Felles pedagogisk praksis på Ulsmåg skole

Like dokumenter
Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Namsos kommune -et godt sted å leve

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

ÅRSPLAN FOR ULSMÅG SKOLEFRITIDSORDNING

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Godeset skole KVALITETSPLAN

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Førskoledag

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Løpsmark skole Utviklingsplan

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Skoleåret 2012/2013

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

God læring for alle!

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Virksomhetsplan 2016

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 7. trinn Skoleåret 2016/17

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 2. trinn Skoleåret 2016/17

Utviklingsplan for Buvollen skole

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Kvalitetsplan

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Velkommen til Osloskolen

Strategiplan for Vadmyra skole

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Velkommen til Nordstrand skole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Strategisk plan for Fridalen skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Velkommen til Bekkelaget skole!

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Elevundersøkelsen 2017 (7.trinn)

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Tilrettelegging for et godt psykososialt miljø på Grønnåsen skole. Skoleåret 2017/2018

Tilrettelegging for et godt psykososialt miljø på Grønnåsen skole. Skoleåret 2016/2017

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Tilrettelegging for et godt og trygt skolemiljø Grønnåsen skole. Skoleåret 2017/2018

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Informasjon til studenter

Læringsmiljø (Småtrinnet)

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Velkommen til Osloskolen

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

GREFSEN SKOLE. Reglement for orden og oppførsel

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING

Nordseter skole. Velkommen til Osloskolen!

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

ÅDNAMARKA SKOLEFRITIDSORDNING

Velkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst mai 2016

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Transkript:

Felles pedagogisk praksis på Ulsmåg skole Trygge, motiverte elever med innsikt i egen læring Ulsmåg skole august 2015

Bakgrunn Nye Ulsmåg skole åpner i august 2015. Skolen har skoleåret 2015/16 ca. 460 elever fra 1. til 7. trinn. Ulsmåg skole er bygget som et moderne skolebygg med fleksible areal. Hovedmålsettingen for de nye lokalene er å gi hver enkelt elev best mulige forutsetninger for et godt læringsutbytte gjennom tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder. 2 Overordnede føringer og prinsipper som ligger til grunn for skolebygget, finner vi blant annet i opplæringsloven, Kunnskapsløftet og skolebruksplanen for Bergen kommune. Pedagogiske føringer Skolens visjon: Ulsmåg skole skal være en inkluderende skole som utvikler trygge og glade barn og fremmer god læring. Ulsmåg skole er en «vi-skole» hvor vi sammen tar ansvar for hverandres læring. Vi jobber tett sammen i hverdagen og har tro på at fellesskap og samarbeid gjør oss bedre. Vårt motto: Trygge, motiverte elever med innsikt i egen læring Elevsyn: Vårt elevsyn bygger på et humanistisk menneskesyn. Alle elever er likeverdige her er rom for alle. Alle skal møtes med respekt, tillit og en positiv holdning. Alle skal oppleve motivasjon og mestring hver dag. Alle skal lære å ta ansvar for egne handlinger. Læringssyn: Vi har tro på at elevene lærer best når de: - ledes av trygge, forutsigbare voksne med tydelige forventninger. - får bruke alle sansene sine og variere arbeidsmetodene.

3 - får være aktive og påvirke sin egen læringsprosess. - får ansvar for konkrete oppgaver som bidrar til et godt fellesskap (fadderansvar, biblioteksansvar, kildesortering og trafikkvakt) - får fokusere på sine sterke sider og bygge videre på det de kan fra før. - får lære sammen med andre. - opplever at det er godt samarbeid mellom skole og hjem. - trives og er trygge. Organisering og fysiske rammer Skolen er organisert i tre avdelinger: 1. - 2. trinn, 3. - 5. trinn og 6. - 7. trinn. Lærerne er organisert i team som har hovedansvar for hvert sitt trinn. Hvert trinn disponerer sitt eget hjemmeområde som består av flere store og små rom. Alle elevene har plass og sin egen hylle her. Alle trinn har også tilgang til spesialrom og fellesareal på skolen. Trinnene har egne innganger og garderober som tilhører dem. Her har elevene fast plass til yttertøy og sko. De fleste lærerne er kontaktlærere for en kontaktgruppe. Kontaktgruppene har faste treffpunkt med sin kontaktlærer. På hvert trinn er det normalt fire kontaktlærere, men dette vil avhenge av elevtallet på trinnet. Elevene vil arbeide i grupper som vil variere i størrelse og sammensetning, avhengig av aktivitet og mål. Teamsamarbeid blant de voksne Vi arbeider i lærerteam som har felles ansvar for alle elevene på trinnet. Hvert team har en teamleder. Teamlederoppgaven går på omgang. Vi ser på alle elevene som «våre elever». Vi er fleksible og kan endre ressursbruken vår for å utnytte hverandre best mulig. Lærerteamet samarbeider tett om planlegging og organisering. Alle team har ukentlige møter til felles planlegging og erfaringsdeling. Teammøtene skal ha en fast struktur. Alle har ansvar for å melde inn saker i forkant av teammøtene. Teamleder sender ut innkalling og agenda i forkant av møtene. Alle er sin egen referent.

