Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune

Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune Prosjektgruppe: Ragnhild Wesche Kvål, Helse- og sosialsjef Tydal kommune Anne Carlsen, Rådgiver Selbu kommune Inge Falstad, Sektorsjef helse og sosial Meråker kommune Rune Aspaas Olsen, Økonomicontroller Stjørdal kommune Leif Edvard Muruvik Vonen, Kommuneoverlege Stjørdal kommune Runar Asp, Samhandlingsleder Værnesregionen 1

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG..3 1. BAKGRUNN OG HENSIKT..5 2. SAMHANDLINGSREFORMEN..5 2.1 Samhandlingsreformen..6 2.2 Økt behov for styringsinformasjon. 6 2.3 Økonomiske Incentiver...6 - kommunal medfinansiering - utskrivningsklare pasienter - utskrivningsklar til DMS - utskrivningsklar til kommune (ikke via DMS administrert av VR Forvaltningskontor) 2.4 Interkommunale samarbeid VR etablerte 12 2.5 Øyeblikkelig Hjelp.13 3. BEFOLKNINGSDATA SAMMENLIGNINGSGRUPPER..14 3.1 Framskrivning av demensforekomst 16 4. KOSTRATALL 2012 17 4.1 Pleie- og omsorgssektoren. 17 4.2 Helsesektoren. 23 5. BRUK AV SYKEHUS..25 5.1. Sammenfatning.25 5.2 DRG-forbruk i % pr. aldersgruppe.26 5.3 DRG-forbruk i % pr. pasientgruppe..27 5.4 DRG-poeng etter pasientgruppe pr. 1000 innbygger..29 - kreftsykdommer, hjerteinfarkt, lungebetennelse, sykdom i luftveier, muskler og ledd - DIABETES. 5.5 FOLKEHELSEPROFIL kort utdrag..31 5.6 Innleggelser etter aldersgrupper pr. 1000 innbygger.34 5.7 Polikliniske konsultasjoner.35 6. TILTAK.36 6.1 Tiltak og retning.36 Vedlegg befolkningsframskrivning pr. kommune..39 2

SAMMENDRAG Værnesregionen (VR) ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal har innrettet mye av sine helsetjenester i et regionalt perspektiv som interkommunale samarbeid for å møte Samhandlingsreformen. Vi har interkommunal legevakt, forvaltningskontor og DistriktsMedisinsk Senter med etterbehandlingssenger og øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Dette er robuste tiltak som i en kommunegruppe med 30000 innbyggere har kvaliteter som sikrer tidlig utskrivning fra sykehus, gir reelle alternativ for innleggelse der sykehus ikke kreves og bidrar til likeverd med helseforetakene under utforming av framtidens oppgavefordeling. For å møte stadig høyere forventninger til kommunen, herunder større krav og økt ansvar, vil større og mer robuste enheter svare ut noe av dette; da det vil gi bedre grunnlag for rekruttering, økt kompetanse, økt tverrfaglighet (mer flerfaglighet) og dermed økt kvalitet. Denne rapporten ser på indikatorer på sykehusbruken og kostnader ved ulik organisering i tjenestetilbudet og konsekvenser for kommunegruppen som helhet og for den enkelte av kommunene. Fellestiltak vil foreløpig ha ulik virkning i den enkelte kommune fordi utgangspunktet er forskjellige. Eksempler på ulikheter innen VR i sykehusbruk og medfinansiering: Meråker ligger relativt høyt på antall sykehusinnleggelser i 2012 av personer 50-79 år o Selbu og Tydal ligger høyt på aldersgruppen 80-89 år o Stjørdal ligger høyest på gruppen 18-49 år Stjørdal ligger også klart høyest på polikliniske konsultasjoner i alderen 18-49 Tydal har høyest % andel medfinansiering i alder 80-89 o Selbu og Meråker har klart høyest/mest i alderen 90+. Når det gjelder diagnosefordeling på medfinansiering for spesialisthelsetjeneste, er kommunene små, og variasjoner fra år til år gjør tall for usikre til å foreslå diagnoserette tiltak o Meråker teller i 2012 relativt høyt på kreft, men de har en sterk reduksjon på muskler/ledd og hjerte fra året før o Tydal har høyest forekomst av hjertesykdom, med sterk økning fra 2011-2012. o Selbu og Tydal viser en reduksjon i KOLS Generelt i VR er økning i nervesystemsykdom og en liten reduksjon i fordøyelse. Pleie- og omsorgstjenester som drives hjemmebasert krever betydelig mindre ressurser enn institusjonsplass per bruker. Her er kommunene ulike per i dag: PLO tjenesten i Stjørdal er innrettet mot hjemmet, ordinær bolig, omsorgsbolig eller omsorgsbolig/bosenter med heldøgns bemanning, med lav dekning på langtids- og korttidsplasser i institusjon. Antallet korttidsplasser må per i dag øke for at omsorgstjenestene skal kunne være fleksibel nok. Meråker har også omsorgsboliger noe lik Stjørdal, men har basert seg relativt mer på korttids- og langtidsplasser. Meråker har størst andel PLO-tjenester gitt i institusjon, medregnet korttidsplass, langtidsplass og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Tall fra VR DMS viser at 90 % av Selbu-pasienter som skrives ut fra DMS skrives ut til institusjonsplass (korttid og langtid). Tilsvarende tall for Tydal er 80%. 3

