Være pådriver for at universitet/høyskole/videregående skole og næringsliv legger aktiviteter til Fet. Vurdere mulighetene for videregående skole. Bidra til at det er åpne fellesrom med kafe, kulturpub ol. i sentrum, eventuelt i tilknytning til våtmarksenteret. Legge til rette for aktiviteter som ballek, skating mm. Være pådriver for gode forbindelser mellom sentrum, brua og våtmarksenteret. Etablere lesesal og bibliotek i sentrum eventuelt i tilknytning til senteret. Se også satsningsområde 1 og 3. Arbeide for bedre sykkelparkering, sykkelveier, innfartsparkering (P-hus), matebusser, doble togsett til perrong og hyppigere avganger Arbeide for at ny Glommakryssing tar hensyn til sentrum og eksisterende bomiljø. Arbeide for vindskjerming og annen klimatilpassing av gangbruer og aktiviteter på bruene. Fortsette tilrettelegging for aktiv bruk av elvebredden. Eksempelvis: Legge til rette for boligbygging og turisme langs deler av elvebredden. Tilrettelegge for småbåthavner. Etablere strandpromenader på begge sider av elva gjerne i kombinasjon med flomvoller Opprusting av Stasjonsstranda, Ny brygge på Stasjonsstranda Samarbeide med næringsliv, skoler og frivillige organisasjoner om entreprenørskap. Tilrettelegge for handel, både «kjøpesenter-varer» og nisjeprodukter, lokal mat ol. Flytte kommunale funksjoner til sentrum. Arbeide for flytting av statlige servicerettede funksjoner til sentrum Det legges til rette for høy boligtetthet i Fetsund sentrum Det legges til rette for sentrumsnær boligbygging med gangavstand til Fetsund stasjon. Tilrettelegging for fortetting og miljøvennlig utvikling på Nerdrum, Svingen og Warå, med vekt på nærhet til friluft og muligheter for dyrking av egen mat i utvalgte prosjekter. 11

Satsningsområde 3 Bokvalitet og oppvekstmiljø God bokvalitet er en forutsetning for å trives og leve det gode liv. Det gir trygge rammer med muligheter for å leve aktivt sammen med venner og naboer. Ekstra viktig er miljøet vi tilbyr barna våre. Det er en god investering å legge spesielt til rette for at de unge trives og har gode miljø med aktiviteter og møteplasser. Det gjelder skole, barnehage og fritid, organisert og uorganisert. De unge selv legger spesielt vekt på mulighetene til å drive idrett og møtesteder utenfor skoletid. Fet kommune har gjennomgående en god folkehelse, men har noen utfordringer knyttet til overvekt, psykisk helse og livsstil hos barn og unge. Folk i Fet opplever at de har et godt liv 3 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 3.1 Folk i Fet har god helse Legge til rette for inkludering og trivsel hos barn og unge. Ferdigstille folkehelseplanen og gjennomføre tiltakene. Styrke tilretteleggingen for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak. Ferdigstille og gjennomføre tiltakene i folkehelseplanen. 3.2 De grønne nærområdene er i bruk. 3.3 Innbyggerne trives i Fet. Innbyggerne skal være trygge på at de vil motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. 3.4 Flere bidrar til gode lokalsamfunn. 3.5 Trafikksikre veier og miljøvennlig transport. 3.6 Et attraktivt og tilpasset kollektivtilbud. Tilrettelegge for bedre tilgjengelighet og utvidet bruk i forbindelse med planlegging av nye boliger og sentrumsområder. Gjennomføre tiltak som bedrer kommunikasjonen med innbyggerne. Avklare forventingene til kommunens tjenester. Sikre universell utforming av planer og tiltak. Fortsette å utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet på barnehager, skoler, eldreomsorg og tiltak for de som trenger litt ekstra omsorg. Legge til rette for varierte boformer for alle i ulike livsfaser. Det gjelder unge, eldre og personer med demens. Vurdere om det bør etableres et «Familiens hus» og dagsenter med møteplasser for alle. Arbeide for etablering av tilbud om videregående opplæring. Utrede mulighetene for hvilke fag som er mulige og aktuelle. Arbeide for idrettsanlegg/idrettspark og barnehage i tilknytning til en skole. Arbeide for en ny barneskole. Gjennomgå bruken av skoler og barnehager. Utvikle samarbeid om tjenester med nabokommuner. Fortsette å stimulere til samarbeid med lag og foreninger, næringsliv og offentlige aktører. Legge til rette for møteplasser med organiserte og uorganiserte aktiviteter, idrett og kultur. Bidra til etablering av kulturarenaer for lokale arrangement f.eks. felles 17. mai feiring Regulere inn gang- og sykkelveier, eventuelt fortau, i alle nye planer. Sikre snarveier for gående og syklende i nye og eksisterende boligområder. Turveier oppgraderes. Etablere trygge gang- og sykkelveier til barnehager, skoler og arbeidsplasser. Opprette trygge og tørre sykkelparkeringer ved skoler, jernbanestasjoner og større arbeidsplasser. Motivere til å etablere dusj og garderober ved større arbeidsplasser, sykle til jobben kampanjer med premiering ol. Arbeide for å utbedre stasjoner og holdeplasser. Arbeide for ringbuss i Fetsund tettsted. Bygge opp under kundegrunnlaget til stasjonene. 3.7 Attraktive bomiljø Skape trivsel og bolyst gjennom planlegging og etablering av boligområder med høy kvalitet 12

2.4 Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanen har et tidsspenn på 12 år. Dette tidsspennet er for langt med hensyn til detaljplanlegging. Det er derfor nødvendig å bryte ned satsningsområdene til mer kortsiktige mål. Med bakgrunn i kommuneplanen, folkehelseplanen og andre overordnede planer/sektorplaner skal enhetene lage minst 3 langsiktige mål med 4-årsperspektiv: «Slik vil vi ha det i 2020». Hvert langsiktige mål skal ha et tilhørende årsmål: «Hit kommer vi i løpet av 2017». Minst ett av målene skal knyttes opp mot de overordnede målene fra kommuneplanen. 2.5 Mål og ambisjoner for kommunen Overordnede mål fra kommuneplanen 1 Folk i Fet er stolte av kommunen sin. Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser inne og ute, 2 aktiviteter, handel og et variert næringsliv. 3 Folk i Fet opplever at de har et godt liv. Andre gjennomgående mål i organisasjonen 4 Brukerundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 5 Medarbeiderundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 6 Samlet sykefravær i kommunen skal være 7,5%. 7 Den tildelte økonomiske rammen er absolutt. Dette innebærer at hver enkelt enhet skal finne tiltak som medfører høy grad av måloppnåelse i forhold til de overordnede målene. Tiltakene som settes inn for å nå målene, skal vises i enhetenes virksomhetsplaner. 13

3 R å d m a n n e n s v u r d e r i n g e r Rådmann Trine Myrvold Wikstrøm. Fotograf: Øystein Johnsen. 14

3.1 Rådmannens kommentarer til budsjettet Rådmannens forslag til budsjett for 2017 er meget stramt. Det er i 2017 budsjettert med et netto driftsresultat på 0,3 %, mens anbefalt nivå er 3-5 %. Det har vært vektlagt å budsjettere mest mulig realistisk. Driftsenhetene er kompensert for pris- og lønnsvekst på 2,5 %. Det er i tråd med anbefalingene i statsbudsjettet. For å kunne gi tilfredsstillende tjenester til et stadig økende antall innbyggere er det innarbeidet en rekke store, men nødvendige investeringer i perioden 2017 til 2020. Østersund ungdomsskole skal utvides med planlagt ferdigstillelse i 2018. Det skal bygges ny barnehage i tilknytning til Dalen skole. Pålsetunet er vedtatt utvidet med ferdigstillelse i 2018. Det er videre lagt inn investeringsmidler til bygg av 12 leiligheter og aktivitetssenter for funksjonshemmede i Løkenåsen. Det er nødvendig å renovere kommunens kunstgressbane på Fedrelandet. Det er budsjettert med investeringsmidler til dette. Prognoser for elevveksten viser at kommunen i denne økonomiplanperioden må investere i økt skolekapasitet. Det er derfor budsjettert med 241 mill kroner i perioden for å ta høyde for et slik fremtidig investeringsbehov. Det synes klart at kapasiteten i Riddersand krets må utvides, samtidig med at det er nødvendig å renovere og bygge ut skolene Garderåsen og Hovinhøgda, eventuelt bygge ny skole på vestsiden av Glomma. Skolebruksplanen er ikke endelig utarbeidet, mulige løsninger vil bli skissert der. Fra 2017 til 2020 øker netto kapitalutgifter med 23,712 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 5,7 % i 2017 til 8,1 % ved utløpet av perioden. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn kommunegruppe 7, Akershus og landet. Til tross for at Fet kommunes tjenester allerede driftes på et nøkternt nivå, er det nødvendig å legge opp til en ytterligere effektivisering av driften i 2017. Med noen unntak foreslår rådmannen derfor å kutte enhetenes driftsbudsjett med 0,3 %. Skolene er ikke fullt ut kompensert for elevtallsvekst. I forhold til full kompensasjon for veksten foreslår rådmannen å redusere rammene til skolene med 1,1 mill. kr. Skolekapasiteten på Garderåsen skole er sprengt. Rådmannen foreslår derfor at paviljongen ved Garderåsen skole fra skoleåret 2017/2018 kun benyttes av skolen. Den del av barnehagen som i senere år har vært lokalisert til paviljongen, foreslås virksomhetsoverdratt til nye Fet Arena barnehage når den åpner høsten 2017. Som en del av den nødvendige effektiviseringen av driften foreslår rådmannen å holde alle kommunens barnehager feriestengt i tre uker om sommeren. For å sikre at barn med behov for spesialpedagogisk hjelp får avklart sin rett innen rimelig tid foreslås det å opprette et nytt årsverk som PP-rådgiver i Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Helsetjenesten kompenseres for økte utgifter til Romerike Legevakt. Det har i flere år vært et sterkt press på kapasiteten i skolehelsetjenesten. Rådmannen foreslår derfor å opprette et nytt årsverk i skolehelsetjenesten i 2017. Hjemmetjenesten har i 2016 opplevd økt arbeidspress; timeantall i hjemmetjenesten er økt fra 578 timer hver uke i januar 2016 til 693 timer i september/oktober. Økningen er for stor til at hjemmetjenesten kan dekke dette innen eksisterende ramme. Rådmannen foreslår å bevilge 2,237 15

mill. kroner til Hjemmetjenesten fra 2017. I perioden 2018-2020 er det forutsatt at hjemmetjenesten vil ha behov for styrket ramme, fordi det stadig blir flere eldre som har behov for tjenester. Det er lagt til grunn økning i hjemmetjenestens budsjett tilsvarende SSBs befolkningsprognose for medium vekst, noe som innebærer at tjenesten i 2020 vil ha et økt budsjettbehov på 10,8% mer enn i 2016, dvs. en styrkning på 5,750 mill. kroner mer i 2020 enn i 2016. Barnevernets utgifter er økt gjennom 2016. Hovedårsaken til økte utgifter er arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning til fosterhjem. Staten refunderer mindre del av utgifter for fosterhjem. Det er grunn til å tro at utgifter knyttet til drift av fosterhjem vil øke betraktelig i løpet av 2017 og 2018 med en gradvis overføring av økonomisk ansvar for fosterhjem fra stat til kommune. Det er ikke tatt høyde for fullt økonomisk ansvar for fosterhjem i 2017 budsjettet. Rådmannen foreslår at 1,2 mill. kroner bevilges fra 2017. Det er gjort et anslag på inntektene kommunen får for å yte tjenester til særlig ressurskrevende brukere i 2017. Anslaget viser at kommunen vil ha et inntektsbortfall på 2,1 mill. kroner. Fet har i de senere år sagt ja til å bosette et langt høyere antall flyktninger enn tidligere. Det er for 2017 budsjettert integreringstilskudd med 12 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i 2016 og 2017. Økt bosetting innebærer både økte inntekter og utgifter. Navs budsjett foreslås styrket med 0,5 mill. kroner samt at det opprettes et nytt årsverk som fagansvarlig for flyktningetjenesten. Dette for å kunne bosette og jobbe for en vellykket integrering av flyktningene. Det er avsatt 15 mill. kroner til kjøp av grunnerverv/kommunale boliger i 2017 og 2018. I henhold til tidligere politisk vedtak er det avsatt en pott på 0,4 mill. kroner til disposisjon for de fire faste utvalgene. Rådmannen foreslår å avsette 2,7 mill. kroner til disposisjonsfond i 2017. Formålet med dette er å ha en reserve til usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, rente- og pensjonsforutsetninger og eventuelle andre uforutsette utgifter som oppstår gjennom året. For å kunne balansere budsjettene i økonomiperioden er det nødvendig med fortsatt fokus på effektiv drift av tjenestene, samt å begrense investeringene. Fra 2018 er det budsjettert med et omstillingsbehov på 3 mill kroner. Det vil være viktig å balansere innsatsen: effektivisere driften og ivareta lovpålagte oppgaver og samtidig bidra til å videreutvikle et godt lokalsamfunn i Fet. Fetsund 02.11.2017 Trine Myrvold Wikstrøm, Rådmann. 16

3.2 Rådmannens prioriterte behov som det ikke er funnet rom for i budsjettet Rådmannens arbeide med budsjett har synliggjort en rekke behov i enhetene. Her presenteres de viktigste behovene som det ikke er funnet rom for i budsjettet. I uprioritert rekkefølge, alle tall i hele 1000: Enhet Type behov 2017 2018 2019 2020 Administrasjon Administrasjon / tekniske tjenester Barnehagene Barnevern Jurist 950 950 950 950 Controller/økonomirådgiver tekniske tjenester, ca 70% (resten kan belastes VAR) 535 535 535 535 Øke assistentressursen for barn over 3 år: Fra 2 assistenter per 19 barn til 2 per 18 barn 853 853 853 853 100 % stilling tiltaksarbeid 666 626 626 626 Eiendomsenheten Ny stilling vedlikehold, gjøre mer i egen regi 540 540 540 540 Grunnskolen Reversere rammereduksjon 1 100 2 300 2 300 2 300 Helsetjenesten Helsetjenesten Psykososialt kriseteam 100 100 100 100 Jordmor, ny retningslinje 50% stilling foreslått bevilget først fra 2018. 350 Hjemmetjenesten Hjemmehjelpsressurs 50 % 240 240 240 240 Kultur Kulturminnekonsulent: 40 % stilling for oppfælging av kulturminnevernplanen. 220 220 220 220 Økte stillinger for å redusere ventelister. Kultur / kulturskolen Størst venteliste for pianoundervisning (31 barn pt). 5 ekstra elever = ca 10% stilling = ca 80 000 240 240 240 240 kroner. Kultur/bibliotek Ny stilling, eventuelt ekstrahjelpsbudsjett + økte utgifter biblioteksordningen for fri lån og levering av bøker. 620 620 620 620 Personal Øremerket pott til akutte HMS-tiltak. Jfr. AMUmøte 13.06.2016 100 100 100 100 Personal Tjenesten for funksjonshemmede Inneklimakartlegging, 3 tjenestesteder pr. år 210 210 210 210 100 % stilling miljøterepeut aktivitetssenteret 610 610 610 610 Sum 7 334 8 494 8 494 8 494 *Størst venteliste for pianoundervisning (31 barn pt). 5 ekstra elever = ca 10% stilling = ca 80 000 kroner. 17

4 S e n t r a l e ø k o n o m i s k e f o r u t s e t n i n g e r 18

4.1 Forslag til Statsbudsjett for 2017 KS har utarbeidet et notat om Statsbudsjettet for 2017. Notatet er vedlegg kapittel 14.4. Fylkesmannen lager og et informasjonsskriv til kommunene om statsbudsjettet. Informasjonen nedenfor er hentet derfra: Kommunesektorens inntekter i 2017 Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 milliarder kroner, tilsvarende 0,7 %. Videre legger Regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter skyldes en reduksjon i øremerkede tilskudd med netto 1,3 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,625 mrd til kommunen, og 450 millioner kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 millioner kroner med tidlig innsats i grunnskolen, 300 millioner kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 millioner kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 millioner kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Totalt 600 millioner kroner er altså knyttet til konkrete områder. Veksten i frie inntekter på i 2017 må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2017 til om lag 2,5 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. (2 mrd for kommunene) I Kommuneproposisjonen 2017 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 850 mill. kroner i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gis det et handlingsrom for kommunesektoren på vel 300 millioner kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Deflator 2017 Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2017 er anslått til 2,5 %. Lønnsveksten er anslått til 2,7 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Demografikostnader 19

Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2017 Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås uendret på 11,8% i 2017. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen 2017 ble det signalisert at skattørene for 2017 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger på 0,7 pst. sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2016 til 2017. Nytt inntektssystem for kommunene 2017 Nytt inntektssystem for kommunene innføres fra 2017. Formålet med inntektssystemet er å legge til rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår som innebærer: Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen alle kommuner får ikke lenger det samme beløpet gjennom basistilskuddet. Kommuner som ligger i områder med spredt bebyggelse og lange avstander vil fortsatt få fullt basistilskudd. Kommuner i tettbygde strøk som velger å være små kan ikke lenger sende regningen for høye administrasjonskostnader til andre kommuner. Det gis fortsatt full kompensasjon for ekstrakostnader til tjenester som skyldes lange avstander og spredt bosetting. Det legges dermed til rette for at kommuner kan beholde skoler og pleie og omsorgstjenester der folk bor. Endringer i regionalpolitiske tilskudd: Dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer En større andel av tilskuddene fordeles per innbygger, mindre per kommune Nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går til alle kommuner som slår seg sammen og blir mer enn 9 000 innbyggere. Oppdatert kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen. Regjeringen skal videre utrede hvordan man bedre kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter knyttet til rusavhengige og psykisk syke i kostnadsnøkkelen. 20

4.2 Skatt og rammetilskudd I Handlingsplanperioden 2017-2020 er alle beløp holdt i faste 2017-kroner, det vil si at det ikke er lagt inn anslag for pris- eller lønnsvekst i årene 2018-2020. 1000 kr Regnskap Anslag 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Innbyggertilskudd 249 924 256 311 268 283 275 397 283 194 290 840 Utgiftsutjevningen -29 384-27 370-26 104-21 103-19 080-16 866 Overgangsordning - INGAR -707-648 -1 161-1 045-929 -650 Saker med særskilt fordeling 1 011 1 530 2 063 2 063 2 063 2 063 Veksttilskudd 2 030 1 683 2 015 1 563 2 846 3 743 Ordinært skjønn 2 400 2 800 2 600 2 600 2 600 2 600 Endringer tidligere år 1 853 1 366 0 0 0 0 Netto inntektsutjevning 5 174-3 064-1 583-1 611-1 640-1 669 Sum rammetilskudd 232 302 232 608 246 114 257 864 269 055 280 061 Skatt på formue og inntekt 281 509 322 139 329 854 335 739 341 835 347 928 Sum skatt og rammetilskudd 513 811 554 747 575 968 593 604 610 889 627 989 Det meste av forklaringene i det videre til utforming av skatt- og rammetilskudd er hentet fra denne siden: https://frieinntekter.regjeringen.no/frie-inntekter-20173/ Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er 23 313 kroner i 2017. For Fet kommune utgjør dette: 23 313 kroner 11 508 innbyggere = 268 283 000 kroner. Utgiftsutjevning / korreksjon statlige og private skoler Utgiftsbehov: Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Det beregnes et utgiftsbehov for hver enkelt kommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen. Utgiftsutjevning: Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeks: Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen. Nedenfor vises hovedkostnadsnøkkel og delkostnadsnøkler for Fet kommune i 2016 og 2017. Diagrammet viser at det kun er grunnskole og barnehager som kan forventes å koste mer i Fet enn for landssnittet. Det er med andre ord påregnelig at Fet kommune bruker en større andel av sine tilgjengelige ressurser på disse tjenesteområdene enn det gjennomsnittskommunen gjør. Summen av alle nøkler gir Fet en hovedkostnadsnøkkel på 0,95, både i 2016 og i 2017. Dette innebærer at Fet kommune etter de samme objektive kriterier har behov for 95% av ressursene til landssnittet. Fet kommune etter dette er mer lettdrevet enn gjennomsnittskommunen. 21

0,95 0,95 0,83 0,81 0,78 0,77 1,07 1,06 1,06 1,03 0,98 1,01 0,88 0,91 0,76 0,98 1,00 Delkostnadsnøkler - inntektssystemet 2 017 2016 Landet 1,5 1,0 0,5 0,0 Delkostnadsnøklene vektet med demografiske data gir Fet kommune trekk eller tillegg som vist under: Utslag kostnadsnøkler 2016 og 2017 2016 2017 0-1 år 2-5 år 6-15 år 16-22 år 23-66 år 67-79 år 80-89 år over 90 år Basistillegg Sone Nabo Landbrukskriterium Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighet Barn 0-15 med enslige forsørgere Lavinntekt Uføre 18-49 år Opphopningsindeks Urbanitetskriterium Aleneboende 30-66 år PU over 16 år -10 814-11 096 Ikke-gifte 67 år og over Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning -15 000-10 000-5 000-5 000 10 000 15 000-7 502-6 874-10 353-7 709-6 495-6 885-385 -508-32 -98-126 -609-2 119-1 876-1 534-268 -290-656 -587-42 -620-1 218-131 -793-1 418-1 020-1 671-772 -1 164-2 242-1 349-2 471-3 327-894 -1 660-1 831 216 188 - - 889 1 064 892 639 2 339 263 5 451 11 334 13 018 22

Summen av alle tillegg og trekk i utgiftsutjevningen gir Fet kommune et trekk i innbyggertilskuddet på 28,529 mill kroner i 2017, mens trekket i 2016 var 29,615 mill kroner. Kommunene trekkes videre for netto virkning på statlige / private skoler. Fet har 15 elever i private skoler i 2017 og trekkes 2,425 mill kroner for dette. Netto utgiftsutjevning blir etter dette et trekk på 26,104 mill kroner. Endring i utgiftsutjevningen endret basistillegg og oppdaterte kostnadsnøkler Som del av de endringer som gjennomføres i inntektssystemet, er basistillegget endret. Tidligere fikk alle kommuner lik verdi i basistillegget, uavhengig av om kommunen var stor eller liten. Fra 2017 er basistillegget differensiert å være en liten kommune er fra 2017 frivillig valg kommunen har tatt. Kostnadsnøklene er fra 2017 og vil for hvert år fremover bli beregnet i forhold til forventet utgiftsnivå for alle sektorer, med utgangspunkt i kommunenes egen rapportering over kostnadsbruk i KOSTRA. Hovedkostnadsnøkkelen for Fet viser en liten endring fra tidligere. Med tanke på at basistillegget trekker behovsindeksen ned fra 2017 betyr dette at kommunen for øvrige kostnadsnøkler nå har fått beregnet høyere utgiftsbehov. Fet kommune får trekk som følge av endring i basistillegget på 3,008 mill kroner. Oppsummert får kommunen imidlertid «kun» 1,086 mill kroner i totalt mindre trekk enn tidligere, fordi andre kostnadsnøkler gir høyere behovsberegning enn det et lavere basistilskudd trekker ned. Basistillegg Hovedindeks Trekk År 2017-2,119 mill kr År 2017 0,950-28,529 mill kr År 2016 0,889 mill kr År 2016 0,946-29,615 mill kr Endring -3,008 mill kr Endring 0,005 1,086 mill kr Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Veksten i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er på landsbasis 729 kroner per innbygger. Dette innebærer at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -429 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Fet kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 1 086 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2017 er trekket på -101 kroner per innbygger, noe som innebærer trekk for Fet kommune på 1,161 mill kroner. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Midler med særskilt fordeling uttrykker en ønsket prioritering fra regjeringen, men er like fullt frie midler som kan prioriteres av kommunestyret på linje med de øvrige frie midlene. 23

Saker med særskilt fordeling er i sum kroner 2,063 mill kroner: - helsestasjon / skolehelsetjeneste, i sum kroner 1,698 mill kroner. - Frivilligsentraler, øremerket tilskudd innlemmes, i sum kr 365 000 kroner Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 pst. eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 57 191 kroner, per nye innbygger ut over vekstgrensen. Fet kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 99 % av landsgjennomsnittet, og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,71 %. Fet kommune får 2,015 mill kroner i veksttilskudd i 2017. Ordinært skjønn Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. I tillegg fordeler Fylkesmannen skjønnsmidler etter egne kriterier. Skjønnstilskudd til Fet kommune i 2016 er 2,6 mill kroner. Skatteinntekter Fordelingstall Fordelingstallet brukes til å fordele skatteinnbetalingene mellom stat, trygd, fylkeskommune og primærkommune. Fordelingstallet blir fastsatt på bakgrunn av erfaringstall av skatteetaten, og justeres hvert år i november og mars. Jo høyere fordelingstall, jo mer beholder kommunen. Skatteinntekter 2016 Det er utarbeidet nytt skatteanslag for 2016. Det foreligger fremdeles usikkerhet rundt anslaget både hva gjelder marginoppgjøret og effekt av nytt fordelingstall. Anslaget som er lagt til grunn i budsjettet, er skatteinntekter i 2016 på i alt 322,139 mill kroner. Dette representerer vekst i skatteinngangen fra 2015 på 14,4%, en langt sterkere vekst enn for landet som anslås å ende på 8,7% vekst. Det er lagt til grunn fordelingstall på 30,12. Skatteinntekter 2017 For 2017 legger rådmannen til grunn vekst regnet fra anslag på skatteinntektene i 2016 på 2,4%. Dette gir anslag skatteinntekter for 2017 på kroner 329 854 mill kroner. Det er for landet anslått vekst på 2,3% fra anslått nivå på skatteinntektene i 2016. Det er for Fet lagt til grunn fordelingstall på 30,12 hele året, da det ikke er grunnlag for å gjøre andre antakelser pt. Årsak til at skatteinntektene for 2017 er anslått å ha relativt lav vekst, er at veksten i inntektene for 2016 ikke antas videreført. Endring i utbyttesbeskatningen fra 2016 er årsak til dette. Netto inntektsutjevning Det er stor forskjell på nivået på skatteinntekter kommunene i mellom. For å sikre en viss likhet i kommunenes mulighet til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, blir kommunenes skatteinntekter grunnlag for inntektsutjevning. Skatteinntekter for landet deles på alle landets innbyggere = skatt per innbygger i landet. Skatteinntekter for Fet deles på alle Fets innbyggere = skatt per innbygger i Fet. 24

Kommunen får trekk eller tillegg på 60% mellom eget skattenivå og landssnittet per innbygger. For skattesvake kommuner kompenseres i tillegg 35% mellom eget skattenivå og 90% av landssnittet. Inntektsutjevningen finansieres av alle kommunene med et likt trekk per innbygger i alle kommunene. Inntektsutjevning for Fet er som vist nedenfor, tall fra 2016 er anslag: 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Landet - skatt i kr per innbygger 25 226 26 443 28 476 28 821 28 781 28 749 28 747 Fet - skatt i kr per innbygger 24 748 25 137 28 322 28 438 28 400 28 368 28 365 Fet - skatt per innb. i % av landet 98,1 % 95,1 % 99,5 % 98,7 % 98,7 % 98,7 % 98,7 % Kompensasjonsgrad i % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60% Symmetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: 287 783 92 229 229 229 229 Finansiering av inntektsutjevning pr innb. -336-321 -362-366 -365-365 -365 Netto inntektsutjevning pr innb. -49 462-269 -136-136 -136-136 Netto inntektsutjevning, 1000 kr -543 5 174-3 064-1 583-1 611-1 640-1 669 Som vist over, skal Fet har 229 kroner per innbygger i inntektsutjevning i 2017. Fordi Fet og skal være med å finansiere ordningen, trekkes kommunen 366 kroner per innbygger, slik at netto inntektsutjevning blir -136 kroner per innbygger. Totalt får Fet anslagsvis trekk på 1,583 mill kroner i inntektsutjevningen i 2017, gitt at skattenivået for landet og for Fet blir som antatt. Sum skatt og rammetilskudd Totale inntekter fra skatt og rammetilskudd er i forslag til statsbudsjett for Fet beregnet til 568,514 mill kroner. I rådmannens forslag til budsjett er det lagt til grunn 575,968 mill kroner, hvilket er 7,454 mill kroner over regjeringens anslag. Årsak til dette ligger i rådmannens vurdering av skattenivået for Fet. Frie inntekter Statsbudsjettet Fet Differanse Skatt 320 817 329 854 9 037 Ramme 247 697 246 114-1 583 Sum 568 514 575 968 7 454 Befolkningsvekst og realvekst i inntektene Det er i beregning av skatt- og rammetilskudd lagt til grunn vekst i befolkningen både for Fet kommune, og for landet. SSBs befolkningsprognoser for høy vekst er lagt til grunn for Fet, og medium vekst for landet: 25

SSBs prognose for befolkningsvekst fra 2017 Fet Landet 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,9 % 1,7 % 2,2 % 1,4 % 1,6 % 2,0 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,0 % 0,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 0,0 % 2 012 2 013 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 Prognosen viser at Fet vil ha en sterkere befolkningsvekst enn landet. Dette betyr at Fet kommune skal ha en større andel av landets skatt- og rammetilskudd. Når hele landets befolkning øker, må «potten» som er til fordeling kommunene i mellom økes, dersom kommunene skal kunne produsere tjenester tilsvarende dagens nivå. Nivået på kommunesektorens inntekter er politiske valg som regjeringen gjør for hvert nye budsjettår. Det foreligger ingen signaler fra regjeringen om fremtidig vekst i inntektene; det gis aldri signaler om mer enn et år om gangen. Kommunen er imidlertid pålagt å planlegge 4 år frem i tid. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt til grunn vekst i primærkommunenes frie inntekter på 3,625 mrd kroner i 2017. Dette skal finansiere regjeringens satsninger (som er forutsatt videreført i årene fremover) samt dekke demografikostnadene. Befolkningsvekst for landet vil i SSB sine prognoser ligge på 1,1% hvert år fremover 0,9% i 2020). Rådmannen har valgt å legge til grunn vekst i primærkommunenes inntekter på 3,625 mrd kroner for hvert år i økonomiplanperioden. Det er lagt til grunn at Fet sannsynlig får sterkere befolkningsvekst enn landet. Dersom regjeringen velger å redusere overføringene til kommunene, vil dette sannsynlig medføre reduserte inntekter også for Fet. Kommunen vil da stå over for et større behov for omstilling og nedskjæring i tjenestetilbudet. 26

4.3 Eiendomsskatt Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen vedta at eiendomsskatt skrives ut, hvilke eiendommer skatten skal skrives ut på, hvilken skattesats (promille) som skal benyttes, om det skal benyttes bunnfradrag, og antall terminer. Eiendomsskattevedtektene og eventuelle fritak skal og vedtas årlig. I tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen for 2014, legger rådmannen til grunn at skattesats og bunnfradrag holdes uendret i sitt budsjettforslag. Skattesatsen er 2 promille og bunnfradraget er 250 000 kroner per boenhet. Et bunnfradrag på 250 000 kroner utgjør 500 kroner i reduksjon i eiendomsskatt pr boenhet. Eksempelvis vil en bolig som har utleieleilighet i underetasjen få to bunnfradrag, som utgjør 1 000 kroner i redusert eiendomsskatt. Boliger på landbrukseiendom, fritidseiendom, næring og verk og bruk er taksert av kommunen. Disse takstene vil være faste frem til neste alminnelige taksering (normalt etter 10 år). Inntekt på disse eiendommene vil dermed være like hvert år, med mindre bunnfradrag eller promillesats endres. For boliger ligger formuesgrunnlaget fra Skatteetaten til grunn for eiendomsskatten. Formuesgrunnlaget øker hvert år i takt med økt boligpris i markedet. Økt eiendomsskattegrunnlag hvert år, medfører økte inntekter selv om bunnfradrag og promillesats holdes uendret. Fet kommune mottar nye formuesgrunnlag fra Skatteetaten til bruk for eiendomsskatten i 2017 først i månedsskiftet november/desember. I budsjettforslaget har rådmannen lagt til grunn en moderat økning i grunnlaget som følge av økte boligpriser i markedet. I tillegg er det lagt inn en økning i inntekter for anslagsvis 70 nye boliger. Til sammen anslås dette til å utgjøre 600 000 kroner i økte inntekter fra 2016 til 2017. I økonomiplanperioden legges det inn anslått økt inntekt som følge av flere boliger/eiendommer som betaler eiendomsskatt. Det legges ikke inn prisvekst/økning i eiendomsskattegrunnlag for boliger, i og med at økonomiplanen forøvrig ikke prisjusteres. Rådmannen foreslår å budsjettere med følgende inntekter i perioden: Alle tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 Eiendomsskatt 19 100 19 400 19 700 20 000 Dersom bunnfradraget på 250 000 kroner per boenhet fjernes, vil dette utgjøre anslagsvis 2 mill kroner i økte inntekter for kommunen. Økning av promillesats fra 2 til 3 promille vil medføre 50 % økning i inntekter. Økning fra 2 promille til 4 promille vil medføre 100 % økning i inntekter. For 2017 vil inntektspotensialet dermed se slik ut ved ulike skattesatser: Alle tall i hele 1000 2 promille 3 promille 4 promille Eiendomsskatt i 2017 19 100 28 650 38 200 27

4.4 De største driftsendringer fra budsjett 2016 Alle forslag til endringer er beskrevet andre steder i dokumentet, i kapittel under den tjenesten endringen gjelder. Her gjennomgås ikke alt men det forsøkes å gi et hovedbilde: Endringene i budsjettet i 2017-2020 for hvert år sett opp mot opprinnelig budsjett for 2016 (endringer i 1.og 2.tertial ikke lagt inin) kan settes opp slik: skjema 1A - komprimert Kun endringer fra 2016 = år 1 2017 2018 2019 2020 Sum frie disponible inntekter 34 569 52 150 69 776 87 194 Netto kapitalutgifter 524 10 127 19 613 24 236 Netto avsetninger -9 930-17 007-12 317-14 864 Overført til investeringsregnskapet 500 500 500 500 Til fordeling drift 43 475 58 530 61 980 77 322 Teknisk korrigering: bruk og avsetning fond* -10 333-17 333-6 720-18 081 Netto - til fordeling drift 33 142 41 197 55 260 59 241 *Fordi særlig bruk og avsetning av fond er budsjettert i enhetenes rammer, må dette teknisk korrigeres for at ikke de samme beløpene skal telles med flere ganger både i budsjettskjema 1A og 1B. I alt 10,333 mill kroner er del av enhetenes rammer og samtidigbudsjettert i skjema 1A., Midler til fordeling drift er foreslått disponert slik: skjema 1B type endring Kun endringer fra 2016 = år 1 2017 2018 2019 2020 Lønns- og prisjusteringer, pensjon og lønnsreserve 12 222 12 222 12 154 12 154 Politisk ledelse, administrasjon, revisjon 2 273 1 284 2 276 1 304 Undervisning og oppvekst 8 584 12 747 15 982 19 572 Kultur, kirke, trossamfunn 415 415 415 415 Helse og omsorg 7 689 12 843 23 490 25 790 Tekniske tjenester 1 807 2 805 2 805 2 571 Selvkostområdene 152 1 881 1 138 435 Sum endringer sektorene utover lønns/pris 20 920 31 975 46 106 50 087 Reservert bevilgning - omstillingsbehov 0-3 000-3 000-3 000 Summert - netto fordelt drift 33 142 41 197 55 260 59 241 Til fordeling drift viser at Fet kommunen har 33,142 mill kroner mer til fordeling i 2017 enn det ble fordelt i opprinnelig budsjett 2016. Tilsvarende viser tabellen at det i 2020 kan det fordeles 59,241 mill kroner mer enn i 2016. Hovedårsak til økning i frie disponible inntekter i økonomiplanperioden er at det er budsjettert både med befolkningsvekst og med realvekst på skatt- og rammetilskudd i perioden. SSBs befolkningsfremskrivning for medium vekst er lagt til grunn, sammen med årlig realvekst i inntektene på landsbasis - som for 2017 på 3,625 mrd kroner. Netto kapitalutgifter øker sterkt i perioden. I år 2020 er det lagt til grunn at kommunen vil betale netto 24,236 mill kroner mer enn budsjettert for 2016. I 2016 ble det budsjettert 43,887 mill til netto kapitalutgifter, dette representerer dermed en økning på hele 55%. Årsak er forslag til 28

investeringer i perioden, hvor brutto lånegjeld øker fra ca 857 mill kroner (anslått regnskap for 2016) til 1 330 mill kroner i 2020, en økning i gjeld på ca 55%. Det er lagt til grunn økning i rentenivået fra 1,72% i 2017 til 2,58% i 2020. Netto avsetninger handler i store trekk om pensjonsføringer, og om selvkostområdene. Det er for øvrig foreslått å øke overføringer fra drift til investeringer med 0,5 mill kroner mer årlig. Alle enheter er kompensert for endringer som følge av lønns- og prisvekst, for å få budsjettene opp til 2017-kroner. Det er og avsatt en sentral lønnsreserve for å dekke økning i lønnsutgifter fra 2017. Det er lagt til grunn endring i pensjonssatser for alle pensjonsordninger fra 2017. Dette i sum medfører at 12,222 mill kroner disponeres før øvrige prioriteringer kan gjøres. I arbeidet med budsjettet har det vært vektlagt å videreføre eksisterende drift på omtrent dagens nivå samtidig som det tas hensyn til volumøkninger. Dette innebærer at det søkes kompensert for elevtallsvekst, flere barnehageplasser, økte utgifter i barnevernet og hjemmetjenesten mv. Det er justert for andre kjente endringer, for eksempel at tilskudd til Frivilligsentraler nå er lagt inn i kommunens rammetilskudd, slik at det øremerkede tilskuddet blir borte. For årene fremover er det lagt til økt utgiftsbehov som følge av demografiske endringer både i grunnskolen og i hjemmetjenesten. Summen av foreslåtte endringer i driften er 20,920 mill kroner i 2017. Dette er inklusive foreslåtte rammereduksjoner som er foreslått slik: 2017 2018 2019 2020 Rammereduksjoner, 0,3% av budsjettet for flere enheter -1 110-1 110-1 110-1 110 Rammereduksjon i grunnskolen -1 100-2 300-2 300-2 300 Rammereduksjon bhg -250-250 -250-250 Rammereduksjon veidrift -250-250 -250-250 Sum rammereduksjoner -2 710-3 910-3 910-3 910 Fra 2018 er det forutsatt rammereduksjon / omstillingsbehov på 3 mill kroner årlig. Ut over dette har rådmannen valgt ikke å følge opp aller regjeringens prioriteringer for kommunene via de frie midlene. Dette gjelder for eksempel tidlig innsats i grunnskolen, samt at ikke alle tiltak innen helse er foreslått iverksatt. 29

4.5 Hovedtall drift Det vises til «Hovedoversikter over drift og investering». skjema 1A driftsbudsjettet og budsjettskjema 1B til fordeling drift gir ikke et godt bilde av kommunens totale driftsutgifter og - inntekter, brutto- og netto driftsresultat. I tabellen nedenfor er budsjettskjema 1A drift gruppert for å vise dette. Driftsinntekter på enhetene og totale driftsutgifter er korrigert for interne overføringer. skjema 1A drift, gruppert Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Frie disponible inntekter 543 122 575 274 609 843 627 424 645 050 662 468 Driftsinntekter enhetene 177 870 162 444 169 406 175 079 179 010 183 720 Sum driftsinntekter 720 993 737 718 779 249 802 503 824 060 846 188 Sum driftsutgifter -657 178-681 702-732 139-752 867-760 248-780 300 Avskrivninger -32 956-32 955-37 347-40 739-45 405-47 897 Brutto driftsresultat 30 859 23 061 9 763 8 897 18 407 17 991 Netto kapitalutgifter -37 469-43 887-44 411-54 014-63 500-68 123 Avskrivninger 32 956 32 955 37 347 40 739 45 405 47 897 Netto driftsresultat 26 346 12 129 2 699-4 378 312-2 235 Netto avsetning -2 753-9 629 301 7 378 2 688 5 235 Til finansiering av investeringer -2 609-2 500-3 000-3 000-3 000-3 000 Over/Underskudd 20 984 0 0 0 0 0 Frie disponible driftsinntekter Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue 281 509 308 750 329 854 335 739 341 835 347 928 Rammetilskudd 232 302 234 995 246 114 257 864 269 055 280 061 Sum frie inntekter 513 811 543 745 575 968 593 603 610 890 627 989 Skatt på eiendom 17 974 18 500 19 100 19 400 19 700 20 000 Konsesjonsavgift 114 105 114 114 114 114 Integreringstilskudd 5 872 9 500 12 000 12 000 12 000 12 000 Rente- og/eller avdragskompensasjon: Komp. tilsk. grunnskolereform 419 425 414 0 0 0 Komp. tilsk. pleie og omsorg 2 008 1 924 1 695 1 722 1 743 1 759 Komp. tilsk. skolebygg 860 705 337 363 376 374 Komp. tilsk. Sørli II 215 205 178 181 184 187 Komp. tilsk. Fet kirke 92 76 37 41 43 45 Prosjektskjønn 1 507 89 0 0 0 0 Sum frie disponible inntekter 542 872 575 274 609 843 627 424 645 050 662 468 Kommentarer til skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt er gitt i egne punkt. Integreringstilskudd fra 2017 Det er fra 2017 budsjettert integreringstilskudd med 12 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i 2016 og 2017. Økt bosetting innebærer økte inntekter og utgifter. Det vises til kapittel 6.8 Nav (kommunal styringslinje) og rådmannens prioriteringer vedr økte utgifter til 1 nytt årsverk og utgifter til bosetting av flyktninger. Ut over dette kommer kommunens finansieringskostnader til kjøp av boliger. 30

Kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av kapitalutgifter Kommunen får flere kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av renter og delvis avdrag på kommunale lån til investeringer. De ulike tilskuddsordningene er gjengitt i tabellen ovenfor. I forslag til statsbudsjett er det foreslått en endring i kompensasjonsordningen fra 2017. Rentenivå for gamle tilsagn før 2015 foreslås fastsatt på rentenivået til nye tilsagn etter 2015. Fra Husbanken er opplyst at dette vil bety en reduksjon av rentesatsen med ca. 1/3. Anslag rente pr. oktober 2016 er ca. 1,5 %, og ny rente fra 2017 anslås å ville bli 1 %. Dette betyr en redusert renteinntekt på ca. 0,3 mill. kroner. Opprinnelig grunnlag for beregning av kompensasjonstilskudd er 113,4 mill. kroner. Totalt er forutsatt et tilskudd på 2,661 mill. kroner i 2017, hvorav rentetilskudd utgjør 0,63 mill. kroner og avdragstilskudd utgjør 2,031 mill. kroner. For alle tilskuddsordningene er det beregnet en gjennomsnittsrente på 1 % i 2017, stigende til 1,6 % i 2020. Frie disponible inntekter - øker fra 575,274 mill. kroner i 2016 til 609,843 mill. kroner i 2017, dvs. en økning med 34,569 mill. kroner eller 6 %. Skatteinntekter, rammetilskudd fra staten, skatt på eiendom og integreringstilskudd øker, mens kompensasjonstilskudd viser en reduksjon. Fra 2018 øker frie disponible inntekter pga. beregnet realvekst i skatt og rammetilskudd og forutsetning om økt rente på kompensasjonstilskudd fra staten. Driftsinntekter og driftsutgifter enhetene Kommunens gebyrer, salgs- og leieinntekter og tilskudd budsjetteres direkte på enhetene. Driftsinntektene på enhetene viser en økning på 6,962 mill. kroner eller 4,3 % fra 2016 til 2017. Inntekter, (brukerbetalinger, gebyrinntekter, leieinntekter mv.) er prisjustert med ca. 2,5 %, totalt 2,6 mill. kroner. Det vises til enhetsoversiktene der endringer i driften fremkommer. Det kan nevnes at økte inntekter fra VAR-sektoren og feiing alene utgjør ca 2,9 mill. kroner, mens inntekter fra ressurskrevende brukere reduseres med 2,1 mill kroner. Det vises til egen sak om kommunale gebyrer og brukerbetalinger for 2017. Nedenfor er et utdrag av endringene på de mest sentrale kommunale satser og gebyrer for 2017: Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3,3 %, mens forbruksgebyret foreslås økt med 2,8 %. Økningen skyldes ordinær pris og kostnadsvekst. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 10 %, mens forbruksgebyret foreslås økt med 9,9 %. Nytt renseanlegg i regi av Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA) settes i drift i løpet av høsten 2016, og kapitalkostnadene knyttet til det nye renseanlegget medfører økte kostnader i 2017. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. Årsgebyr for tømming av septiktank foreslås uendret. Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås økt med 5 %. Økningen skyldes økt driftstilskudd til Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). Gebyrer etter plan- og bygningsloven er som hovedregel justert med deflator (2,5 %), men det er gjort en større differensiering av byggesaksgebyrene for en bedre tilpasning av faktiske kostnader veid opp mot de enkelte gebyrenes størrelse. Feieavgiften foreslås økt med 2,6 %. Husleie for kommunale boliger foreslås økt med deflator (2,5 %). Hjemmehjelpssatsene foreslås økt med deflator (2,5 %). Pris på kjøring til/fra Dagsenter på Pålsetunet holdes uendret. Oppholdssatser for barnehager økes i tråd med statsbudsjettet. 31

Oppholdssatser i SFO økes med deflator (2,5 %). Brukerbetaling for de ulike kulturskoletilbud økes med deflator (2,5 %). Kommunens totale driftsutgifter øker med 50,437 mill. kroner eller 7,4 % fra opprinnelig budsjett 2016 til 2017. Herav utgjør helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2016 og avsatt til lønnsoppgjør 2017 en økning på 14,1 mill. kroner, prisstigning 4,3 mill. kroner og generelt rammekutt 1,1 mill kroner. Det vises til enhetsoversiktene der endringer i driften fremkommer. Av vesentlig endringer kan nevnes: Økte utgifter, valg, 0,7 mill. kroner, Netto økte utgifter skolene 4,5 mill kroner (inkl 1,1 mill rammereduksjon) Netto økte utgifter til barnehager 3,7 mill kroner (inkl 0,250 mill kr rammereduksjon) Økte utgifter, PPT, 0,8 mill. kroner Økte utgifter, Romerike Legevakt 1 mill kroner Økte utgifter skolehelsetjeneste, 0,7 mill. kroner Økte utgifter, Nav, 1,3 mill. kroner Økte utgifter, barnevern, 1,1 mill. kroner Økte utgifter, hjemmetjenesten, 2,2 mill. kroner Økte utgifter, eiendom, 2,2 mill. kroner Økte utgifter, selvkostområdene VAR og feiing, 11,3 mill. kroner. Dette tas inn via gebyrer og dekkes ved bruk av selvkostfond 4.6 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som brukes til å dekke utgifter utover ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat utvikler seg slik i perioden: Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Brutto driftsresultat 30 859 23 061 9 763 8 897 18 407 17 991 Fra 2016 til 2017 viser brutto driftsresultat en reduksjon på 13,298 mill. kroner. Dette skyldes at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene. Totale driftsutgifter øker med 50,437 mill. kroner, mens totale driftsinntekter øker med 41,531 mill. kroner. 4.7 Utgifter til renter og avdrag Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Renteutgifter 19 640 20 936 21 297 26 728 33 766 38 022 Avdrag 24 000 26 100 26 500 31 432 34 391 35 162 Sum brutto kapitalutgifter 43 640 47 036 47 797 58 160 68 157 73 184 Renteinntekter -6 171-3 149-3 386-4 146-4 657-5 061 Sum netto kapitalutgifter 37 469 43 887 44 411 54 014 63 500 68 123 I % av driftsinntektene 5,2 % 5,9 % 5,7 % 6,7 % 7,7 % 8,1 % Fra 2017 til 2020 øker netto kapitalutgifter med 23,712 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 5,7 % i 2017 til 32

8,1 % ved utløpet av perioden. Renteutgiftene økes med 0,361 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2016 til 2017, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2016 vises en økning på 2,377 mill. kroner. I 2017 er det forutsatt en gjennomsnittlig rente på ca. 2,2 %. På eksisterende gjeld med flytende rente og nye lån fra 2017 til 2020 er det forutsatt henholdsvis 1,72 %, 2 %, 2,38 % og 2,58 %. Renter for nye lån er beregnet med 3/4 års virkning i 2017. Dagens rentenivå er historisk lavt og rentenivået fremover er meget usikkert. Rentenivået er vurdert i samarbeid med finansrådgiver og følger den stigningen markedet og Norges Bank signaliserer. Vi har lagt inn en rentesats som er 0,3% høyere enn anbefalt fra finansrådgiver i 2017 til 2019, og 0,54% høyere i 2020. På helårsbasis vil 1 % renteoppgang bety en økt utgift på ca. 3,5 mill. kroner i 2017. Pr. 01.01.17 vil 80 % av låneporteføljen knyttet til investeringer være bundet med fast rente. Med de forutsetninger som er lagt til grunn for låneopptak og avdrag i 2017 vil andelen med fast rente bli redusert til 70 % pr. 31.12.17, hvis lån i 2017 blir tatt opp med flytende rente. Etter regnskapsreglene skal kommunen minimum betale avdrag etter en vektet gjenværende levetid på sine anleggsmidler. Vektet gjenværende levetid på anleggsmidler er stipulert til 30,6 år pr. 01.01.17. Etter «vektingsmodellen» gir dette et foreløpig beregnet minimumsavdrag på 26,5 mill. kroner. Endelig vekting kan ikke foretas før regnskap 2016 er avsluttet. I forslag til ny Kommunelov er det foreslått endrede regler for beregning av avdrag. Dagens «vektingsmodell» erstattes med «forenklet metode» og avdraget kobles direkte til avskrivningene og gjeldsgrad. Avdrag skal beregnes slik: Sum avskrivninger i regnskapsåret * lånegjeld pr. 01.01/anleggsmidler pr. 01.01. Dette skal sikre at avdragene samsvarer med kapitalslitet for investeringene. Ny metode er innarbeidet fra 2018, og dette gir høyere avdrag enn tidligere beregning. Ny kommunelovs virkningstidspunkt og om ny avdragsberegning blir vedtatt er ukjent. Renteinntektene er avhengig av beholdningen av likvide midler og rentenivå. I 2017 er det beregnet renteinntekter på 3,386 mill. kroner. Renteinntektene økes med 0,237 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2016 til 2017, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2016 vises en reduksjon på 1,117 mill. kroner. Årsak til reduksjon av renteinntekter skyldes forutsetning om lavere innskuddsrente samt forutsetning av lavere beholdning av midler enn i 2016. Kommunens bankavtale har vært på anbud i 2016, og ny avtale gjelder fra august 2016. I ny bankavtale er rentemargin (påslag på Niborrente) redusert fra 1,25 % til 0,24 %. I medhold av regnskapsforskriftene føres avdragsutgifter og -inntekter knyttet til startlån i Husbanken i investeringsregnskapet. En større andel av kommunens netto kapitalutgifter (netto renter og avdrag) dekkes av kompensasjonstilskudd fra staten og gjennom vann- og avløpsgebyrer (VA). Se tabellen nedenfor. 33

Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum netto kapitalutgifter 37 469 43 887 44 411 54 014 63 500 68 123 Dekkes av komp. tilskudd fra staten -3 593-3 335-2 661-2 307-2 346-2 365 Dekkes gjennom VA-gebyrer -11 010-12 008-11 856-10 127-10 870-11 573 Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige driftsinntekter 22 865 28 544 29 894 41 580 50 284 54 185 Andel dekkes av øvrige driftsinntekter 61 % 65 % 67 % 77 % 79 % 80 % Andel dekkes via VAR og tilskudd 39 % 35 % 33 % 23 % 21 % 20 % I 2017 er sum netto kapitalutgifter 44,411 mill. kroner. Av dette dekkes 2,661 mill. kroner av kompensasjonstilskudd fra staten og 11,856 mill. kroner av VA-gebyrer. Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige inntekter er 29,894 mill. kroner i 2017 og øker med 24,291 mill. kroner fra 2017 til 2020. Andelen kapitalutgifter som dekkes via VA-gebyrer og tilskudd er 33 % i 2017 og andelen som dekkes av øvrige inntekter er 67 %. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg er lagt inn med 1/3 i årene 2015 2017, i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette førte bl.a. til at andelen som dekkes fra VAR ble økt fra 2015. I 2018 går andelen som dekkes via VAR og tilskudd ned til 23 %, mens andelen som dekkes av øvrige driftsinntekter går opp til 77 %. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter 8,1 7,5 7,7 7,0 6,5 6,5 6,7 6,2 5,8 5,9 5,4 5,4 5,7 4,5 4,7 4,5 4,1 4,4 5,1 3,9 3,4 4,1 4,5 3,9 4,2 3,1 4,2 3,3 3,8 3,6 3,8 4,0 2,7 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet Som figuren ovenfor viser, bruker Fet en høy andel av driftsinntektene til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn kommunegruppe 7, Akershus og landet. Fra 2014/2015 er avstanden mellom Fet og de andre blitt mindre. Andel av driftsinntektene benyttet til renter og avdrag for Fet økte noe i 2011 og 2012, mens den falt igjen fra 2013. Andelen øker igjen fra 2017. Rådmannen vil konkludere med at avstanden mellom Fet, kommunegruppe 7, gjennomsnittet i landet og Akershus fortsatt er høy. 34

4.8 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto kapitalutgifter er dekket, dvs. hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet og beskriver kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Netto driftsresultat 26 346 12 129 2 699-4 378 312-2 235 Netto driftsresultat i % av dr.innt. *3,7 % 1,6 % 0,3 % -0,5 % 0,0 % -0,3 % * Netto driftsresultat i Fet kommune er 3,7 % i 2015. Benyttes SSBs tall for sammenlikning med andre kommuner (se diagram nedenfor), benyttes konserntall (inkl. foretak, IKS), noe som gir Fet netto driftsresultat på 3,9 %. Utvikling av netto driftsresultat i % av driftsinntektene vises i diagrammet nedenfor: 5 4 3 2 1 0-1 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,4 4,2 3,9 4,0 3,7 3,9 3,9 3,5 3,5 3,7 2,9 3,0 2,8 2,7 2,7 2,5 2,9 2,7 2,3 2,9 2,6 2,4 2,4 1,6 1,6 2,1 1,7 1,5 1,2 0,3 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020-0,5-0,3 Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet Netto driftsresultat varierer veldig fra år til år, men kurvene viser i hovedsak samme trend for både Fet, kommunegruppe 7, Akershus og landet. I 2009 har Fet lavere driftsresultat enn både kommunegruppe 7, Akershus og landet. I 2010 og 2011 ligger Fet like under Akershus, men over kommunegruppe 7 og landet. I 2012 og 2013 ligger Fet under hele sammenligningsgrunnlaget, mens i 2014 og 2015 ligger Fet over kommunegruppe 7 og landet. Korrigert netto driftsresultat I planperioden er det forutsatt å finansiere store deler av driftsutgiftene innenfor selvkostområdene med bruk av bundne driftsfond, eller også er det budsjettert med avsetning til bundne fond. Dette påvirker netto driftsresultat. Regnskapsreglene for føring av årets premieavvik påvirker driftsutgiftene, og derigjennom kommunens netto driftsresultat (det vises til kapittel 4.10). For å gi et riktigere bilde av netto driftsresultat, er det gjort en beregning av hva netto driftsresultat ville vært uten påvirkning fra disse elementene: 35

Alle tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 Korrigert netto driftsresultat 1 352 7 517-10 170 2 428 Korrigert netto driftsresultat 0,2 % 1,0 % -1,3 % 0,3 % Vurdering av netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat for primærkommunene bør ligge på 1,75 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på mellom 3-5 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Kommunene oppfordres til å sette sitt eget måltall for netto driftsresultat ut i fra egen økonomiske situasjon. I Fet har et slik måltall vært at netto driftsresultat skal være minimum 3%. Både netto driftsresultat og den korrigerte beregningen for netto driftsresultat viser at Fet kommune er langt unna et mål om 3% netto driftsresultat. Disponering av netto driftsresultat Alle tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 Avsetning til generelt disposisjonsfond 2 700 2 800 5 800 Avsetning til årets premieavvik, disposisjonsfond 15 674 9 314 22 934 18 831 Avsetning til pensjon og premieavvik 2002-2015, disp.fond 1 852 7 411 1 852 1 852 Avsetning til skogavgiftsfond 25 25 25 25 Avsetning konsesjonsavgift 114 114 114 114 Avsetning kultur 57 Avsetning barnevern 20 Avsetning til renovasjonsfond - selvkost 75 Avsetning renter 338 161 88 52 Sum avsetninger 20 780 19 825 25 013 26 749 Bruk av generelt disposisjonsfond -3 050 Bruk av disp. fond fjorårets premieavvik -3 232-15 674-9 314-22 934 Bruk av disp. fond pensjon og premieavvik 2002-2015 -6 078-5 750-11 955-8 171 Bruk av fond skogavgift -130-130 -130-130 Bruk av fond konsesjonsavgift -114-114 -114-114 Bruk av fond helsetjenesten -50 Bruk av fond barnevern -208 Bruk av fond kultur -174 Bruk av fond selvkost, vannfond -1 505-1 295-1 344-524 Bruk av fond selvkost, avløpsfond -8 787-3 954-1 711-28 Bruk av fond selvkost, renovasjon -717-202 -1 Bruk av fond selvkost, feierfond -86-84 -82-83 Sum bruk avsetninger -21 081-27 203-27 701-31 984 Sum netto avsetninger fond -301-7 378-2 688-5 235 Overført til investeringsregnskapet 3 000 3 000 3 000 3 000 Sum netto avsetninger (er lik netto driftsresultat) 2 699-4 378 312-2 235 Avsetning til generelt disposisjonsfond, 2,7 mill. kroner i 2017, 2,8 mill. kroner i 2018 og 5,8 mill. kroner i 2020 er avsetning av overskudd på driften. Formålet med dette er å ha en reserve til usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, pensjons- og finanskostnader og eventuelle andre uforutsette utgifter som oppstår gjennom året. Videre er det 36

ønskelig å bygge opp disposisjonsfond for å ha midler til bruk i senere år. I 2019 har en vært nødt å disponere 3,050 mill. kroner av disposisjonsfond for å saldere driften. Dette har vært nødvendig for å dekke helårsvirkning av flere nye driftstiltak. For avsetninger og bruk av disposisjonsfond knyttet til pensjonsutgifter og premieavvik vises til tekst under kapittel 4.10. De øvrige avsetningene og bruk av avsetninger er bundne driftsfond og kan ikke fritt disponeres utenom det formålet fondet er tiltenkt. I perioden 2017 til 2020 er det forutsatt overført 12 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet. Dette er driftsmidler forutsatt nyttet til egenfinansiering av investeringer. Hvis målsetningen om 3 % netto driftsresultat hadde vært oppfylt kunne vi benyttet mer til egenfinansiering av investeringer, for på sikt å redusere kommunens kapitalutgifter. 4.9 Sentralt budsjetterte reserver I hovedoversikten er det ført opp en linje for sentralt budsjettert reserver. Denne består av følgende: Alle tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 Omstilling, rammekutt -3 000-3 000-3 000 Lønnsreserve 2017 6 500 6 500 6 500 6 500 Reservert Formannskapet tilleggsbevilgninger 270 270 270 270 Reservert utvalgene 400 400 400 400 Salgs- og skjenkebevillingsavgift -59-59 -59-59 Sum sentralt budsjettert 7 111 4 111 4 111 4 111 Reservert Formannskapet Det er reservert 0,27 mill. kroner til Formannskapets bevilgningspost. Reservert utvalgene Det er reservert 0,4 mill. kroner til de 4 faste utvalgene. Lønnsreserve Lønnsreserven 2016 er en beregnet avsetning for oppgjøret pr. 01.05.16. I statsbudsjettet er forutsatt en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,7 %. Avsetning til lønn er gjort i samsvar med dette. I Fet kommune benyttes også lønnsreserven til å kompensere for virkning av sluttavtaler, omplasseringer mv (personalvirkemidler). Reserven dekker også endringer i avtaleverk som vedrører betaling i forbindelse med lønnsutgifter, for eksempel fysioterapitilskudd mv. 4.10 Pensjonspremie Kommunen har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordfører i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. I 2017 er arbeidsgivers gjennomsnittspremie beregnet til 17,6 % i KLP og 10,3% i SPK. I tillegg er arbeidstakernes andel 2%. KLP og SPK har i september 2016 gjort en beregning over forventet innbetaling av premie (pensjonsutgift), årets netto pensjonskostnad og årets 37

premieavvik i 2017, (tall i hele 1000 kroner): Sum innbetaling pensjonspremie (utgift) 60 671 Årets netto pensjonskostnad -46 934 Årets premieavvik -13 737 Pluss arbeidsgiveravgift -1 937 Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -15 674 Sum innbetaling pensjonspremie er det pensjonsleverandørene har beregnet at kommunen skal betale. I tillegg beregnes det arbeidsgiveravgift. For SPK viser egne beregninger at vi skal betale noe mer, og tallene er korrigert for dette. Reguleringspremie til KLP, dvs. premie for oppjustering av premiereserven (pensjonsfondet) på grunn av årlige lønnsoppgjør og regulering av grunnbeløpet i folketrygden, utgjør 18,634 mill. kroner i 2017 eller 36% av den samlede premien. Endelig premie vil ikke være kjent før september 2017, etter at oppgjørene er ferdig. I 2016 ble endelig reguleringspremie på 13,483 mill. kroner, mens det fra pensjonsleverandør ble stipulert til 17,044 mill. kroner i opprinnelig budsjett. Reguleringspremie er dyrere de årene det er hovedoppgjør, dvs. annethvert år, og dette gjør at det vi betaler svinger fra år til år. Det er forutsatt bruk av premiefond/tilbakeført overskudd fra KLP på 1,623 mill. kroner. Tilbakeføring varierer årlig og vil ikke være endelig kjent før sommeren 2017. I 2016 ble endelig bruk av premiefond/tilbakeført overskudd på 6,155 mill. kroner, mens det fra pensjonsleverandør ble stipulert til 1,470 mill. kroner i opprinnelig budsjett. Årets netto pensjonskostnad er et teknisk beregnet beløp. Det er dette beløpet som framkommer som regnskapsført belastning i kommunens driftsregnskap hvert år. Dette er en kostnad som uttrykker endring av pensjonsforpliktelsene fra det ene året til det andre. Netto pensjonskostnad beregnes av forsikringsselskapene etter regler gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Årets premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i det regnskapsåret det oppstår, som er tilfelle for KLP og SPK i 2017. Hvis motsatt, skal premieavviket føres til utgift. Nye prinsipper for føring av pensjon ble innført i 2002. Kommunen fikk da velge mellom å føre premieavviket til utgift eller inntekt året etter eller føre det med en nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre vedtok nedbetaling over 15 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har siden vedtatt at premieavviket, for de som har valgt å føre premieavviket over flere år, fra regnskap 2011 skal nedbetales over 10 år og fra regnskap 2014 skal nedbetales over 7 år. Kommunestyret vedtok ved behandling av budsjett 2016, handlingsplan 2016-2019 endrede prinsipp for føring av pensjon: Det ble vedtatt at årlig premieavvik i KLP og SPK, som oppstår fra regnskapsåret 2016, avsettes til et premieavviksfond (disposisjonsfond) i sin helhet, og at dette premieavviket kostnadsføres året etter regnskapsåret med bruk av premieavviksfond (disposisjonsfond). Det ble videre vedtatt at tidligere års premieavvik fra 2002 til 2015 kostnadsføres etter 38

tidligere vedtatt amortisering 15 år/10 år/7 år. Dette, samt øvrige sentralt avsatte midler, ble vedtatt dekket ved bruk av disposisjonsfond. Utgiftene til pensjonspremie svinger fra år til år, i hovedsak grunnet reguleringspremie og bruk av premiefond (herav tilbakeført overskudd). For at disse svingningene ikke skal belaste øvrig drift er tanken at dette skal dekkes av/eller avsettes disposisjonsfond. Sentralt budsjettert pensjon Enhetenes rammer inneholder ordinær pensjonspremie lik budsjett 2016, inkludert økt premie på 0,530 mill. kroner. Økningen er medtatt i tabellen nedenfor for å vise at den finansieres med bruk av premiefond. Sentralt i budsjettet 2017 er det avsatt midler, som vist i tabellen nedenfor, (inkl. arbeidsgiveravgift i hele 1000 kroner): Sentralt budsjettert pensjon alle tall i hele 1000 Årets premieavvik Beregnet premieavvik 2017 KLP, til inntekt 2017-15 588 2018-9 229 2019-22 849 2020-18 746 Beregnet premieavvik 2017 SPK, til inntekt -85-85 -85-85 Sum årets premieavvik -15 674-9 314-22 934-18 831 Avsetning premieavviksfond (disposisjonsfond) 15 674 9 314 22 934 18 831 Netto 0 0 0 0 Amortisering av premieavvik fra 2016 Kostnadsføring årets premieavvik 3 232 15 674 9 314 22 934 Bruk premieavviksfond (disposisjonsfond) -3 232-15 674-9 314-22 934 Netto 0 0 0 0 Amortisering av premieavvik fra 2002-2015 Kostnadsføring premieavvik 2002-2015 5 369 5 057 4 884 4 695 Bruk premiefond (disposisjonsfond) -5 369-5 057-4 884-4 695 Netto 0 0 0 0 Endring premie og øvrig pensjonsutgifter Diverse tilskudd KLP 179 179 179 179 Bruk premiefond KLP (tilbakeført overskudd) -1 852-1 852-1 852-1 852 Økning premie i enhetenes utgiftsramme 530 530 530 530 Endring reguleringspremie KLP 0-5 575 6 362 2 766 Sum -1 143-6 718 5 219 1 623 Avsetning premiefond (disposisjonsfond) 1 852 7 427 1 852 1 852 Bruk premiefond (disposisjonsfond) -709-709 -7 071-3 475 Netto 1 143 6 718-5 219-1 623 Netto avsetning/bruk av premieavviksfond 12 442-6 360 13 620-4 103 Netto avsetning/bruk av premiefond -4 226 1 661-10 104-6 319 Sum netto avsetning/bruk av pensjonsfond 8 216-4 699 3 517-10 422 Årets premieavvik Årets premieavvik er stipulert til 15,674 mill. kroner i 2017. Dette er forutsatt avsatt til premieavviksfond (disposisjonsfond) i 2017, for deretter å bli amortisert (kostnadsført) i 2018 med finansiering fra premieavviksfond. Premieavviket vil derfor ikke påvirke driftsresultatet. Samme prinsipp gjelder utover i planperioden. Tallene endres grunnet endring i reguleringspremie. 39

Amortisering av premieavvik fra 2016 Premieavvik 2016 er beregnet til 3,232 mill. kroner og er forutsatt avsatt til premieavviksfond i 2016. Kostnadsføringen i 2017 med finansiering fra premieavviksfond er satt opp med tilsvarende beløp. For kostnadsføringen fra 2017 og utover vises til kommentarer under årets premieavvik. Amortisering av premieavvik fra 2002-2015 Kostnadsføringen av premieavvik er 5,369 mill. kroner i 2017 og reduseres til 4,695 mill. kroner i 2020. Dette forutsettes dekket av premiefond (disposisjonsfond) hvert år i perioden. Endring premie og øvrig pensjonsutgifter Diverse tilskudd KLP, bruk av premiefond (tilbakeført overskudd) fra KLP og endring i enhetenes utgiftsramme er innarbeidet med samme beløp hvert år i perioden, netto inntekt 1,143 mill. kroner. I medhold av KLP s prognoser har vi forutsatt en reduksjon i reguleringspremien i 2018, men økning igjen i 2019 og 2020. Samlet forutsettes det en netto avsetning til fond i 2017 og 2018, mens det i 2019 og 2020 blir bruk av fond. Nærmere om premieavviksfond og premiefond. Årets premieavvik som settes av til premieavviksfond år 1, vil kostnadsføres/brukes år 2, dvs. nullstilles året etter at det er avsatt. Kommunestyret vedtok ved behandling av årsregnskapet 2015, kommunestyresak 47/16, å avsatte 5 mill. kroner av overskudd 2015 til premiefond (pensjonsfond). I 2. tertial 2016 ble det anslått at netto besparelse på pensjon blir 7,167 mill. kroner i 2016 og at dette settes av til fond. Eksakt besparelse er usikkert, men premiefondet antas å ville være 12,167 mill. kroner pr. 31.12.16. Premiefond, anslag pr. 31.12 alle tall i hele 1000 Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 Anslag årlig netto avsetning/bruk -4 226 1 661-10 104-6 319 Anslag premiefond pr. 31.12 12 167 7 941 9 602-502 -6 821 Som en ser av tabellen over vil vi mangle 0,502 mill. kroner på premiefondet i 2019 og 6,821 mill. kroner i 2020. Rådmannen har foreløpig balansert dette med å bruke av generelt disposisjonsfond. Forutsetningene om reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP er relativt usikre og vil kunne endre tallene vesentlig. Hvorvidt vi må sette av mer til premiefondet fra generelt disposisjonsfond må eventuelt vurderes på et senere tidspunkt. Utvikling akkumulert premieavvik Akkumulert premieavvik, Regnskap Regnskap alle tall i hele 1000 2015 foreløpig 2017 2018 2019 2020 2016 Amortisering premieavvik 2002-2015, 15/10/7 år 5 369 5 369 5 057 4 884 4 695 Akkumulert premieavvik 2002-2015, pr. 31.12-34 295-28 927-23 558-18 501-13 617-8 922 Årets premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift -3 232-15 674-9 314-22 934-18 831 Amortisering premieavvik 2016, årlig fra 2017 3 232 15 674 9 314 22 934 Akkumulert premieavvik fra 2016, pr. 31.12-3 232-12 442 6 360-13 620 4 103 Samlet akkumulert premieavvik pr. 31.12-34 295-32 158-36 000-12 141-27 237-4 819 40

Akkumulert tidligere års premieavvik oppstått i perioden 2002-2015 er 34,295 mill. kroner pr. 31.12.15. Dette beløpet illustrerer det som samlet er betalt, men ikke regnskapsført som kostnad i perioden 2002 til 2015. Akkumulert premieavvik synker utover i perioden i tråd med det som amortiseres (kostnadsføres) og vil pr. 31.12.20 være 8,922 mill. kroner. Kostnadsføringen vil være 4,710 mill. kroner i 2021, 2,4 mill. kroner i 2022, 1,179 mill. kroner i 2023, 0,38 mill. kroner i 2024 og 0,253 mill. kroner i 2025. Akkumulert premieavvik vil være 0 pr. 31.12.25. Premieavvik fra 2016, blir som tidligere beskrevet amortisert (kostnadsført) året etter at det oppstår. Årlig akkumulert vil være summen av nytt årlig premieavvik og amortisering (kostnadsføring) av fjorårets premieavvik. Pr. 31.12.17 er akkumulert premieavvik stipulert til 12,442 mill. kroner. Samlet akkumulert premieavvik er stipulert til 36 mill. kroner pr. 31.12.17 og 4,819 pr. 31.12.20. 4.11 Forslag til investeringer med finansiering Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer med forutsatt finansiering i perioden: Investeringsbudsjettet alle tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 SUM Investeringer ekskl. VA og egenkap.tilskudd 161 343 255 867 177 750 130 650 725 610 VA investeringer 23 900 13 200 15 200 10 000 62 300 Utlån, egenkapitaltilskudd KLP 1 665 1 665 1 665 1 665 6 660 Utlån, startlån 15 000 15 000 15 000 15 000 60 000 Avdrag startlån 1 914 2 382 2 797 3 217 10 310 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 Avsetning til ubundet kapitalfond 28 61 47 39 175 Avsetning til bundet kapitalfond 26 26 26 26 104 Investeringer inkl. VA og startlån 203 876 288 201 212 485 160 597 865 159 Finansiering: Fremmedkapital Bruk av lån, ekskl.va og startlån 124 459 175 479 95 391 102 185 497 514 Bruk av lån, VA 18 900 13 200 15 200 10 000 57 300 Bruk av lån, startlån 15 000 15 000 15 000 15 000 60 000 Renteinntekter 26 26 26 26 104 Tilskudd og refusjoner 2 200 29 880 37 974 0 70 054 Refusjon merverdiavgift 29 269 48 173 35 550 26 130 139 122 Øvrige refusjonsinntekter 1 080 1 000 1 000 1 000 4 080 Mottatt avdrag på utlån, salg aksjer 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på startlån 1 942 2 443 2 844 3 256 10 485 Sum fremmedkapital 192 876 285 201 202 985 157 597 838 659 Egenkapital Overført fra driftsbudsjettet 3 000 3 000 3 000 3 000 12 000 Salgsinntekter 3 000 0 6 500 0 9 500 Bruk av avsetninger 5 000 0 0 0 5 000 Bruk av avsetninger, startlån 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 Sum egenkapital 11 000 3 000 9 500 3 000 26 500 Sum finansiering 203 876 288 201 212 485 160 597 865 159 Fremmedkapitalfin. ekskl. VA* 97 % 99 % 95 % 98 % 97 % Egenkapitalfin., ekskl. VA* 3 % 1 % 5 % 2 % 3 % Sum finansiering 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % * VA er 100 % finansiert med bruk av fond samt lånefinansiert, renter og avdrag finansieres gjennom gebyrer. 41

Til investeringer ekskl. VA og inkl. egenkapitaltilskudd KLP er det i perioden forutsatt investert for 732,27 mill. kroner. Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 497,514 mill. kroner, tilskudd og refusjoner 74,134 mill. kroner, refusjon merverdiavgift 139,122 mill. kroner, overført fra driftsregnskapet 12 mill. kroner og salgsinntekter 9,5 mill. kroner. Til vann og avløp er det i perioden forutsatt disponert 62,3 mill. kroner til investeringer. Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 57,3 mill. kroner og bruk av tidligere avsetninger 5 mill. kroner (selvkostfond 2, midler tilbakeført fra NRV). Renter og avdrag på VA investeringene dekkes via de kommunale gebyrene. I startlån er det forutsatt 15 mill. kroner årlig, som i sin helhet dekkes av lån fra Husbanken. Kommunens avdrag på startlån og innbetaling av avdrag fra låntakerne føres i investeringsregnskapet. Over tid er dette et nullspill. Differanse mellom utbetaling og innbetaling det enkelte år avsettes eller finansieres med fond. Holdes VA utenom er det i perioden forutsatt 97 % fremmedkapitalfinansiering og 3 % egenkapitalfinansiering. Bruk av lån er den fremtredende finansieringsfaktoren. 4.12 Lånegjeld Det er i planperioden forutsatt opptatt følgende lån: Lån, alle tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 SUM Vann og Avløp (VA) 18 900 13 200 15 200 10 000 57 300 Øvrige investeringer 124 459 175 479 95 391 102 185 497 514 Sum investeringslån 143 359 188 679 110 591 112 185 554 814 Startlån 15 000 15 000 15 000 15 000 60 000 Sum lån 158 359 203 679 125 591 127 185 614 814 Totalt foreslås tatt opp 614,814 mill. kroner i lån i perioden. Av lånene er 57,3 mill. kroner til vann- og avløpsinvesteringer. Kapitalutgifter til disse lånene er med i selvkostgrunnlaget og dekkes av kommunale gebyrer. Videre er 60 mill. kroner opptak av startlån i Husbanken. Disse lånene dekkes av innbetaling av renter og avdrag fra låntakerne. 497,514 mill. kroner er til øvrige investeringer, hvor kapitalutgiftene belaster kommunens drift. Kommunens lånegjeld, ekskl. pensjonsforpliktelser, anslås å utvikle seg slik i perioden: Foreløpig Lånegjeld, alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 regnsk. 2016 2017 2018 2019 2020 Brutto lånegjeld 846 374 857 190 986 136 1 155 001 1 242 404 1 330 210 Minus startlån -37 707-46 960-59 047-70 665-81 868-92 651 Netto lånegjeld 808 667 810 230 927 089 1 084 336 1 160 536 1 237 559 - gjeld VA-sektoren -161 982-172 409-182 379-188 886-197 173-199 931 - gjeld tilskudd Husbanken -29 615-27 585-25 554-23 524-21 903-20 282 Korrigert netto lånegjeld 617 069 610 236 719 156 871 926 941 460 1 017 346 Med de forutsetninger som er lagt til grunn vil netto lånegjeld øke fra 810,23 mill. kroner i 2016 til 1 237,559 mill. kroner i 2020, dvs. en økning på 427,329 mill. kroner. Trekkes gjeld, som dekkes av VA-gebyrer og gjeld som dekkes med tilskudd fra Husbanken (lån 42

til grunnskolereformen og omsorgsboliger/sykehjem), fra netto lånegjeld framkommer gjeld til øvrige kommunale investeringer. Korrigert netto-lånegjeld øker fra 610,236 mill. kroner i 2016 til 1 017,346 mill. kroner i 2020, dvs. en økning på 407,109 mill. kroner. Netto lånegjeld samt rente og avdragsutgifter - i % av brutto driftsinntekter 2015 150 120 90 60 30 5,9 5,4 5,2 124,9 128,8 110,4 4,5 3,5 3 103,4 60,1 53,3 4,9 76,4 7,9 126,1 4,2 4 83,5 81,7 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0 Fet Sørum Rælingen Enebakk Aurskog-HølandNittedal 0,0 Skedsmo Lørenskog KG 07land eksl. Oslo Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2015 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter, 2015 Diagrammet over viser på søylene at Fet, Sørum og Lørenskog har høyest andel av utvalget i netto lånegjeld målt i forhold til brutto driftsinntekter. Rælingen og Enebakk ligger i nærheten av Fet, mens de øvrige ligger langt under. Med lik nedbetalingstid og lånevilkår for øvrig, betyr dette at Fet bruker en større andel av inntektene til kapitalkostnader og mindre til tjenester enn kommunegruppe 7 og gjennomsnittet for landet. På linjen ser vi at andelen netto rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter for Fet var 5,4 %, mens for landet ekskl. Oslo 4 %. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2015 100 000 80 000 60 000 40 000 80 437 85 984 69 273 64 209 39 154 34 325 51 682 82 040 55 934 62 112 20 000 0 Fet Sørum Rælingen Enebakk Aurskog- Høland Nittedal Skedsmo Lørenskog KG 07 land eksl. Oslo Diagrammet over viser netto lånegjeld per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket ubrukte lånemidler, startlån og pensjonsforpliktelser. Diagrammet viser at Sørum, Lørenskog og Fet har den høyeste lånegjelden per innbygger i utvalget. 43

4.13 Oversikt over disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Disposisjonsfond - er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Tabellen viser udisponert på disposisjonsfondet eksklusive pensjonsfond, (i 1000 kroner). På bakgrunn av tidligere regnskapsmessige overskudd og generelle driftsavsetninger, er disposisjonsfondet pr. 31.12.15 på 40,043 mill. kroner. Korrigert for avsetning av overskudd 2015 og forutsatt disponering i 2016 vil udisponert være 50,688 mill. kroner. Hvis avsetning blir som forutsatt i 2017 vil fondet være 53,388 mill. kroner pr. 31.12.17. Disposisjonsfond, eksklusiv pensjonsfond Sum disposisjonsfond pr. 31.12.15 40 043 Disponering overskudd 2015, generell avsetning 2016 15 984 Minus vedtatt disponert til konkrete tiltak -5 340 Til disposisjon pr. 31.12.16 50 688 ert generell avsetning 2017 2 700 Til disposisjon pr. 31.12.17 53 388 Utgjør i % av driftsinntektene 6,8% Disposisjonsfond, pensjonsfond Sum premiefond pr. 31.12.15 0 Disponering overskudd 2015, avsetning premiefond 2016 5 000 Beregnet avsetning premiefond regnskap 2016 7 167 Til disposisjon premiefond pr. 31.12.16 12 167 ert bruk av premiefond 2017-4 226 Til disposisjon premiefond pr. 31.12.17 7 941 Det er svært positivt for Fet å ha en Beregnet avsetning premieavvik 2016 3 232 avsetning i denne størrelsesorden. Til disposisjon premieavviksfond pr. 31.12.16 3 232 Dette gjør kommunen i stand til å ert inndekning premieavvik 2016 i 2017-3 322 møte usikre inntekts- og utgiftsforutsetninger på en bedre måte. Samtidig er det viktig å tenke på dette som engangspenger, som ikke kan benyttes til varige driftstiltak. ert premieavvik 2017 Til disposisjon premieavviksfond pr. 31.12.17 Sum til disposisjon pensjonsfond pr. 31.12.17 15 674 15 674 23 615 I tillegg til generelt disposisjonsfond som beskrevet ovenfor består disposisjonsfondet av midler avsatt til pensjon. Det vises til nærmere omtale av pensjon i kapittel 4.10. Tabellen over viser bevegelsene på pensjonsfond, henholdsvis premiefond og premieavviks-fond. På premiefondet anslås det å stå 12,167 mill. kroner pr. 31.12.16. Etter budsjettert bruk i 2017 vil det være 7,941 mill. kroner pr. 31.12.17. På premieavviksfondet anslås det å stå 3,232 mill. kroner pr. 31.12.16. Etter inndekning av dette i 2017 samt budsjettert avsetning av nytt premieavvik i 2017 vil det være 15,674 mill. kroner pr. 31.12.17. Samlet anslås pensjonsfondet å være 23,615 mill. kroner pr. 31.12.17. Ubundet investeringsfond - er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres i investeringsregnskapet. Tabellen viser udisponert på investeringsfondet (i 1000 kroner). 44