Lærerne har fagansvar for hver sine fag. Dette innebærer ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid. De som underviser i faget, har ansvar for å videreformidle elevenes utvikling til kontaktlærer i forkant av utviklingssamtalene med foresatte. Tverrfaglighet sikres i halvårsplaner og gjennom de ukentlige teammøtene. Alle team lager ukentlige undervisningsplaner i alle fag. Ved behov for vikar tar lærerteamet ansvar for å sette vikaren inn i arbeidsoppgavene. Det settes inn vikar ved langtidssykemeldinger. 4 Arbeidsmåter Undervisningen er i stor grad preget av elevaktivitet. Undervisningen organiseres i varierende grupper, tilpasset aktivitet og læringsmål. All undervisning bidrar til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive). Alle som underviser, har fokus på tilpasset undervisning, slik at alle elever opplever mestring og utfordres tilstrekkelig. Elever med spesielle behov integreres, så lang det er mulig, i trinnets daglige rutiner, og får sin oppfølging som en del av disse. Et trygt, inkluderende og romslig læringsmiljø for alle sikres gjennom et vedvarende fokus på trivsel og sosial kompetanse. Trinnene får tildelt tid i spesialrom og fellesareal og benytter disse. Vi jobber tverrfaglig/temabasert i perioder. Klasseledelse og læringsmiljø Vi ønsker at alle elever skal oppleve trygge rammer, omsorg og tydelige voksne. Vi bryr oss om alle elevene og viser interesse for den enkelte. Vi utarbeider felles regler og rutiner for alle elevene på trinnet og følger dem. Dagene starter med tydelig oversikt over dagens timer, fag og pauser.

Vi bruker felles mal på lekseplaner, en mal for småtrinnet og en mal for mellomtrinnet. Vi har tre ulike nivå på leksene i norsk og matematikk på 1.-3.trinn, i norsk, matematikk og engelsk fra 4.-7.trinn, og også i andre fag ved behov. Vi stiller alltid godt forberedt til undervisningen. Øktens læringsmål skal være klart formulert og tydelig for elevene. Vi har høye forventninger til elevene og motiverer dem til arbeidsinnsats. Det er lov å prøve og feile, og vi ønsker en kultur med fokus på læring. Vi korrigerer atferd gjennom oppmuntring, ros og tydelige konsekvenser ved alvorlige eller gjentatte brudd på skolens reglement. Alle trinn skal ha ukentlige gruppemøter der elevmiljøet er tema. Alle kontaktlærere gjennomfører jevnlige elevsamtaler med elevene etter felles mal. Vurdering for læring Vi ønsker en vurderingspraksis som er læringsfremmende: Læringsmål brukes aktivt i undervisningen og står på ukeplanen som sendes hjem. Elevene kjenner alltid kriteriene for arbeid som skal vurderes. Alle elever får muntlig vurdering og veiledning i løpet av skoledagen. Det gis skriftlig vurdering på noe arbeid. De eldste elevene får flere skriftlige vurderinger enn de yngste. Vi fokuserer mest på det positive. Elevene vurderer seg selv jevnlig og alltid i forkant av utviklingssamtaler. Elevene får vurdere og veilede hverandre underveis. Gjennom vurderingsarbeidet får vi informasjon om elevenes læring. Denne brukes for å legge til rette for ulike læringsstiler og en fleksibel organisering av elevene. Alle elever får en halvårlig vurdering av sin utvikling i forhold til kompetansemålene i hvert fag. Halvårsvurderingen gis i elevsamtaler eller i utviklingssamtalene. Resultater fra kartleggingsprøver o.l. presenteres for eleven og de foresatte i utviklingssamtalen eller ved behov. 5