Tydal bruker klart mest penger på PLO pr. innbygger 80+ Tydal bruker også mest penger på helse totalt sett o Selbu og Meråker er også over landssnittet o Stjørdal er under landssnittet VR vil få en sterk økning i antallet eldre over 80 år fra 2020 2030. Denne økningen vil fortsette mot 2040, spesielt da Stjørdal kommune som har en ung befolkning i dag. Meråker, Tydal og Selbu har en innbyrdes lik alderssammensetning og er noe «eldre» enn Stjørdal. Vi må anta en sterk økning i demens på Stjørdal som følge av økningen 90+. VR må fortsatt ha et fokus på utvikling av tjenester som kan gi nødvendig hjelp til stadig flere eldre. De to viktigste tiltakene på kort sikt er: Mer utnyttelse av velferdsteknologi, initiert av dagens VR-prosjektet «Bo lengre hjemme» Hverdagsrehabilitering - ny metodikk (=mestringsfokus), som er vedtatt skal innarbeides i Stjørdal gjennom et prosjekt 2014-15 (via «Utviklingssenteret for hjemmetjenester»), og som Fagråd i Værnesregionen anbefaler tas i bruk i hele regionen. Bruk av institusjonsplasser for PLO er kostnadsdrivende, og bør søkes holdt nede, som også bekreftes av undersøkelser der fremtidige eldre i større grad vil ha ønske om å bo i egen bolig. Særlig omsorgen for demente brukere vil bli både nødvendig å øke, og krevende å sikre. Viktige veivalg videre for den enkelte kommune og for kommunegruppen felles bør sees i sammenheng med referanse til denne rapporten. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene ser på sin PLO-innretning (struktur) særskilt institusjonsplasser, med en klar anbefaling om å drøfte og vurdere en nedbygging av antall langtidsplasser i institusjon og et økt fokus på rehabiliteringsplasser, hverdagsrehabilitering og tiltak som styrker evnen til å bo lengre hjemme. Prosjektgruppen anbefaler at det vurderes iverksatt konkrete «folkehelseundersøkelser» for å få en bedre og mer jevnlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen i hele regionen slik at det kan iverksettes gode og virkningsfulle tiltak med en tydeligere prioritering av venstreforskyving i helsestrategien. HUNT data gjelder kun 2 av kommunene og gjennomføres for sjelden tatt samfunnsutviklingens «fart» i betraktning. Statistikker fra Folkehelseinstitutt er ikke gode nok og gir kun tendenser for en avgrenset del av befolkningen, på svært avgrensede områder. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene hver for seg og interkommunalt har et økt tverrsektorielt fokus med prioritet på forebygging og tidlig intervensjon hos familier med barn og unge. Dette da styrking av denne tjenesten vil ha konsekvenser på fremtidige PLO- og helsetjenester, herunder somatisk helse, rus og psykisk helse. 4