Pr. 31.12.15 er ubundet investeringsfond på 1,010 mill. kroner. Av fondet blir 0,179 mill. disponert i 2016. Til disposisjon pr. 31.12.16 831 Det er forutsatt avsatt 0,054 mill. Pluss budsjettert avsetning 2017 54 kroner i 2017, som er differansen Sum udisponert pr. 31.12.17 885 mellom forutsatt innbetalt og betalte avdrag på startlån. Sum udisponert pr. 31.12.17 er 0,885 mill. kroner. Udisponert pr. 31.12.17 bør stå urørt for eventuelt å dekke mindre avvik på investeringer. 4.14 Tap på fordringer I økonomiplanen har det ikke vært tatt høyde for midler til avskrivning av kortsiktige fordringer gjennom budsjettåret. Dette gjelder avskriving av fordringer som bl.a. kommunale gebyrer og salgs- og leieinntekter. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide midler til avskrivning av fordringer, men dette vil bli søkt innarbeidet ved budsjettendring hvis eventuelle avskrivninger skulle oppstå. 4.15 Likviditet Ubundet investeringsfond Sum ubundet investeringsfond pr. 31.12.15 1 010 minus disponering 2015-179 Kommuneloven fastsetter at Kommunestyret skal påse at kommunens likviditet til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke løpende utbetalinger. Kommunens arbeidskapital ekskl. premieavvik var 109,157 mill. kroner pr. 31.12.15. Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2015 utgjorde arbeidskapitalen 15,1 % av driftsinntektene. Likviditeten ut fra dette er tilfredsstillende. Kommunens likvide stilling pr. 31.12.15 beskrives nærmere ved å se på kommunens likvider for ordinær drift, dvs. når arbeidskapitalen korrigeres for fondsmidler og ubrukte lånemidler. Likvider for ordinær drift var på 28,893 mill. kroner pr. 31.12.15. En vurdering av arbeidskapitalen pr. 31.12 hvert år sier ingen ting om variasjoner i kommunens likviditet gjennom året. Fet kommune har i 2004 og tidligere år hatt negative driftslikvider, uten at det har vært behov for kassekreditt. Betaling av pensjonspremie til KLP betyr en større likviditetsbelastning enn det som blir synliggjort i regnskapet. Akkumulert premieavvik oppstått fra 2002 til 2015, er pr. 31.12.16 28,927 mill. kroner, skal kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten. Endring i prinsipp på regnskapsføring av nye årlige premieavvik, dvs. utgiftsføre alt året etter regnskapsåret og ikke over 7 år, vil påvirke likviditeten positivt. Kommunen har ikke hatt kassekreditt i 2016 og rådmannen forutsetter at det heller ikke er nødvendig i 2017. Det er i økonomiplanen ikke funnet rom for reell styrking av likviditetsreserven utover endring i prinsipp vedrørende føring av premieavvik. 45

4.16 Dokumentasjon for refinansiering av lån Kommunens Finansreglement ble vedtatt av kommunestyret i møte 18.06.12 - sak 55/12. I medhold av Finansreglementet har rådmannen fullmakt til å gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet av kommunestyret og til å gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Långivere krever kommunestyrevedtak for opptak av lån. Ved refinansiering kan lån bli slått sammen og ved betaling av avdrag blir lån redusert. Det enkelte lån vil derfor ofte ikke samsvare med det kommunestyrets vedtak lyder på det enkelte år, men samlet skal lånegjeld være i tråd med kommunestyrets vedtak. For å sikre dette krever enkelte långivere revisorerklæring ved refinansiering av lån. Et alternativ til revisorerklæring ved refinansiering, er at kommunestyret vedtar et punkt knyttet til dette ved behandling av budsjettet. Det ville forenkle administrasjonens arbeid med den løpende oppfølging av låneporteføljen dersom Kommunestyret gir sin tilslutning til følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret 2017. Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak.» Det vises til oversikten nedenfor: Låneportefølje Fet kommune, pr. 30.09.2016 Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig Dato neste Rente forfall refinans. NO0010774334 Danske Bank Markets - Sertfikat 250 000 000 15.09.2017 1,23 % 15.09.2017 20060545 Kommunalbanken Nibor 3 mnd -18bp 150 000 000 20.12.2016 0,9 % 20.12.2016 20150605 Kommunalbanken Sertifikat 76 391 000 25.11.2016 1,48 % 25.11.2016 20160025 Kommunalbanken - Fastrente 228 600 000 18.01.2019 1,45 % 18.01.2019 20160109 Kommunalbanken - Fastrente 173 306 000 14.03.2046 1,45 % 14.03.2018 Sum 878 297 000 Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig forfall Rente 28063672B Swap-Betaler fast til Danske Bank 150 000 000 15.09.2021 3,61 % 28063672M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra Danske Bank -150 000 000 15.09.2021 1,29 % 2011120804709B Swap-Betaler fast til DNB 100 000 000 15.09.2021 3,59 % 2011120804709M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra DNB -100 000 000 15.09.2021 1,29% Sum - Kommunens gjeld vil pr. 31.12.16 være redusert fra kr 878 297 000 til kr 810 230 000. Dette grunnet vedtak i kommunestyret om redusert låneopptak i 2016 og betaling av avdrag i 2016. Dette vil skje ved refinansiering. 46

5 U n d e r v i s n i n g o g o p p v e k s t 47

Garderåsen barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Ramstadskogen barnehage Tienbråten barnehage 5.1 Barnehager 48

Ansvarsområde Barnehagene har ansvar for drift av et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder, i henhold til Lov om barnehager med forskriften Rammeplan for barnehager. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fet kommune har 5 kommunale barnehager. I tillegg gir kommunen driftstilskudd til 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager og 1 privat åpen barnehage. Høsten 2017 åpner Læringsverkstedet en ny stor barnehage med inntil 140 barn i tilknytning til Fet arena. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 49 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Garderåsen barnehage 10 822 10 744 10 744 10 744 10 744 10 744 Nygård barnehage 2 347 2 564 2 564 2 564 2 564 2 564 Nygård barnehage, avd Dalen 783 0 0 0 0 0 Østersund barnehage 7 491 8 542 8 542 8 542 8 542 8 542 Ramstadskogen barnehage 9 302 9 738 9 738 9 738 9 738 9 738 Tienbråten barnehage 13 723 16 795 16 795 16 795 16 795 16 795 Barnehage - felles 38 347 42 259 42 259 42 259 42 259 42 259 Netto utgifter 82 815 90 642 90 642 90 642 90 642 90 642 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 61 439 62 952 62 952 62 952 62 952 62 952 Driftsutgifter 43 655 43 270 43 270 43 270 43 270 43 270 Driftsinntekter -22 280-15 580-15 580-15 580-15 580-15 580 Netto utgifter 82 815 90 642 90 642 90 642 90 642 90 642 Ramme - utgangspunkt før endringer 90 642 90 642 90 642 90 642 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 1 629 1 629 1 629 1 629 Justert variabel lønn / vikarlønn 55 55 55 55 Prisjustering utgifter 1 057 1 057 1 057 1 057 Prisjustering inntekter (ekskl.foreldrebetaling) -78-78 -78-78 Økte inntekter fra foreldrebetaling -650-650 -650-650 Helårseffekt sammensetning barn fra høst 2016 2 382 2 382 2 382 2 382 Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger fra PPT 20 20 20 20 Driftstilskudd private barnehager, inkl. ny privat bhg fra aug 2017 8 349 20 149 20 149 20 149 Virksomhetsoverdragelse Østersund barnehage -3 665-7 967-7 967-7 967 Konsekvensjusteringer 9 099 16 597 16 597 16 597 Virksomhetsoverdragelse Garderåsen bhg -3 100-7 000-7 000-7 000 Ny barnehage på Dalen - 24 nye plasser fra medio 2019 0 0 2 100 4 700 Redusert vikarbudsjett i barnehagene - feriestengte barnehager -250-250 -250-250 Aktivitetsendringer -3 350-7 250-5 150-2 550 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Effekt av endret pensjonssats 222 222 222 222 Netto ramme 82 815 90 642 96 613 100 211 102 311 104 911 Økte inntekter fra foreldrebetaling Rammene er i utgangspunktet justert for økning i inntekt fra foreldrebetaling tilsvarende 2,5%. Makssats for oppholdsbetaling i barnehage fastsettes for hvert år i Stortinget. I 2016 er makspris 2 655 kr per måned, for 2017 er makspris foreslått å øke med 2,82% til 2 730 kr per måned. I

sum anslås at inntekter fra oppholdsbetaling i Fet kommune øker med ca 650 000 kroner fra 2016, det er da beregnet helårseffekt av det antall barn som har plass i kommunale barnehager pt. I alt er det budsjettert nærmere 12,8 mill kroner fra oppholdsbetaling i barnehagene. Helårseffekt sammensetning barn fra høst 2016 Det vises til 1.tertial 2016, hvor barnehagenes budsjetter ble kompensert for endring i antall barn fra høsten 2016. Med utgangspunkt i antall barn høsten 2016, er helårseffekt av driften pt beregnet å utgjøre 2,382 mill kroner. En årsak til økningen er reåpning av tilbudet til 5-åringer ved Dalen skole, som alene er budsjettert med netto 1,459 mill kroner i 2017. Hovedårsaken er allikevel at flere barn under 3 år har hatt krav på plass, noe som har medført behov for en økning i antall ansatte. Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger fra PPT Spesialpedagogene ble i 2016 organisatorisk overført fra PPT til Østersund og Tienbråten barnehage. Utgifter til dekning av kurs, kjøregodtgjørelse mv ble ikke overført, noe som rettes fra 2017. Driftstilskudd private barnehager, inkl til ny privat barnehage fra aug 2017 Det er lagt til grunn økte utgifter til driftstilskudd i private barnehager fra 2017. Det er anslått økning i satser for driftstilskudd til de private barnehagene tilsvarende deflator. Hovedårsak til økning, er opprettelse av en ny barnehage med plass til 140 barn nedenfor Østersund Ungdomsskole. Det er lagt til grunn at barnehagen vil være i drift fra august 2017. Helårseffekt i 2018 medfører at overføringer til private barnehager øker med i overkant av 20 mill kroner mer enn i 2016. Virksomhetsoverdragelse Østersund barnehage I forbindelse med vedtak om opprettelse av ny stor privat barnehage nedenfor Østersund Ungdomsskole, ble det forutsatt virksomhetsoverdragelse av Østersund barnehage. Østersund barnehage har pt 74 barn, og det er lagt til grunn at alle ansatte og barn overflyttes den nye barnehagen fra august 2017. Dette betyr at 3,665 mill kroner av Østersund barnehages budsjett for 2017 kan «inndras» fra høsten 2017, med helårseffekt i 2018, noe rådmannen har lagt til grunn i budsjettforslaget. Virksomhetsoverdragelse Garderåsen bhg Garderåsen barnehage har i høst 108 barn, hvorav 48 barn har tilbud i paviljongen. Rådmannen forslår virksomhetsoverdragelse av de 48 plassene i paviljongen til den nye private barnehagen ved Østersund Ungdomsskole fra høsten 2017. Bakgrunn for forslaget er: - Opprettelse av ny privat barnehage med 140 plasser kan gi overkapasitet i kommunen. Netto endring i antall plasser som foreslås kan skisseres slik: Ny privat barnehage, nye plasser Østersund barnehage - virksomhetsoverdras Bakketun Familiebarnehage - varsler nedleggelse Netto økning 50 140 plasser -74 plasser -8 plasser 58 plasser - Prognose for utvikling i antall barnehagebarn i Fet kommune (både SSBs prognoser og prognoser bygget på Fet kommunes eget boligbyggeprogram) viser at Fet ikke vil ha økning i barn i barnehagealder de neste 2-3 år. Dette er selvsagt prognoser og det er som kjent vanskelig å vite noe sikkert om fremtiden. Barnetallet er ikke forventet å øke igjen før om 2-3 år. Det vises til kapittel 5.1.3 prognose barn i førskolealder. - Dersom Fet kommune ikke aktivt styrer barnehageopptaket, vil Fet kommune kunne

komme i en situasjon hvor flere barnehager bare delvis er fylt opp, og har overkapasitet. Slik den økonomiske situasjonen er, mener rådmannen dette må unngås. - Garderåsen barnehages avdeling i paviljongen, er av midlertidig karakter. Garderåsen skole har elevtallsvekst, og er i behov av økte arealer. Dersom barnehagedelen i paviljongen legges ned (overføres ny privat barnehage), vil skolens arealbehov kunne løses på denne måten. - Dersom 48 plasser fra Garderåsen barnehage overføres ny privat barnehage, vil netto økning i antall plasser i Fet kommune være 10 plasser. Det er pt ikke mulig å si om dette vil være å opprettholde for mange plasser, eller om økningen i antall barn blir større enn anslått, slik at behovet øker ut over dette. - Netto besparelse ved å virksomhetsoverdra 48 plasser fra Garderåsen er beregnet til 3,1 mill kroner i 2017, dette samt helårseffekt på 7 mill kroner er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett. Ny barnehage på Dalen - 24 nye plasser fra medio 2019 Det er fra 2016 igjen opprettet en midlertidig avdeling for 5-åringer ved Dalen skole. Rådmannen foreslår at det midlertidige tilbudet videreføres for nye 2 ½ år. Det vises til rådmannens forslag om investeringer, hvor det er lagt til grunn utbygging av barnehage i / i tilknytning til Dalen skole. Det er forutsatt at barnehagen skal ha rom for ca 60 barn. Det foreslås at plassene på Nygård og plassene i den midlertidige barnehageavdelingen på Dalen skal inngå i ny barnehage. Dette vil i tilfelle gi slik utvikling i kapasitet: Ny kommunal barnehage i / ved Dalen skole Midlertidig avdeling Dalen overføres til permanent ny barnehage Nygård barnehage overføres Dalen Netto økt kapasitet 60 plasser -18 plasser -18 plasser 24 plasser Det er anslått at netto økning med 24 nye plasser vil gi økte utgifter med ca 2,1 mill kroner fra 2019, helårseffekten i 2020 er anslått til 4,7 mill kroner. Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett. Redusert vikarbudsjett i barnehagene - feriestengte barnehager Grunnet behov for redusert utgiftsnivå, foreslår rådmannen også besparelser i barnehagenes budsjetter på 250 000 kroner. For å kunne bidra til at barnehagene kan effektuere en slik reduksjon i budsjettene, foreslår rådmannen at det innføres 3 ukers feriestengte barnehager i kommunens barnehager i juli mnd. Dette vil ha en rekke positive konsekvenser for barnehagene, ikke bare økonomisk i form av at behovet for ferievikarer reduseres. Det vil og innebære at alle ansatte i barnehagene tar ut 3 uker av ferien sin mens barnehagen er stengt, slik at flere vil være til stede i barnehagen (og ikke på ferie) i løpet av året ellers. Det betyr samtidig færre voksne å forholde seg til for barna og foreldrene. Dette er vanlig praksis i flere andre kommuner. Av negative konsekvenser kan nevnes at de ansatte kan oppleve det som noe negativt at tre uker av i alt fem uker må tas ut i juli, det samme gjelder foreldrene i barnehagen. Rådmannen mener de positive effektene av feriestengning overstiger den negative konsekvensene, og at dette er konsekvenser som belaster brukerne mindre enn flere andre alternativer for innsparinger. 51

Prognose barn i førskolealder SSBs prognose for medium vekst vises i blå linje, mens SSBs anslag for høy vekst vises i gul linje. Grønn linje, Kompas 2016, er tall utviklet av Cowi bygget på Fets vedtatte boligbyggeprogram. Det understrekes at tallene må brukes med forsiktighet. Rådmannen anslår at fremtidig utvikling vil kunne ligge et sted mellom grønn og gul linje, dette med bakgrunn i den relativt sterke veksten kommunen erfaringsvis har hatt de senere år. Fra 2016 til 2026 anslås vekst på i alt mellom 80 og 130 barn. Brukere Antall barn i barnehager i Fet, høsten 2016 Engebakken familiebarnehage 6 2 Bakketun familiebarnehage 4 4 Fetsund barnehage 25 Nerdrumshagen 18 Sommerly barnehage 21 Nygård, avd. Dalen 0 18 Nygård barnehage 4 14 Østersund barnehage 23 Tienbråten barnehage 63 Ramstadskogen barnehage 30 Garderåsen barnehage 41 42 44 43 51 57 67 72 under 3 år over 3 år 0 20 40 60 80 100 120 140 Alle barn med rett til plass etter Lov om barnehager fikk tilbud ved hovedopptaket i mars 2016. For å innfri retten gjenåpnet Nygård barnehage, avd. Dalen i Dalen skoles lokaler. 165 nye barn fikk tilbud om barnehageplass og i tillegg ble 23 søknader om overflytting fra en barnehage til en annen barnehage innvilget i forbindelse med hovedopptaket. I alt har 649 barn plass i barnehage i Fet fra høsten 2016, 235 barn under 3 år og 414 barn over 3 år. Det pågår løpende opptak hele året etter barn som slutter. De fleste barn med barnehageplass har plass i Fet kommune. Noen barn har og plass i private 52

barnehager i nabokommunene. Kommunen har ikke noen innrapportert oversikt over disse. Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 18,7 % 18,2 % 18,7 % 18,2 % 110 790 119 926 127 308 124 209 122 600 16,3 % 17,2 % Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 14,7 % 129 189 130 549 Landet u/oslo 2015 140000 130000 120000 110000 100000.. per innbygger 1-5 år i kroner.. I prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prosentvis fordeling av utgifter til: Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 82,7 84 83,4 82,8 83,4 81,6 80,6 Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler 8,4 8,9 6,5 9,5 7,7 8,9 7,5 9,7 7,9 8,7 9,1 9,3 9,8 9,6 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime Fet 2012 39 48 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 42 51 46 54 44 55 41 55 43 57 43 59... til private barnehager... til kommunale barnehager Produktivitet: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet... Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 6,1 6,0 6,0 6,2 5,7 6,0... i private barnehager... i kommunale barnehager 6,7 7,2 8,2 7,0 8,0 8,8 7,3 8,1 Andel barn med barnehageplass ift. andel innbyggere Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 1-2 år 3-5 år 76 92 78 92 75 73 80 92 93 96 84 97 82 97 53

Styrket tilbud Brutto driftsutgifter til styrket tilbud kommunale og private barnehager 150 000 100 000 50 000-11,7 % 14,6 % 14,5 % 18,5 % 16,4 % 99 000 78 075 61 094 52 100 66 798 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Brutto driftsutgifter til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud 20% 15% 10% 5% 0% Tall fra før 2014 er ikke publisert i KOSTRA-databasen. Diagrammet viser kostnadene til styrket tilbud, og omfatter: - generell tilrettelegging i barnehagene for barn som trenger ekstra oppfølging - oppfølging av rettigheter til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven - refusjon av foreldrebetaling til foresatte til barn med rettigheter etter opplæringsloven - andel av PPTs ansatte som jobber ift. barnehager Andelen barn med styrket tilbud er i Fet 2014 lavere enn for sammenlikningsutvalget. Det kan være en forklaring på at utgift per barn dermed blir høyere enn i sammenlikningskommunene. Den enkelte kommunale og private barnehage søker og tildeles midler til generell styrking fra en sentral pott i kommunen. For 2016 ble det etter søknad bevilget midler tilsvarende ca. 11 assistentstillinger. Det var søkt om midler tilsvarende ca. 16 stillinger. Det er pr. oktober 2016 15 barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, av disse har 1 barn plass i barnehager utenom Fet kommune. Tallet er stabilt i forhold til 2015. Statlige styringssignaler I Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, beskrives en rekke områder som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen som læringsarena og det særlige samfunnsmandatet barnehagene har. Forslag til ny rammeplan for barnehagen kommer på høring høsten 2017 og trer i kraft høsten 2017. Regjeringen har 3 mål for kvalitet i barnehagene: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Følgende tiltak gjennomføres i Fet kommune for å øke kvaliteten i barnehagene: - Veiledning av nyutdanna barnehagelærere i 2 år. Dette gjennomføres i et interkommunale samarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland. - Veiledning av erfarne pedagoger for å beholde kvalifisert barnehagelærere. Dette gjennomføres nå i form av kollegaveiledning i barnehagene. - Veiledning av fagarbeidere, gjennomføres av kvalifiserte veiledere fra flere barnehager. - Kompetanseheving i relasjonsledelse, språkutvikling, grunnleggende kompetanse for assistenter, adferdsutfordringer og kvalitetssikring. 54

- Legger til rette for fagarbeiderutdannelse finansiert gjennom midler fra Fylkesmannen. - Legger til rette for og gir mulighet for å søke på stipend til ansatte som tar ABLU (Arbeidsplass basert barnehagelærerutdanning). - Motivere dyktige assistenter/ fagarbeidere til å ta barnehagelærerutdanning. - Følge opp politisk vedtatt kvalitetssikringsplan. Kjennetegn ved Fet-barnehagene - Godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager - Jevnlig tverrfaglig samarbeid - Høy andel fagarbeidere - Arbeid med kvalitetsindikatorer og gode støttefunksjoner - Eget veiledningsprogram for nytilsatte - Målretta kompetanseutvikling - Grunnleggende opplæring for assistenter - Videreutdanning for styrere og veiledere Hovedutfordringer i årene som kommer - Tilstrekkelig antall barnehageplasser sett opp mot behov for plasser - Sykefravær - Rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere - Tilstrekkelige ressurser til å drive utviklingsarbeid Utviklingsmål for barnehagene i Fet Fet kommune har felles utviklingsmål for barnehager, skoler og PPT. Ut fra det vi vet virker om kvalitetsutvikling og læring i barnehage og skole, har vi som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. Gjennomsnittlig brukertilfredshet blant alle barnehagene i Fet sammenliknet med landet: Foreldre / foresatte 2014 Snitt Fet Snitt Norge Resultat for brukerne 5 5,1 Trivsel 5,1 5,2 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,3 5,4 Tilgjengelighet 5,5 5,4 Informasjon 4,7 4,8 Fysisk miljø 4,5 4,7 Helhetsvurdering 5,1 5,2 Snitt totalt 5 5,1 55

Resultater utviklingsmålene: TRAS, juni 2015 (Tidlig registrering av språkutvikling) 96 95 93 96 91 90 90 86 81 81 86 85 76 På områdene samspill, språkforståelse og setningsproduksjon har mer enn 90 % av barna fullt utfylte områder. Dette tyder på at det arbeides godt med språkutvikling og språkforståelse i barnehagene. Utfordringen ligger i områdene kommunikasjon, oppmerksomhet og uttale. For kommunikasjon og uttale ser vi en liten nedgang fra 2014, mens vi ser en forbedring på området setningsproduksjon. Resultatene drøftes i styrermøtene og i nettverket Språk i vekst (der alle barnehager og skoler er representert). Her legges planer for kompetanseheving og tiltak for å imøtekomme utfordringene. Resultater utviklingsmålene: MIO 2015 (matematikk, individ og samfunn) 100,0 100,0 98,8 98,8 98,8 98,0 97,6 97,6 96,0 Matematisk språk Resonering Antall Tall, tallrekke og telling Form og posisjon Mønster og orden Det arbeides godt med matematikkbegrepene i barnehagene. Likevel drøftes det om denne kartleggeren legger lista litt lavt i forståelse av matematiske begreper. I 2016 ønsker vi derfor å gjøre en gjennomgang av kartleggingsverktøyet MIO og andre aktuelle kartleggingsverktøy, for å vurdere hvilke som best møter våre behov. Dette arbeidet vil gjøres i samarbeid mellom barnehager og skoler. 56

Mål og ambisjoner for de kommunale barnehagene i Fet Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet på Det er utarbeidet kjennetegn på god praksis innenfor barnehager, og tiltak for de som trenger litt områdene språk, sosialkompetanse og lek. ekstra omsorg. (Kommuneplan pkt. 3.3) Barn og unge som har økt risiko for dårlig helse blir identifisert tidlig. (Folkehelseplan pkt. 2.2.1) Kompetanseheving og opplæring av ansatte i Kvellomodellen er Implementering av Tidlig trygg i Fet er igangsatt. Utvikling av gode profesjonsfellesskap (Kommunale utviklingsmål pkt. 1) Gode læringsresultater (Kommunale utviklingsmål pkt. 2) Systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet (Kommunale utviklingsmål pkt. 3) Barnehagene i Fet jobber systematisk med å utvikle kvaliteten i barnehagen og barnehagen som en lærende organisasjon. Barn som går i barnehagene i Fet utvikler grunnleggende ferdigheter innenfor: -Språk -Sosial kompetanse -Lek Barnehagene i Fet har fokus på refleksjons- og læringskultur. De ansattes handlingskompetanse skal sikres slik at det fremmer barnets læring og utvikling. For alle tabeller for hver enkelt barnehage i det videre gjelder: Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Garderåsen barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5,0-5,2 5,1 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,1 4,7 4,9 Sykefravær <8% 6,3% 7,7% 4,6% Økonomi, avvik i % 0% -0,5% -4,3% -3,0% Nygård og avdeling Dalen barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5,1 5,0 ** ** - Medarbeiderundersøkelsen 5,4 5,2 *** ** Sykefravær 6,8% 7,0% 7,6% 4,6% 12,7% Økonomi, avvik i % 0% 0% -3,9% -6,7% -1,0% ** Ikke gjennomført. 2014 resultatene var sammen med Nerdrum ***Avdelingen er for liten til at resultatene blir offentliggjort. Sykefraværet har økt noe siden 2014, (usikkert om 2014 tall er isolerte tall bare for Nygård, eller om dette er sammen med Nerdrum). Avdelingen har god oversikt over sykefraværet. Østersund barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5,0-4,7 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,9 4,7 4,8 Sykefravær <8,5% 13,1% 7,9% 17,5% Økonomi, avvik i % 0% -0,4 % - 5,4% -3,7% 57

Ramstadskogen barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5,0-4,9 - Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,7 4,6 5,0 Sykefravær <10% 16,7% 13,0% 12,5% Økonomi, avvik i % 0% 1,2% -1,4% 2,9% Tienbråten barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5,0 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,9 Sykefravær <10% 11,7% Økonomi, avvik i % 0% -4,2% Tienbråten barnehages driftsorganisasjon startet opp august 2015, innflytting var medio oktober 2015. 58

Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund Ungdomsskole Garderåsen skole Innføringsklassen 5.2 Grunnskole Laget av elever ved Dalen skole: MOT MOBBING! 59

Ansvarsområde Skolen skal tilby elevene et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, der hver enkelt får hjelp til å utnytte sine ressurser og sitt utviklingspotensial både faglig og sosialt. Undervisning, veiledning og vurdering skal gjennomføres i tråd med Opplæringslova med forskrifter, Kunnskapsløftet, andre statlige planer og kommunale føringer. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar Dalen skole 11 499 11 261 11 261 11 261 11 261 11 261 Hovinhøgda skole 21 082 21 692 21 692 21 692 21 692 21 692 Riddersand skole 19 265 19 532 19 532 19 532 19 532 19 532 Østersund skole 26 997 27 492 27 492 27 492 27 492 27 492 Garderåsen skole 14 809 16 334 16 334 16 334 16 334 16 334 Skole - felles 6 116 6 977 6 977 6 977 6 977 6 977 Innføringsklasse 3 245 3 444 3 444 3 444 3 444 3 444 Netto utgifter 103 013 106 732 106 732 106 732 106 732 106 732 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 98 131 100 521 100 521 100 521 100 521 100 521 Driftsutgifter 13 615 13 221 13 221 13 221 13 221 13 221 Driftsinntekter -8 733-7 010-7 010-7 010-7 010-7 010 Netto utgifter 103 013 106 732 106 732 106 732 106 732 106 732 Ramme - utgangspunkt før endringer 106 732 106 732 106 732 106 732 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 2 722 2 722 2 722 2 722 Justert variabel lønn / vikarlønn 114 114 114 114 Prisjustering utgifter 266 266 266 266 Prisjustering inntekter -155-155 -155-155 1 uketime mer til naturfag, helårseffekt 209 209 209 209 Ikke kommunal egenandel til videreutdanning -393-393 -393-393 Ekstern vurdering - kvalitetsforum ØST -140-140 -140-140 Innføringsklassen - elevmøbler, bevilgning kun 2016-120 -120-120 -120 Svømmeundervisning / skyssutgifter 270 270 270 270 Garderåsen, base 3 - økte utgifter 380 380 380 380 Gjesteelever og kjøp av plasser ved Skåningsrud 2 441 2 441 2 441 2 441 Skoleskyss -840-840 -840-840 Økte driftsutgifter til lisenser, service/driftsavtaler mv 137 137 137 137 Elevtallsvekst ref 1.tertial 2016 + ytterligere vekst 3 293 5 058 6 193 7 183 Konsekvensjusteringer 8 379 10 144 11 279 12 269 Reduserte utgifter innføringsklassen, -0,3% av utgiftene -10-10 -10-10 Rammereduksjon skolene -1 100-2 300-2 300-2 300 Tidlig innsats regjeringens satsning innen de frie midlene 0 0 0 0 Aktivitetsendringer -1 110-2310 -2310-2310 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene 0 0 0 0 Effekt av endret pensjonssats -641-641 -641-641 Netto ramme 103 866 107 140 113 768 114 333 115 468 116 458 60

1 uketime mer til naturfag fra høsten 2016, helårseffekt Timetallet i naturfag ble fra skoleåret 2016-2017 økt med 38 timer på 5.-7.trinn. Timetallsutvidelsen medførte økte kostnader i 2016 på 178 000 kroner i 2016. Fra og med 2017 innebærer helårseffekten at det blir et ytterligere behov på 209 000 kroner til et samlet merbehov på 387 000 kroner. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Ikke kommunal egenandel til videreutdanning Videreutdanning av lærere er en nasjonal satsning. Ordningen med videreutdanning var i begynnelsen kun delvis statlig finansiert, og det var bevilget en kommunal egenandel til formålet. I det senere er ordningen fullfinansiert ved tilskudd fra staten, og den kommunale egenandelen kan inndras; 393 000 kroner etter prisjustering av rammen. Ekstern vurdering - kvalitetsforum ØST Ekstern vurdering kvalitetsforum ØST, var bevilget for 3 år. 2 år er nå gått, og det viser seg at det ikke er behov for en kommunal bevilgning, da dette prosjektet og har vært fullfinansiert. 140 000 foreslås tilbakeført fra grunnskolerammen. Innføringsklassen - elevmøbler, bevilgning kun 2016 Innføringsklassen har høsten 2016 flyttet inn i «Gamle Jahren skole». Lokalene ved Riddersand skole ble ledige etter at Jahren barnehage ble del av Tienbråten barnehage fra oktober 2015. Lokalene er nå tilpasset skolebruk, og bevilgningen til kjøp av møbler på 120 000 kroner kan igjen trekkes ut av rammen. Svømmeundervisning / skyssutgifter Kommunestyret vedtok i sak 75/16 «Svømmetilbud i Fetskolen budsjettåret 2017» lokal plan for svømmeundervisning i Fet. Det ble vedtatt at planen skulle iverksettes fra 2017, og at økte utgifter med 270 000 kroner skille innarbeides i budsjettet. Rådmannen foreslår at 270 000 bevilges formålet. Garderåsen skole, base 3 - økte utgifter Garderåsen skoles base 3 avdeling for barn med stort behov for tilrettelegging har hele Fet kommune som inntaksområde, og tar i mot barn etter søknad. I 2017 er det lagt til grunn at base 3 vil ha 4 elever. Utgiftsbehovet øker med 380 000 kroner. Skoledelen i Base 3 budsjetteres med nærmere 2,1 mill kroner i 2017. Gjesteelever og kjøp av plasser ved Skåningsrud I 2017 er det lagt til grunn vel 2,4 mill kroner til kjøp av plasser for elever fra Fet ved Skåningsrud skole i Sørum kommune. Fet kommune har behov for å kjøpe plasser for elever som er ferdige med barneskolen i Base 3, og som ikke vil kunne finne seg til rette i en ordinær ungdomsskole, eller som av andre grunner ikke har nytte av tilbudet ved de ordinære barneskolene eller base 3. Fet kommune er pliktig i å betale for spesialundervisning for elever som har sitt grunnskoletilbud ved friskoler. I 2017 er det budsjettert med nærmere 790 000 kroner, basert på eksisterende vedtak. Flere elever hjemhørende i Fet går på skole i andre kommuner. Dette er i hovedsak elever som er plassert i fosterhjem i andre kommuner. Det er i 2017 budsjettert med vel 3,7 mill kroner til dette formålet. Tilsvarende har andre kommuner sine elever fosterhjemsplassert i Fet, det er budsjettert med refusjonsinntekter på nesten 440 000 kroner. Det er vanskelig å budsjettere disse utgiftene, da situasjonen raskt kan endre seg i takt med de vedtak barnevernet gjør. 61

Oppsummert er det netto budsjettert 4,052 mill kroner til formålet i 2017, mens det i 2016 ble budsjettert 1,573 mill kroner. Økte utgifter utover prisjustering er 2,441 mill kroner, noe rådmannen foreslår bevilges. Skoleskyss Utgifter til skoleskyss ble i 2016 budsjettert til 3,290 mill kroner, anslag for 2017 er 2,524 mill kroner. Dette medfører et lavere utgiftsbehov for 2017 på ca 840 000 kroner, etter at prisjustering er hensyntatt. Det er noe usikkerhet rundt tallene, da det er vanskelig å estimere kostnadsbehovet fra skolestart i august 2017. Rådmannen foreslår at 840 000 kroner tas ut av grunnskolerammen. Økte driftsutgifter til lisenser, service/driftsavtaler mv Utgifter som er felles for alle skolene, er for en del samlet i ansvarsområdet «Fellesutgifter grunnskole». Utgifter til lisenser, service/driftsavtaler, kopieringsavgifter mv anslås å øke med 137 000 kroner utover prisjustering, rådmannen foreslår at dette bevilges. Elevtallsvekst ref 1.tertial 2016 + ytterligere vekst Elevtall - GSI-statistikk til 2015 / prognose 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 1400 1371 1373 1344 1339 1344 1340 Det vises til 1.tertialrapport 2016, hvor det ble bevilget 1,060 mill kroner for å dekke elevtallsvekst i 5 måneder fra høsten 2016. Det ble da lagt til grunn 1 492 elever fra skolestart 2016. Det vises og til kapittel 5.2.3 Prognose elevtallsutvikling. I etterkant av dette, er elevtallet økt ytterligere, slik at det høsten 2016 startet 1 500 elever i Fetskolen. Fra annet halvår 2017 er det lagt til grunn 1 531 elever. 1372 1428 1434 1447 Effekter av elevtallsveksten i 2017 er beregnet å medføre økte kostnader på 3,293 mill kroner, sett opp mot opprinnelig budsjett 2016. Det er forutsatt at undervisningen videreføres på dagens nivå. Rådmannen har for årene 2018-2020 valgt å vise anslåtte kostnader ved å dekke elevveksten fremover. Som tabellen viser, vil 1580 elever i 2020 innebærer kostnader som ligger 7,183 mill kroner høyere enn nivået i opprinnelig budsjett for 2016. Reduserte utgifter innføringsklassen, -0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 10 000 kroner. Rammereduksjon skolene Kommunens utgifter øker mer fra 2016 til 2017, enn det er muligheter for å finansiere med de rammene kommunen har. Rådmannen har derfor måttet foreslå innsparinger inne flere tjenester. 1500 1531 1551 1566 1580 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 62

Rådmannen foreslår at skolene i 2017 får redusert ramme med 1,1 mill kroner. Dette representerer reduksjon i skolenes ramme på 1,07% av «ny ramme» fra 2017 (dvs etter at det er kompensert for elevtallsveksten). Det legges til grunn helårseffekt av kuttet i 2018, noe som da tilsvarer 2,24% av «ny ramme» fra 2017. I praksis vil kuttet medføre at skolene ikke får kompensert elevtallsveksten fullt ut. En konsekvens av kuttet vil kunne være lavere lærertetthet, og/eller lavere kvalitet på undervisningsmateriellet. Samtidig er det viktig å huske på at kuttet skal fordeles på 5 skoler. Dersom skolestørrelse / elevtall legges til grunn, vil Dalen, som kommunens minste skole, kunne få et innsparingskrav på rundt 100 000 kroner i 2017, mens Østersund som den største skolen tilsvarende vil måtte spare 330 000 kroner. Det vil være rektorene sammen med kommunalsjef som administrativt finner innretning på fordelingen (se forslag til innstilling, punkt 7 i kapittel 12) Tidlig innsats regjeringens satsning innen de frie midlene Regjeringen varsler et lovforslag som skal sikre barn som sliter rett til tidlig innsats gjennom blant annet intensivopplæring i mindre grupper over en begrenset periode. Dette er tiltak som skal kunne gjennomføres uten sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning. For å forberede kommunene på dette, er det i regjeringens forslag til statsbudsjett lagt inn 150 mill. kroner i 2017 med helårseffekt 360 mill. kroner, totalt 1,44 milliarder kroner over 4 år. Det vurderes øremerking av midlene dersom kommunene ikke bruker økningen til å styrke tidlig innsats i skolen. Midlene er gitt over kommunens ordinære rammetilskudd som frie midler (dvs midler uten bindinger), og utgjør for Fet ca 350 000 kroner i 2017, mens helårseffekten i 2018 vil være ca 850 000 kroner. Regjeringen melder at midler til tidlig innsats kommer i tillegg til videreføring av tilskuddsordningen for økt lærertetthet i 1.- 4.trinn, med samme nivå som i 2016 (Fet kommune har fått nærmere 1,6 mill kroner til dette som øremerkede midler i 2016). Rådmannen har ikke funnet rom i budsjettet til å foreslå å prioritere økte midler til tidlig innsats. 63

Prognose elevtallsutvikling SSBs prognose for medium vekst vises i blå linje, mens SSBs anslag for høy vekst vises i gul linje. Grønn linje, Kompas 2016, er tall utviklet av Cowi bygget på Fets vedtatte boligbyggeprogram. Det understrekes at tallene må brukes med forsiktighet. Både prognosene og erfaringen fra de siste årene viser at vi må forvente en tydelig elevvekst, men også at usikkerhetene blir større jo lenger fram i tid vi kommer. Rådmannen anslår at fremtidig utvikling vil kunne ligge et sted mellom grønn og gul linje, dette med bakgrunn i den relativt sterke veksten kommunen erfaringsvis har hatt de senere år. Fra 2016 til 2026 anslås vekst på i alt mellom 200-250 barn. Frem til 2017 anslås elevtallet å øke med 45 elever ved Riddersand skole til 366 elever, Hovinhøgda og Garderåsen krets anslås å øke med 34 elever i samme periode til 590 elever. Dalen skole vil og øke sitt elevtall, men skolen vil ha kapasitet til elevtallsøkningen gjennom hele perioden. Utvidet Østersund ungdomsskole er planlagt ferdigstilt i 2018, det er i denne planen foreslått bevilget 165 mill kroner over investeringsbudsjettet til bygging. Arbeid med barnehage- og skolebruksplan er ikke ferdigstilt, videre planlegging for behov utover 2017 må omtales her. 64

120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Nøkkeltall Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter per elev til 7 537 7 759 8 072 7 128 19 936 19 908 19 816 19 780 9 981 15 475 9 841 15 482 69 216 71 587 72 192 75 301 83 259 77 226 9 427 16 214 88 244 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus Landet 2015 u/oslo 2015 grunnskoleundervisning skolelokaler skoleskyss (per elev som får skoleskyss) Oversikten over brutto driftsutgifter per elev viser at Fet kommune driver sin grunnskoleopplæring kostnadseffektivt. Kostnadene for skolebygg er imidlertid noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Priotitering: Netto driftsutgifter til... 90 000 60 000 30 000-66 591 69 587 71 339 72 951 19 320 19 375 19 865 19 666 77 528 72 455 82 502 28,8 27,9 28 27,7 26,6 25,5 24,2 15 527 16 155 16 943 1 535 1 910 2 102 1 667 2 517 1 351 2 148 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015... grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år... skolelokaler per innbygger 6-15 år... skoleskyss per innbygger 6-15 år grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo 2015 40 20 0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 18,5 19,2 18,5 18,1 16,4 15,8 15,7 14,3 15,6 15,4 15,1 14 14,2 15,3 15,3 13,814,6 15,9 13,2 13 14,1 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn Tallet på antall elever per gruppe går noe nedover på mellomtrinnet. Det er imidlertid verdt å merke seg at tallet på elever per gruppe på ungdomstrinnet er høyere enn sammenlignbare kommuner. 65