Dersom vi observerer elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning, meldes saken inn til avdelingsleder som er ansvarlig for videre tiltak. 6 Rutiner og systemer Elever på mellomtrinnet har tilbud om «FLØYELSTID» om morgenen fra 08.15 til 08.30. Elevene kan komme inn i hjemmeområdet og lese/gjøre en stille aktivitet. Elevene går rolig inn i sitt hjemmeområde. Ved hvert hjemmeområde vil det være tilsyn i denne tiden. Før skolestart og i alle friminutt skal det være voksne til stede på skolens uteområde og i elevgarderobene. Elevene skal ikke slippes ut uten tilsyn. Skolens tilsynsplan/inspeksjonsplan følges. Alle elever benytter den inngang/garderobe som er tildelt deres trinn. Elevene skifter til innesko før de går videre inn i bygget. Det ringes inn fire ganger daglig. Ved skolestart, etter «lille-fri», etter «store-fri» og etter friminuttet før siste læringsøkt. Vi skal respektere hverandres arbeidsro. Ved forflytting av større elevgrupper i bygget (gjelder ikke innen trinnets hjemmeområde), går lærer først. Elevene går på rekker bak læreren. Vi går stille og holder alltid til høyre i korridorer og trapper. Vi har felles tegn for å komme til ro. Stille-tegn: En markering med bøyet høyre arm når vi vil at elevene skal komme til ro. Vi bruker det samme STOPP-tegnet (løftet hånd opp der håndflaten vendes ut) når vi ønsker å stoppe en uønsket atferd. STOPP-tegnet brukes både ute og inne i bygget. Vi har samme system for arbeidsro. Trafikklysprinsipp. Grønt lys: Det er lov til å samarbeide og snakke lavt sammen. Gult lys: Brukes i undervisningssituasjoner der det er lagt opp til dialog mellom lærer og elever. Rødt lys: Stille. Ingen elever skal være alene i undervisningsrom med mindre de har fått tillatelse til dette fra en voksen. I spesialrom skal elevene ha tilsyn. Etter toalettbesøk og før spising skal elevene vaske hendene sine. Elevene skal ikke spise uten tilsyn. Tilsynsjobben fordeles jevnt på trinnet.

Vi er med i TRIVSELSPROGRAMMET. Trivselslederne har ansvar som aktivitetsleder i store-fri 4 dager i uken (ikke fredager). Etter hvert friminutt stiller elevene seg opp bak stolen sin og avventer nærmere beskjed fra lærer. Lærer skal alltid gjennomgå mål for økten før undervisningen starter. Likeså skal læringsarbeidet alltid oppsummeres før avslutning av økten. Elevene skal klargjøre pulten for neste time før de tar friminutt. Elevene kan ha med egen drikkeflaske med vann på skolen. Etter spisepausen skal elevene pakke sammen matboks, kaste matpapir og skylle melkekartonger når læreren/den voksne gir tillatelse til dette. Dette for å unngå unødig uro. Vi har kildesortering. Det sorteres og kastes boss i riktig merket bosspann. Det er regler for hva som kan henges opp på vegg. Vi bruker oppslagsvegg godkjent til dette når vi stiller ut elevarbeid eller legger ut informasjonsskriv. Etter endt læringsøkt skal lærer være den siste som forlater undervisningsrom og garderobe. Alle læringsareal skal være rene, ryddige og oversiktlige. Alt tøy skal merkes med navn. Sko plasseres i skohyllen. Skittent ekstratøy sendes hjem hver dag for vask. Garderoben tømmes hver fredag slik at renholderne kan få gjort rent. Renholderne samler inn gjenglemt tøy og legger det i glemmekassene. Etter hvert semester leveres gjenglemt tøy til Frelsesarmèen. 7

Skolens logo er et utsnitt fra kunstverket i skolens kantine, skapt av kunstner Marisa Ferreira.