Spesialundervisning I skoleåret 2015-16 har 7,9 prosent av norske elever enkeltvedtak om spesialundervisning. Det har lenge vært et politisk mål å bedre den tilpassa opplæringa slik at flere elever får godt utbytte av den ordinære undervisningen. Tallet på elever som fikk spesialundervisning økte jevnt fra 2006 til 2011, men de siste årene har trenden snudd, og vi ser en liten nedgang på nasjonalt nivå. I Fet-skolene har vi også hatt en nedgang i andel elever med rett til spesialundervisning fra forrige skoleår. GSI-rapporteringen viser at 7,6 % av elevene har spesialundervisning skoleåret 2015-2016. Andelen elever som får spesialundervisning har gått ned fra 8,5% i 2014-2015. Det er ingen store forskjeller mellom andelen av elever med spesialundervisning på de ulike barneskolene i kommunen, men det er en tendens til at det er flere vedtak om spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Den samme tendensen ser vi i landet for øvrig. En grunn til denne økningen kan være at de faglige kravene blir større utover i skoleløpet, men prinsippene for tidlig innsats kan innebære at man bør ha som mål at denne forskjellen blir mindre. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn 13,6 13,9 11,1 10,2 8,1 6,9 3,9 4,2 4,3 12,5 9,6 8,7 9,3 8,5 8,1 4,6 3,7 4,2 5,2 10,3 9,2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Andel lærere med godkjent undervisningskompetanse Skoleåret 2015-2016 Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Innførings -klasse Lærere m/godkjent undervisningskompetanse 9,48 20,54 14,41 27,58 12,43 4,50 85,50 Lærere u/godkjent undervisningskompetanse 2,35 1,69 5,69 1,87 3,21 0,00 15,54 Andel lærere uten godkjent undervisningskompetanse: GSI 2012 10,70 % 14,60 % 15,10 % 0,60 % 14,60 % 11,10 % GSI 2013 15,50 % 0,92 % 14,22 % 2,06 % 8,80 % 7,42 % GSI 2014 16,42 % 13,25 % 25,39 % 3,66 % 38,58 % 0,00 % 15,38 % GSI 2015 19,9 % 7,6 % 28,3 % 6,3 % 14,1 % 0,00 % 14,9 % Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Sum 66

Leksehjelp Fet kommune tilbyr leksehjelp med til sammen åtte timer hver uke. Dette er i tråd med paragraf 1A 1 Forskrift til opplæringsloven. Kommunen står fritt til å fordele de åtte timene på årstrinnene. Leksehjelptilbudet i Fet blir benyttet i stor grad, for alle trinn mer enn på nasjonalt nivå. Skoleår Elever, 1-4.trinn Alle trinn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 2011-2012 260 av 525 50% 26% 48% 60% 66% Fet 2012-2013 324 av 571 57% 44% 57% 66% 60% 2013-2014 323 av 618 52% 30% 61% 67% 55% 2014-2015 288 av 601 48% 26% 39% 51% 58% Nasjonalt 2014-2015 79029 av 249301 32 % 21 % 32 % 37 % 38 % Leksehjelp - Barneskolene Skoleår Elever, 4-7.trinn Alle trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Fet 2015-2016 236 av 588 40% 48,1% 30,7% 27,5% 55,6% Tall for landet foreligger ikke. Leksehjelp - Ungdomsskolen Skoleår Elever, 8-10.trinn Alle trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Fet 2015-2016 85 av 401 21% 34,4% 22,2% 7,4% Tall for landet foreligger ikke. Innføringsklassen Innføringsklassen ble opprettet fra august 2013 og er et tilbud til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Tilbudet er sentralisert til Riddersand skole på «Gamle Jahren skole» fra og med skoleåret 2016-2017. Organisering i innføringsklasse er økonomisk effektivt og gir elevene et godt læringsutbytte. Innføringsklassen har en ramme på 4,8 årsverk. Mål og ambisjoner for skolene i Fet Fet kommune har felles utviklingsmål for barnehager, skoler og PPT. Skolene i Fet har som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Mellomlederopplæringen i 3+3 samarbeidet er Det er utviklet gode profesjonsfellesskap gjennomført. Kvalitetsnettverk for skoleledere er etablert. Elevene i Fet har gode resultater i lesing, regning og Elevene i Fet har gode læringsresultater. (Slik at de engelsk. Dette viser seg i positiv utvikling på resultater på er godt rustet til å fullføre videregående opplæring) nasjonale prøver og på eksamen på 10. trinn. Det foregår en systematisk kompetansebygging i Skolene driver systematisk observasjon i klasserommet. praksisfeltet. Elevene opplever at sitt psykososiale læringsmiljø er svært godt. Det jobbes systematisk mot mobbing og mobbetallene i Elevundersøkelsen har positiv utvikling. 67

For alle tabeller for hver enkelt skole i det videre gjelder: Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Garderåsen skole Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,7 4,5 4,3 4 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,0 4,6 4,8 4,6 Sykefravær 4,0 % 5,0 % 5,9 % 3,8 % 7,3 % Økonomi 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,7 % 2,5 % Riddersand skole Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,1 3,8 3,7 4,1 - Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,8 4,6 4,4 4,6 Sykefravær 6,1 % 6,3 % 6,5 % 6,8 % 7,0 % Økonomi 0 % 0 % -0,5 % 1,6 % 2,3 % Hovinhøgda skole Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,3 4,2 4,1 4 Medarbeiderundersøkelsen 4,8 4,7 4,7 4,5 4,5 Sykefravær 7% 7,5% 8,6% 8,7% 7,8% Økonomi 0% 0% -2,7% -5,8% -2,0% Dalen skole Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,5 Medarbeiderundersøkelsen 5,2 5,0 4,8 4,6 4,8 Sykefravær 6,5% 7,0% 7,7% 4,6% 14,3% Økonomi 0% 0% 0,2% 0,1% 1,5% Østersund ungdomsskole Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,5 4,5 4,3 4,3 Medarbeiderundersøkelsen 4,6 4,6 4,6 4,4 4,4 Sykefravær 7% 7% 6,1% 6,2% 9,4% Økonomi 0% 0% -1,6% -0,6% -1,5% Hovedutfordringer i årene som kommer Sikre tilstrekkelig skolekapasitet Frigjøre tid hos skoleledere til å følge opp undervisningen Bedre kvaliteten på våre tjenester gjennom å dele kunnskap Redusere forskjeller i kvalitet mellom klasser Tidlig innsats og gode læringsmiljøer o Øke graden av tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning o Redusere andelen av elever som har behov for vedtak om spesialundervisning gjennom systemrettede tiltak o Styrke elvenes grunnleggende ferdigheter 68

Læringsresultater barnetrinnet Nasjonale prøver Nasjonale prøver måler elevers grunnleggende ferdigheter i regning og lesing og elevers kompetanse i faget engelsk. Siden 2014 er det blitt bedre muligheter til følge med på utvikling over tid på prøvene i regning og engelsk. Prøven i lesing vil få samme mulighet fra og med 2016, men vi kan allerede nå se tendenser også her. (kilde: skoleporten.udir.no) Regning Engelsk Lesing I regning er det en tydelig reduksjon i elever på laveste mestringsnivå. Det tilsvarende funnet ser vi også i lesing. Dette er svært viktige og gledelige funn fordi grunnleggende regneferdigheter er så viktig for videre læring i alle fag. Den samme utviklingen ser vi ikke i engelsk. Skolene har systemer for å bruke resultatene fra nasjonale prøver både i arbeidet med den enkelte elev og som grunnlag for utviklingsarbeid i lærerkollegiet. 69

Læringsresultater Ungdomstrinnet Her omtales resultater i nasjonale prøver og sentralt gitt eksamen (norsk, matematikk og engelsk) (Kilde: skoleporten.udir.no) Nasjonale prøver 8. trinn Regning Engelsk Lesing Det er ingen store endringer fra 2014 til 2015. For lesing kan man først fra og med 2016 begynne å måle utvikling over tid siden prøvene da går fra å være papirbaserte, til å bli digitale. Det er ikke å forvente store reelle endringer fra ett år til et annet, selv om det kan være variasjoner som kan forklares med tilfeldige endringer i elevgruppene. Skolene har tilgang til detaljert informasjon som kan gi dem verktøy til å analysere egne resultater og bruke disse i kvalitetsutviklingsarbeidet. 70

Eksamensresultater Skriftlig eksamen Fet kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,7 3,6 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,4 3,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,6 3,5 3,5 Skolene i Fet har som ett av sine hovedmål å arbeide med elevers læringsresultater. For videre analyser av læringsresultater, henviser vi skolen skolenes årsrapporter. Elevundersøkelsen Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a). Skolene bruker blant annet elevundersøkelsen til å få kunnskap om elevenes læringsmiljø og bruker denne informasjonen sammen med all annen kunnskap skolen har om elevenes læringsmiljø til å drive utviklingsarbeid. Det er en forutsetning for god læring og trivsel av elever opplever et trygt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing. Vi har derfor spesielt trukket fram elevundersøkelsens tall på mobbing. 2014 2015 Ambisjon Elevundersøkelse - mobbing 1,35 1,3 1,0 Skolene i Fet arbeider intensivt med å forebygge mobbing og å ha gode rutiner for å ta tak i og stoppe mobbing. På de neste sidene vises elevundersøkelsens resultater for 7.trinn og 10.trinn: 71

Elevundersøkelsen 7. Trinn 72

Elevundersøkelsen 10. trinn 73

5.3 Skolefritidsordning Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO 74

Ansvarsområde SFO skal i tråd med Opplæringsloven og kommunale vedtekter legge til rette for lek, læring, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes interesser, alder og funksjonsnivå. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Dalen SFO 528 397 397 397 397 397 Hovinhøgda SFO 667 515 515 515 515 515 Riddersand SFO 492 527 527 527 527 527 Garderåsen SFO 614 766 766 766 766 766 SFO - felles 63 426 426 426 426 426 Netto utgifter 2 364 2 631 2 631 2 631 2 631 2 631 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 12 743 11 384 11 384 11 384 11 384 11 384 Driftsutgifter 1 075 1 453 1 453 1 453 1 453 1 453 Driftsinntekter -11 453-10 206-10 206-10 206-10 206-10 206 Netto utgifter 2 364 2 631 2 631 2 631 2 631 2 631 Ramme - utgangspunkt før endringer 2 631 2 631 2 631 2 631 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 277 277 277 277 Justert variabel lønn / vikarlønn 14 14 14 14 Prisjustering utgifter 29 29 29 29 Prisjustering inntekter (unntatt foreldrebetaling) -11-11 -11-11 Økte inntekter fra foreldrebetaling med 2,5% -241-241 -241-241 Elever i Base 3 136 136 136 136 Konsekvensjusteringer 204 204 204 204 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -40-40 -40-40 Effekt av endret pensjonssats 37 37 37 37 Netto ramme 2 364 2 631 2 832 2 832 2 832 2 832 Elever i base 3 fra høst 2016 Det vises til kapittel 5.2.2, om elever i base 3 i grunnskolen fra høsten. Elevene i base 3 trenger et forsterket tilbud også i SFO. Rådmannen foreslår at 136 000 kroner bevilges SFO Garderåsen fra 2017. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 37 000 kroner. 75

Nøkkeltall Priotitering: Netto driftsutgifter til... 10 000 0,7 0,8 8 000 6 000 4 000 2 000-0,5 0,5 0,4 0,3 5 300 0,2 3 623 3 848 3 011 2 784 1 775 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015... skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år 0,3 3 216 Landet u/oslo 2015 0,6 0,4 0,2 0 skolefritidstilbud i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-27 432 28 889 31 343 29 167 27 757 26 891 26 831 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssyste m) Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Aurskog- Høland 2015 Sørum 2015 Enebakk 2015 Skedsmo 2015 Antall elever i SFO 409 428 414 422 477 698 301 1 816 Andel barn med 100% plass 78,7% 65,2% 75,6% 67,8% 48,8% 59,5% 56,5% 73,5% Mål og ambisjoner for Fets skolefritidsordninger For alle tabeller for hver enkelt SFO i det videre gjelder: Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Dalen SFO Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen - 4,5 - Medarbeiderundersøkelsen 5,2 5,0 4,8 4,6 4,8 Sykefravær 5,0% 5,0% 5,7% 6,7% 16,2% Økonomi avvik i % 0% 0% 7,5% -23,6% 18,1% 76

Riddersand SFO Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5,1 4,9-4,8 - Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,8 4,6 4,6 4,4 Sykefravær 6,5% 7,0% 7,2% 8,3% 8,8% Økonomi avvik i % 0% 0% -13,5% -16,8% -43,3% Garderåsen SFO Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,7 4,5 4,4 Medarbeiderundersøkelsen 4,7 4,5 3,8 4,6 Sykefravær 5,0% 7,0% 12,1% 4,1% 12,1% Økonomi avvik i % 0,0% 0,0% -18% 5,0% -57,4% Hovinhøgda SFO Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,6 4,4-4,3 - Medarbeiderundersøkelsen 4,8 4,7 4,7 4,5 4,5 Sykefravær 8% 10% 16% 11,2% 6,5% Økonomi avvik i % 0% 0% 12% -30,9% -3,1% Glomma i høsttåke. Fotograf Jorunn Løvlie. 77

5.4 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Ansvarsområde PPTs arbeid reguleres i Opplæringslova. PPTs hovedoppgaver er utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning til skoleelever samt viderehenvisning til andre instanser. PPT gir råd og veiledning til foresatte og til personalet i barnehager og skoler. I tillegg er organisasjonsutvikling og kompetanseheving i barnehager og skoler et viktig satsningsområde. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: PPT 6 092 6 378 6 378 6 378 6 378 6 378 Netto utgifter 6 092 6 378 6 378 6 378 6 378 6 378 Fordelt på type utgift 0 0 0 0 0 0 Lønnsutgifter 6 071 5 615 5 615 5 615 5 615 5 615 Driftsutgifter 1 067 829 829 829 829 829 Driftsinntekter -1 045-66 -66-66 -66-66 Netto utgifter 6 092 6 378 6 378 6 378 6 378 6 378 Ramme - utgangspunkt før endringer 6 378 6 378 6 378 6 378 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 218 218 218 218 Justert variabel lønn / vikarlønn 6 6 6 6 Prisjustering utgifter 16 16 16 16 Prisjustering inntekter 0 0 0 0 Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger til barnehagene -20-20 -20-20 Konsekvensjusteringer 220 220 220 220 1 nytt årsverk PP-rådgiver 826 826 826 826 Aktivitetsendringer 826 826 826 826 Rammereduksjon, 0,3% av utgiftene: -22-22 -22-22 Effekt av endret pensjonssats 21 21 21 21 Netto ramme 6 092 6 378 7 423 7 423 7 423 7 423 Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger til barnehagene Spesialpedagogene ble i 2016 organisatorisk overført fra PPT til Østersund og Tienbråten barnehage. Utgifter til dekning av kurs, kjøregodtgjørelse mv ble ikke overført, noe som rettes fra 2017. 1 nytt årsverk PP-rådgiver Fet kommune har over de siste år hatt vekst i elevtall og antall barnehagebarn. Slik situasjonen er nå, har ikke PPT kapasitet til å gjøre de nødvendige undersøkelser og utredninger, og det er ikke mulig å drive systemrettet arbeid på et tilfredsstillende nivå. Rådmannen foreslår å bevilge 1 årsverk mer i PPT fra 2017. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 22 000 kroner. 78

Brukere Henvisninger PPT 2012 2013 2014 2015 Barn i førskolealder 19 Barn i 1-4 trinn 25 Barn 5-10 trinn 22 Barn 8-10 trinn 22 Voksne 8 Totalt antall henvisninger 59 64 73 96 Systemsaker 11 Antall aktive saker 317 Statistikk over henvisninger fra PPT er grunnet registreringsmetoder ikke 100% valid, men tilstrekkelig til å angi noen hovedtall. Det er i hovedsak grunnskolene og barnehagene som henviser til PPT. Andre instanser henviste til sammen 10 barn. Språkvansker (herunder lese- og skrivevansker og uttalevansker) utgjør den største andelen (69 saker). Konsentrasjon/oppmerksomhet er registrert i 35 saker og atferdsvansker er registrert i 32 saker. Hovedutfordringer Utredning av barn innenfor fristen på 3 måneder. Andel barn med spesialundervisning er økende. Studier viser også at effekten av tiltakene er varierende. PPT vil ha fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling (systemrettet arbeid) i skoler og barnehager. For å oppfylle PPT sitt mandat som er både individ og systemrettet arbeid, er det en forutsetning at PPT har stabilt personale med test-kompetanse som på sikt kan opparbeide seg veiledningskompetanse på system- og organisasjonsutvikling. Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 PPT er faglig kompetente til å oppfylle PP- tjenesten sitt to- delte mandat; utredning og sakkyndighetsarbeid ifht enkeltindivider og til å veilede barnehager og skoler i kompetanse- og organisasjonsutvikling. Det er utviklet gode profesjonsfellesskap Det er nødvendig å heve kompetansen i å veilede på klassenivå, og PPrådgiverne skal derfor jobbe to sammen i systemsaker. I tillegg skal disse to stå under veiledning av enhetsleder. Det skal rapporteres i bruken av utarbeidede observasjonsskjema på fagmøte. Erfaringsdeling ifht systemisk arbeid skal gjennomføres regelmessig, for å gå fra «ord til handling» (eks: få tips og innspill til hvordan man går fra å observere dårlig ledet klasse til hvor man begynner å veilede. Man kan ikke starte med «alt»). 79

Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Elevene i Fet har gode læringsresultater (slik at de er godt rustet til å fullføre videregående opplæring) Fokus på elevmedvirkning i utarbeidelse av sakkyndig vurdering. Elever fom 6. trinn inviteres til å være med på møter med PPT der det vurderes som hensiktsmessig. Jobbe for implementering av drillprogram i skolen. Jobbe for implementering av adaptiv programvare i spesialundervisning. PPT fortsetter med økt fokus fra individrettet arbeid til systemrettet arbeid. Systemperspektiv innebærer forståelsen for at alt som skjer rundt barn/elever påvirker dem, og at endring hos barn/elever forutsetter en endring i de kontekstuelle betingelsene. PPT tilbyr skolene å være på skolen en dag i uken, forutsatt at skolen i forkant melder behov for oppfølging og veiledning av PPT. Det foregår en systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet Gode rutiner for samarbeid nedfelt i internkontroll er implementert. PPT har utarbeidet kriterier for god praksis i skolen og implementer og operasjonaliserer disse kriteriene gjennom veiledning til skolens ansatte. Barnehagene har utarbeidet kriterier for god praksis i barnehagen og PPT implementer og operasjonaliserer disse kriteriene gjennom veiledning til barnehagens ansatte. Elevene opplever sitt psykososiale læringsmiljø som svært godt PPT fortsetter med økt fokus fra individrettet arbeid til systemrettet arbeid. Systemperspektiv innebærer forståelsen for at alt som skjer rundt barn/elever påvirker dem, og at endring hos barn/elever forutsetter en endring i de kontekstuelle betingelsene. PPT drifter fraværsteam, og har i arbeide med skolefravær en sentral rolle som koordinator i sakene Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Medarbeiderundersøkelsen 5 5 5,2 4,2 4,5 Sykefravær 5% 5% 23,5% 12,1% 6,0% Økonomi, avvik i % 0 0-8,0% -7,0% -0,5% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. * Forventet at en medarbeider vil ha langtidsfravær. Av 6.8 årsverk i 2016 utgjør dette 14.7 %. 80

5.5 Voksenopplæring Ansvarsområde Opplæringslovas kapittel 4 regulerer voksnes rett til grunnskoleopplæring. De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfatter til vanlig de fag en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringa skal tilpasses den enkeltes behov. Fet kommune inngår i slike tilfeller avtaler med voksenopplæringssentre i nabokommunene. Voksne kan og ha krav på spesialundervisning, enten som del av grunnskoleopplæringen, eller for å opprettholde grunnleggende ferdigheter (for eksempel etter synstap). Fet kommune gjør avtaler med logopeder eller synspedagoger i henhold til de vedtak som fattes etter tilrådning fra PPT. Introduksjonslovas kapittel 4 regulerer sammen med flere kriterier - innvandreres rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Det er kommunens ansvar å tilby slik undervisning. Fet kommune har inngått et samarbeid med Aurskog-Høland om denne opplæringen. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 81 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Voksenopplæring 853 408 408 408 408 408 Netto utgifter 853 408 408 408 408 408 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 2 720 2 542 2 542 2 542 2 542 2 542 Driftsinntekter -1 867-2 134-2 134-2 134-2 134-2 134 Netto utgifter 853 408 408 408 408 408 Ramme - utgangspunkt før endringer 408 408 408 408 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 0 0 0 0 Justert variabel lønn / vikarlønn 0 0 0 0 Prisjustering utgifter 62 62 62 62 Prisjustering inntekter -57-57 -57-57 Netto økte utgifter utover prisjustering 190 190 190 190 Konsekvensjusteringer 195 195 195 195 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Netto ramme 853 408 603 603 603 603 For 2017 er det lagt til grunn overføring til Aurskog-Høland kommune for Fets andel av samarbeidet om voksenopplæring på 2,6 mill kroner. Dette er ca 290 000 høyere enn budsjettert for 2016. Samtidig anslås ca 100 000 kroner reduksjon i tilskudd til undervisning i norsk og samfunnsfag for innvandrere, i alt budsjettert med 2,2 mill kroner. Utgifter til voksenopplæring viser seg å øke (netto utgift i 2015 var 853 000 kroner), anslagene som er gjort i budsjett for 2017 er noe usikre. Rådmannen foreslår derfor ikke å budsjettere med innsparing til voksenopplæring.

6 H e l s e o g o m s o r g Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten Nav Heia Vita AS Barnevern Tverrfaglig samarbeid for barn og unge 82

381 426 493 622 1 125 1 191 1 293 1 382 2 343 2 483 2 580 2 701 7 525 7 972 8 449 8 896 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 6.1 Helse og omsorg Befolkningsutvikling 14 000 67-79 år 80+ år 16-66 år 0-15 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Tallene er utviklet av Cowi høsten 2016, og er bygget på Fets vedtatte boligbyggeprogram. Tall per 1/1 hvert år. Anslått utvikling fra 2016 kan tydeliggjøres slik: 2 016 2 020 2 024 2 028 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-0-15 16-66 år 67-79 år 80+ år Som vist over, forventes kommunens innbyggertall øke med ca 20% frem mot 2028, og det er den eldre befolkningen som antas å ha den sterkeste veksten. Nøkkeltall pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende / hjemmetjenester: gis av enhetene Hjemmetjenesten, Helsetjenesten (Psykisk helse) og Tjenesten for funksjonshemmede. Institusjon: Pålsetunet institusjon, barneboliger og avlastning i institusjon ved Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivisering / støttetjenester: gis av enhetene Helsetjenesten (psykiatri), Tjenesten for funksjonshemmede(aktivitetssenter), Pålsetunet institusjon og Hjemmetjenesten (dagsenteret). 83

Priortitering: netto driftsutgifter til... 20 000 15 000...pleie- og omsorg pr. innbygger i kroner...pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 26,3 % 25,8 % 27,5 % 26,6 % 28,5 % 28,5 % 30,9 % 40% 30% 10 000 5 000 10 528 11 019 12 101 11 920 13 409 13 641 16 197 20% 10% - Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 0% Fordeling driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 50 % 0 % Institusjoner Aktivisering, støttetjenester Tjenester til hjemmeboende 52% 52% 53% 56% 52% 49% 50% 7% 8% 9% 9% 5% 6% 5% 41% 40% 38% 36% 43% 45% 44% Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Produktivitet/dekningsgrad: hjemmetjenester 33,6 % 36,0 % 36,4 % 37,0 % 400 000 300 000 200 000 100 000-203 699 202 208 322 325 278 110 31,6 % 29,1 % 32,9 % 225 145 234 166 237 314 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester Landet u/oslo 2015 40% 30% 20% 10% 0% Produktivitet/dekningsgrad: institusjon 1 500 000 14,7 % 14,6 % 15,0 % 13,9 % 16,9 % 18,2 % 18,2 % 20% 1 000 000 500 000 1 066 680 1 059 490 1 063 611 1 027 685 1 032 514 1 043 062 1 040 127 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass, institusjon Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Landet u/oslo 2015 10% 0% 84

Dekningsgrad - institusjon 66,7 78,8 76,2 75,5 67,5 68,6 69,6 10 11,7 8,9 9,7 11,5 12,9 13,1 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjoner 80 år og over IPLOS: Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov... 10,5 4,8 12,3 13,3 12,1 13,6 11,5 18,6 30,6 17 14 25,8 12,8 11,9 12,8 13,7 13,2 14,2 17,8 19,5 19,9 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 0-66 år 67-79 år 80 år og over 2015 Interkommunalt samarbeid Fet kommune har valgt å løse en del oppgaver ved interkommunalt samarbeid, følgende oppgaver løses i samarbeid med andre kommuner: Folkehelseteam Fet og Sørum kommuner har felles kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Fet, Sørum og Aurskog-Høland samarbeider om miljørettet helsevern. Dette utgjør folkehelseteamet. Sørum er vertskommune. Frisklivssentral Frisklivssentral er etablert i samarbeid med Sørum kommune (K-sak 65/13). Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar 2015. Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen, Aurskog-Høland og Fet kommuner. Kontoret har ansvar for avtalene mellom Ahus og kommunene, forskning, utvikling og kompetansebygging. Kontoret er etablert i Rælingen som også er vertskommune. Nedre Romerike legevakt Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet og del av Enebakk samarbeider om interkommunal legevakt lokalisert i Helsehuset på Lillestrøm. 85

Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Kommunene har fra 2016 hatt ansvar for akutt hjelp på døgnbasis for fysiske (somatiske) sykdommer. Fra 2017 vil kommunene også få ansvar for akutt hjelp på døgnbasis for psykisk helse og rus. Dette vil bli ivaretatt av eksisterende KAD da det har vært noe ledig kapasitet gjennom hele 2016. KAD er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og del av Enebakk kommune med Skedsmo kommune som vertskommune. KAD er samlokalisert med Nedre Romerike legevakt i Helsehuset på Lillestrøm. KAD består av 14 akutte døgnplasser med maksimal liggetid på 3 døgn. Interkommunalt barnevernsamarbeid Fet kommune har i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner inngått avtale om et felles ressursteam. Ressursteamet består av 7 årsverk. Fet kommune er vertskommune. I samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner er det tilsatt 3 jurister, i til sammen 1,5 årsverk. Aurskog-Høland kommune er vertskommune. Samarbeidet er evaluert i 2015 og besluttet videreført. Barnevernvakt Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunal barnevernvakt som er samlokalisert med Romerike politikammer på Lillestrøm. Lørenskog er vertskommune. Barnevernvakta skal være tilgjengelig barneverntjeneste for barn, unge og deres pårørende i akutt krise utenfor ordinær kontortid. I Romerike krisesenter Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunalt krisesenter. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og gi rådgivning for kvinner og menn som er eller har vært utsatt for vold /mishandling fra en partner, familie eller andre. Alternativ til vold Kommunene på Nedre Romerike har inngått i et samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som er lokalisert på Lillestrøm. ATV er et behandlingstilbud som retter seg mot utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. SOL - et interregionalt prosjekt mellom Sverige og Norge om velferdsteknologi Velferdsteknologi er digital teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet og sosial deltakelse. Den kan også styrke mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. I dette prosjektet samarbeider aktører fra helse, omsorg og utdanning i Värmland, Hedmark og Akershus for å utvikle arbeidsprosesser hvor brukerne tas mer aktivt med. Tjenestene skal støtte opp om brukernes egne ressurser og styrke deres evne til å klare seg selv. Planarbeid Folkehelse Med folkehelseloven (2012) har kommunene fått ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk. Det utarbeides årlig oversikt som danner grunnlag for det løpende folkehelsearbeidet. Dette er sektorovergripende og skal drives gjennom tiltak i alle enheter. Målene er: Trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. 86

Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil Forebygging av sykdom og skade Kommunedelplan for folkehelse 2015 2019 ble vedtatt i kommunestyret i februar 2015. Strategisk helse og omsorgsplan 2015 2025 Planen består av 4 delplaner, delplan for omsorg, delplan for psykisk helse, delplan for tjenesten for funksjonshemmede og delplan for boligsosialt arbeid. Planen har som mål å gi en oversikt over utfordringer Fet kommune står overfor i årene som kommer. Strategisk helse og omsorgsplan 2015 2025 ble vedtatt i november 2014 (K-sak 116/14). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Dette har vært et interkommunalt plansamarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Fet kommune har ledet prosjektet. Kommunene fikk tildelt pris fra Justis- og beredskapsdepartementet for arbeidet med planen. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2018/0-100 år ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014 (K-sak 134 /14 ). Pågående planarbeid i 2017 - Strategi for velferdsteknologi - Strategi for hverdagsrehabilitering - Strategisk plan for barn og unge - Alkoholpolitisk handlingsplan - Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan - Strategi for mottak og integrering av flyktninger Strategier - helse og omsorg Tildele tjenester etter LEON prinsippet / laveste inngreps prinsippet / tidlig innsats. Satse aktivt på varierte og forebyggende tiltak som gjør at barn, unge og voksne kan bo lengst mulig hjemme. Arbeide for å styrke helhetstenkningen i tjenestene innenfor helse og omsorg, NAV og barnevern. Fortsatt satsing på tverrfaglig samarbeid og samordning av tjenester. Strategisk rekruttering- og kompetanseplan for å møte fremtidige utfordringer. Planlegge boliger med heldøgns omsorg i forhold til fremtidens behov for eldre, funksjonshemmede og andre med spesielle behov. Hovedutfordringer helse og omsorg I årene frem mot 2026 vil antall eldre i Fet kommune øke sterkt. En stor andel av disse vil trolig utvikle demens sykdom som vil innebære behov for omfattende tjenester. Samtidig viser fremskrivninger av befolkningen at det vil bli mangel på arbeidskraft. Dette krever blant annet at ansatte må jobbe smartere og at nye velferdsteknologiske løsninger innføres. Flere unge har psykiske problemer enn tidligere. Den årlige oversikten over folkehelsen 2016, peker på psykisk uhelse, særlig hos unge og unge voksne sammen med økende andel overvektige blant unge voksne som en stor utfordring i Fet. Det er stor pågang på tjenester innen psykiske helse for barn og unge. Stadig flere barn trenger bistand fra barneverntjenesten. Meldingenes innhold er mer alvorlig, antall voldssaker øker og færre saker kan henlegges. Barna er yngre når de plasseres og er i 87

barnevernsystemet over lengre tid. Endringer i barnevernloven fra april 2016, med adgang til å pålegge hjelpetiltak medfører økt arbeidsmengde, det innføres ny kvalitet- og utviklingsreform for et bedre barnevern med økte krav til ledelse og omstilling, ved endringer i ansvars- og oppgavefordeling mellom stat og kommune overføres flere oppgaver til kommunene, noe som betyr at oppgaver i større grad må løses på tvers av enheter. Ny barnevernlov er ute på høring med andre krav til barnevernet enn tidligere. I helse og omsorgssektoren er det mange deltidsansatte. Dette er uheldig for kvaliteten på tjenestene og for mulighetene for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere tiltak som kan redusere antall deltidsansatte. Prøveperiode 2017-2019. Kommunen tar imot flere flyktninger som skal bosettes, etableres og integreres i lokalsamfunnet. Fetsund Lenser - blå bruk. Fotograf Jorunn Løvlie. 88

6.2 Fellesutgifter og inntekter helse og omsorg Innenfor pleie og omsorgstjenestene føres følgende inntekter / utgifter sentralt: Utgifter og inntekter til KAD (Kommunal akutt døgntjeneste) Vederlagsinntekter fra Pålsetunet institusjon Inntekter fra særlig ressurskrevende tjenester (SRB-inntekter) fra Tjenesten for funksjonshemmede, Hjemmetjenesten og Helsetjenesten) Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Regionalt samhandlingskontor 207 230 230 230 230 230 Medfinansiering -224 0 0 0 0 0 Vederlagsinntekter -6 014-6 250-6 250-6 250-6 250-6 250 SRB-inntekter -21 436-23 248-23 248-23 248-23 248-23 248 KAD (Kommunal akutt døgntjeneste) 0 2 327 2 327 2 327 2 327 2 327 Netto utgifter -27 467-26 941-26 941-26 941-26 941-26 941 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 1 203 2 557 2 557 2 557 2 557 2 557 Driftsinntekter -28 670-29 498-29 498-29 498-29 498-29 498 Netto utgifter -27 467-26 941-26 941-26 941-26 941-26 941 Ramme - utgangspunkt før endringer -26 941-26 941-26 941-26 941 Prisjustering utgifter 64 64 64 64 Prisjustering inntekter -784-784 -784-784 Økte vederlagsinntekter - utvidelse av Pålsetunet fra medio 2018-528 -1 056-1 056 Reduserte utgifter til Regionalt samhandlingskontor -47-47 -47-47 Lavere SRB-inntekter 2 100 2 100 2 100 2 100 ProACT - regionalt samhandlingskontor 96 0 0 0 Konsekvensjusteringer 1 429 805 277 277 Kommunal øyeblikkelig hjelp psykisk helse 0 0 0 0 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Netto ramme -27 467-26 941-25 512-26 136-26 664-26 664 Økte vederlagsinntekter - utvidelse av Pålsetunet fra medio 2018 Det vises til kapittel 11.2 Rådmannens forslag til prioriteringer investeringsregnskapet, kommunale bygg og kapittel 6.4.2 Rådmannens prioriteringer Pålsetunet. Det er påregnelig med økte vederlagsinntekter når sykehjemmet etter hvert kan gi plass til flere beboere. Det er lagt til grunn ½ -årseffekt av økte inntekter i 2018, og helårseffekt fra 2019. Reduserte utgifter til Regionalt samhandlingskontor Etter at Aurskog-Høland kommune ble del av samarbeidet medio 2016, er det flere kommuner som kan dele utgiftene. Dette gjør at Fets utgifter i 2017 kan anslås redusert med 47 000 kroner. 89

Lavere SRB-inntekter (SRB = Særlig Ressurskrevende Brukere) Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Med direkte lønnsutgifter menes lønnsutgifter for de personer som direkte jobber med brukeren (ansikt til ansikt). Brukerne får sine tjenester fra Hjemmetjenesten, Tjenesten for funksjonshemmede og Helsetjenesten / psykiatri. Ordningen beregner refusjon for enkelt-brukere på følgende måte (vist ved eksempel): Kostnad i refusjonsordningen: 2 781 720 Fratrekk PU over 16: -639 000 Innslagspunkt: -1 188 000 Utgifter utover innslagspunktet: 954 720 Refusjon 80,0 % 764 000 Det er gjort et anslag på SRB-inntektene for kommunen i 2017, gitt dagens brukere og vedtak. Anslaget er på ca 21,8 mill kroner, hvilket er en reduksjon på 2,1 mill kroner, da er prisjustering av inntektene hensyntatt. Årsak til lavere inntekter er: Noen brukerne faller inn under kriteriet PU over 16 år. Dette betyr trekk i SRBberegningen, fordi PU over 16 år samtidig er et kriteria for utgiftsbehov i kommunenes inntektssystem, slik at pengene tilfaller kommunen via rammetilskuddet istedenfor SRBtilskudd. Endring i tilbud / vedtak for brukere i ordningen. Innslagspunktet ble i statsbudsjettet med effekt fra 2016 nedjustert med 50 000 kroner per bruker, utover indeksjustering av satsen. For Fet innebærer dette: 12 brukere * 50 000 kr * 80% refusjon = 480 000 kroner lavere refusjon. ProACT - regionalt samhandlingskontor Som følge av samhandlingsreformen skal kommunene ivareta sykere pasienter enn tidligere. Det er nødvendig med kompetansehevende tiltak for medarbeidere i helse og omsorgstjenesten. ProACT er et verktøy for å bygge og beholde god observasjonskompetanse hos medarbeiderne, de får kompetanse i å gjøre systematiske risikovurderinger av pasienter/brukere som kan avdekke forverring i helsetilstanden på et tidlig tidspunkt. ProACT er på den måten et kompetansehevende tiltak for helse og omsorgstjenestene, og det bidrar til kvalitetssikring av kommunikasjon mellom primær- og sekundærhelsetjenestene. I et samarbeid mellom A-hus, Kommunal Akutt Døgntjeneste (KAD) og kommunene på Nedre Romerike har Utviklingssykehjemmet i Lørenskog fått i oppdrag å lage et system for implementering og oppfølging av proact. Prosjektet startet opp i mai 2016 og planlegges avsluttet 31.12.17. Rådmannen foreslår at Fets andel 96 000 kroner bevilges for 2017. Kommunal øyeblikkelig hjelp psykisk helse Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnplikt psykisk helse og rus innføres fra 2017. I stortingsmelding 26 (2014 2015) ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra 2017. Dette sidestiller kommunenes ansvar for psykisk helse og rus med somatikk. Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 90

Regjeringen har foreslått å overføre 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes frie inntekter. Fets andel av disse inntektene er ca 158 000 kroner i rammetilskuddet. Rådmannen foreslår ikke å bevilge økte midler til Kommunal Akutt Døgntjeneste for å kompensere for økte oppgaver. Tilbakemeldingen fra KAD er at dette er mulig å få til innen de eksisterende rammer. Lensebåter. Fotograf Jorunn Løvlie 91

6.3 Tildelingskontor Ansvarsområde Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientog brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven, Verdighetsgarantien, Vederlagsforskriften. Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester for hjemmetjenesten, tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og helsetjenesten (rus og psykisk helse). Tildelingskontoret skal sikre god kvalitet på saksbehandlingen og fatte enkeltvedtak på bakgrunn av helsefaglige vurderinger. Kontoret har ansvar for anbud og kontraktsoppfølging / tilsyn av eksterne helse og omsorgsplasser. Kontoret har og systemansvar for flere fagprogrammer. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 92 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Tildelingskontor 3 625 4 646 4 646 4 646 4 646 4 646 Netto utgifter 3 625 4 646 4 646 4 646 4 646 4 646 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 3 335 3 956 3 956 3 956 3 956 3 956 Driftsutgifter 398 848 848 848 848 848 Driftsinntekter -107-158 -158-158 -158-158 Netto utgifter 3 625 4 646 4 646 4 646 4 646 4 646 Ramme - utgangspunkt før endringer 4 646 4 646 4 646 4 646 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 106 106 106 106 Justert variabel lønn / vikarlønn 0 0 0 0 Prisjustering utgifter 15 15 15 15 Prisjustering inntekter 0 0 0 0 Konsekvensjusteringer 121 121 121 121 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Effekt av endret pensjonssats 17 17 17 17 Netto ramme 3 625 4 646 4 784 4 784 4 784 4 784 Tildelingskontorets ramme videreføres på samme nivå som i 2016. Det er kompensert for effekter av lønnsoppgjør og for ordinær prisstigning samt endrede pensjonssatser fra 2017. Omsorgstrappa Tildelingskontoret benytter omsorgstrappa og LEON-prinsippet (LEON = laveste effektive omsorgsnivå) aktivt når søknader om tjenester skal behandles. Bruk av LEON-prinsippet om at tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå kan innebære at brukeren får et mindre omfattende vedtak enn brukeren i utgangspunktet selv hadde tenkt. Vedtak om mer omfattende tjenester enn strengt nødvendig, vurderes ikke å være til gunst for

brukeren. Brukeren kan i slike tilfeller bli avhengig av et større bistandsvolum enn nødvendig, med tilhørende tap av funksjonsevne. Tjenester i øvre nivå av omsorgstrappa er mer kostbare enn tjenester gitt på et lavere nivå. Både hensynet til brukeren og hensynet til økonomi gjør at Fet kommune velger å bruke LEONprinsippet som grunnprinsipp ift. tildeling av omsorgstjenester. Omsorgstrappen i Fet kommune Sykehjem langtid, spesialplass Høy kostnad LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, ordinær plass Bolig med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Fysio-/ergoterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Nøkkeltall vedtak fattet av Tildelingskontoret 2013 2014 2015 2016 tom. sept Vedtak Avslag Vedtak Avslag Vedtak Avslag Vedtak Avslag Institusjon 208 18 203 24 208 13 195 11 Hjemmetjenesten 257 21 305 30 283 21 178 15 Tjenesten for 41 5 70 24 53 13 64 24 funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste 139 0 153 2 162 0 130 0 Totalt 674 63 714 69 717 58 544 31 Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Brukerne i Fet skal ha individuell tilpassede Kunnskap om bruk av velferdsteknologi hos de tjenester, og bruk av velferdsteknologi skal ansatte. vurderes i alle saker Bruke standardisert kartleggingsskjema for å sikre tilpassede tjenester til alle brukere 93

De ansatte på tildelingsenheten skal ha god observasjonskompetanse for å avdekke begynnende sykdom hos brukere. De ansatte skal kompetanse på fallforebygging og kartlegge dette ved alle vurderingsbesøk. De ansatte har kunnskap om vold i nære relasjoner Ansatte på tildelingskontoret skal ha fokus på å klarlegge brukerens nettverk for å kunne avdekke ensomhet Samarbeidsfora med andre kommuner på Romerike er en del av kontorets oppgaver Brukere og ansatte skal få opplæring i hvordan man kan forebygge fall i hjemmet. Rutine for identifisere de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Alle ansatte skal få opplæring i ProAct Innføre dette som en del av standard kartlegging Informasjon om alle sosiale arenaer kommunen tilbyr er en naturlig del av samtale med brukere og pårørende Sørge for deltakelse i alle allerede opprettede interkommunale møteplasser Bidra til at møteplassene fungere og har faste møtepunkter Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Sykefravær 2,0% 2,0% 2,7% 2,4% 5,5% Økonomi Absolutt 0% 2,8% -0,5% Resultater for medarbeiderundersøkelsen oppsummeres som del av Pålsetunets resultat. Fetsundbrua vinter. Fotograf Jorunn Løvlie. 94

6.4 Pålsetunet Ansvarsområde Enhetens formål er å gi brukere i institusjon individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes ressurser og behov, slik at den enkelte bruker har en opplevelse av best mulig livskvalitet. Pålsetunet har 3 langtidsavdelinger hvorav 2 er skjermede avdelinger for demente og 1 avdeling er for somatikk. Enheten har og 1 korttidsavdeling som gir tjenester i form av opptrening, avlastning, lindrende pleie og utredning. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Pålsetunet inst. administrasjon 4 272 4 294 4 294 4 294 4 294 4 294 Pålsetunet inst. renh./vaskeri 2 776 2 905 2 905 2 905 2 905 2 905 Pålsetunet inst. kjøkken 3 293 3 614 3 614 3 614 3 614 3 614 Pålsetunet inst. avd. 1 gr 1/2 17 299 18 834 18 834 18 834 18 834 18 834 Pålsetunet inst. avd. 2 gr 3/4 14 571 15 913 15 913 15 913 15 913 15 913 Netto utgifter 42 211 45 560 45 560 45 560 45 560 45 560 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 40 849 44 115 44 115 44 115 44 115 44 115 Driftsutgifter 6 736 6 326 6 326 6 326 6 326 6 326 Driftsinntekter -5 374-4 881-4 881-4 881-4 881-4 881 Netto utgifter 42 211 45 560 45 560 45 560 45 560 45 560 Ramme - utgangspunkt før endringer 45 560 45 560 45 560 45 560 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 998 998 930 930 Justert variabel lønn / vikarlønn 184 184 184 184 Prisjustering utgifter 112 112 112 112 Prisjustering inntekter -100-100 -100-100 Drift nye plasser etter utbygging 3 625 8 700 8 700 Konsekvensjusteringer 1 194 4 819 9 826 9 826 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene: -155-155 -155-155 Effekt av endret pensjonssats 169 169 169 169 Netto ramme 42 211 45 560 46 768 50 393 55 400 55 400 Drift nye av plasser etter utbygging Det vises til Strategisk plan helse og omsorg 2015-2025 som ble vedtatt i Kommunestyret 3.november 2014. Det vises og til kapittel 11.2 Rådmannens prioriteringer investeringer, kommunale bygg. Det er gjort ny overslagsberegning av hva det kan koste å drifte en ny avdeling på Pålsetunet. 95

jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 Anslaget er noe lavere enn lagt til grunn i forrige økonomiplan. Det er lagt til grunn at oppstart av ny avdeling først kan skje fra høsten 2018. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 155 000 kroner. Plasser 2013 2014 2015 2016 Kommentar Langtidsplasser, somatikk 15 15 15 15 Langtidsplasser, skjermet demens 12 12 12 12 Langtidsplasser, demens 12 12 12 12 Korttidsplasser 14 14 14 14 Sum plasser 53 53 53 53 Vedtatt antall plasser fra 2013: 53. Antall enkeltrom 43 43 43 43 Antall dobbeltrom 5 5 5 5 Beleggsprosent Gjennomsnittlig antall sykehjemsplasser i bruk per mnd 70 Langtid Korttid Kjøp av plasser 60 50 40 30 20 10 0 Beleggsprosenten er beregnet ut i fra 14 mulige korttidsplasser og 39 mulige langtidsplasser. Korttidsavdelingen vil ha en noe lavere beleggsprosent enn langtidsavdelinger fordi pasientene her stadig er i utskiftning (rehabilitering, avlastning, utskrivningsklare pasienter). Det vil/må også alltid være noe ledig kapasitet i forbindelse med inn/ut skrivninger. Av diagrammet under ses at belegget på langtidsavdelingene var svært høyt i 2013, men at det deretter har sunket til rundt 100% i 2014, og litt i underkant av 100% i snitt i 2015. For de første 9 månedene i 2016 er beleggsprosenten i snitt 92,8%, fordelt på 96,9% på langtidsplassene og 84,4% på korttidsplassene. 96

jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 Beleggsprosent Korttid Langtid Totalt 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Identifisere og etablere arenaer / møtepunkt der frivillige trives og bidrar som ressurs og supplement i tjenestetilbudet. Gjennomføre samarbeidsmøte 1 x pr år. Alle ansatte har kunnskap om bruk av kostholds journal og kartlegging av kosthold og ernæring. Alle pasienter har kostholds journal. Redusere fall blant eldre med 2% med bakgrunn i meldt avvik i Compilo. Ny drift i nytt sykehjem Fokus på heltidskultur. 40% av stillingene skal være over 80% eller mer Etablere velferdsteknologi i sykehjemmet Opprettholde dagens tilbud og samarbeid med frivillige. Etablert kinokveld/sosial kveld 1 x pr halvår med pub for institusjon og dagsenterbrukere Har etablert 2 kostholdskontakter på hver avdeling. Har kartlagt risikopasienten ved innleggelse på korttidsopphold og ved vedtak om langtidsplass Har gjennomgått måltidsrutinene på institusjonen Har gjennomgått rutinen for forebygging av fall. Har kartlagt antall fall, bakgrunn og tidspunkt for fall. Sykehjemmet skal være ferdig forberedt og organisert i henhold til ny drift. Kartlagt behov for inventar og utstyr i nytt sykehjem Har etablert en kommunikasjonsgruppe som skal ivareta informasjon til pasienter og ansatte under byggeprosessen Utprøving av 2 nye arbeidstidsordninger i avdelingene. Har kartlagt behov for ny velferdsteknologi og etablert ny plattform før nytt sykehjem tas i bruk. Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5 5 4,8 4,4 Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,9 4,7 4,7 4,8 Sykefravær 6,9 7,0 7,4% 9,3% 11,4% Økonomi 0 0-4,7% -0,4% -1,3% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 97

6.5 Hjemmetjenesten Ansvarsområde Gi hjemmeboende brukere en individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes behov, rettigheter og ressurser, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig, med en opplevelse av best mulig livskvalitet. Lover som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasientrettighetsloven. Lovhjemlede tilbud: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Andre omsorgstjenester 5 407 3 968 3 968 3 968 3 968 3 968 Omsorgsboliger 12 280 12 855 12 855 12 855 12 855 12 855 Hjemmetjeneste 16 319 17 802 17 802 17 802 17 802 17 802 Natt hjemmetjenesten 4 613 4 805 4 805 4 805 4 805 4 805 Natt institusjon 4 669 4 830 4 830 4 830 4 830 4 830 Dagsenter 4 198 4 439 4 439 4 439 4 439 4 439 Netto utgifter 47 486 48 699 48 699 48 699 48 699 48 699 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 50 054 48 967 48 967 48 967 48 967 48 967 Driftsutgifter 4 123 3 015 3 015 3 015 3 015 3 015 Driftsinntekter -6 691-3 283-3 283-3 283-3 283-3 283 Netto utgifter 47 486 48 699 48 699 48 699 48 699 48 699 Ramme - utgangspunkt før endringer 48 699 48 699 48 699 48 699 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 987 987 987 987 Justert variabel lønn / vikarlønn 197 197 197 197 Prisjustering utgifter 52 52 52 52 Prisjustering inntekter -72-72 -72-72 Økte behov for hjemmetjenester 2 237 3 550 4 750 5 750 Konsekvensjusteringer 3 401 4 714 5 914 6 914 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene -166-166 -166-166 Effekt av endret pensjonssats 213 213 213 213 Netto ramme 47 486 48 699 52 147 53 460 54 660 55 660 Økt behov for hjemmetjenester Hjemmetjenesten har høsten 2016 opplevd økt arbeidspress; timeantall i hjemmetjenesten er økt fra 578 timer hver uke i januar 2016 til 693 timer i september/oktober. Økningen er for stor til at hjemmetjenesten kan dekke dette innen eksisterende ramme. Fordi det blir flere personer som trenger tjenester, øker kjørelengde på tjenestens bilder. Dette gir økte leasingkostnader, og faste tillegg til de som kjører egne biler i tjenesten øker. 98

74 90 92 95 83 79 84 84 136 131 132 120 117 132 128 132 119 125 124 117 117 134 132 112 149 148 159 165 162 191 182 200 Tjenesten har og fått økt vedtak om brukerstyrt personlig assistent (BPA), årskostnad anslås til nærmere 700 000 kroner. Det er i perioder stort behov for styrket bemanning i omsorgsboligene. Dette gjelder spesielt når brukere kommer tilbake fra Ahus, eller blir sykere. Å trygge beboerne vil kunne bidra til at de kommer seg raskere og føler seg bedre ivaretatt. Samtidig letter dette arbeidssituasjonen for de ansatte Rådmannen foreslår å bevilge 2,237 mill kroner til Hjemmetjenesten fra 2017. I perioden 2018-2020 er det forutsatt at hjemmetjenesten vil ha behov for styrket ramme, fordi det stadig blir flere eldre som har behov for tjenester. Det er lagt til grunn økning i hjemmetjenestens budsjett tilsvarende SSBs befolkningsprognose for medium vekst, noe som innebærer at tjenesten i 2020 vil ha et økt budsjettbehov på 10,8% mer enn i 2016, dvs en styrkning på 5,750 mill kroner mer i 2020 enn i 2016. Tallene er lagt inn for å synliggjøre en mulig utvikling rådmannen vil for hvert budsjettår fremover på nytt ta stilling til nivået på foreslåtte bevilgninger. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 166 000 kroner. Brukere og timer Antall brukere pr 1/1 hvert år 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenteret Trygghetsalarm Antall mottakere, per 1/1 hvert år Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn 18 17 18 12 12 7 6 6 3 3 9 4 4 8 8 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 99

79 80 84 85 78 81 80 81 83 84 83 84 84 87 76 76 76 77 78 83 81 84 85 84 79 81 82 85 87 90 832 836 862 838 855 855 863 871 879 875 875 875 875 903 822 822 805 817 829 849 868 919 941 930 870 886 894 920 947 Hjemmetjenester - brukere og timer Brukere Hjemmetjenesten Timer Hjemmetjenesten 250 200 501 507 521 536 551 526 553 582 560 589 550 560 578 135 139 147 152 158 163 170 150 155 162 153 158 159 165 175 178 150 100 800 606 619 618 629 649 693 602 631 700 185 192 600 175 183 180 500 400 300 50 0 200 100 0 Omsorgsboligene - brukere og timer Brukere omsorgsbolig Timer omsorgsbolig 36 34 32 30 28 26 24 22 33 34 33 33 33 32 32 32 31 427 427 422 422 426 407 407 407 33 403 35 420 35 34 34 33 33 33 33 431 431 416 416 416 416 419 460 34 34 454 34 454 450 428 438 440 430 420 410 400 390 380 20 370 Dagsenter - antall brukere og timer Brukere Timer 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 100

Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Brukerundersøkelsen skal vise Lage rutine for oppfølging av brukere i livets siste fase at 85-90% av brukerne i Gjennomføre to beboer/pårørende møter i omsorg og dagsentret hjemmetjenesten føler seg pr. år. trygge hjemme. Undersøke muligheten for å utvide minidagsentret fra 7 til 10 brukere. Prøve ut ulike tiltak for å øke gjennomsnittlig stillingsprosent til Brukerne i hjemmetjenesten skal ha tilpassede tjenester, og hjelpemidler/velferdsteknologi skal være på plass ved hjemreise og ved nedsatt funksjonsevne slik at brukerne kan bo lengst mulig hjemme. De ansatte i hjemmetjenesten skal ha kompetanse for å hindre underernæring og fall hos brukerne, og det skal gjennom oppsøkende virksomhet og informasjonsmøter gis informasjon om fall forebygging, ernæring og kommunale/frivillige tjenester. 52%. Hjelpemidler/velferdsteknologi på plass når bruker kommer hjem fra institusjon, og raskt inn med hjelpemidler når brukers helsetilstand endres. Kunnskap om bruk av velferdsteknologi hos de ansatte.. Bruke kartleggingsskjema for å sette inn rett tjeneste. Faste samarbeidsmøter med ergo/fysio. Implementering av brosjyre med ernæringstiltak. Brukere og ansatte skal få opplæring i hvordan man kan forebygge fall i hjemmet. Dagsentret skal ha balansetrening. Oppsøkende virksomhet av eldre over 80 år med informasjon om kommunale tjenester, ernæring og fallforebygging. Årlige informasjonsmøter for innbyggere over 70 år med informasjon om kommunale tjenester, ernæring og fallforebygging. Rutine for identifisere de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelse hjemmetjenester «ute» 90% 88% 88% 85% 82% Brukerundersøkelse - omsorgsboliger 90% 90% 89% 94% 92% Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,8 4,7 4,5 4,5 Sykefravær 9,5% 10,5% 10,7% 11,3% 11,6% Økonomi, avvik i % Absolutt Absolutt -1,1% -0,6% 0,1 Brukerundersøkelse: viser %-vis hvor mange av de spurte som er fornøyde med tjenesten de mottar. Medarbeiderundersøkelse: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindre forbruk, positivt fortegn = merforbruk. 101

6.6 Tjenesten for funksjonshemmede Ansvarsområde Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenestens arbeid reguleres i helse og omsorgstjenesteloven, helsepersonell loven, pasientrettighetsloven og ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 102 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Fallertun - A 4 699 5 191 5 191 5 191 5 191 5 191 Fallertun - B 5 814 5 799 5 799 5 799 5 799 5 799 Sørli - A 10 556 11 046 11 046 11 046 11 046 11 046 Sørli - B 7 728 8 069 8 069 8 069 8 069 8 069 Sørli - C 1 326 1 878 1 878 1 878 1 878 1 878 Tjenesten for funksjonshemmede 9 498 9 994 9 994 9 994 9 994 9 994 Arbeids- og aktivitetssenter 3 003 2 794 2 794 2 794 2 794 2 794 Netto utgifter 42 622 44 771 44 771 44 771 44 771 44 771 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 39 944 40 463 40 463 40 463 40 463 40 463 Driftsutgifter 6 165 7 372 7 372 7 372 7 372 7 372 Driftsinntekter -3 486-3 064-3 064-3 064-3 064-3 064 Netto utgifter 42 622 44 771 44 771 44 771 44 771 44 771 Ramme - utgangspunkt før endringer 44 771 44 771 44 771 44 771 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 883 883 883 883 Justert variabel lønn / vikarlønn 198 198 198 198 Prisjustering utgifter 146 146 146 146 Prisjustering inntekter -40-40 -40-40 Overføring av budsjett fra Helsetjenesten 10 176 10 176 10 176 10 176 Netto reduserte utgifter endringer i vedtak -250-250 -250-250 Konsekvensjusteringer 11 113 11 113 11 113 11 113 Drift av ny bolig, inkl redusert kjøp av avlastning 3 700 5 000 Aktivitetsendringer 0 0 3 700 5 000 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene -177-177 -177-177 Netto ramme 42 622 44 771 55 819 55 819 59 519 60 819 Overføring av budsjett fra Helsetjenesten Det vises til kapittel 6.7.2. på 10,176 mill kroner overflyttes fra Helsetjenesten til Tjenesten for funksjonshemmede. Dette gjelder ressurser til brukere det pt. kjøpes tilbud for. Overflytting av midler innebærer ingen endring i tilbudet for brukerne, og er av teknisk karakter. Netto reduserte utgifter endringer i vedtak I løpet av 2016 er det gjort endring i vedtak for flere brukere, som innebærer netto reduserte utgifter. Det vises til kapittel 6.2.1 og avsnitt om lavere SRB-inntekter. Netto besparelse er anslått til ca. 250 000 kroner, som herved foreslås tatt ut av rammen.

Drift av ny bolig, inkl redusert kjøp av avlastning Det vises til kapittel 11.2 Rådmannens prioriterte investeringer, kommunale bygg. Det tas sikte på innflytting i nye boliger i siste halvdel av 2019. Når bygget står ferdig, vil det gi bolig for 12 personer, rom for avlastning i egen regi samt at aktivitetssenteret i Nerdrum får plass her. Det er usikkert om 3,7 mill kroner i 2019 / 5 mill kroner i 2020 er et riktig budsjett-tall; dette vil bli bedre beregnet nærmere frem i tid. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 177 000 kroner. Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Innbyggerne skal være trygge Ha kartlagt behov og funksjonsnivå hos alle brukere, som har behov på at de vil motta gode og for heldøgnsbolig. tilpassede tjenester, når Gjennomført individuelle brukermøter for alle brukere med behovene melder seg boligbehov. 12 nye boliger og aktivitetssenter, er ferdig planlagt. Brukerne får sine tjenester i Fet kommune. Det skal kjøpes 740 døgn mindre. Enheten har fått økt gjennomsnittlig stillstørrelse med 15%, dvs til 70%. Planlegge tilpassede aktiviteter for brukere med enkeltvedtak. Ha planlagt hvilke brukere vi ikke skal kjøpe plasser/tjenester til, for å etablere disse tjenestene i Fet. Utarbeidet kriterier for hvilke brukere som kan få sine tjenester i Fet, i fremtiden. Enheten har laget en plan og nye rutiner i fht målet, som er flere ansatte i stillinger over 60% Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,5 4,0 Ikke valid Medarbeiderundersøkelsen 4,7 4,5 4,1 4,2 4,3 Sykefravær 7,5% 7,5% 9,5% 5,6% 6,9% Økonomi 0% 0% 0,6% -2,7% -3,9% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 103

6.7 Helsetjenesten Ansvarsområde Helsetjenesten skal legge til rette for at kommunens innbyggere skal få den helsetjenesten de har behov for og krav på, i form av forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende eller kurativt arbeid. Helsetjenesten består av: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Ergo / fysioterapi Folkehelseteam Legetjenesten Psykisk helse og rus Friskliv Alle tjenestene er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven tar for seg forebygging og det helsefremmende perspektivet og gjelder for hele kommunen. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 104 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Psykiatritjenesten 17 908 20 335 20 335 20 335 20 335 20 335 Skolestua 924 1 219 1 219 1 219 1 219 1 219 Sørli II 5 492 5 981 5 981 5 981 5 981 5 981 Helsetjenesten 2 235 2 217 2 217 2 217 2 217 2 217 Helsestasjonen 5 763 6 612 6 612 6 612 6 612 6 612 Legetjenesten 5 438 5 545 5 545 5 545 5 545 5 545 Legevakt 2 429 2 671 2 671 2 671 2 671 2 671 Folkehelseteam 1 219 1 359 1 359 1 359 1 359 1 359 Ergo/Fysioterapitjenesten 4 201 4 368 4 368 4 368 4 368 4 368 Netto utgifter 45 609 50 307 50 307 50 307 50 307 50 307 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 21 491 24 666 24 666 24 666 24 666 24 666 Driftsutgifter 29 895 29 551 29 551 29 551 29 551 29 551 Driftsinntekter -5 778-3 910-3 910-3 910-3 910-3 910 Netto utgifter 45 609 50 307 50 307 50 307 50 307 50 307 Ramme - utgangspunkt før endringer 50 307 50 307 50 307 50 307 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 862 862 862 862 Justert variabel lønn / vikarlønn 36 36 36 36 Prisjustering utgifter 716 716 716 716 Prisjustering inntekter -90-90 -90-90 Overføring av budsjett til tjenesten for funksjonshemmede -10 176-10 176-10 176-10 176 Ambulerende rusteam - nedtrapping av øremerket statstilskudd 600 1 200 1 200 Økte utgifter Romerike Legevakt 990 990 990 990 Økte utgifter til basistilskudd leger + helsehjelp utland 135 135 135 135

Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Konsekvensjusteringer -7 527-6 927-6 327-6 327 Skolehelsetjeneste, 1 nytt årsverk 690 690 690 690 Jordmor - ca 1/2 årsverk 0 350 350 350 Aktivitetsendringer 690 1 040 1 040 1 040 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Effekt av endret pensjonssats 104 104 104 104 Netto ramme 45 609 50 307 43 574 44 524 45 124 45 124 Overføring av budsjett til tjenesten for funksjonshemmede Det vises til kapittel 6.6.2. på 10,176 mill kroner overflyttes fra Helsetjenesten til Tjenesten for funksjonshemmede. Dette gjelder ressurser til brukere det pt. kjøpes tilbud for. Overflytting av midler innebærer ingen endring i tilbudet for brukerne, og er av teknisk karakter. Ambulerende rusteam - nedtrapping av øremerket statstilskudd Det er tilsatt 2 årsverk i et ambulerende team i Fet som finansieres med tilskudd. Tilskuddene varer i 3 år, før tilskuddene bortfaller. Et av tilskuddene vil bortfalle fra 2018, og det siste tilskuddet bortfaller fra 2019. Dette er del av regjeringens nasjonale satsning innen rus og psykiatri. I rådmannens budsjettforslag er det kompensert for bortfall av tilskuddene. Økte utgifter Romerike Legevakt Kommunestyret behandlet i sak 98/16 den 19.september «Orientering om endringer i driften ved Nedre Romerike legevakt». Her informeres om økte utgifter på helårsbasis på 10,4 mill kroner, hvorav 2 mill kroner vil ha helårseffekt fra 2016. Resterende vil kun ha deleffekt fra 2016, men helårseffekt fra 2017. Det varsles og om et økt investeringsbehov på rundt 0,8 mill kroner. I et oppsett for «Foreløpig beregning fordeling av legevaktkostnader» mottatt fra Skedsmo kommune, fremgår at Fet i 2017 skal betale 3 521 764 kroner i 2017. Dette er 1 055 764 kroner mer enn i 2016. Rådmannen foreslår økte utgifter utover prisjustering - 990 000 kroner - bevilges til økte legevaktkostnader fra 2017. Økte utgifter utover prisjustering basistilskudd leger + helsehjelp utland Utgifter til basistilskudd for leger, samt helsehjelp i utland forventes å øke med 135 000 kroner utover prisjustering i 2017, til totalt 5 147 000 kroner. Årsaken er at satsen som betales per innbygger øker mer enn deflator, samt at kommunens innbyggertall øker. Skolehelsetjeneste, 1 nytt årsverk Fet har en befolkningsvekst, med økning også i den yngre del av befolkningen. Det vises til kapittel 5.1.3 Prognose barn i førskolealder og kapittel 5.2.3 prognose elevtallsutvikling. Samtidig er de nasjonale føringene og kravene som stilles til kommunen økende innen helsetjenestene. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges ressurser til 1 nytt årsverk i skolehelsetjenesten fra 2017. Regjeringen har de senere år prioritert helsestasjon / skolehelsetjeneste. I Kommunens rammetilskudd fra 2017 summerer den akkumulerte satsningen over de senere år seg til 1,698 mill kroner. Dette er en økning fra 2016 utover deflatorvekst på 130 000 kroner, for Fet. De statlige bevilgningene over rammetilskuddet og de vedtatte bevilgningene i Fets budsjett over de senere år kan settes opp slik: 105

Alle tall i hele 1000 Bevilgning 2014 2015 2016 2017 Anslått lønnsvekst for året etter: 3,2 % 2,4 % 2,7 % Styrke skolehelsetjenesten Øk.plan 2014-2017 387 399 409 420 Styrke skolehelsetjenesten Øk.plan 2015-2018 - - 0,2 årsverk til helsestasjon / flere flyktninger Øk.plan 2016-2019 135 139 1/2 årsverk til skolehelsetjeneste Øk.plan 2016-2019 340 349 1 årsverk til skolehelsetjeneste Øk.plan 2017-2019 690 Sum bevilget / foreslått 2017 387 399 884 1 598 Bevilgning over rammetilskuddet 387 862 1 530 1 698 Andel av de statlige midlene bevilget lokalt 100% 46% 58% 94% Differanse - ikke prioritert til dette formålet 0-463 -646-100 Øremerket tilskudd helsestasjon og skolehelsetjeneste I Helse- og omsorgdepartementets Prop.1S til statsbudsjettet, side 165, står følgende: I 2016 ble det i tillegg gjennom budsjettforliket vedtatt 100 mill. kroner til et øremerket tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den øremerkede tilskuddsordningen var i utgangspunktet innrettet slik at kommuner som kan dokumentere at de hadde budsjettert med å benytte 100 pst. av den angitte rammestyrkingen til tjenesten i 2016, kvalifiserte for å søke. 180 kommuner hadde per august 2016 søkt på ordningen, men kun 45 oppfylte kriteriene for tildeling. Midlene ble utlyst på nytt med frist ultimo september. Kriteriene for tilskudd er endret, slik at kommuner som kunne dokumentere at de har brukt 90 pst. av rammestyrkingen begrunnet i formålet oppfyller vilkårene. Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen i 2017 med 101,3 mill. kroner. Jamfør tabellen over, mener rådmannen at Fet dersom forslag om å styrke tjenesten med 1 årsverk fra 2017 vedtas vil kunne dokumentere at 94% av de statlige bevilgningene til tjenesten er prioritert formålet. Dette bør medføre at Fet i 2017 i tillegg kan søke om øremerkede midler som beskrevet. Jordmor - ca 1/2 årsverk Som vist i diagrammet til høyre, har Fet svært lav dekningsgrad for jordmødre. Dette kombinert med at fødende reiser hjem fra sykehuset stadig tidligere hvor det forutsettes oppfølging fra kommunen tilsier at den kommunale ressursen må styrkes. Rådmannen foreslår at det bevilges ½ årsverk til dette fra 2018. (Statistikk for Fet for tidligere år er feilrapportert og har derved vist en for høy dekningsgrad, slik at disse tallene ikke er relevante å benytte). Rammereduksjon, andel av utgiftene Rådmannen foreslår ikke rammereduksjon for tjenesten. Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte KOSTRA 2015 Nittedal Enebakk Rælingen Sørum Aurskog-Høland Landet Landet u/oslo Akershus KG7 Fet 33,6 50,2 46,5 50,3 54,6 59,4 53,6 60,9 85,1 107,8 0 20 40 60 80 100 120 106

Regjeringens satsninger innen veksten i de frie midlene helse Det vises til vedlegg kapittel 14.4 Notat om statsbudsjettet 2017 fra KS. I dette dokumentet er flere av regjeringens satsningsområder kort og greit beskrevet også disse satsningene: Nasjonale satsninger i rammetilskuddet Nasjonalt For Fet Helsestasjon/ skolehelsetjeneste** 50 000 000 130 000 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering* 100 000 000 214 000 Opptrappingsplan for rusfeltet* 300 000 000 513 000 Innføre egenandeler fysioterapi - trekk i rammetilskuddet * - 175 000 000-375 000 Sum 275 000 000 482 000 * Fets andel av nasjonalt foreslått bevilgning beregnet etter delkostnadsnøkler **Økt satsing skolehelsetjenester og helsestasjoner lagt inn i grønt hefte tabell C. Satsningsområdene vist over summerer seg til 275 mill kroner. Fets andel av satsningen kan anslås til 0,482 mill kroner, og er midler fordelt til kommunen via rammetilskuddet. Dette innebærer at de er del av kommunens frie inntekter som kommunen selv skal prioritere. Midler til helsestasjon/skolehelse har allerede omtalt i et tidligere punkt. Forslaget om å bevilge 1 årsverk / 690 000 kroner til skolehelsetjeneste medfører at det i Fet for 2017 foreslås å bevilge mer til denne tjenesten dette året enn økningen i rammetilskuddet rent matematisk gir. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering består både av 100 mill kroner som er gitt via rammetilskuddet, og 100 mill kroner som en søknadsbasert ordning. Det er foreslått bevilget 57 mill kroner til arbeidsrettet rehabilitering (ikke via rammetilskuddet). Samtidig foreslås å redusere rammetilskuddet med 175 mill kroner som følge av økte egenandeler. Fet trekkes mer for denne fremtidige muligheten til økt inntjening som følge av egenandeler, enn det tilskuddet til habilitering ag rehabilitering gir. En viktig opplysning i denne sammenheng er at Fet har få fysioterapeuter, både privatpraktiserende og kommunalt ansatte. Dette medfører at kommunen får trekk i rammetilskuddet, uten noen egentlig mulig inntjening fra egenandeler fremover. Opptrappingsplan rusfeltet er foreslått med 541 mill kroner over statsbudsjettet, 300 mill kroner av disse over rammetilskuddet. For Fet utgjør dette anslagsvis 513 000 kroner. Det er ikke mulig å prioritere alle tiltak like høyt. Rådmannen har dermed ikke foreslått å bevilge mer midler til opptrappingsplan habilitering / rehabilitering eller til opptrappingsplan for rusfeltet. Det vil for kommunen være viktig å søke om de øremerkede midlene som finnes ut over midlene som er bevilget over rammetilskuddet. Nøkkeltall Prioritering: kommunehelsetjenesten 3 000 1 500-4,8 % 4,4 % 5,0 % 4,6 % 4,3 % 4,5 % 4,5 % 1 929 1 903 2 200 2 079 2 036 2 172 2 382 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo 2015 6% 4% 2% 0% 107

Produktivitet: kommunehelse, kroner per innbygger... 2 171 2 158 2 478 2 424 2 418 2 525 1 167 1 157 1 355 1 274 1 306 1 444 2 978 1 712 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo Brutto driftsutgifter Herav: lønnsutgifter 2015 Dekningsgrad: Årsverk per 10 000 innbyggere... Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 til lege 5,6 6,5 til fysioterapi 8 7,4 6,3 8,2 7,5 6,4 9,2 9,1 8,9 9,7 9 Prioritering: fordeling av utgifter per innbygger til... 1 870 Fet 2012 199 1 220 1 698 Fet 2013 176 1 271 Fet 2014 310 1 356 1 989 Fet 2015 324 1 243 1 910 KG7 2015 161 1 344 1 975 Akershus 2015 212 1 426 1 947 Landet u/oslo 2015 171 2 141 1 657...forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb. 0-20 år...diagnose, behandling og rehabilitering...forebyggende arbeid Ergo-/fysioterapi 2012 2013 2014 2015 Antall deltakere i gruppe 11 39 33 28 Henvisninger til fysioterapeut 405 285 219 225 Henvisninger til ergoterapeut 217 217 223 223 Dokumenter/søknader sendt til NAV-Hjelpemiddelsentralen 280 237 268 254 Helsestasjon/skolehelsetjenesten 2012 2013 2014 2015 Helsestasjonen 3183 3400 3161 3554 Skolehelsetjenesten 2567 2892 3457 3585 Svangerskapsomsorgen 724 743 727 672 Antall fødsler 129 133 153 142 HFU 142 190 181 304 Foreldresamtaler 282 289 324 224 Rus og psykisk helseteam Mestringskurs Skolestua 2012 2013 2014 2015 2012 2013 2014 2015 2012 2013 2014 2015 Antall brukere 175 180 164 10 24 30 31 35 24 25 Utdypende tjenesteindikatorer Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 50% 28% 66% 66% 87 % 84 % 89 % 114% 96% 88% 102% 95 % 98 % 98 % 108

Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Etablert Friskliv Ung Pilot Friskliv Ung gjennomført Elever og lærere på 9.trinn har fått tilbud om Implementere VIP kompetanseheving innen fagområdet Ungdom (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen) for og psykisk helse 9.trinn. Flere enn i dag melder seg på våre mestringskurs 10% økning i antall deltagere på våre grupper i stress, angst og depresjonsmestring Hverdagsrehabilitering er et tilbud som er vel Opplæring og rekrutering er gjennomført etablert Heltidskultur er implementert i organisasjon Gjennomføre modellforsøk Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,6 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,0 5,0 4,8 4,8 Sykefravær 5,5% 6,5% 7,5% 9,5% 8,9% Økonomi 0% 0% -3,5% 0,2 % -2,2 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Vinterlandskap - Fotograf Jorunn Løvlie 109

6.8 NAV (kommunal styringslinje) Ansvarsområde Sosialtjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, samt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hovedformål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Et grunnleggende prinsipp i overnevnte lover er hjelp til selvhjelp. De mest aktuelle lovfestede tjenester er: Råd og veiledning Økonomisk stønad Kvalifiseringsstønad (KVP) Hjelp med bolig Gjeldsrådgivning Oppfølging mot arbeid og aktivitet. I tillegg har enheten følgende oppgaver: Frivillig forvaltning av inntekter Formidling av fremleieboliger via Fet Utleiestiftelse Bosetting og integrering av flyktninger Husbankens bostøtte, låne- og tilskuddsordninger Oppfølging av ambulerende skjenkebevilling Bosetting og oppfølging av flyktninger Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 110 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar Sosialtjenesten / nav 16 810 19 732 19 732 19 732 19 732 19 732 Boliger/lån 0 0 0 0 0 0 Romerike Krisesenter 733 831 831 831 831 831 Netto utgifter 17 543 20 563 20 563 20 563 20 563 20 563 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 9 430 12 656 12 656 12 656 12 656 12 656 Driftsutgifter 10 152 9 617 9 617 9 617 9 617 9 617 Driftsinntekter -2 038-1 710-1 710-1 710-1 710-1 710 Netto utgifter 17 543 20 563 20 563 20 563 20 563 20 563 Ramme - utgangspunkt før endringer 20 563 20 563 20 563 20 563 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 173 173 173 173 Justert variabel lønn / vikarlønn 179 179 179 179 Prisjustering utgifter 221 221 221 221 Prisjustering inntekter -35-35 -35-35 Tilskudd til boligsosialt arbeid / flyktninger - bortfaller 0 0 600 600 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år 100 100 100 100 Konsekvensjusteringer 638 638 1 238 1 238 Fagansvarlig - flyktningetjenesten 700 700 700 700 Økte utgifter - bosetting flyktninger 500 500 500 500 Romerike Krisesenter - i tråd med budsjettforslag 38 38 38 38 Aktivitetsendringer 1238 1238 1238 1238 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene -73-73 -73-73 Effekt av endret pensjonssats 22 22 22 22 Netto ramme 17 543 20 563 22 388 22 388 22 988 22 988

Tilskudd til 1 årsverk til boligsosialt arbeid / flyktninger bortfaller Et årsverk i Fet kommune øremerket boligsosialt arbeid / flyktninger finansieres ut 2018 med tilskudd. Fra 2019 er det lagt til grunn bortfall av tilskudd, i tråd med forutsetningene. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Regjeringen foreslår å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill kroner til dette, Fets andel av midlene er anslagsvis 103 000 kroner. Det er ikke avklart på hvilken måte aktivitetsplikt eventuelt kan organiseres i praksis. Rådmannen foreslår at 100 000 kroner bevilges fra 2017. Romerike krisesenter -i tråd med budsjettforslag Rådmannen foreslår å bevilge 38 000 kroner til Romerike Krisesenter, slik at kommunens budsjett for overføring til krisesenteret tilsvarer krisesenterets budsjettforslag. Fagansvarlig flyktningetjenesten + økte utgifter til bosetting Rådmannen foreslår at det fra 2017 bevilges 700 000 kroner / 1 nytt årsverk i flyktningetjenesten. Det foreslås og å bevilge 500 000 til økte utgifter vedrørende bosetting. Begge deler foreslås finansiert ved økning i integreringstilskuddet. Det vises i den forbindelse til kapittel 4.5.1 Integreringstilskudd. Det vil være svært viktig at Fet kommune lykkes i sitt arbeide med å bosette og integrere flyktningene. Kommunens utgifter finansieres ved tilskudd som trappes gradvis ned over 5 år. I løpet av denne tida må flyktningene ha etablert seg og kommet ut i lønnet arbeide. Alternativt vil de som ikke får arbeide, eller evt har krav på en trygdeytelse, måtte understøttes fra sosialhjelpsbudsjettet. Dette vil for kommunen bli en dyr løsning men ikke minst vil det ut i fra menneskelige perspektiver være den minst foretrukne løsningen. Nøkkelen til integrering og et godt liv i Norge vil for de fleste være gjennom deltakelse i arbeidslivet, og derigjennom samfunnet. Det økte integreringstilskuddet kommunen får bør derfor prioriteres arbeid med flyktningene. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 73 000 kroner. Måltall kvalifiseringsordningen Måltall for gjennomsnittlig antall deltakere i NAVs kvalifiseringsordning i Fet kommune settes til gjennomsnittlig 14 personer per måned. Nøkkeltall Brukere som 2011 2012 2013 2014 2015 har mottatt økonomisk sosialhjelp 172 179 191 182 170 *Holder utgiftene nede ved utstrakt råd og veiledning med sikte på andre muligheter. I tillegg til det totale antallet brukere vist i tabellen over, har enheten brukere som får innvilget statlig bostøtte, samt startlån/tilskudd til kjøp og rehabilitering eller refinansiering av bolig via Husbanken. Det jobbes også med tildeling og oppfølging av beboere i kommunale leiligheter og i leiligheter eid av boligstiftelsene, samt bosetting av flyktninger. Statlige og kommunale arbeidsoppgaver koordineres i stadig større grad ved at veilederne jobber mer tverrfaglig. 111

Prioritering: netto driftsutgifter til sosialtjenesten... 5 000 2,6 % 2,5 % 2,6 % 2,1 % 1 984 1 695 1 716 1 518 2 497 2 605 3,7 % 3 119 4% 2% - Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015...pr. innbygger 20-66 år... % av kommunens totale netto driftsutgifter Landet u/oslo 2015 0% Fordeling netto driftsutgifter innen sosialtjenesten til. 1,8 3,5 7,7 0,8 46,4 45,8 36,6 50,2 51,8 50,7 55,8 48,9 12,7 50,1 37,3 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Landet u/oslo 2015 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid...økonomisk sosialhjelp...personer med rusproblemer Produktivitet: brutto driftsutgifter 67 827 65 838 65 198 85 835 89 704 30 944 29 372 22 742 40 441 40 952 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Landet u/oslo 2015 Pr. sosialhjelpsmottaker Utdypende tjenesteindikatorer - sosialhjelpsstønad 112 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Gj.snittlig utbetaling pr. stønadsmåned 10 278 10 917 9 819 11 700 Gj.snittlig stønadslengde, måneder - for mottakere 18-24 år 2,7 3,5 3,8 2,8 - for mottakere 25-66 år 3,6 3,7 3,4 3,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, ift. innb. 20-66 år Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygg. 20-66 år 2,4 3,5 2,9 2,9 Mål og ambisjoner Til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Landet u/oslo 2015 2,4 % 2,7 % 2,6 % 2,4 % 3,9 % 52 % 40,8 % 44,5 % 48,8 % 46,5 % Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Kvartalsvis samarbeidsmøter med fastlegene. Halvårlige samarbeidsmøter med fastlegene. Kvartalsvis samarbeidsmøter med Halvårlige samarbeidsmøter med psykiatritjenesten psykiatritjenesten Faste arrangement med frivillige organisasjoner Planlegge- og gjennomføre arrangement som fremmer for integrering av flyktninger integrering som eksempelvis motivasjonsdag, flyktningguide, Lions-dag med barn m.m.

Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 5 5 5,1 4,6 Medarbeiderundersøkelsen 25 24 24 23,5 24,5 Sykefravær 4 % 5 % 9,1 % 9,5 % 11,2 % Økonomi avvik i % 0 % 0 % -2,3 % -7,3 % 3,0 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Fra 2012 har NAV i Fet brukt den statlige brukerundersøkelsen. Skalaen går fra 1-6 Medarbeiderundersøkelse: HKI-undersøkelsen (Human-Kapital Indeksen) benyttes av NAV som nasjonal etat. Vinterlandskap i gull Fotograf Jorunn Løvlie 113

6.9 Heia ViTa AS Heia Vita A/S Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Heia Vita A/S 551 789 789 789 789 789 Netto utgifter 551 789 789 789 789 789 Fordelt på type utgift 0 0 0 0 0 0 Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 551 789 789 789 789 789 Driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 Netto utgifter 551 789 789 789 789 789 Ramme - utgangspunkt før endringer 789 789 789 789 Prisjustering utgifter 20 20 20 20 Søknad fra Heia Vita: Midlertidig økt VTA-tilskudd fra 25% til 35%, ned til 30% i 2017 og 25% i 2018-110 -220-220 -220 Konsekvensjusteringer -90-220 -220-220 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Netto ramme 551 789 699 589 589 589 Heia Vita AS søkte om og fikk innvilget midlertidig økt driftstilskudd for 2016 og 2017. Årsak til behov for økt tilskudd er reduserte inntekter etter at Arbeids- og aktivitetssenteret flyttet inn i egne lokaler på Nerdrum (gamle Nerdrum barnehage). Heia Vita as er 100% eid av Fet kommune. VTA-tilskuddet ble i 2016 vedtatt midlertidig økt VTA-tilskudd fra 25% til 35% i 2016, ned til 30% i 2017 og 25% i 2018. Dette medfører tilleggsbevilgning på 220 000 kroner i 2016 og 110 000 i 2017, mens tilskuddet fra 2018 er trukket helt ut av rammen igjen. 114

6.10 Barnevern Ansvarsområde Barneverntjenestens arbeid reguleres i lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens primæransvar er å sikre at barn og unge (0-18 år) som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte i hjemmet. Dersom tiltak i hjemmet ikke fører frem kan tiltak være å plassere barnet i fosterhjem eller institusjon med eller uten foreldrenes samtykke. Enhet barnevern består av barneverntjenesten og interkommunalt ressursteam Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Barnevern 17 002 17 861 17 861 17 861 17 861 17 861 Netto utgifter 17 002 17 861 17 861 17 861 17 861 17 861 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 16 402 18 728 18 728 18 728 18 728 18 728 Driftsutgifter 8 606 8 012 8 012 8 012 8 012 8 012 Driftsinntekter -8 005-8 879-8 879-8 879-8 879-8 879 Netto utgifter 17 002 17 861 17 861 17 861 17 861 17 861 Ramme - utgangspunkt før endringer 17 861 17 861 17 861 17 861 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 216 216 216 216 Justert variabel lønn / vikarlønn 104 104 104 104 Prisjustering utgifter 161 161 161 161 Prisjustering inntekter -207-207 -207-207 Interkommunalt ressursteam, netto styrkning tre årsverk 2016-31 -31-31 -31 Økte utgifter arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning fosterhjem 1 200 1 200 1 200 1 200 Konsekvensjusteringer 1 443 1 443 1 443 1 443 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene -85-85 -85-85 Effekt av endret pensjonssats 24 24 24 24 Netto ramme 17 002 17 861 19 243 19 243 19 243 19 243 Interkommunalt ressursteam styrkes med tre årsverk 2016 Interkommunalt ressursteam ble i 2016 styrket med 3 årsverk. En del av bevilgningen var til oppstartsutgifter i 2016, som trekkes tilbake igjen fra 2017. Økte utgifter arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning fosterhjem Barnevernets utgifter er økt gjennom 2016. Hovedårsaken til økte utgifter er arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning til fosterhjem. Staten refunderer mindre del av utgifter for fosterhjem. Det er grunn til å tro at utgifter knyttet til drift av fosterhjem vil øke betraktelig i løpet av 2017 og 2018 med en gradvis overføring av økonomisk ansvar for fosterhjem fra stat til kommune. Det er ikke 115

tatt høyde for fullt økonomisk ansvar for fosterhjem i 2017 i budsjettet. Rådmannen foreslår at 1,2 mill kroner bevilges fra 2017. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 85 000 kroner. Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevern 7 674 6 943 5 557 6 013 5 319 6 481 8 323 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Fordeling utgifter innen barnevern til: Landet u/oslo 2015 Akershus 2015 30,9 35,3 KG7 2015 27,1 13,7 59,2 Fet 2015 Fet 2014 Fet 2013 Fet 2012 48,6 58,3 46,5 40,3 11,5 14,3 57,6 50,4 13,4 38 10,9 30,8 13 40,5 20,4 39,2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Saksbehandling Barn som bor i sin opprinnelige familie Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Produktivitet: brutto driftsutgifter Landet u/oslo 2015 Fet 2015 Fet 2014 Fet 2013 Fet 2012 33 809 43 424 32 262 67 006 32 091 77 447 33 704 65 266 65 477 58 092 296 167 255 826 251 667 376 936 432 389...per barn som er plassert av barnevernet...per barn med tiltak i opprinnelig familie per barn til saksbehandling Dekningsgrad 3,7 4,1 4,4 2,7 3 2,8 5,1 3,9 4,4 4,8 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Landet u/oslo 2015 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 116

2012 2013 2014 2015 Meldinger 125 157 173 184 Undersøkelser totalt 94 86 95 125 Barn med tiltak i hjemmet i løpet av året 44 61 61 84 Barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året 24 24 19 20 Interkommunalt ressursteam Antall barn totalt (fagkyndig utredning, endring- og utviklingstiltak) - 30 36 41 Av dette: Fet kommune - 8 10 16 Utdypende nøkkeltall - Barnevern Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershu s 2015 Landet u/oslo 2015 Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 4,2 3,6 5,2 5,4 3,6 3,8 4,2 Andel undersøkelser som fører til tiltak 30,7% 42,0% 43,0% 42,9% 42,8 % Andel undersøkelser med behandlingstid over tre 40 % 43 % 8 % 6 % 18 % måneder Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet 54 % 81 % 91 % 100 % 86 % plan Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Barn og unge får tjenester på tvers av Viderefører deltagelse i tverrfaglige møter i skoler og enhetene i kommunen. Barnevern og andre barnehager, og annet forebyggende arbeid i kommunen, for hjelpetjenester samarbeider om å tilby hjelp. eksempel deltagelse i samtalegruppe på ungdomsskolen, fraværsteam. Viderefører utviklingsarbeid med helsestasjonen (avklare roller, forventinger og ansvar). Kartlegge om flere skal involveres, for eksempel PPT Flerfaglig blikk innføres i alle barnehagene og barnevernet bidrar inn i observasjonskorpsene Etablerer samarbeid med NAV, med for eksempel ettervern og familier i risiko Barnevernet tar kontakt med skolene for å etablere et samarbeid omkring informasjon om barnevernet til elevene Barnevernet benytter anerkjente metoder og verktøy i undersøkelses,- kartleggingsog tiltaksarbeid. Barnevernet har høy kompetanse på fagkyndig utredningsarbeid Vedlikeholder og anvender allerede tilegnet kunnskap og etablert praksis Opplæring i systematisk tiltaksarbeid Kartlegge tjenestens videre behov for kompetanseutvikling. Kartlegge mulighet for utrednings- og observasjonsrom og bruk av filmutstyr, samt PC til CBCL 117

Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Vedlikeholder og anvender allerede tilegnet Vedlikeholder og anvender allerede tilegnet kunnskap og kunnskap og etablert praksis etablert praksis Opplæring i systematisk tiltaksarbeid Kartlegge tjenestens videre behov for kompetanseutvikling. Kartlegge mulighet for utrednings- og observasjonsrom og bruk av filmutstyr, samt PC til CBCL Opplæring i systematisk tiltaksarbeid Kartlegge tjenestens videre behov for kompetanseutvikling. Kartlegge mulighet for utrednings- og observasjonsrom og bruk av filmutstyr, samt PC til CBCL Ambisjon Ambisjon 2020 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen - barn 4,5 4,3 - - Ikke valid 3,7 Brukerundersøkelsen - foreldre 4,8 4,7 Ikke valid 4,4 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,9-4,9 4,8 4,6 Sykefravær 3,0% 4,0% 7,0% 3,6% 11,8% Økonomi, %-vis netto avvik 0% 0% -6,7% -8,3 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Brukerundersøkelsen i 2014 er ikke valid på grunn av lav deltagelse. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Barnevernet i Fet sine verdier 118

6.11 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Barn og unge i Fet vokser opp på mange arenaer. Noen opplever å streve i perioder i oppveksten. Årsakene kan være mange. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester vil synliggjøre flere mulige årsaker, veier og løsninger, når et barn eller en ungdom strever. Fet kommune ønsker at tidlig innsats og samarbeid på tvers skal hindre at problemer får vokse seg store. Samarbeidet skal bygge på kunnskap, tillit, likeverdighet og anerkjennelse, samtidig som gode systemer og hensiktsmessig rutiner skal gjøre arbeidet forutsigbart og forpliktende. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for utsatte barn og unge i Fet kommune. Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) skal kvalitetssikre og samordne tiltakene for barn og unge. Forumet skal ha oversikt over kommunale tiltak, og foreslå nye tiltak i samsvar med vedtatte handlingsplaner for barn og unge. Forumet skal følge opp og evaluere tiltak og samarbeidsprosjekter, og initiere og godkjenne nye. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: SLT / Tverrfaglig samarbeid 724 816 816 816 816 816 Netto utgifter 724 816 816 816 816 816 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 715 730 730 730 730 730 Driftsutgifter 571 97 97 97 97 97 Driftsinntekter -563-11 -11-11 -11-11 Netto utgifter 724 816 816 816 816 816 Ramme - utgangspunkt før endringer 816 816 816 816 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 20 20 20 20 Justert variabel lønn / vikarlønn 0 0 0 0 Prisjustering utgifter 2 2 2 2 Prisjustering inntekter 0 0 0 0 Konsekvensjusteringer 22 22 22 22 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene -3-3 -3-3 Effekt av endret pensjonssats 2 2 2 2 Netto ramme 724 816 837 837 837 837 Det foreslås ingen endringer i rammen utover pris- og lønnsjusteringer, samt rammereduksjon på 0,3% av driftsutgiftene tilsvarende 3000 kroner. 119

7 S a m f u n n o g M i l j ø Kommunalteknikk Eiendomsenheten Samfunn og næring Brannvesen Under Fetsundbrua. Fotograf: Jorunn Løvlie. 120

7.1 Kommunalteknikk Ansvarsområde Enheten har ansvar for investering, drift og vedlikehold på områdene vann- og avløpsledningsnett, avløpsrenseanlegg og -pumpestasjoner, vei, veilys, trafikksikring, friluftsområder, badeplasser og parker. Renovasjon ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 121 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Veier 6 720 7 593 7 593 7 593 7 593 7 593 Park 886 1 198 1 198 1 198 1 198 1 198 Netto utgifter 7 606 8 791 8 791 8 791 8 791 8 791 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 3 253 3 848 3 848 3 848 3 848 3 848 Driftsutgifter 5 830 6 286 6 286 6 286 6 286 6 286 Driftsinntekter -1 476-1 343-1 343-1 343-1 343-1 343 Netto utgifter 7 606 8 791 8 791 8 791 8 791 8 791 Ramme - utgangspunkt før endringer 8 791 8 791 8 791 8 791 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 92 92 92 92 Justert variabel lønn / vikarlønn 9 9 9 9 Prisjustering utgifter 107 107 107 107 Prisjustering inntekter -3-3 -3-3 Helårseffekt - drift og vedlikehold av friluftsområder 459 459 459 459 Reduserte utgifter til strøm, veilys - økt bruk av ledlys -100-100 -100-100 Konsekvensjusteringer 564 564 564 564 Kvalitetsreduksjon veidrift -250-250 -250-250 Aktivitetsendringer -250-250 -250-250 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -31-31 -31-31 Effekt av endret pensjonssats 11 11 11 11 Netto ramme 7 606 8 791 9 085 9 085 9 085 9 085 Helårseffekt - drift og vedlikehold av friluftsområder Det ble for 2016 bevilget 296 000 kroner til å opprette 1 årsverk til drift og vedlikehold av friluftsområder fra og med annet halvår i 2016, samt økning i driftsbudsjettet for betaling av eksternt tilsyn, materialkostnader og bil. Helårseffekt av tiltaket bevilges fra 2017 kroner 459 000 kroner. Reduserte utgifter til strøm, veilys Utstrakt bruk av moderne belysning bidrar til lavere strømutgifter for kommunen, og budsjettet kan reduseres med 100 000 kroner som konsekvens av dette. Kvalitetsreduksjon veidrift / rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Tjenestetilbudet på området har blitt styrket de senere år. For å skape budsjettbalanse for 2017 er det nødvendig å redusere kommunens utgifter. Veibudsjettet foreslås redusert med 250 000 kroner, noe som vil medføre en kvalitetsreduksjon innenfor veidrift. Utgiftsnivået til budsjett for vei og park foreslås i tillegg redusert med ca 0,3%, tilsvarende ytterligere 31 000 kroner.

Hovedplaner Enheten har utarbeidet 4 hovedplaner. Det er i løpet av 2015 laget strategiske notater for styrking av vannforsyning og fremtidig utvikling innen transport av avløpsvann. Hovedplaner VA foreslås revidert og utvidet i 2017. Hovedplaner for vei og veilys er koordinert og rullert i 2016. Hovedplan for trafikksikkerhet er under rullering og ventes ferdigstilt 2017. Hovedplan VA er under rullering (2017-2021) Hovedplan vei (2016-2020) Hovedplan veilys (2016-2020). Hovedplan trafikksikring (2013). Hovedplanene er viktige styringsdokumenter for enheten for å holde fokus på det som er viktig på de forskjellige områdene med tanke på kvalitet og økonomi. Nøkkeltall Prioritering: samferdsel i alt 1,9 1,8 1,9 1,9 2 1 0 754 788 841 835 727 800 912 2102 1677 1119 1703 734 993 984 1,5 1,7 1,7 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg., konsern 3000 2000 1000 0 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern 112 973 109 538 123 333 107 811 90 217 162 177 109 090 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Kvalitet og kostnad - vann og avløp Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Fet 2016 Beregnet gjennomsnittsalder (år) for spillvannsnett med kjent alder Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder E.coli: Andel innbyggere (%) tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet den kommunale avløpstjenesten Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet det kommunale vannverket 21 21 19 19 26 27 29 29 100 % 100 % 100 % 100 % 0,045 0,084 0,025 0,025 1 918 2191 2176 1296 1405 1260 122

Fakta kommunalteknikk i Fet: Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Fet 2016 Vann: Antall km vannledninger 123 123 130 110 Antall høydebasseng 3 3 3 3 Antall trykkøkningsstasjoner 3 4 4 4 Antall abonnenter 3818 3763 3888 3900 Avløp: Antall km avløpsledninger 116 117 121 118 Antall km overvannsledninger 61 53 62 52 Antall renseanlegg 2 2 2 2 Antall pumpestasjoner 33 33 34 35 Antall abonnenter 3971 3865 4008 4057 Antall septik-abonnenter 526 526 542 471 Veier: Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innb. 0,0068 0,0065 0,0065 0,0074 Lengde private veier i km pr. 1000 innbygger 0,0072 0,0072 0,006 0,006 Ant. km kommunale veier / gater med belysning pr. 10 000 innb. 0,0065 0,0065 0,0065 0,0069 Antall km skiløyper som driftes av kommunen 100 100 100 100 Kilder: Gemini VA, kommunens gebyrdatabase, enhetens veilysdatabase, KOSTRA, enhetens løypeliste. Går ut fra et innbyggertall for 2014 på 11 048. *Dette tallet er inkludert private veier med belysning som driftes av kommunen. Ambisjoner og mål Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Har et godt etablert turveinett og et mangfold Stasjonsstranda ferdigstilles. Øvrige turveier knyttes i arenaer for rekreasjon og fysisk aktivitet. sammen der det er mulig. Dammer er rehabilitert og områdene rundt tilrettelagt Det er enkelt å innhente informasjon man trenger fra de tekniske tjenestene, og å komme i kontakt gjennom mange ulike kanaler. Kommunalteknikk er en merkevare som assosieres med levering av trygge og stabile va-tjenester. Alt avløpsvann leveres til MIRA IKS Det er etablert gjensidig reservevannsløsning for NRV gjennom samarbeid med Oslo og Ullensaker. for ferdsel. Nettsiden revideres. Digitale løsninger vurderes. Det jobbes med omdømmeprosjektet. Logo, er representert på arrangementer Jobbe med omdømme. Forprosjekt gjennomført og prosjekt tatt inn i økonomiplan. Etablert felles nettmodell. Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,5 4,5 4,2 Medarbeiderundersøkelsen 5 5 5,5 5 5 Sykefravær 2,5 2,5 3,1% 2,9% 7,8% Økonomi, avvik i % 0 0 0-4,3% -11,9% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 123

De største utfordringene i årene som kommer En av de største utfordringene i årene som kommer er at vi får større variasjoner i klima i form ekstreme utslag i været. Det fører til flere brudd på vannledningene, flere kloakkledninger som går tett på grunn av tilstopping, ekstra vann på kloakknettet, pumper som overbelastes, overløp og dermed forurensning fra pumpestasjoner, vann som ødelegger veiene etc. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til endringer i klima. Kommunalteknikk som bransje, og kanskje særlig kommunene, har store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Vi deltar derfor i Romerike Trainee som er en sammenslutning av flere kommuner etablert for å koordinere, organisere og rekruttere nyutdannede ingeniører til medlemskommunene. Fetsundbrua, rød morgen. Fotograf Jorunn Løvlie 124

7.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester følger av retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sist revidert i 2014. Grunnlag for beregning av vann-, avløp-, septik- og renovasjonsgebyrer er satt opp i medhold av disse retningslinjene. For beregning av kapitalutgiftene skal det benyttes 5-årig Swaprente tillagt 0,5%. Det er lagt til grunn en rente på 1,65% i 2016 stigende med 0,2% årlig. Gebyrgrunnlaget, dvs. beregnede kostnader, består av direkte kostnader, indirekte kostnader og kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Dette grunnlaget, med fradrag for eventuelt bruk av fond og tilknytningsinntekter, gir grunnlag for beregning av årsgebyrene. For øvrig vises til egen sak til kommunestyret om fastsettelse av gebyrer. Vann og avløp Årsgebyret innenfor vann og avløp består av: Abonnementsgebyr (fast del) Forbruksgebyr (målt med vannmåler eller stipulert etter areal) Pr. 31.12.15 stod det til sammen 27,8 mill. kroner avsatt på VA-fond i Fet kommune. Ca 11,9 mill. til vann og ca 15,9 mill. kroner til avløp. Kommunene kan framføre overskudd fra selvkosttjenesten, men fremførte midler skal disponeres i løpet av 5 år. I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. En innskjerping av reglene har ført til at kommunene ikke lenger kan framføre underskudd. Negative fond må derfor midlertidig dekkes av kommunens driftsbudsjett. Selvkostfondets funksjon blir i praksis å håndtere svingninger i inntekter og kostnader for å bidra til at gebyrene får en så forutsigbar utvikling som mulig. For kommende 4-års periode er det foreslått 28,5 mill. kroner i nye bevilgninger til investeringer i distribusjon av vann. Av de foreslåtte investeringer foreslås 5 mill. finansiert fra fond 2. Til investeringer i avløpstransport og -rensing er det foreslått 33,8 mill. kroner i nye bevilgninger i neste 4-års periode. 125

Vann Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde vann: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Direkte kostnader 9 896 9 609 10 540 10 803 11 073 11 350 Indirekte kostnader 443 474 465 477 489 501 Kapitalutgifter 3 235 3 769 3 745 4 187 4 633 4 904 Diverse inntekter -44-11 -2-2 -2-2 Sum gebyrgrunnlag 13 530 13 841 14 749 15 466 16 193 16 754 Bruk av fond -1 338-1 057-1 505-1 295-1 344-524 Grunnlag for fastsetting av gebyrer 12 191 12 784 13 244 14 171 14 849 16 230 Tilknytningsavgift -817-854 -645-1013 -645-645 Årsgebyrer -11 374-11 930-12 599-13 158-14 204-15 585 Sum årsgebyrer -12 191-12 784-13 244-14 171-14 849-16 230 Differanse grunnlag og sum årsgebyr 0 0 0 0 0 0 Avsetning fond 0 0 0 0 0 0 Over-/underskudd 0 0 0 0 0 0 Selvkostfond 1 regnskap pr. 31.12. 5 099 4 537 3 094 1 844 524 6 Selvkostfond 2 regnskap pr. 31.12. 6 826 6 936 57 - - - Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3,3 %, mens forbruksgebyret forslås økt med 2,8 %. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. I beregningene er det forutsatt at NRV sin vannpris øker fra 5,70 kr per m3 i 2016 til 5,70 kr per m3 i 2017. Det er utbetalt 6,61 mill. fra NRV i løpet av 2014. Det er tidligere varslet ytterligere tilbakebetaling av midler fra NRV IKS i perioden. Midlene er dermed foreløpig ikke lagt inn i grunnlaget. Kommunestyret har i egen sak vedtatt at midlene skal disponeres til investeringer i vannforsyningen. Det ble i 2015 bli utarbeidet en plan for hvordan midlene foreslås disponert og midlene forslås disponert til styrking av vannforsyningen i Fetsund. 126

Avløp Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde avløp: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Direkte kostnader 14 756 18 094 26 317 26 974 27 649 28 340 Indirekte kostnader 588 610 618 633 649 665 Kapitalutgifter 7 771 8 236 8 107 5 936 6 233 6 666 Diverse inntekter -890-952 0 0 0 0 Sum gebyrgrunnlag 22 225 25 988 35 042 33 544 34 531 35 672 Bruk av fond -302-2 140-8 787-3 954-1 711-28 Grunnlag for fastsetting av gebyrer 21 923 23 848 26 255 29 590 32 820 35 644 Tilknytningsavgift -1 362-1 249-785 -1 237-785 -785 Årsgebyrer -20 561-22 599-25 470-28 353-32 035-34 859 Sum årsgebyrer -21 923-23 848-26 255-29 590-32 820-35 644 Differanse grunnlag og sum årsgebyr 0 0 0 0 0 0 Avsetning fond 0 Over-/underskudd 0 0 0 0 0 0 Selvkostfond regnskap pr. 31.12. 15 881 14 241 5 617 1 730 37 10 Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 10 %, mens forbruksgebyret forslås økt med 9,9 %. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. Økningen skyldes noe ordinær pris og kostnadsvekst, samt noe økte kostnader til transport av avløpsvann og rensing. Opprettelse av nytt renseanlegg (MIRA) medfører økte kostnader i 2017. Det ble i perioden 2010 til 2012 foretatt oppgradering av Fetsund renseanlegg. Renseanlegget er nedlagt i 2016, da det nye interkommunale renseanlegget stod ferdig, og MIRA IKS overtok avløpsrensingen. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg, ca. 6,8 mill. kroner er lagt inn med 1/3 i årene 2015 2017, i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette fører bl.a. til at andelen av kommunens utgifter som dekkes fra VAR, økes ble økt fra 2014. 127

Septik Følgende tall ligger til grunn for området septik: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Direkte kostnader 1 246 1 204 1 221 1 251 1 282 1 314 Indirekte kostnader 72 77 76 78 80 82 Kapitalutgifter 2 1 2 2 2 1 Diverse inntekter -11 0 0 0 0 Sum gebyrgrunnlag 1 309 1 282 1 299 1 331 1 364 1 398 Bruk av fond -102 0 0 0 0 0 Grunnlag for fastsetting av gebyrer 1 207 1 282 1 299 1 331 1 364 1 398 Gebyr tømming septik -1 172-1 332-1 299-1 331-1 364-1 398 Sum årsgebyrer -1 172-1 332-1 299-1 331-1 364-1 398 Differanse grunnlag og sum årsgebyr 35-50 0 0 0 0 Avsetning fond 0 50 0 0 0 0 Over-/underskudd 35 0 0 0 0 0 Selvkostfond regnskap pr. 31.12. -34 9 9 9 9 9 Årsgebyr for septik foreslås uendret. Renovasjon Husholdningsrenovasjon Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde husholdningsrenovasjon: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Direkte kostnader 11 351 10 685 12 788 13 170 13 563 13 968 Indirekte kostnader 121 129 127 130 133 137 Kapitalutgifter 2 2 2 2 2 2 Sum gebyrgrunnlag 11 475 10 816 12 917 13 302 13 699 14 107 Bruk av fond 0-717 -202-1 0 Grunnlag for fastsetting av gebyrer 11 475 10 816 12 200 13 100 13 698 14 107 Årsgebyr renovasjon -12 596-11 301-12 200-13 100-13 698-14 182 Sum årsgebyrer -12 596-11 301-12 200-13 100-13 698-14 182 Differanse grunnlag og sum årsgebyr -1 122-485 0 0 0-75 Avsetning fond 205 485 0 0 0 75 Over-/underskudd -916 0 0 0 0 0 Selvkostfond regnskap pr. 31.12. 198 939 232 32 32 109 Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås økt med 5 %. Økningen for husholdningsrenovasjon skyldes for en stor del at det budsjetteres med høyere driftstilskudd til Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). 128

7.3 Eiendomsenheten Ansvarsområde Eiendomsenheten skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens formålsbygg, samt utføre renhold av deler av bygningsmassen. Tjenesten skal holde akseptabel kvalitet og tilpasses den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er ansvar for kantinedriften ved rådhuset tillagt enheten. Enhetens brukergrupper er kommunale virksomheter, eksterne leietagere og leietagere i de kommunale boligene, til sammen 48 boliger/leiligheter. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 129 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Eiendomsforvaltning 2 772 2 629 2 629 2 629 2 629 2 629 Prosjekter investering 0 0 0 0 0 0 Vaktmestertjenesten 3 565 4 460 4 460 4 460 4 460 4 460 Renholdstjenesten 12 325 14 122 14 122 14 122 14 122 14 122 Drift kommunale bygg 5 153 3 668 3 668 3 668 3 668 3 668 Vedlikehold kommunale bygg 3 378 4 430 4 430 4 430 4 430 4 430 Boligstiftelsene - tilskudd 515 529 529 529 529 529 Fet Arena AS 0-200 -200-200 -200-200 Netto utgifter 27 708 29 638 29 638 29 638 29 638 29 638 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 20 009 21 015 21 015 21 015 21 015 21 015 Driftsutgifter 20 574 18 973 18 973 18 973 18 973 18 973 Driftsinntekter -12 875-10 350-10 350-10 350-10 350-10 350 Netto utgifter 27 708 29 638 29 638 29 638 29 638 29 638 Ramme - utgangspunkt før endringer 29 638 29 638 29 638 29 638 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 739 739 739 739 Justert variabel lønn / vikarlønn 25 25 25 25 Prisjustering utgifter 340 340 340 340 Prisjustering inntekter -158-158 -158-158 Helårseffekt vedtak 2016: økte arealer renhold / redusert husleie 169 169 169 169 Festeinntekter fra Fet Arena, helårseffekt i 2017-207 -207-207 -207 Leie av Fet Arena idrettshall fra august 2017 820 1 968 1 968 1 968 Leie av «Kulturpaviljongen» 1 080 1 080 1 080 1 080 Leie av "Ungdommen" 234 234 234 0 Økte leieinntekter fra NRBR -314-314 -314-314 Konsekvensjusteringer 2 728 3 876 3 876 3 642 Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene: -130-130 -130-130 Effekt av endret pensjonssats fra 2017 71 71 71 71 Netto ramme 27 708 29 638 32 307 33 455 33 455 33 221 Helårseffekt vedtak 2016: økte arealer renhold / redusert husleie Fra 2016 vedtok kommunestyret å redusere husleien ved Sørli II med i snitt 1000 kroner mnd,

med halvårseffekt i 2016. Helårseffekt av tiltaket inn i 2017 må bevilges med 84 000 kroner til. Fra 2016 ble eiendomsenheten kompensert for renholdsutgifter til økt areale. Helårseffekt av bevilgningen var beregnet til 85 000 kroner i 2017 og videre. Leie av Fet Arena idrettshall samt festeinntekter Det vises til sak 82/15 Ny flerbrukshall i Fet kommune, behandlet i Kommunestyret 31.august 2015. Som opplyst i saken vil kommunens utgifter til leie av hallkapasitet i Fet Arena beløpe seg til 1,9 mill kroner årlig fra det tidspunkt hallen tas i bruk, i løpet av 2017, mens kommunens festeinntekter fra Fet Arena er satt til 400 000 kroner årlig. Det er lagt til grunn at Fet Arena betaler festeavgift fra medio 2016, slik at helårseffekten legges inn i budsjettet fra 2017. Tilsvarende legges det til grunn at kommunen vil leie arealer fra Fet Arena fra august 2017. Beløpene prisjusteres årlig. Leie av kulturpaviljongen Rivning av Fetsund gamle skole førte til at det måtte skaffes midlertidige lokaler til kulturenheten. Det ble vedtatt at de leide lokalene som var brukt som barnehage ved Riddersand skole med en enkel ombygging kunne egne seg til formålet på midlertidig basis. Lokalene er tatt i bruk og vil huse kulturenheten inntil nye lokaler ved Østersund ungdomsskole er klare til bruk. Leie av "Ungdommen" Som for kulturenheten var det behov for erstatningslokaler til bruk for Skolestua. Ungdommen var allerede tatt i bruk som midlertidige lokaler, og det ble enighet med Fet røde kors om å forlenge leieforholdet fremover. Økte leieinntekter fra NRBR Leieavtalen med NRBR er reforhandlet og gir større inntekter enn tidligere. De økede leieinntektene ligger inne i hele økonomiplanperioden. Fet Utleiestiftelse og Fet Boligstiftelse Tilskudd til boligstiftelsene justert opp med 2,5% fra 2016 til i alt 542 000 kroner. Tilskuddet forutsettes fordelt i tråd med fjorårets fordeling med 80% til Fet utleiestiftelse, og 20% til Fet boligstiftelse. 2017 Fet utleiestiftelse 80% 433 000 Fet boligstiftelse 20% 109 000 542 000 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 130 000 kroner. Nøkkeltall Nøkkeltallene i KOSTRA-rapporteringen er et utvalg av tjenester som eiendomsenheten har aktivitet innenfor. Nøkkeltallene gir ikke bilde av all aktivitet og kostnader, men er nyttig som sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner. Formålsbygg som tas med i statistikken: administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. 130

Prioritering: eiendomsforvaltning 10 000 5 000 Netto driftsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter per innbygger 5 935 4 212 4 331 4 360 4 329 4 633 4 083 3 103 1 903 1 412 4 756 4 645 4 021 3 323 - Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Dekningsgrad: Samlet m2 til formålsbyggene per innbygger Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 3,8 3,7 3,5 3,5 4,4 4,4 4,9 0 4 8 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 1 090 1 151 1 202 1 216 895 1 007 896-500 1 000 1 500 Produktivitet: Utgifter til vedlikehold per m2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 39 70 69 65 77 79 91 0 50 100 150 Produktivitet: Utgifter til energi per m2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 100 97 94 121 109 126 141 0 100 200 Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Ansatte, elever og barn i barnehagene har Avvik som følge av gjennomførte inneklimarapporter i lokaler og fysiske arbeidsforhold som er 2016 er lukket. godkjent i forhold til HMS, miljørettet Utbygging av Østersund Ungdomsskole er startet opp. helsevern og arbeidstilsynets krav. Systematisk oppfølging av inneklima gjennomføres på Renholdet i kommunale bygg oppleves meget godt og gjennomføres i henhold til fastsatte kvalitetskrav. flere bygg. Gjennomgang av rutiner og kvalitet i alle kommunale bygg. Behov for innføring av nye renholdsplaner er avklart. Kommunale bygninger fremstår som funksjonelle og bærer preg av godt og systematisk vedlikehold. Kommunens innbyggere opplever tilgangen til og åpningstider for kommunale bygg hensiktsmessig. Full oversikt over alle forventede vedlikeholdskostnader i et 20 års perspektiv. Det legges til rette for at kommunens svømmehaller skal ha åpent i deler av de korte skoleferiene. Utleiereglement vurderes revidert og justert. 131

Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen 4,5 4,2 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,8 4,8 4,8 5,1 Sykefravær 8 % 9 % 14,8% 6,1% 8,3% Økonomi 0 0-4,1% -1,3% 5,6% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. De største utfordringer i årene som kommer Å opprettholde fokus på vedlikehold for å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet på de kommunale byggene. Å rekruttere og beholde riktig kompetanse. Gjennomføre investeringsprosjektene med riktig ressursbruk og til riktig tid. Gjennomføre de riktige Enøk-tiltakene for å kunne redusere fremtidige driftskostnader. Dette er utfordringer Eiendomsenheten har over tid og som ikke vil endres vesentlig fra år til år. Skilt fra Oljebua, Fetsund Lenser. Fotograf Jorunn Løvlie 132

7.4 Samfunn og næring Ansvarsområde Samfunn og næring er en forvaltningsenhet som skal ivareta og løse kommunens oppgaver innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, næringsutvikling, kart- og oppmålingstjenester, samt forvaltning av ubebygd eiendom. Enheten er inndelt i 4 fagavdelinger, foruten næring og merkantilt: Geodata Utfører kartforretninger og utsteder målebrev Foretar seksjoneringer og utfører delingsforretninger Opprettholder fastmerkenettet Utvikler og forvalter kommunens grunnkart (FKB-data) Produserer og vedlikeholder kartverk og register for grunneiendommer (Matrikkelen) Vedlikeholder og utvikler kartportaler for intranett og Internett Fastsetter veinavn og adressering Utfører oppgaver relatert til IT Byggesak Forvaltning av plan- og bygningsloven Utfører veiledningsarbeid knyttet til plan- og bygningsloven Behandler byggesaker og seksjoneringssaker i.h.t. plan- og bygningsloven Behandler utslippssøknader for spredte avløp og forvaltning av forurensningsloven Vedlikeholder register for adresser og bygninger (Matrikkelen) Landbruk og miljø Forvaltning av jordloven og relaterte forskrifter Landbruksforvaltning og bistand til kommunens gårdbrukere Drift av Fet Kommuneskoger Vilt- og fiskeforvaltning Behandling av saker knyttet til natur og miljø Veterinærvakt. Fet er vertskommune for 3 kommuner. Plan Forvaltning av plan- og bygningsloven Behandler og utarbeider reguleringsplaner Utarbeider kommunedelplaner Rullerer kommuneplanens arealdel Vedlikeholder og utvikler reguleringsplanarkivet Næring og merkantilt Forvaltning av ubebygde tomter og festeavtaler Behandler saker knyttet til næringsspørsmål, herunder skjenkebevillinger Behandler søknader om støtte fra Næringsfondet Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 133 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Regulering og konsesjonsavgift 0 0 0 0 0 0 Næringsutvikling 346 415 415 415 415 415 Festetomter -33-32 -32-32 -32-32 Utbyggingsområder boliger 0 0 0 0 0 0 Samfunn og næring 935 1 020 1 020 1 020 1 020 1 020 Fet kommuneskoger 8-4 -4-4 -4-4

Landbruk 833 862 862 862 862 862 Veterinærvakt -3 0 0 0 0 0 Plan, byggesak og geodata 3 618 5 093 5 093 5 093 5 093 5 093 Vilt- og fiskenemda 139 310 310 310 310 310 Netto utgifter 5 842 7 664 7 664 7 664 7 664 7 664 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 8 882 10 137 10 137 10 137 10 137 10 137 Driftsutgifter 4 095 3 459 3 459 3 459 3 459 3 459 Driftsinntekter -7 136-5 932-5 932-5 932-5 932-5 932 Netto utgifter 5 842 7 664 7 664 7 664 7 664 7 664 Ramme - utgangspunkt før endringer 7 664 7 664 7 664 7 664 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 353 353 353 353 Justert variabel lønn / vikarlønn 5 5 5 5 Prisjustering utgifter 69 69 69 69 Prisjustering inntekter -134-134 -134-134 Fisk og viltnemnda: jernhest, båt, sikringsutstyr kun i 2016-138 -138-138 -138 Konsekvensjusteringer 155 155 155 155 Kartlegging av ravinedaler i hele kommunen 150 0 0 0 Aktivitetsendringer 150 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -42-42 -42-42 Effekt av endret pensjonssats 33 33 33 33 Netto ramme 5 842 7 664 7 960 7 810 7 810 7 810 Vilt- og fiskenemnda: jernhest, båt, sikringsutstyr kun i 2016 Bevilgningen til Vilt- og fiskenemnda var av ettårig karakter, slik at 138 000 kroner trekkes ut av rammen igjen fra 2017. Kartlegging av ravinedaler i hele kommunen Det er foreslått bevilget 150.000 kr. til kartlegging og verdiklassifisering av ravinedaler i hele kommunen. Dette er kun et anslag og det forventes bidrag fra regionale myndigheter. En vil søke å minimalisere kommunens utgifter ved å søke om midler fra aktuelle støtteordninger. Det vil utarbeides en prosjektbeskrivelse og innhentes tilbud. Detaljert budsjett for prosjektet vil bli utarbeidet iht. foranstående. Forventet oppstart er i 2017, og forventet ferdigstillelse i løpet av 12-18 måneder etter oppstart. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Behov for redusert utgiftsnivå i kommunen gjør at rådmannen foreslår å redusere budsjettet med 33 000 kroner, som tilsvarer ca 0,3% av enhetens utgifter. 134

Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 800 1,5 600 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 0,9 400 200 438 487 651 483 412 510 594 0 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus Landet per innbygger 2015 u/oslo 2015 i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 2 1 0 Produktivitet: Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger 1500 765 873 946 882 923 1004 1000 1139 500 0 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dager Fet Fet Fet Fet KG7 Akershus Landet 2012 2013 2014 2015 2015 2015 u/oslo 2015 Opprettelse av grunneiendom 100 90 70........ Byggesaker med 3 ukers frist 21 16 18 20 17 21 20 Byggesaker med 12 ukers frist 25 75 49 44...... Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Fortsatt god tilgjengelighet overfor Meget god tilgjengelighet. Kort eller ingen ventetid for å gjøre publikum. Tilby gode og tilpassede tjenester en avtale. Enhetens fagarkiv er digitalisert. Utnytte dette ved å med enda høyere kvalitet. legge til rette for flere nettbaserte tjenester, samt effektiv og god behandling av henvendelser og søknader. ephorte må oppdateres for å ta ut full effekt i form av raskere søk og bedre systemintegrasjon. Bedre informasjonsflyt mellom de tekniske Styrke det forpliktende samarbeidet mellom de tekniske enhetene Vassdragene i kommunen skal ha god vannkvalitet enhetene Oppfølging/iverksetting av tiltaksplaner for vannområdene Leira og Nitelva og Glomma/Øyeren Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Brukerundersøkelsen >4,8 >4,5 Medarbeiderundersøkelsen >4,8 >4,6 4,5 4,3 Sykefravær <3% <3% 2,8 % 1,0% Økonomi, avvik i % Ikke overskride Ikke overskride rammen rammen 5,2 % -9,9 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 135

Hovedutfordringer Fullføre arbeidet med å digitalisere byggesaksarkivet og øvrige papirbaserte fagarkiv. Lande innsigelser knyttet til kommuneplanen og få denne endelig stadfestet. Fortløpende saksbehandling, overholde saksbehandlingsfrister. Økt fokus på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Fetsund Lenser, kafeen vinter. Fotograf Jorunn Løvlie 136

7.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Regnskap for selvkostområdene har gjennom flere år vist at gebyrinntektene varier fra år til år, og inntektene er ofte ikke store nok til å finansiere områdenes utgifter. Kommunen har gjennom lovverket anledning til å øke gebyrene slik at kommunens utgifter dekkes. Det er et krav at inntekter/utgifter skal ses i sammenheng over 5 år. En rimelighetsbetraktning i forhold til gebyrenes størrelse gjør at rådmannen ikke har foreslått å øke gebyrene utover normal prisjustering, dvs 2,5% økning fra 2016. Erfaring viser at det er vanskelig å drive områdene til 100% selvkost og avlagt regnskap for 2015 viser akkumulert negativt selvkostfond på 13,259 mill. kroner. Underdekningen er finansiert fra kommunens øvrige driftsbudsjett. Dersom inntektene til selvkostområdene igjen skulle øke, har kommunen anledning til å dekke inn igjen beløpet. De enkelte gebyrsatsene er som hovedregel justert med prisjustering/deflator på 2,5 %, men det er gjort en større differensiering av byggesaksgebyrene for en bedre tilpasning av faktiske kostnader veid opp mot de enkelte gebyrenes størrelse. Disse og øvrige gebyrendringer vil bli nærmere beskrevet i forbindelse behandling av gebyrregulativ for 2017. 7.6 Gebyrområde Feiing Alle tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Direkte kostnader 1 494 1 596 1 670 1 729 1 789 1 852 Indirekte kostnader 51 56 57 59 60 62 Kapitalutgifter 0 Diverse inntekter -426 Sum gebyrgrunnlag 1 119 1 652 1 728 1 788 1 850 1 914 Bruk av fond 0-98 -86-84 -82-83 Grunnlag for fastsetting av gebyrer 1 119 1 554 1 641 1 704 1 768 1 831 Årsgebyr feiing -1 529-1 554-1 641-1 704-1 768-1 831 Sum årsgebyrer -1 529-1 554-1 641-1 704-1 768-1 831 Differanse grunnlag og sum årsgebyr -409 0 0 0 0 0 Avsetning fond 409 0 0 0 0 Over-/underskudd 0 0 0 0 0 0 Selvkostfond regnskap pr. 31.12. 514 429 349 271 194 115 I beregningene er det forutsatt en overføring til NRBR IKS med 1,670 mill kroner i 2017. for NRBR IKS skal behandles av representantskapet i desember, og er ikke endelig ferdig når rådmannens forslag til budsjett ferdigstilles. Det er i økonomiplanen forutsatt at en stor andel av selvkostfondet til feiertjenesten brukes opp i økonomiplanperioden, for å holde feiegebyret på et lavere nivå enn ellers ville være mulig. Dette vises i tabellen over i linjen «bruk av fond». Feiegebyret øker med 2,6% fra 385 til 395 kroner eks mva fra 2016 til 2017. Det vises til gebyr- og brukerbetalingssaken som behandles parallelt med rådmannens forslag til budsjett 2017 og handlingsplan 2017-2020. 137

7.7 Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Brannsamarbeid Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Brannsamarbeid - NRBR 7 735 7 543 7 543 7 543 7 543 7 543 Netto utgifter 7 735 7 543 7 543 7 543 7 543 7 543 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 7 885 7 543 7 543 7 543 7 543 7 543 Driftsinntekter -150 0 0 0 0 0 Netto utgifter 7 735 7 543 7 543 7 543 7 543 7 543 Ramme - utgangspunkt før endringer 7 543 7 543 7 543 7 543 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 0 0 0 0 Justert variabel lønn / vikarlønn 0 0 0 0 Prisjustering utgifter 189 189 189 189 Prisjustering inntekter 0 0 0 0 Konsekvensjusteringer 189 189 189 189 Økt driftstilskudd 107 107 107 107 Aktivitetsendringer 107 107 107 107 Netto ramme 7 735 7 543 7 839 7 839 7 839 7 839 NRBR IKS har fremmet et budsjettforslag for 2017 som innebærer en overføring fra Fet kommune på 7,839 mill. kroner. Dette er en økning med 296 000 kroner eller 3,9 % fra 2016. Overføringen skal dekke Fets andel av utgifter til brannvesenet, 110-sentralen og sivilforsvar. forslaget skal behandles av representantskapet 1. desember, og det kan forekomme endringer. 138

8 K u l t u r Bibliotek Fritidsklubb Kulturskole Frivilligsentral Tilskudd lag og foreninger Klarinettelever ved Fet kulturskole 2015 Fotograf Marianne Moe Tørum 139

Ansvarsområde Kulturenheten er ansvarlig for samordning av, og tilrettelegging for, kulturaktiviteter i Fet kommune. Kulturadministrasjonen planlegger, utvikler og koordinerer tjenesteyting og forvaltningsoppgaver innen kulturområdet. Ansvarsoppgaver er blant annet saksbehandling til politisk nivå, kommunedelplaner innen kulturfeltet, samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, tildeling av tilskudd til lag og foreninger, partnerskapsavtaler, sesongutleie av kommunale lokaler, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, kulturminneplan, spillemiddelsøknader,og friluftsliv. Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste som gir et bredt opplæringstilbud innen musikk, dans, og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr fagkompetanse til lokale kor og korps gjennom instruktørtjenester/ dirigenter, og organiserer kulturskoleundervisning i SFO- tid på skolene. Biblioteket er en lovpålagt tjeneste som tilbyr et bredt utlånstilbud av litteratur, film og musikk for alle aldersgrupper. Biblioteket samarbeider med skoler, barnehager, kulturskolen, kulturadministrasjonen og frivilligsentralen og sørger for litteraturformidling til ulike målgrupper. Frivilligsentralen arrangerer aktiviteter for seniorer gjennom Treffpunkt 60+, trim, kurs, turer og konserter. Den kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, markering av frivillighetens dag og eldrefesten er noen av arbeidsområdene, samt et bredt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger og kommunale tjenester. Fritidsklubben organiserer klubbkvelder for barn og ungdom, bidrar i UKM og sommeraktiviteter og arrangerer dansekvelder for funksjonshemmede. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 140 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Kulturtjenesten 2 052 1 858 1 858 1 858 1 858 1 858 Søndre bjanes 0 0 0 0 0 0 Tilskudd 1 236 1 093 1 093 1 093 1 093 1 093 Bibliotek 1 683 1 845 1 845 1 845 1 845 1 845 Fritidsklubb 353 373 373 373 373 373 Fet kulturskole 3 520 3 646 3 646 3 646 3 646 3 646 Fet frivilligsentral 439 488 488 488 488 488 Netto utgifter 9 284 9 303 9 303 9 303 9 303 9 303 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 8 416 9 286 9 286 9 286 9 286 9 286 Driftsutgifter 4 845 3 029 3 029 3 029 3 029 3 029 Driftsinntekter -3 977-3 012-3 012-3 012-3 012-3 012 Netto utgifter 9 284 9 303 9 303 9 303 9 303 9 303 Ramme - utgangspunkt før endringer 9 303 9 303 9 303 9 303 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 171 171 171 171 Justert variabel lønn / vikarlønn 15 15 15 15 Prisjustering utgifter 61 61 61 61 Prisjustering inntekter -62-62 -62-62

Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Tilskudd til Frivilligsentralen legges inn i rammetilskuddet 320 320 320 320 Konsekvensjusteringer 505 505 505 505 Opprettholde dagens aktiviteter (17. mai, UKM, flomdager) 50 50 50 50 Aktivitetsendringer 50 50 50 50 Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene -38-38 -38-38 Effekt av endret pensjonssats 30 30 30 30 Netto ramme 9 284 9 303 9 850 9 850 9 850 9 850 Tilskudd til Frivilligsentralen legges inn i rammetilskuddet Tidligere øremerket tilskudd til drift av frivilligsentraler er fra 2017 lagt inn i kommunens rammetilskudd. Kulturenheten kompenseres med 320 000 kroner for bortfall av inntekt. Opprettholde dagens aktiviteter (17. mai, UKM, flomdager) For å kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå for gjennomføring av arrangementer i forbindelse med 17.mai, Ungdommens kulturmønstring (UKM) og flomdager, trengs styrkning i budsjettet på 50 000 kroner noe rådmannen foreslår å bevilge. Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Grunnet kommunens behov for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at også kulturenheten må ta sin andel nedtrekk med 0,3% tilsvarende 30 000 kroner. Nøkkeltall Utgifter som defineres inn i «kultursektoren» er i stor grad sammenfallende med de utgifter som føres i kulturenhetens regnskap men ikke helt. I nasjonal rapportering inkluderes de utgifter kommunen totalt har, enten de regnskapsføres i Eiendomsenheten eller Kulturenheten (de mest aktuelle enhetene). Videre er det store forskjeller kommunene i mellom hva angår tilskudd til frivillig sektor. I enkelte kommuner tildeles lag og foreninger støtte i form av driftstilskudd, som lagene i sin tur benytter til å betale kommunen for leie av haller og lokaler. I Fet benytter vi gratisprinsippet mht lokaler. Støtten gis dermed indirekte. Dette innebærer at regnskapstall og nøkkeltall kommuner i mellom må sammenliknes med varsomhet. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne, og skaper gode møteplasser som er viktig for trivsel, identitet og god folkehelse for alle. Prioritering: Netto driftsutgifter til kultursektoren... 2 500 2 000 1 500 1 000 500-2,2 2,2 2,3 2,2 882 923 1 005 1 000 1 463 1 862 2 001 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 i kroner per innbygger 3,1 3,9 3,8 Landet u/oslo 2015...i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 5 4 3 2 1 0 141

Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen, per bruker 20 000 16 845 18 179 17 659 15 000 10 000 10 320 11 196 10 524 11 768 5 000 - Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Folkebibliotek Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Netto driftsutgifter per innbygger 130 137 148 148 244 261 266 Utlån alle medier fra folkebibliotek, pr innb. 2,5 2,4 2,6 2 4 4,3 4,4 Bokutlån fra folkebibliotek, pr innb. 1,7 1,7 1,9 1,5 2,8 3,1 3,3 Tilvekst alle medier i folkebibliotek, pr 1000 123 132 130 134 197 158 216 innb. Besøk i folkebibliotek, pr innb. 1,0 1,1 1,2 0,5 3,8 4,4 4,6 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek 5 075 5 187 5 090 5 170 3 297 3 149 3 031 Kommunale kultur- og musikkskoler Landet Fet Fet Fet Fet KG7 Akershus u/oslo 2012 2013 2014 2015 2015 2015 2015 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 2 006 2 501 2 307 2 454 2 092 1 876 2 312 Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ift. innb. 6-15 år 22,3 22,4 24,2 23,2 13,6 12,1 14,3 Andel barn i grunnskolealder på venteliste ift. innb. 6-15 år 4,6 8 2,8 2,4...... Ungdomstiltak, idrett, m.m. Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb. 6-18 år Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 0,7 0,7 0,7 0,6...... 18000 26000 28750 17231 30411 37117 27671 218 218 247 254 970 1079 954 Fet fritidsklubb er et kommunalt drevet fritidssenter som drives i leide lokaler på Kringen. Mellom 10-20 unge, hovedsakelig i alderen 10-13 år, bruker dette lavterskel-tilbudet ukentlig. Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 18 000 19 769 17 121 20 565 53 900 61 126 36 970 142

Direkte tilskudd til lag og foreninger Her vises hovedfordeling av de tilskudd som fordeles kommunens lag og foreninger over kulturbudsjettet. Gratis leie av kommunale lokaler er indirekte støtte til lag og foreninger, slik at dette ikke fremkommer som tilskudd. Utbetalt som direkte tilskudd 2012 2013 2014 2015 Frivillige lag og foreninger 169 260 173 000 **159 000 260000 Idretts- og fritidsaktiviteter 264 000 264 000 280 000 295000 Sang- og musikkforeninger 78 000 *128 000 ***140 000 143000 Tilskudd Fetsund Lenser 330 000 330 000 330 000 484000 Totalt 841 360 895 000 909 000 Partnerskapsavtaler utbetalt over kulturbudsjettet 192 000 150 000 176 000 147000 Partnerskapsmidler utbetalt fra Kommunalteknikk 14 800 14 800 Partnerskapsavtaler finansiert av folkehelsemidler 55 000 80 000 55 000 Sum partnerskapsmidler utbetalt 247 000 244 800 241 000 *I tråd med Kommunestyrets ekstrabevilgning på kr 50 000 desember 2012. ** Noe tilskudd utbetalt som partnerskapsavtaler i stedet for ordinært tilskudd i 2014. Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Ha et velfungerende tilbud til ungdomsskole-elever i Etablert samarbeid med ungdommene: Fritidsklubben og Kulturskolen idémyldring Gjennom samarbeid med lag, foreninger og andre Spesifikke partnerskapsavtaler, samt etablert enheter i kommunen gi et godt kulturtilbud til alle, samarbeid med andre. spesielt til barn og unge med flyktning-/innvandrerbakgrunn for å bedre integreringen En kulturminneplan som har en god faglig Ferdigstilt kulturminneplan forvaltning Økte læringstillinger og reduserte ventelister i Kulturskolen utreder muligheter for å øke Kulturskolen Biblioteket har økt antall besøk og utlån som følge av økte stillingsressurser og økt aktivitet. Brukerundersøkelsen Kulturskole 1-7 Kulturskole 8-10 SFO kulturskoletilbud Biblioteket 143 innsatsen. Ekstra bevilgninger til ekstra bemanning slik i 2016, fortsettes Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 5 5 4,9 4,9 4,9 4,9 4,8 5,2 5,0 5,1 Medarbeiderundersøkelsen 5 5 4,8 4,9 5,1 Sykefravær 5 7 7,5 3,2 3,7 9,2 Økonomi I balanse I balanse -0,4-0,9 0,8 Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Hovedutfordringer Biblioteket Biblioteket har vært stengt deler av året grunnet grunnarbeider og riving av gamleskolen. Eksisterende bemanning gir begrensede åpningstider. Videre gir dette utfordringer i formidlingsarbeidet i forhold til skoler. Lov om folkebibliotek ble revidert med virkning fra 2014 og lovens 1 har skjerpet kravet om aktiv formidling. 5,3 5,6

Antall besøk og utlån av medier på biblioteket har gått ned som følge av stengingen. Det er krevende å snu trenden slik at antall besøkende og utlån igjen viser en økende tendens. Egne og egnede lokaler Å drifte publikumsrettede kommunale kulturtjenester i midlertidige lokaler har vært en utfordring. Et universelt tilrettelagt kulturbygg som kunne romme kjerneaktiviteter utenom bibliotek, vil gi økt sambruk av utstyr, et bedre arbeidsfellesskap og økt produksjon av kulturtjenester. Ressurser og fagkompetanse Det oppleves noe utfordrende over tid å opprettholde et høyt aktivitets- og utviklingsnivå med dagens bemanningsressurs og innenfor eksisterende økonomiske rammer til kulturtiltak. En ønsket igangsetting av nye tiltak, eller økt tilgjengeligheten til eksisterende tilbud krever strukturendring og- eller økning i de økonomiske rammene. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne. Kulturenheten ser at frivilligheten ønsker mer støtte, dette gjelder både til aktiviteter og støtte til bygging av idrettsanlegg. Kulturminneplanen vil være ferdigstilt våren 2017, men kulturenheten har ikke kompetanse eller fagperson til å forvalte denne. Merkja i gul kveldssol. Fotograf Jorunn Løvlie. 144

Trapperommet i Fetsund Gamle Skole. Fotograf Jorunn Løvlie. 145

9 P o l i t i k k o g a d m i n i s t r a s j o n Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten Økonomienheten IKT Kontroll og revisjon Fotograf: Jorunn Løvlie 146

9.1 Administrasjon og politikk Prioritering: Nøkkeltall 9,4 9,2 9,5 9,1 8,7 8,1 8,1 6 5,6 6 6,3 6,3 6,2 5,9 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lønnsutgifter til administrasjon, i % av totale lønnsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til... 3 456 3 487 3 409 3 052 3 157 3 205 3 566 316 359 329 393 370 300 417 107 121 139 130 87 88 106 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG7 2015 Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Hovedutfordringer - administrasjon Utvidelse av og økte krav til det kommunale tjenestetilbudet gjør det utfordrende å utføre alle pålagte oppgaver med de ressurser som er til rådighet Fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling og innovasjon Sikre god styringsinformasjon av kommunale tjenester. Forbedre bruken av IKT systemer for mer effektiv drift og tjenesteproduksjon, herunder ambisjoner for utvidelse og forbedring av det digitale tjenestetilbudet Nye pålegg fra statlige myndigheter, i form av lov- og forskriftsendringer Rekruttering og kompetansebygging, omdømmebygging. 147

9.2 Politisk ledelse Ansvarsområde Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse, formannskapskontor, styrer råd og utvalg, og valg. Sekretærfunksjon for ordfører, det vil si å betjene ordførerfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver slik at ordfører kan konsentrere seg om politiske oppgaver. Sekretærfunksjon for Kommunestyre, Formannskap, Koordineringsutvalg, Faste utvalg og ad-hoc utvalg, det vil si å betjene det politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv. Valgavvikling, det vil si planlegge og gjennomføre valg på vegne av den politiske ledelsen slik at kommunen unngår berettigede klager fra innbyggerne og merknader fra overordnet valgmyndighet. Saksbehandling i forhold til ovennevnte ansvarsområder. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar Kommunestyre/Formannskap 2 716 2 901 2 901 2 901 2 901 2 901 Styrer, råd og utvalg 1 684 1 626 1 626 1 626 1 626 1 626 Valg 548 0 0 0 0 0 Eldreråd 50 87 87 87 87 87 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 49 104 104 104 104 104 Barn og unges kommunestyre 49 60 60 60 60 60 Netto utgifter 5 096 4 778 4 778 4 778 4 778 4 778 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 4 111 4 108 4 108 4 108 4 108 4 108 Driftsutgifter 1 091 715 715 715 715 715 Driftsinntekter -105-45 -45-45 -45-45 Netto utgifter 5 096 4 778 4 778 4 778 4 778 4 778 Ramme - utgangspunkt før endringer 4 778 4 778 4 778 4 778 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 74 74 74 74 Justert variabel lønn / vikarlønn 42 42 42 42 Prisjustering utgifter 15 15 15 15 Prisjustering inntekter 0 0 0 0 Valg i 2015-2017 - 2019 mv 658 0 658 0 Konsekvensjusteringer 789 131 789 131 Overlapping i stilling som formannskapssekretær 264 0 0 0 Aktivitetsendringer 264 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -18-18 -18-18 Effekt av endret pensjonssats 5 5 5 5 Netto ramme 5 096 4 778 5 818 4 896 5 554 4 896 148

Det er budsjettert i alt 400 000 kroner / 100 000 kroner til hvert av de faste utvalgene. Dette er vist i kapittel 4.9 og synliggjort i kapittel 13.2 skjema 1B til fordeling drift. Valg i 2015-2017 - 2019 Som kjent er det valg i Norge hvert annet år, og av den grunn reguleres rammen ifht kostnader ved valg hvert annet år. Overlapping i stilling som formannskapssekretær Kommunens formannskapssekretær har varslet at hun ønsker å gå av med pensjon etter 1.halvår 2017. Med særlig tanke på at det skal avholdes valg høsten 2017, mener rådmannen det er påkrevet at en ny person får anledning til å gjøre seg godt kjent med de ordinære arbeidsoppgavene som ligger til stillingen i løpet av våren 2017. Rådmannen foreslår at det bevilges 264 000 kroner til å tilsette en ny person tidlig på våren 2017, slik at kommunen en kort periode har to personer i denne stillingen. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området politisk ledelse reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 18 000 kroner. Valgdeltakelse i Fet Politikk og tall 100% 80% 60% 40% 20% 0% 80,2 % 80,7 % 82,4 % 64,3 % 66,0 % 60,6 % St.valg 2005 Kom.valg 2007 St.valg 2009 Kom.valg 2011 St.valg 2013 Kom.valg 2015 Antall kvinner og menn i kommunestyret i Fet 30 25 20 15 10 5 23 12 20 15 24 11 12 15 15 12 18 9 14 13 0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Menn Kvinner 149

Antall saker i politiske utvalg 250 200 150 100 50 0 204 191 174 185158 205 125 140 165 132 2011 2012 2013 2014 2015 27 39 53 65 8177 6573 6467 31 30 28 45 22 25 4244 4648 59 51 2311 28 29 35 43 26 24 Antall møter i politiske utvalg 19 20 17 17 15 15 13 8 9 7 8 9 10 5 0 2011 2012 2013 2014 2015 9 7 5 6 7 8 7 7 7 7 5 4 5 6 7 7 7 7 5 6 6 7 7 7 3 4 5 3 4 4 I 2015 ble det totalt avholdt 47 møter i politiske utvalg, og 566 saker ble behandlet i disse møtene. 150

9.3 Rådmannskontoret Ansvarsområde Rådmannskontoret har ansvar for den overordnede og strategiske ledelsen av kommunens organisasjon. Rådmannen ivaretar forholdet til det politiske nivået, sørger for saksproduksjon til politisk nivå, og følger opp politiske vedtak. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 151 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar Rådmannskontoret 9 331 9 989 9 989 9 989 9 989 9 989 Rådhuset 47-31 -31-31 -31-31 Eiendomsskattekontor 283 326 326 326 326 326 Netto utgifter 9 661 10 284 10 284 10 284 10 284 10 284 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 8 678 9 463 9 463 9 463 9 463 9 463 Driftsutgifter 1 472 1 118 1 118 1 118 1 118 1 118 Driftsinntekter -489-297 -297-297 -297-297 Netto utgifter 9 661 10 284 10 284 10 284 10 284 10 284 Ramme - utgangspunkt før endringer 10 284 10 284 10 284 10 284 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 342 342 342 342 Justert variabel lønn / vikarlønn 2 2 2 2 Prisjustering utgifter 20 20 20 20 Prisjustering inntekter -3-3 -3-3 Prosjekt kommunereform -200-200 -200-200 KS-prosjekt: Den gode skoleeier -40-40 -40-40 Helårseffekt nytt årsverk: kommunalsjef for tekniske tjenester 570 570 570 570 Konsekvensjusteringer 691 691 691 691 Utarbeidelse skolebruksplan år 1, i det videre behov for plankompetanse 200 200 200 200 Aktivitetsendringer 200 200 200 200 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -34-34 -34-34 Effekt av endret pensjonssats 31 31 31 31 Netto ramme 9 661 10 284 11 172 11 172 11 172 11 172 Prosjekt kommunereform Det ble bevilget 200 000 kroner for arbeidet med kommunereform våren 2016. Bevilgningen gjaldt kun for 2016, og trekkes tilbake igjen fra 2017. KS-prosjekt: Den gode skoleeier Utviklings- og kvalitetssikringsprogrammet «Den gode skoleeier» er nå avsluttet. Det ble bevilget 40 000 kroner til arbeidet i 2015 og 2016, forutsatt tatt ut av rammen igjen fra 2017. Helårseffekt nytt årsverk: kommunalsjef for tekniske tjenester Ny kommunalsjef for tekniske tjenester er tilsatt, og helårseffekt av beløpet som ble bevilget i 2016 legges i rammen fra 2017 med 570 000 kroner i tråd med fjorårets forutsetninger.

Utarbeidelse skolebruksplan år 1, i det videre behov for plankompetanse Fet kommune har med jevne mellomrom årlig behov for å leie inn planleggings- og utredningskompetanse. Mest nærliggende i 2017 foreligger behov for bistand til å ferdig utrede plan for skole- og barnehagebygg, særlig med sikte på skolesituasjonen på vestsiden av Glomma et arbeid som krever kompetanse og tidsressurser rådmannskontoret ikke har. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 34 000 kroner. Mål og ambisjoner Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Medarbeiderundersøkelsen 5,3 5,2 5,1 5,0 4,9 Sykefravær >2,0 % >2,0 % 3,3% 2,0 % 3,9 % Økonomi 0 avvik 0 avvik -1,3 % -2,8 % 0,3 % Medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Hvilebrakker, Fetsund Lenser. Fotograf Jorunn Løvlie. 152

9.4 Personal- og organisasjonsenheten Ansvarsområde Personal- og organisasjonsenheten har det faglige, strategiske og operative ansvaret for kommunens arbeidsgiverpolitikk, personaladministrasjon, HMS-system, enhetsovergripende opplæring, lønnsforhandlinger, lærlingeordningen, arkivfunksjonen, kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet, posthåndtering og servicetorg. I tillegg har enheten ansvar for kommunens sikkerhetsklareringer. Enheten utarbeider og vedlikeholder overordnede policy-dokumenter og enhetsovergripende planer, retningslinjer og rutiner innenfor de ulike områdene. Servicetorget og arkivtjenesten er enhetens mest utadrettede virksomheter gjennom muntlige og skriftlige henvendelser og publikumsbesøk. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Offentleglova, Personvernloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) m/forskrifter og Arkivloven m/forskrifter. I tillegg kommer Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Personal- og organisasjonsavd. 2 869 3 668 3 668 3 668 3 668 3 668 Servicetorget 2 051 2 251 2 251 2 251 2 251 2 251 Fellestjenesten 2 267 1 898 1 898 1 898 1 898 1 898 Netto utgifter 7 187 7 817 7 817 7 817 7 817 7 817 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 7 116 7 626 7 626 7 626 7 626 7 626 Driftsutgifter 3 554 1 099 1 099 1 099 1 099 1 099 Driftsinntekter -3 484-908 -908-908 -908-908 Netto utgifter 7 187 7 817 7 817 7 817 7 817 7 817 Ramme - utgangspunkt før endringer 7 817 7 817 7 817 7 817 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 284 284 284 284 Justert variabel lønn / vikarlønn 9 9 9 9 Prisjustering utgifter 19 19 19 19 Prisjustering inntekter -18-18 -18-18 Konsekvensjusteringer 294 294 294 294 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -27-27 -27-27 Effekt av endret pensjonssats 26 26 26 26 Netto ramme 7 187 7 817 8 110 8 110 8 110 8 110 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 27 000 kroner. 153

Mål og ambisjoner Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,0 5,0 4,7 4,4 Sykefravær 5,0% 6,0% 8,8%* 5,0% 6,2% 5,4% Økonomi Holde den Holde den tildelte rammen tildelte rammen + + + Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Galger, Glomma Rød, Fotograf Jorunn Løvlie. 154

9.5 Personalforvaltning Ansvarsområde Personalforvaltning er et budsjettområde for budsjettering av kommunens enhetsovergripende utgifter til personalforvaltning. Her budsjetteres utgifter til hovedtillitsvalgte, lærlingeordningen, forsikringsordninger, velferdstiltak, diverse kontingenter, bedriftshelsetjeneste, sentrale opplæringsmidler mv. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Personalforvaltning 5 220 5 295 5 295 5 295 5 295 5 295 Lærlinger 539 815 815 815 815 815 Tillitsvalgte og hovedvernombud 0 1 585 1 585 1 585 1 585 1 585 Netto utgifter 5 759 7 695 7 695 7 695 7 695 7 695 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 2 472 2 836 2 836 2 836 2 836 2 836 Driftsutgifter 5 818 5 826 5 826 5 826 5 826 5 826 Driftsinntekter -2 531-967 -967-967 -967-967 Netto utgifter 5 759 7 695 7 695 7 695 7 695 7 695 Ramme - utgangspunkt før endringer 7 695 7 695 7 695 7 695 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 56 56 56 56 Justert variabel lønn / vikarlønn 3 3 3 3 Prisjustering utgifter 117 117 117 117 Prisjustering inntekter -15-15 -15-15 Lærlinger nettoeffekt av flere endringer 412 300 594 300 Seniorordning for ledere 135 180 220 200 Konsekvensjusteringer 708 641 975 661 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Effekt av endret pensjonssats 1 1 1 1 Netto ramme 5 759 7 695 8 404 8 337 8 671 8 357 Lærlinger Det vises til kommunestyrets verbalvedtak i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014, pkt 14 og 15: «14. For budsjettåret 2013 ble det vedtatt er økning av antallet lærlingeplasser i Fet kommune fra 2 til 4. Kommunestyrets målsetting er at antallet lærlingeplasser øker til minimum KS sitt måltall som er 1 lærling pr 1000 innbyggere. Fet kommune skal nå måltallet innen utgangen av denne økonomiplanperioden. 15. For 2014 skal rådmannen pålegge enhetene å ta imot 6 lærlinger. Det er tidligere lagt inn bevilgning for 4 lærlinger. Merkostnadene for økningen med to plasser fordeles innenfor enhetenes ramme. Vi ber rådmannen orientere kommunestyret i egen sak om fordelingen av lærlingeplasser, samt opptrappingsplan fram til 2017, innen juni 2014.» 155

Det vises og til Kommunestyresak 77/14 Lærlingeplasser opptrapping frem mot 2017. Saken ble tatt til orientering. I saken vises opptrappingsplan som innebærer at Fet kommune skal ha 9 lærlinger vår 2015, og 10 lærlinger fra høst 2016. I rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 er det lagt til grunn at kommunen vil ha 9 lærlinger fra høsten 2016. Fra høsten 2017 forutsetter rådmannen oppstart for lærling nr 10. Ved å videreføre dette antallet lærlinger, er kommunen i mål med opptrappingsplanen, om enn et år senere enn anslått. Årsak til forsinkelse ligger i at ikke alle lærlinger, av ulike årsaker, har fullført lærlingeløpet. Det at lærlingene veksler mellom kommunens enheter, gjør det og uforholdsmessig tungvint å trekke inn budsjettmidler fra de enheter som har lærlinger i arbeid. Rådmannen har valgt å samle utgiftene og foreslå å bevilge egen inndekning. I fjorårets budsjett og handlingsplan ble budsjettet for lærlinger fra 2017 beregnet noe feil. Dette er rettet nå. For 2017 anslås at budsjettøkning med netto 412 000 kroner vil dekke økning av utgifter i ordningen. Utgiftene vil for øvrig bli beregnet på nytt for hvert nye budsjettår. Seniorordning for ledere Kommunestyret behandlet den 18.april 2016 i sak 36/16 Revidering, Seniorpolitikk. Fet kommunes arbeidsgiverpolitikk del 2. Følgende forslag ble vedtatt: «Det foreslås et pensjonsgivende tillegg på kr. 20.000,- pr år fra fylte 62 år og fram til fylte 67 år (pensjonsalder) til rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere som en del av kommunens seniorpolitiske tiltak for ledere.» Gitt dagens situasjon er det anslått at ordningen vil koste ca 135 000 kroner i 2017, og deretter øke noe i årene fremover. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Tømmer gult. Fotograf Jorunn Løvlie. 156

9.6 Økonomienheten Ansvarsområde Økonomienheten har det faglige og operative ansvaret for regnskap og lønn for Fet kommune og Kirkelig Fellesråd i medhold av gjeldende lovverk. Økonomienheten gir den enkelte enhet bistand og rådgivning innenfor fagfeltene regnskap, fakturering, innkjøp og lønn. Økonomienheten har videre ansvar for innfordring av kommunale krav, finans-, likviditets- og låneforvaltning samt beregninger av kommunens kostnader til pensjon. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er: Kommuneloven m/forskrifter, Bokføringsloven, Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter, Inkassoloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og Lov om folketrygd. I tillegg kommer Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene på kommunal og statlig sektor. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Økonomiavdelingen 6 391 6 004 6 004 6 004 6 004 6 004 Netto utgifter 6 391 6 004 6 004 6 004 6 004 6 004 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 5 586 5 719 5 719 5 719 5 719 5 719 Driftsutgifter 1 804 1 284 1 284 1 284 1 284 1 284 Driftsinntekter -999-999 -999-999 -999-999 Netto utgifter 6 391 6 004 6 004 6 004 6 004 6 004 Ramme - utgangspunkt før endringer 6 004 6 004 6 004 6 004 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 208 208 208 208 Justert variabel lønn / vikarlønn 0 0 0 0 Prisjustering utgifter 29 29 29 29 Prisjustering inntekter -24-24 -24-24 Reversert statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonen 813 813 813 813 Konsekvensjusteringer 1 026 1 026 1 026 1 026 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene: -24-24 -24-24 Effekt av endret pensjonssats 19 19 19 19 Netto ramme 6 391 6 004 7 025 7 025 7 025 7 025 Statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonen Regjeringen foreslo i budsjett for 2016 å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunen til Skatteetaten med virkning fra 1.juli 2016. Av denne grunn ble halvårseffekten av kommunens kostnader vedrørende skatteoppkreverfunksjonen trukket ut Økonomiavdelingens budsjett i 2016. Regjeringens forslag om omlegging av skatteoppkreverfunksjonen ble allikevel ikke vedtatt i Stortinget, slik at halvårseffekten som ble trukket ut, må tilbakeføres Økonomiavdelingen. 157

Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende 24 000 kroner. Brukerundersøkelsen Mål og ambisjoner Ambisjon 2020 Ambisjon 2017 2016 2015 2014 2013 Medarbeiderundersøkelsen 5 5 5 4,8 4,7 Sykefravær 2% 2% 1,4% 2,1% 3,1% Økonomi 0 0 0-3,7% -2,9% -3,9% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 9.7 Rådhuskantina Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Kantine rådhuset 389 419 419 419 419 419 Netto utgifter 389 419 419 419 419 419 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 310 316 316 316 316 316 Driftsutgifter 408 373 373 373 373 373 Driftsinntekter -329-270 -270-270 -270-270 Netto utgifter 389 419 419 419 419 419 Ramme - utgangspunkt før endringer 419 419 419 419 Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser 8 8 8 8 Justert variabel lønn / vikarlønn 0 0 0 0 Prisjustering utgifter 8 8 8 8 Prisjustering inntekter -6-6 -6-6 Konsekvensjusteringer 10 10 10 10 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, 0,5% av utgiftene -2-2 -2-2 Effekt av endret pensjonssats 1 1 1 1 Netto ramme 389 419 428 428 428 428 Utover et mindre rammekutt på 0,3% av utgiftene (= 2000 kroner) foreslås kun endringer tilsvarende justering for lønns- og prisvekst for perioden. 158

9.8 Informasjonsteknologi IKT er organisasjonens teknologi for samhandling og gode prosesser med effektiv arbeidsflyt. Bruk av informasjonsteknologi gjør det mulig å arbeide på andre måter. Gevinstene kan være økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og mer brukervennlige digitale tjenester. Det er et uttrykt statlig mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for innbyggernes kontakt med det offentlige. Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Bruk av digitale verktøy skal være med på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre samhandling i skoleverket. Digitale verktøy skal være med på å forsterke barns utvikling og til støtte for målene i barnehagene. Informasjonssikkerhet står sentralt i IKT arbeidet. Dette sammen med arbeidet med å tilfredsstille nye myndighetsarbeid er prioriterte arbeidsområder. Mye av det arbeidet som gjøres med informasjonsteknologi i kommunen gjøres i samarbeid med Øyeren IKT og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen. På ansvarsområdet IKT ligger betaling til Øyeren IKT for drift av infrastruktur, serverpark m.m., service- og driftsavtaler for IKT, kommunikasjon- og linjeleie, telefoni og kopimaskiner på rådhuset. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 159 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Ikt 8 066 8 191 8 191 8 191 8 191 8 191 Netto utgifter 8 066 8 191 8 191 8 191 8 191 8 191 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 10 383 8 723 8 723 8 723 8 723 8 723 Driftsinntekter -2 318-532 -532-532 -532-532 Netto utgifter 8 066 8 191 8 191 8 191 8 191 8 191 Ramme - utgangspunkt før endringer 8 191 8 191 8 191 8 191 Prisjustering utgifter 205 205 205 205 Prisjustering inntekter -6-6 -6-6 Redusert overføring til ØIKT -367-367 -367-367 Konsekvensjusteringer -168-168 -168-168 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: -26-26 -26-26 Effekt av endret pensjonssats 0 0 0 0 Netto ramme 8 066 8 191 7 997 7 997 7 997 7 997 Redusert overføring til ØIKT Jamfør avtalen mellom kommunene som inngår i samarbeidet om Øyeren IKT (ØIKT), skal kommunenes folketall være nøkkel for fordeling av kostnader kommunene imellom. Det vises til 1.tertialrapport 2016. Oppdatert fordelingsnøkkel medfører at Fet i 2017 anslagsvis betaler 367 000 mindre til ØIKT enn det prisjustert ramme er.

Vinter ved Lensene. Fotograf Jorunn Løvlie 160

9.9 Kontroll og revisjon Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Kontrollutvalg 232 292 292 292 292 292 Revisjon 1 059 1 068 1 068 1 068 1 068 1 068 Netto utgifter 1 291 1 360 1 360 1 360 1 360 1 360 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 58 80 80 80 80 80 Driftsutgifter 1 367 1 409 1 409 1 409 1 409 1 409 Driftsinntekter -133-129 -129-129 -129-129 Netto utgifter 1 291 1 360 1 360 1 360 1 360 1 360 Ramme - utgangspunkt før endringer 1 360 1 360 1 360 1 360 Prisjustering utgifter 35 35 35 35 Prisjustering inntekter -3-3 -3-3 Romerike Revisjon IKS - oppstartstilskudd, 4 første år -21-21 -21-21 Lavere utgifter enn prisjustering -20-20 -20-20 Konsekvensjusteringer -9-9 -9-9 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Netto ramme 1 291 1 360 1 351 1 351 1 351 1 351 for kontroll og revisjon foreslås i tråd med Representantskapet i Romerike Kontrollutvalgssekretariat sitt vedtak, og Kontrollutvalget i Fet sitt vedtak om budsjett for 2017. 161

10 K i r k e o g l i v s s y n Fet Kirke. Fotograf: Roger Wangberg 162

10.1 Kirkelig Fellesråd Kommunen har jamfør Kirkelovens 15 finansieringsansvar for Kirkelig Fellesråd sin virksomhet. Jamfør 3 i Gravferdsloven skal kommunen og dekke utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser. Tjenesteytingsavtalen mellom Kirkelig Fellesråd og Fet kommune regulerer økonomi og oppgavefordeling lokalt for Fet. Kirkelig Fellesråd har utarbeidet handlingsplan 2017-2020 i kortversjon, som er vedlegg i denne saken (kapittel 14.1). Av handlingsplanen fremkommer at Fellesrådet ber om økning i overføringene fra kommunen på 305 000 kroner utover justering av rammen med deflator, hvilket er økning utover prisjustering på 5,5% av budsjettet. Det søkes om følgende: Nye ressurser i tillegg til lønns- og prisvekst 2017 2018 2019 2020 Ny renholdsavtale økte utgifter 90 90 90 100 Leasing av gressklipper 30 30 30 30 Reparasjon av støttemur 25 Drift og vedlikehold av krikegårdsanleggene, sommervikarer etc 80 80 80 80 Prosjektmidler orgel 50 50 50 50 Fjerne gamle panelovner i kirken brannfare 30 30 30 30 Sum 305 280 280 290 Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Kirkelig fellesråd 5 153 5 256 5 256 5 256 5 256 5 256 Netto utgifter 5 153 5 256 5 256 5 256 5 256 5 256 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 5 299 5 402 5 402 5 402 5 402 5 402 Driftsinntekter -146-146 -146-146 -146-146 Netto utgifter 5 153 5 256 5 256 5 256 5 256 5 256 Ramme - utgangspunkt før endringer 5 256 5 256 5 256 5 256 Prisjustering utgifter 135 135 135 135 Prisjustering inntekter -4-4 -4-4 Konsekvensjusteringer 131 131 131 131 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene -17-17 -17-17 Netto ramme 5 153 5 256 5 370 5 370 5 370 5 370 Kirkelig Fellesråd sin ramme er for 2017 foreslått justert med kommunal deflator. Rådmannen har i tillegg foreslått at Kirkelig Fellesråd sin ramme reduseres med 0,3% av driftsutgiftene tilsvarende 17 000 kroner, på linje med rammereduksjon foreslått for de fleste av kommunens enheter i denne planen. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide forslagene fra kirken i denne økonomiplanen hverken for tiltak i driften (vist over) eller det som foreslås finansiert over investeringsbudsjettet (se krikens handlingsplan, vedlegg i kapittel 14.1). 163

10.2 Tros- og livssynssamfunn Jamfør «Lov om trudomssamfunn og ymist anna», 19, kan trossamfunn kreve årlig tilskudd fra rikskassen. Tilskuddet skal være så stort at det etter måten tilsvarer det staten har budsjettert til Den norske kirke, og skal utregnes etter trossamfunnets medlemstall. Alle trossamfunn som får rikstilskudd, kan kreve tilsvarende tilskudd fra kommuner der det bort noen som tilhører trossamfunnet. Tilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i hva kommunen har budsjettert til Den norske kirke med unntak av de utgifter som gjelder «alle» (kirkegårder mv). Alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordelt på ansvar: Tilskudd trossamfunn 426 494 494 494 494 494 Netto utgifter 426 494 494 494 494 494 Fordelt på type utgift Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter 426 494 494 494 494 494 Driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 Netto utgifter 426 494 494 494 494 494 Ramme - utgangspunkt før endringer 494 494 494 494 Prisjustering utgifter 12 12 12 12 Prisjustering inntekter 0 0 0 0 Tilskudd år 2016: 1164 medlemmer * sats 515 = 599 460 100 100 100 100 Konsekvensjusteringer 112 112 112 112 Aktivitetsendringer 0 0 0 0 Rammereduksjon, andel av utgiftene: 0 0 0 0 Netto ramme 426 494 606 606 606 606 Medlemstallet i Den norske kirke har de senere år vært synkende. I år 2000 var 88,2% av innbyggerne i Fet medlem i Den norske kirke, tilsvarende tall i 2015 er 75,5%. Dette innebærer at kommunens utgifter til den norske kirke målt i per medlem gradvis blir høyere om rammen til kirken er konstant. Det finnes ikke tall i SSB for Fet på andelen medlemmer i andre trossamfunn for tilsvarende periode. I 2012 tilhørte 8,3% av befolkningen andre trossamfunn, og 9,3% i 2014. I 2015 var tallet redusert til 7,8%, muligens som følge av avsløringen om medlemsjuks i Den katolske kirke. For 2016 er ingen tall publisert, men utbetaling av tilskudd til trossamfunnene per oktober 2016 tyder på økning. For 2016 er 1115 personer av Fets innbyggere medlem i annet trossamfunn, noe som vil tilsvare 9,8% av innbyggerne. Tilskudd for utbetaling i 2016 vil beløpe seg til nærmere 600 000 kroner. Rådmannen foreslår å justere opp bevilgningen for tilskudd til trossamfunn utover deflatorjustering med 100 000 kroner for 2017. 164

11 R å d m a n n e n s p r i o r i t e r i n g e r i n v e s t e r i n g e r 165

11.1 Generelt om investeringsforslaget Alle investeringsbeløp er i faste 2017-kroner. Eventuelle ubrukte midler fra tidligere år vil komme i tillegg til foreslåtte investeringer i handlingsplanperioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsprosjekt. 11.2 Kommunale bygg Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 Rehabilitering av kommunal bygg, ENØK- og branntekniske tiltak Boliger for funksjonshemmede, samt aktivitetssenter) Utvidelse Pålsetunet ref. k-sak 114/16 45 000 41 317 Utvidelse av Østersund ungdomsskole 82 500 82 500 Rehabilitering / ombygginger skolebygg - 2019 2020 4 000 4 000 4 000 4 000 1 000 79 200 19 800 1 000 120 000 120 000 skolebruksplanen Ombygging / påbygging - Dalen bhg 500 25 000 25 000 Lydtiltak Riddersand skole 250 Solavskjerming rådhuset 705 Skifte rekkverk på terrassen på rådhuset 500 Rehabilitere kjøkkenet på rådhuset 438 Regulering av tomteareal på Foss 500 Rehabilitering kunstgressbane Fedrelandet Rehabilitering Åkrene gamle skole 0 Investeringer kommunale bygg 69 072 41 025 138 893 233 017 168 800 124 000 Grunnerverv / kjøp av bolig 2 268 15 000 15 000 15 000 Kjøp av eksisterende bygg og anlegg 2 922 Sum utgifter inkl. mva. 74 262 56 025 153 893 248 017 168 800 124 000 Investeringstilskudd boliger for funksjonshemmede -35 774 Investeringstilskudd Pålsetunet -27 680 Spillemidler - kunstgress Fedrelandet -1 000 Tilskudd flyktningeboliger -1 200-2 200-2 200 Kompensasjon for mva. -13 640-8 205-27 779-46 603-33 760-24 800 Salg av fast eiendom -3 000-6 500 Refusjon fra andre (private) 111 Andre statlige overføringer -1 500 Sum inntekter eks. lån -13 529-9 705-32 979-76 483-78 234-24 800 Netto utgift 60 734 46 320 120 914 171 534 90 566 99 200 Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 694,710 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 212,496 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 132,942 mil kroner. - Netto investeringsutgift er 482,214 mill kroner i perioden. 3 500 Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag. 166

Rehabilitering av kommunale bygg, ENØK- og branntekniske tiltak Det er avsatt 4 mill kr hvert år i perioden til generell rehabilitering av kommunale bygg, ENØKtiltak, samt branntekniske tiltak i kommunale bygg. Investeringer gjennomføres så langt bevilget ramme rekker i tråd med de prioriteringer og vedtak som fattes av kommunestyret i egen sak om vedlikehold av kommunale bygg for 2017. Boliger for funksjonshemmede og dagaktivitetssenter Som følge av utarbeidelse og vedtak av Strategisk helse- og omsorgsplan ble det bevilget midler til oppstart av prosjekt for å etablere nye boliger for funksjonshemmede med tilhørende aktivitetssenter i budsjett for 2015, samt i 2016. Prosjekteringen har pågått gjennom hele 2016 i tett samarbeid med brukerinteresser og Husbanken. Rådmannen foreslår at prosjekteringen fortsetter inn i 2017, og at det bevilges til sammen 100 mill i perioden 2017 2019 til bygging av boligene og dagaktivitetssenteret. Det søkes investeringstilskudd fra Husbanken til boligene. Utvidelse Pålsetunet Prognosene som fremkommer i Strategisk helse- og omsorgsplan 2015 2025 og de grep som i planen vurderes som de mest riktige, viser behov for en utvidelse av Pålsetunet for å dekke kommunens behov for plasser med heldøgns omsorg. Rådmannen følger opp kommunestyrets vedtak i k-sak 114/16 ved å foreslå en bevilgning til gjennomføring av utvidelsesprosjektet på til sammen 86,3 mill kroner inkl. mva. fordelt over 2017 og 2018. Om lag halvparten av investeringsutgiften kan finansieres med refusjon av merverdiavgift og investeringstilskudd. Utvidelse av Østersund Ungdomsskole Prognosene for elevtallsveksten viser at Østersund Ungdomsskole må ha mer areal fra skoleåret 2018-2019. I tillegg må det etableres permanente løsninger for kulturenheten. Prosjektering som viser at det er mulig å løse både skolens og kulturenhetens behov er gjennomført, og rådmannen foreslår at det bevilges i alt 165 mill i perioden 2017-2018 for detaljprosjektering og gjennomføring av denne utvidelsen. Rehabilitering / ombygginger skolebygg skolebruksplanen Arbeidene med skolebruksplanen viser så langt at det vil bli behov for utvidelse av barneskolekapasiteten på østsiden av Glomma, noe som betyr at kapasiteten ved Riddersand skole må økes. Arbeidene med skolebruksplanen viser at det vil oppstå underkapasitet på vestsiden av Glomma når paviljongen på Garderåsen må avhendes. Ombygging / påbygging - Dalen bhg Barnehagetilbudet ved Dalen skole er av midlertidig karakter. Det legges opp til en videreføring av lokalisering i tilknytting til skolen. Dette medfører behov for å etablere en permanent løsning slik at skolens lokaler kan tilbakeføres skoledriften samtidig som man legger opp til stor grad av samdrift av arealer. Nygård barnehage tenkes inkludert i barnehagen ved Dalen skole. Lydtiltak Riddersand skole HMS-tiltak I forbindelse med behandling av inneklimarapporter er det fra AMU ytret sterkt ønske om at utbedringer som følge av avdekkede forhold gjennomføres så raskt som mulig. Det ble bevilget noe midler til lydtiltak på Riddersand skole i 2. tertial 2016, mens resterende må bevilges i budsjett 2017. Tiltakene på Riddersand skole går først og fremst ut på å skille av soner på småskoletrinnet og noe akustiske utbedringer ved SFO og kantine. Solavskjerming rådhuset Manglende solavskjerming på rådhuset er et problem som har blitt meldt av ansatte i forbindelse 167

med vernerunder i mange år. Det blir svært varmt på kontorene i sommerhalvåret, noe som fører til plager som hodepine og tretthet. Effektiviteten blant de ansatte blir redusert. På bakgrunn av dette har rådmannen i sin HMS tiltaksplan for 2016 prioritert solavskjerming som et viktig tiltak. Det ble bevilget 375 000 kroner til solavskjerming i 1. tertial 2016 til oppstart av tiltaket. Resterende må bevilges i budsjett 2017. Skifte rekkverk på terrassen på rådhuset Usikkerhet om hvorvidt terrassen på rådhuset var trygg å benytte medførte at terrassen en periode ble stengt for bruk, og det ble montert understøtter for å sikre at den ikke kunne skade noen dersom den skulle ramle ned. Det er gjennomført omfattende undersøkelser som viser at selve terrassen er solid og trygg å benytte, men rekkverket må rives og erstattes. Det må også gjennomføres mindre arbeider vedrørende tekket på terrassen. Rådmannen foreslår at dette gjennomføres i 2017. Tidligere kalkyler gjaldt totalrehabilitering av terrassen, så budsjettbevilgningen er å betrakte som et estimat på hva nytt rekkverk vil beløpe seg til. Rehabilitere kjøkkenet på rådhuset Etter en internkontrollgjennomgang gjennomført av eksternt firma er det påpekt umiddelbart behov for utskiftning av gulvbelegg og oppvaskmaskin på kjøkkenet på rådhuset, samt at det er mangelfull tilrettelegging for oppbevaring av tørrvarer. I tillegg er det angitt følgende forbedringspunkter: dører inn til kjøkkenet bør skiftes ut, arbeidsflater og kjøkkeninnredning bør skiftes ut og frembudsdisken holder ikke tilstrekkelig temperatur. Med andre ord er det behov for rehabilitering og utskiftning av inventar og utstyr på kjøkkenet. Regulering av tomteareal på Foss I forbindelse med vurderingene om mulig plassering av midlertidige boliger for flyktninger ved Foss så man på hele området med tanke på en omregulering av hele dette området for boligformål. Størstedelen av dette området ligger brakk og har de siste årene blitt benyttet til deponering av masser i forbindelse med forskjellige utbygginger. Fet kommune er eier av hele dette området som følge av kjøp av Fetveien 307. Rådmannen anbefaler at reguleringsarbeidet startes opp i 2017. Rehabilitering kunstgressbane Fedrelandet Levetiden på et kunstgressdekke avhenger sterkt av bruken av anlegget. Til tross for at eksisterende kunstgressdekke er lagt nettopp med tanke på intens bruk, er dekket nå overmodent for utskifting. Det er innhentet kalkyler fra Akershus Idrettskrets som indikerer at en utskifting vil være mulig å gjennomføre for 3,5 mill kroner inkl. mva. Investeringen utløser spillemiddelstøtte på ca. 1 mill kroner, men det er uklart om dette kommer til refusjon i 2017. Rådmannen anbefaler at dette gjennomføres i 2017. Rehabilitering Åkrene gamle skole Kommunens eldste skolebygg forfaller sterkt og trenger en totalrehabilitering. I samarbeid med Åkrene vel forsøkes det å finne løsninger for å berge bygget for fremtiden. Administrasjonen har kalkulert rehabiliteringskostnadene til ca. 4,5 mill kroner eks. mva. Det er ikke funnet mulighet for en slik investering i økonomiplanperioden. Grunnerverv/kjøp av bolig For å kunne bosette det antall flyktninger kommunen er anmodet om å ta imot vil det være behov for å anskaffe flere boliger for formålet. Det har vært lansert flere alternativer for å kunne løse boligbehovet, men ikke alle viser seg å kunne gjennomføres. Rådmannen foreslår å bevilge 15 mill. kroner i 2017 og 2018 til kjøp av boliger evt. annet grunnerverv. Det vil bli søkt om tilskudd fra Husbanken. Tilskuddet vil bli beregnet basert på hver enkelt bolig, og det er derfor 168

vanskelig å på forhånd vite hva kommunen vil få i tilskudd. Det er budsjettert med 1,2 mill. kroner i tilskudd i 2017, og 2,2 mill. kroner i perioden 2018-2019. Utover dette mottar kommunen integreringstilskudd. 11.3 Kommunale veier, park Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Forsterkning av kommunale veier 1 200 1 300 1 300 1 300 Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei 1 900 2 000 2 000 2 000 Veilysinvestering 550 550 550 550 Utskiftning biler / maskinpark 300 1 000 2 200 Forsterkning / standardheving av grusveier 1 200 1 300 1 300 1 300 Asfaltere Jølsenveien - ref.2.tertial 2016 200 Stasjonsstranda - områdeutvikling - ref 2.tertial 200 Friluftsområder - Warå-vassdraget 400 220 100 Sentralt lekeområde i sentrum 0 Sum utgifter inkl. mva 13 888 9 200 5 950 6 350 7 450 5 150 Tilskudd aksjon skolevei -1 000-1 000-1 000-1 000 Tilskudd friluftsområder -80 Kompensasjon for mva. -2 554-1 840-1 190-1 270-1 490-1 030 Refusjon fra fylkeskommuner -2 001-1 000 Refusjon fra andre (private) -3 983 Sum inntekter eks. lån -8 538-2 840-2 270-2 270-2 490-2 030 Netto utgift 5 350 6 360 3 680 4 080 4 960 3 120 Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 24,9 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 9,060 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 4,980 mill kroner. - Netto investeringsutgift er 15,840 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag. Forsterkning av kommunale veier Det er utarbeidet en langsiktig plan for opprustning, reasfaltering og ny asfaltering ut fra veienes status og alder. Denne følges så langt det lar seg gjøre. Det vurderes imidlertid årlig om det er nødvendig med omprioriteringer i og med uforutsigbarheten i værmessige påvirkninger. Det foreslås å investere kr 1,2 mill. i 2017 og kr 1,3 mill. årlig i resten av planperioden. Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei For å få utført tiltak identifisert i trafikksikkerhetsplanen, samt oppfølging av plan for utskifting av skilt og til «aksjon skolevei»-tiltak foreslås bevilget 1,9 mill kroner i 2017 og kr 2 mill. årlig i resten av planperioden. Det er budsjettert med et tilskudd på kr 1,0 mill. årlig. Det største enkelttiltaket i perioden er gangvei i Løkenveien. Byggestart for prosjektet var i 2015. Det foreslås videre gjennomføring/bygging over 3 år, med delfinansiering (80 % av 3 mill.) gjennom aksjon skolevei. Egenandel for 2017 er 0,2 mill. 169

Veilys Hovedplan for veilys er revidert i 2016. Den bygger videre på gjeldende hovedstrategi, funksjonskrav og tekniske kriterier, planer for hvordan man retter forskriftsmessige feil/avvik (pålegg) og planer for modernisering av et gammelt, nedslitt og energikrevende veilysnett. Det er i perioden investert betydelig i veilysnettet, med forventet besparelse på blant annet energiforbruk og drift (antall akuttfeil er synkende). Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak, både i forhold til myndighetskrav, generell tilstand på veilysnettet, på lang sikt økonomiske besparelser, og vedtatte funksjonskrav - komme brukerne i møte på det kommunaltekniske området hvor man får klart flest henvendelser. Planen legger opp til et investeringsnivå på kr 850 000 årlig. I forbindelse med saldering av budsjettet var det nødvendig å kutte budsjettforslaget med kr 300 000 for å skape balanse i budsjettet. Det foreslås derfor bevilget 0,550 mill. i budsjettet for 2017, og tilsvarende beløp i perioden frem til 2020. Utskiftning av bil- og maskinpark Enhet for Kommunalteknikk følger en langsiktig plan for vedlikehold og utskiftning og fornyelse av bil- og maskinparken for å oppnå økonomisk forutsigbarhet, og for å få skiftet ut biler og maskiner i tide før alder og slitasje fører til unødvendig høye driftskostnader. Enheten har to lastebiler, henholdsvis fra 2008 og 2009, som foreslås avhendet og erstattet med tilsvarende i 2018 og 2019 (utsatt to år ift. opprinnelig plan) som et ledd i oppfølging av plan vedlikehold og utskifting. For 2017 legges det opp til utskifting av ett kjøretøy som i hovedsak benyttes til park og friluftsliv. Forsterkning/standardheving av grusveier En god del av de kommunale veiene er fortsatt grusveier. Endringer i klima og økt trafikktetthet medfører ulemper for brukerne med tilhørende klager. For kommunen medfører dette økte kostnader til drift og akutte tiltak. Det foreslås å investere kr 1,2 mill. i 2017 og kr. 1,3 mill. årlig i planperioden. Asfaltere Jølsenveien Det forventes at ny adkomst til Jølsen næringpark ferdigstilles høsten 2016. Eksisterende vei gjennom bebyggelsen er nedslitt. Vann og avløpsledninger i området skal saneres i 2016 og 2017 og det foreslås at veien asfalteres når øvrige arbeider er ferdigstilt. Stasjonsstranda - områdeutvikling Det er utarbeidet en områdeplan for Stasjonsstranda. Planen er omfattende med flere kostbare tiltak. Det er tatt ut delelementer av ovennevnte plan, og utarbeidet en tiltaksplan som i første rekke omhandler mindre tiltak for åpning opp av vegetasjon/trær mot Glomma, håndtering av overvann og mindre tiltak på gangveien med ny belysning. Friluftsområder Det foreslås avsatt midler til for tilrettelegging og sikringstiltak for friluftsområder i tilknytning til Warå-vassdraget. Det er utarbeidet en områdeplan for som skisserer ulike tiltak, blant annet styrking av sanitære forhold og økt tilrettelegging for parkering. Sentralt lekeområde i sentrum Utbyggingsavtalen for Rosenberg park fastsetter at det skal betales et bidrag til etablering av sentralt lekefelt i henhold til vedtatt kommunedelplan for Fetsund sentrum. Erverv- og opparbeidelseskostnader er beregnet til henholdsvis ca. 5,5 mill. og 2 mill. kr. totalt ca. 7,5 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at det vil være ca. 850 boliger innenfor planområdet når alle felt er bygget ut. Når kostnadene fordeles på både eksisterende og nye boliger utgjør dette et bidrag på 9000 kr. pr. boenhet. Ved å akseptere bidraget til sentralt lekefelt på 9000 kr. boenhet, har Fet 170

kommune forpliktet seg til å etablere et slikt felt, i tråd med føringene i kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Utbyggerne sin andel skal settes inn på en investeringskonto for anvendelse når sentralt lekefelt er ferdig planlagt og klart til utbygging. Kommunedelplan for Fetsund sentrum forutsetter at dette skal skje på område GKG_F_1. Området må planlegges og det kan også bli påkrevd å regulere området før det kan erverves og opparbeides til planlagt formål. Fet kommune må påregne å starte opp dette arbeidet før alle anleggsbidrag er innbetalt og således forskuttere store deler av kostnadene. Fet kommune kan heller ikke påregne å få dekket bidrag fra eksisterende boliger innenfor sentrumsområdet med mindre noen av de eksisterende boligområdene senere blir omregulert og transformert til boliger med tettere utnyttelsesgrad. Disse føringene er imidlertid allerede lagt i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Fetsund sentrum og er en forutsetning for en helhetlig utbygging av Fetsund sentrum. Anleggsbidraget på 9000 kr. pr. boenhet må også bli førende for andre utbygginger innenfor planområdet til kommunedelplanen for å sikre nødvendig finansiering og en likebehandling av utbyggere innenfor samme geografiske område. I forbindelse med vedtak av utbyggingsavtalen for Rosenberg Park ba formannskapet administrasjonen om å gå i dialog med grunneier av område GKG_F_1 (avsatt til sentralt lekefelt i Kommunedelplan for Fetsund sentrum) vedrørende pris og erverv. Formannskapets innstilling ble senere vedtatt av kommunestyret. Rådmannen vil følge opp dette vedtaket, men har funnet det riktig å avvente budsjettbehandling av dette tiltaket da en ønsker å komme et steg videre med prosessen, før en fastsetter endelige rammer for prosjektet. 11.4 Informasjonsteknologi Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fast ramme til IT-investeringer 1 500 1 500 1 500 1 500 Sum IT-investeringer inkl. mva. 1 377 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 Kompensasjon for mva. -275-300 -300-300 -300-300 Sum inntekter eks. lån -275-300 -300-300 -300-300 Netto utgift 1 102 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 6 mill kroner i perioden - Finansiering fra momsrefusjon utgjør 1,2 mill kroner i perioden - Netto investeringsutgift er 4,8 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales rådmannens forslag til prioriteringer av IKT investeringsbudsjett: Prioritering av IKT-ramme Beløp 1. Telefoni 500 2. Utskifting / flere elev PC-er 300 3. Trådløs utbygging 400 4. Bookingsystem for utleie av lokaler i kommunale bygg 100 5. Effektivisering ved digitalisering 100 6. Anskaffe konkurransegjennomføringsverktøy 100 SUM 1 500 171

1. Telefoni Fet kommune har i dag en utdatert telefoniløsning med til dels gamle sentralbord som må skiftes ut og en blanding av fasttelefoner og mobiltelefoner som i liten grad er tilrettelagt for effektiv bruk og samarbeid. Det arbeides sammen med Enebakk og Rælingen kommuner, samt Øyeren IKT for å få etablert en moderne og fremtidsrettet telefonløsning. Det vil bli nødvendig å foreta investeringer i nytt utstyr. 2. Utskifting / flere elev PC-er Krav om bruk av digitale verktøy og skyløsninger i undervisningen (blant annet Office 365) gjør at eldre elevmaskiner må skiftes ut og også at antallet elever per PC må reduseres. Det forutsettes at skolene fordeler utstyret etter egen prioritering. 3. Trådløs utbygging Økt bruk av digitale tjenester gjør at det må tilrettelegges for bedre muligheter for bruk av trådløse nett i kommunale lokasjoner. Mange lokasjoner har fått skiftet ut gammelt utstyr i 2016. Noen lokasjoner gjenstår dette gjelder først og fremst barnehagene. 4. Bookingsystem for utleie av lokaler i kommunale bygg Et bookingsystem vil gi innbyggere, lag/foreninger og andre oversikt over tilgjengelig utleie og mulighet for å søke om leie av lokaler digitalt via kommunens hjemmeside. 5. Effektivisering ved digitalisering For å videreføre arbeidet med å fjerne papirskjemaer og få en mer effektiv saksbehandling basert på digital saksbehandling og «Min Side» i HRM-systemet, foreslås det å anskaffe modulen «ferie og fravær» for elektroniske egenmeldinger og permisjoner. 6. Anskaffe konkurransegjennomføringsverktøy Fra sommeren 2018 vil det være et myndighetskrav at kommunen skal bruke et konkurransegjennomføringsverktøy ved anskaffelser. Det er fremmet ønske om å innføre dette i 2017. 172

11.5 Vann, avløp og renovasjon Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Distrub. vann - utstyr - 10 år 0 0 0 0 0 0 Distrub. vann - t.ø.stasjon - 20 år 0 0 0 0 0 0 Distrub. vann - ledn.nett - 40 år 15 909 10 600 12 500 8 000 5 000 3 000 Avløpsnett/innsamling av avl.vann 0 100 0 0 0 0 Avløpsnett utstyr - 10 år 0 0 0 0 0 0 Avløpsnett p.stasjon - 20 år 195 2 000 0 0 0 0 Avløpsledning vann/kloakk - 40 år 8 548 9 300 11 400 5 200 10 200 7 000 Utgifter til investeringer VAR 25 005 22 000 23 900 13 200 15 200 10 000 Inntekter til finansiering VAR -4 172-3 000-5 000 0 0 0 Netto utgift VAR -20 833-19 000-18 900-13 200-15 200-10 000 Rekkefølgen og prioriteringen av prosjektene foreslås som følger: Vann - Tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 Sum Jølsen III 2 500 2 500 Åkrene VA 1 000 1 000 1 000 3 000 Sørli - Varsjøen etappe III 2 000 2 000 Ringledning Fetsund* 5 000 4 000 9 000 Fylkesvei 169/279 1 000 2 000 3 000 Sanering ledningsnett 1 000 1 000 1 000 3 000 Oppfølging hovedplan 3 000 3 000 6 000 Sum 12 500 8 000 5 000 3 000 28 500 Bruk av selvkostfond II -5 000 Avløp - Tall i hele 1000 2017 2018 2019 2020 Sum Jølsen III 3 500 3 500 Åkrene VA 1 000 1 000 1 000 3 000 Sørli - Varsjøen etappe III 2 000 2 000 Fylkesvei 169/279 1 000 2 000 Ny PA5 1 700 1 700 Sanering 2 200 2 200 2 200 6 600 Oppfølging hovedplan 7 000 7 000 14 000 Sum 11 400 5 200 10 200 7 000 30 800 *) Prosjektet finansieres med midler fra selvkostfond II i 2017. et er satt opp med utgangspunkt i Hovedplan VA fra 2006, samt supplering fra pågående arbeid med ny hovedplan og strateginotater for vann og avløp. Jølsen I, II og III er i hovedsak et avkloakkeringsprosjekt, initiert av Fylkesmannen, i området Enga, Borgentoppen, Jølsen, men innebærer også noe legging av overvannsledninger og vannledninger. Jølsen I langs Engaveien, er ferdigstilt og ble koordinert med NVE sitt flomsikringsprosjekt, NRV sin legging av ny hovedvannledning, SVRØ sine planer for utbygging av rv22, Fet kommune sine planer om barnehage i området og overtagelsen av Åkrene vannverk. Jølsen I har allerede hatt positiv effekt med tanke på å redusere mengden overflatevann inn på kloakknettet. Jølsen II over Borgentoppen ble ferdigstilt i 2014. Prosjekt Jølsen III som omfatter 173

siste etappe mot næringspark, samt sanering av vann/avløp i Jølsenveien foreslås utført i 2016/17. Åkrene vannverk (VA) er overtatt og det legges opp til å sanere deler av ledningsnettet i perioden. Der hvor det vurderes hensiktsmessig legges det også nye avløpsledninger. Sørli-Varsjøen etappe III er 3. etappe i et kombinert vannforsterknings- og avløpssaneringsprosjekt. Påbegynt i 2015, og planlegges ferdigstilt i 2017/18. Ringledning Fetsund er styrking av vannforsyning Fetsund, ved etablering av en komplett ringledning rundt hele Fetsund, inkludert to kryssinger av Glomma. Over 50 % av ringen er allerede etablert i form av NRV sin forsyningsløsning gjennom Fetsund mot Løkenåsen. Glommakryssing er ble ferdigstilt i 2015. Det planlegges for utførelse av delstrekk videre fra Ekornesveien mot NRV sin pumpestasjon på Foss i 2017. Fylkesvei 169/279 er et prosjekt som omfatter nødvendige kapasitetsøkninger, omlegginger og etablering av nye ledninger i forbindelse med SVV sine veiprosjekter. PA 5 er en avløpspumpestasjon beliggende på vestsiden av Glomma ved rv22 brua. En fremtidig utbygging i sentrum er avhengig av at denne erstattes av en ny stasjon beliggende på stort sett samme sted. Dersom det kommer en avklaring ift. bygging av boligblokker ved jernbanestasjonen vil prosjektet bli gjennomført i 2017. Sanering VA er planlagt utskifting av eksisterende VA-ledninger, samt mindre tiltak som skal aktiveres og avskrives. Oppfølging hovedplan Det pågår arbeid med ny hovedplan for vann og avløp. Den vil følges opp med tiltaksplaner. Det settes investeringsmidler utover i planperioden for å synliggjøre at det kommer fremtidige investeringer som en konsekvens av ovenstående nevnte planer. Rivning av gammelt RA har tidligere vært inne i planen, men er tatt ut av investeringsplanen da kostnaden må tas i driften. 11.6 Startlån Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Avdragsutgifter 2 629 1 939 1 914 2 382 2 797 3 217 Utlån, kjøp av aksjer, andeler 10 755 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Avsetninger til ubundne kapitalfond 0 0 28 61 47 39 Avsetninger til bundne fond 424 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer -2 615-1 760-1 942-2 443-2 844-3 256 Bruk av ubundne kapitalfond -14-179 0 0 0 0 Forslag til utgifter startlån 13 808 16 939 16 942 17 443 17 844 18 256 Forslag inntekter startlån -2 628-1 939-1 942-2 443-2 844-3 256 BRUK AV LÅN -10 755-15 000-15 000-15 000-15 000-15 000 Det vises til punkt 4.11 «Forslag til investeringer med finansiering». Kommunen tar opp lån fra Husbanken for videre utlån til startlån. Lånene betales av låntakerne, og skal over tid gå i balanse. For startlån og formidlingslån er reglene at avdragsutgifter skal føres i investeringsregnskapet. 174

Tabellen over viser forslag om å ta opp startlån på 15 mill kroner i 2017 og hvert år fremover. 11.7 Øvrige investeringer og finansiering Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kjøp av aksjer og andeler / egenkapitaltilskudd KLP 1 217 1 528 1 665 1 665 1 665 1 665 Avsetning til bundet fond 23 26 26 26 26 26 Sum utgifter 1 239 1 554 1 691 1 691 1 691 1 691 Renteinntekter -23-26 -26-26 -26-26 Bruk av disposisjonsfond -8 0 0 0 0 0 Bruk av ubundet kapitalfond 0 0 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet -2 609-2 500-3 000-3 000-3 000-3 000 Sum inntekter eks. lån -2 639-2 526-3 026-3 026-3 026-3 026 Netto utgift -1 400-972 -1 335-1 335-1 335-1 335 Egenkapitaltilskudd KLP Kommunen betaler årlig et tilskudd til Kommunal Landspensjonskasse for å styrke egenkapitalen i selskapet. Egenkapitaltilskuddet beregnes med 0,35 % av pensjonsfondet for Fellesordningen og med 0,8 % av pensjonsgrunnlaget for sykepleiere. Overføring fra driftsregnskapet Rådmannen foreslår å overføre 3 mill kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2017 som egenfinansiering av investeringer, og totalt 12 mill kroner i perioden. Overføringen fra driftsregnskapet burde ideelt sett vært større, da investeringene som ikke finansieres av tilskudd og refusjoner, vil være finansiert med bruk av lån. 11.8 Oppsummert Tall i hele 1000 Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Utgifter investeringer i VAR 25 005 22 000 23 900 13 200 15 200 10 000 Utgifter investeringer startlån 13 808 16 939 16 942 17 443 17 844 18 256 Utgifter øvrige investeringer 91 932 69 149 163 034 257 558 179 441 132 341 Sum utgifter til investering 130 745 108 088 203 876 288 201 212 485 160 597 Inntekter investeringer i VAR -4 172-3 000-5 000 0 0 0 Inntekter investeringer startlån -2 628-1 939-1 942-2 443-2 844-3 256 Inntekter øvrige investeringer -25 130-15 491-38 575-82 079-84 050-30 156 Sum inntekter til finansiering -31 931-20 430-45 517-84 522-86 894-33 412 Forslag låneopptak investeringslån 87 635 72 658 143 359 188 679 110 591 112 185 Forslag låneopptak startlån 11 180 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Tabellen viser: - forslag om låneopptak til investeringer på 554,814 mill kroner i perioden 2017-2020. - forslag om låneopptak til startlån på 60 mill kroner i perioden 2017-2020. Det vises til kapittel 4.11 «Forslag til investeringer med finansiering». 175

12 R å d m a n n e n s i n n s t i l l i n g 1. Handlingsplanens første år, som følger av budsjettskjema 1 og 2, vedtas som netto drifts- og investeringsbudsjett for 2017. Det henvises til rådmannens prioriteringer som er forklart i dokumentet samt kapittel 4.5 om økonomiske hovedtall. 2. skjema 1 og 2 vedtas som netto rammer for handlingsplanen for Fet kommune 2017-2020. Det henvises til kapittel 11 over rådmannens prioriteringer investeringer, samt kapittel om 4.5 om økonomiske hovedtall. 3. Fet kommune tar opp totalt kr 143 359 000,- i nye lån til investeringer i 2017, og kr 15 000 000,- i nye startlån til videre utlån, i samsvar med budsjettskjema 2Ainvesteringsbudsjettet. Det vedtas en nedbetalingstid på 30,6 år for kommunens investeringslån. 4. I medhold av Eigedomsskattelova 2 og 3a utskrives eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. Eiendomsskattesatsen er to promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 250 000 kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter og fritaksbestemmelser legges til grunn for utskrivningen. For boligeiendommer benyttes skatteetatens formuesgrunnlag som metode for verdifastsettelse. 5. Fet kommunes mål og ambisjoner for 2017 2020 slik det fremkommer av kapittel 2.5 vedtas som kommunens overordnede mål og ambisjonsnivå. Enhetenes mål og ambisjoner vedtas som det fremgår av dokumentet. 6. Det delegeres til rådmannen å fordele vedtatt netto ramme til den enkelte barnehageenhet. 7. Det delegeres til rådmannen å fordele vedtatt netto ramme til den enkelte skole og SFO. 8. Det delegeres til rådmannen å gjøre budsjettjusteringer for beregnede effekter av lønnsoppgjør og av pensjon. 9. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret 2017. Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Det vises til oversikt i kapittel 4.16 Dokumentasjon for refinansiering av lån. 176

Klopper, lensene. Fotograf Jorunn Løvlie 177

13 H o v e d o v e r s i k t e r d r i f t o g i n v e s t e r i n g 13.1 skjema 1A Driftsbudsjettet (Hele 1000, faste priser som i 1.år) Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue Innt 281 509 308 750 329 854 335 739 341 835 347 928 Ordinært rammetilskudd Innt 232 302 234 995 246 114 257 864 269 055 280 061 Skatt på eiendom Innt 17 974 18 500 19 100 19 400 19 700 20 000 Andre direkte og indirekte skatter Innt 114 105 114 114 114 114 Andre generelle statstilskudd Innt 11 223 12 924 14 661 14 307 14 346 14 365 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Innt 543 122 575 274 609 843 627 424 645 050 662 468 Renteinntekter og utbytte Innt 6 171 3 149 3 386 4 146 4 657 5 061 Gevinst finansielle instrumenter Innt 0 0 0 0 0 0 Renteutgifter Utg 19 640 20 936 21 297 26 728 33 766 38 022 Tap finansielle instrumenter Utg 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån Utg 24 000 26 100 26 500 31 432 34 391 35 162 NETTO KAPITALUTGIFTER 37 469 43 887 44 411 54 014 63 500 68 123 Til fri disponibel avsetning Innt 505 654 531 387 565 432 573 410 581 550 594 345 Til dekning av tidligere regnsk.m. Utg merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger Utg 5 150 15 180 20 226 19 525 24 786 26 483 Til bundne avsetninger Utg 6 501 1 385 554 300 227 266 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Innt 3 150 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger Innt 3 2 821 9 310 21 424 24 319 31 105 Bruk av bundne avsetninger Innt 5 744 4 115 11 771 5 779 3 382 879 Netto avsetninger 2 753 9 629-301 -7 378-2 688-5 235 Overført til investeringsregnskapet Utg 2 609 2 500 3 000 3 000 3 000 3 000 TIL FORDELING DRIFT 500 292 519 258 562 733 577 788 581 238 596 580 SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) 479 308 519 258 562 733 577 788 581 238 596 580 MERFORBRUK/MINDREFORBRUK 20 984 0 0 0 0 0 178

13.2 skjema 1B til fordeling drift Regnskap (Faste priser som i 1.år) 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Reserverte bevilgninger Utg 0 0 0-3 000-3 000-3 000 Lønnsreserve Utg 0 7 658 6 500 6 500 6 500 6 500 Formannskapets reserve Utg 0 270 270 270 270 270 Til utvalgenes disposisjon Utg 0 400 400 400 400 400 Salgs- og skjenkeavgift Innt -65-59 -59-59 -59-59 Netto reserverte bevilgninger Nto -65 8 269 7 111 4 111 4 111 4 111 Utg -2 947 3 753 8 784 20 898 20 743 30 579 Innt -3-2 825-9 314-21 428-21 273-31 109 Pensjon Nto -2 951 928-530 -530-530 -530 Politisk ledelse, råd, utvalg og overformynderi Utg 5 201 4 823 5 863 4 941 5 599 4 941 Innt -105-45 -45-45 -45-45 Nto 5 096 4 778 5 818 4 896 5 554 4 896 Utg 1 425 1 489 1 483 1 483 1 483 1 483 Innt -133-129 -132-132 -132-132 Kontroll og revisjon Nto 1 291 1 360 1 351 1 351 1 351 1 351 Utg 10 150 10 581 11 472 11 472 11 472 11 472 Innt -489-297 -300-300 -300-300 Rådmannskontoret Nto 9 661 10 284 11 172 11 172 11 172 11 172 Utg 7 390 7 003 8 048 8 048 8 048 8 048 Innt -999-999 -1 023-1 023-1 023-1 023 Økonomiavdelingen Nto 6 391 6 004 7 025 7 025 7 025 7 025 Utg 10 671 8 725 9 036 9 036 9 036 9 036 Innt -3 484-908 -926-926 -926-926 Personal - og org. avdelingen Nto 7 187 7 817 8 110 8 110 8 110 8 110 Utg 8 290 8 662 9 386 9 319 9 653 9 339 Innt -2 531-967 -982-982 -982-982 Fellesutgifter personalforvaltning Nto 5 759 7 695 8 404 8 337 8 671 8 357 Utg 10 383 8 723 8 535 8 535 8 535 8 535 Innt -2 318-532 -538-538 -538-538 IKT Nto 8 066 8 191 7 997 7 997 7 997 7 997 Utg 718 689 704 704 704 704 Innt -329-270 -276-276 -276-276 Kantine, rådhuset Nto 389 419 428 428 428 428 Utg 128 283 129 121 136 454 137 019 138 154 139 144 Innt -22 053-19 350-19 854-19 854-19 854-19 854 Grunnskole, SFO og voksenopplæring Nto 106 230 109 771 116 600 117 165 118 300 119 290 Utg 105 094 106 222 112 921 116 519 118 619 121 219 Innt -22 280-15 580-16 308-16 308-16 308-16 308 Barnehager Nto 82 815 90 642 96 613 100 211 102 311 104 911 Utg 7 137 6 444 7 489 7 489 7 489 7 489 Innt -1 045-66 -66-66 -66-66 PPT Nto 6 092 6 378 7 423 7 423 7 423 7 423 Utg 13 261 12 315 12 604 12 604 12 604 12 604 Innt -3 977-3 012-2 754-2 754-2 754-2 754 Kulturtjenesten Nto 9 284 9 303 9 850 9 850 9 850 9 850 Utg 5 299 5 402 5 520 5 520 5 520 5 520 Innt -146-146 -150-150 -150-150 Fet kirkelige fellesråd Nto 5 153 5 256 5 370 5 370 5 370 5 370 Utg 426 494 606 606 606 606 Innt 0 0 0 0 0 0 Tilskudd trossamfunn Nto 426 494 606 606 606 606 Utg 51 387 54 217 47 574 47 924 47 924 47 924 Innt -5 778-3 910-4 000-3 400-2 800-2 800 Helsetjenesten Nto 45 609 50 307 43 574 44 524 45 124 45 124 179

Regnskap (Faste priser som i 1.år) 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Utg 19 581 22 273 24 133 24 133 24 133 24 133 Innt -2 038-1 710-1 745-1 745-1 145-1 145 NAV / Sosialtjenesten Nto 17 543 20 563 22 388 22 388 22 988 22 988 Utg 551 789 699 589 589 589 Innt 0 0 0 0 0 0 Tilskudd Heia Vita AS Nto 551 789 699 589 589 589 Utg 25 008 26 740 28 240 28 240 28 240 28 240 Innt -8 005-8 879-8 997-8 997-8 997-8 997 Barnevern Nto 17 002 17 861 19 243 19 243 19 243 19 243 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Utg 1 287 827 848 848 848 848 Innt -563-11 -11-11 -11-11 Nto 724 816 837 837 837 837 Utg 3 732 4 804 4 942 4 942 4 942 4 942 Innt -107-158 -158-158 -158-158 Tildelingskontor Nto 3 625 4 646 4 784 4 784 4 784 4 784 Utg 1 203 2 557 2 670 2 574 2 574 2 574 Innt -28 670-29 498-28 182-28 710-29 238-29 238 Fellesutgifter PLO Nto -27 467-26 941-25 512-26 136-26 664-26 664 Utg 47 585 50 441 51 749 55 374 60 381 60 381 Innt -5 374-4 881-4 981-4 981-4 981-4 981 Pålsetunet bo - og servicesenter Nto 42 211 45 560 46 768 50 393 55 400 55 400 Utg 54 177 51 982 55 502 56 815 58 015 59 015 Innt -6 691-3 283-3 355-3 355-3 355-3 355 Hjemmetjenesten Nto 47 486 48 699 52 147 53 460 54 660 55 660 Utg 46 108 47 835 58 923 58 923 62 623 63 923 Innt -3 486-3 064-3 104-3 104-3 104-3 104 Tjenesten for funksjonshemmede Nto 42 622 44 771 55 819 55 819 59 519 60 819 Utg 9 082 10 134 10 431 10 431 10 431 10 431 Innt -1 476-1 343-1 346-1 346-1 346-1 346 Kommunalteknikk, vei og park Nto 7 606 8 791 9 085 9 085 9 085 9 085 Utg 12 977 13 596 14 026 13 876 13 876 13 876 Innt -7 136-5 932-6 066-6 066-6 066-6 066 Samfunn og næring Nto 5 842 7 664 7 960 7 810 7 810 7 810 Utg 1 955 1 596 1 671 1 788 1 850 1 914 Innt -1 955-1 596-1 671-1 788-1 850-1 914 Selvkost Feiervesen Nto 0 0 0 0 0 0 Utg 40 583 39 988 43 252 44 400 44 400 44 166 Innt -12 875-10 350-10 945-10 945-10 945-10 945 Eiendomsavdelingen Nto 27 708 29 638 32 307 33 455 33 455 33 221 Nedre Romerike brann- og redningsvesen (uten feiing) Utg 7 885 7 543 7 839 7 839 7 839 7 839 Innt -150 0 0 0 0 0 Nto 7 735 7 543 7 839 7 839 7 839 7 839 Utg 56 752 53 545 65 510 65 146 67 290 69 433 Innt -57 724-53 545-65 510-65 146-67 290-69 433 Selvkost vann, avløp og renovasjon Nto -972 0 0 0 0 0 Utg -11 010-12 008-11 856-10 127-10 870-11 573 Innt 0 0 0 0 0 0 Kapitalinntekter VAR Nto -11 010-12 008-11 856-10 127-10 870-11 573 Utg -131-150 -150-150 -150-150 Innt 0 0 0 0 0 0 Kapitalinntekter selvkostområder Nto -131-150 -150-150 -150-150 Utg -5 419-14 010-17 742-16 864-24 925-20 897 Innt 7 217 7 130 21 195 27 317 24 765 32 098 Sum tekniske justeringer Nto 1 799-6 880 3 453 10 453-160 11 201 Utg 674 076 685 473 734 336 755 064 762 445 782 497 Innt -194 768-166 215-171 603-177 276-181 207-185 917 Sum rammeområder Nto 479 308 519 258 562 733 577 788 581 238 596 580 180

13.3 skjema 2A Investeringsbudsjettet (1000-kroner, faste priser som i 1.år) Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Investeringer i anleggsmidler Utg 115 692 89 595 185 243 269 067 192 950 140 650 Utlån og forskutteringer Utg 10 755 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Kjøp av aksjer og andeler Utg 1 619 1 528 1 665 1 665 1 665 1 665 Avdrag på lån Utg 2 629 1 939 1 914 2 382 2 797 3 217 Avsetninger Utg 453 26 54 87 73 65 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Utg 131 148 108 088 203 876 288 201 212 485 160 597 FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Innt 98 689 84 658 158 359 203 679 125 591 127 185 Inntekter fra salg av anleggsmidler og eiendom Innt 0 3 000 3 000 0 6 500 0 Tilskudd til investeringer Innt 0 1 500 2 200 29 880 37 974 0 Kompensasjon for merverdiavgift Innt 16 618 10 465 29 269 48 173 35 550 26 130 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Innt 12 846 2 760 3 022 3 443 3 844 4 256 Andre inntekter Innt 23 26 26 26 26 26 SUM EKSTERN FINANSIERING Innt 128 177 102 409 195 876 285 201 209 485 157 597 Overføring fra driftsregnskapet Innt 2 609 2 500 3 000 3 000 3 000 3 000 Bruk av tidligere års udisponert Innt 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger Innt 362 3 179 5 000 0 0 0 SUM FINANSIERING Innt 131 148 108 088 203 876 288 201 212 485 160 597 UDEKKET/UDISPONERT 0 0 0 0 0 0 13.4 skjema 2B investeringsbudsjettet (1000-kroner, faste priser som i 1.år) Regnskap 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Til investeringer i anleggsmidler, fra budsjettskjema 2A. 115 692 89 595 185 243 269 067 192 950 140 650 FORDELT SLIK: Kommunale bygg, inkl kjøp av eiendom 74 262 56 025 153 893 248 017 168 800 124 000 Kommunale veier, inkl kjøp av eiendom 13 888 9 200 5 950 6 350 7 450 5 150 Informasjonsteknologi 1 377 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 Kartverk 301 100 0 0 0 0 Kirke 0 270 0 0 0 0 Vann og avløp 24 999 22 000 23 900 13 200 15 200 10 000 Øvrige investeringsformål 864 500 0 0 0 0 115 692 89 595 185 243 269 067 192 950 140 650 181

14 V e d l e g g 182

14.1 Kirkelig Fellesråd - Handlingsplan 2017-2020 (kortversjon) 183

184

185

186

187

188

189

190

191

14.2 Søknad N.K.S Helsehus Akershus as om tilskudd 192

193

14.3 Innspill fra Utdanningsforbundet i Fet Datert 30.september 2016 194

14.4 Notat om statsbudsjettet 2017 fra KS 195

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210