1.BAKGRUNN OG HENSIKT Værnesregionen (VR) ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal har deltatt i kurs i analyse av styringsdata gjennom KS. Målet med kurset har vært å se på konsekvenser for Værnesregionen som helhet og evt. enkeltkommuner etter innføring av samhandlingsreformen. I dette arbeidet har kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal som Værnesregionen tatt et regionalt perspektiv, nettopp da VR har «rigget» mye av sitt helsearbeid som interkommunalt samarbeid for å møte utfordringene i Samhandlingsreformen. Kurs i styringsdata og gruppedeltakere er forankret i Fagråd Helse og Arbeidsutvalget (Rådmenn). Hensikten er å kartlegge hvorvidt Samhandlingsreformen har påvirkning på innbyggernes helse, om VR kommunene oppfyller kravene og intensjon i reformen? Det er av interesse å kartlegge status på viktige parametere for videre og «sette» en mere riktig retning på tjenester både hva angår kapasitet og kvalitet samt prioritere og iverksette de riktige tiltak. I dette ligger mulige organisatoriske endringer med fokus på interkommunalt samarbeid. Sentrale spørsmål i denne sammenheng er: Bruker vi kompetansen/ressursene riktig? Er det tilstrekkelig fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid? Jobber vi godt nok med de riktige tingene? Er VR kommunene beredt til å ta i mot pasienter som reformen har krevd og vil kreve? Hvilke utfordringer har VR kommunene fremover? For VR kommunene er det viktig å komme frem til konkrete data og statistikk som analyserer de utfordringene VR kommunene står overfor de neste årene. Målet er å komme frem til konkrete målbare tiltak som skaper varige og gode endringer. Rapporten skal legges frem til høring for Fagrådet (Kommunalsjefer) og behandling i Arbeidsutvalget (Rådmenn) for videre strategiske veivalg og beslutninger. Rapporten vil bli presentert i kommunene i etterkant av VR behandling. Arbeidsgruppen har hatt fellesmøter mellom KS samlingene. «Delegerte» oppgaver utført individuelt mellom fellesmøter. 5

2. SAMHANDLINGSREFORMEN 2.1. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført f.o.m. 1.1.2012. Ny Helse-/omsorgstjenestelov og Folkehelselov trådte i kraft fra samme tidspunkt. Samhandlingsreformens overordnede målsetting (hovedgrep): a) en klarere pasientrolle (pasientforløp), b) ny kommunerolle (venstreforskyving), c) økonomiske incentiver, d) spesialisthelsetjenesten skal bli mere spesialiserte og e) tydeligere prioriteringer. I dette ligger bla. en dempet vekst i bruk av sykehustjenester flere pasienter skal behandles i kommunen i stedet for på sykehus. For å møte disse hovedgrepene (mål) skal man ha økt fokus på forebygging og helsefremmende tjenester (livsløpet 0 100 år), satsing på rehabilitering/hab., samarbeid, bruker- og medarbeiderinnflytelse, avtalte behandlingsforløp, IKT, kvalitetskrav mv. Det ble opprettet TO økonomiske virkemidler: 1) Kommunene må betale en døgnpris på kr. 4.125,- for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus 2) Kommunene må betale 20 % av DRGkostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som er innlagt på sykehus (med noen unntak, bl.a. kirurgi, fødsel). DRG-kostandene er et kostnadssystem som vekter alle diagnoser i grupper etter hvor kostbar behandlingen av de aktuelle diagnosene er i gjennomsnitt. 2.2. Økt behov for styringsinformasjon Gjennom Samhandlingsreformen er det økt behov for styringsinformasjon både for kommuner og helseforetak, samt regionale og sentrale helsemyndigheter. Det er viktig for kommunene å få god oversikt over helsetilstanden til befolkningen, bruk av spesialisthelsetjenester og om kommunens tilbud, kapasitet og kvalitet er tilpasset behovet på kort og lang sikt. Det vil videre være et behov for mere systematisk kunnskap om effekten av ulike typer forebyggingstiltak som settes i verk og etterprøve hvorvidt målene om redusert bruk av sykehus, og eventuelt andre mål, nås eller ikke. Til hjelp i dette arbeidet legges det ut ulike typer helsestatistikk, bruk av spesialisthelsetjenester etc. på nettstedet til helsedirektoratet (www.helsedir.no). Rapporten er basert på statistikk fra SSB, Kostra, H.dir. FHI, KS, Helseforetak og enheter i Værnesregion. Hensikten er å presentere statistikk og relevant styringsdata for alle de 4 kommunene i Værnesregionen, som utgjør VR «helseregion». Dette er nødvendig informasjon, som skal bidra til at beslutningstakere på administrativt og politisk nivå i VR korrigerer «adferd» - setter retning og gjør de gode prioriteringene, på kort og lang sikt. 2.3. Økonomiske Incentiver Ett av virkemidlene i Samhandlingsreformen var øk. incentiver 1) Kommunal medfinansiering (KMF) og 2) betaling for utskrivningsklare pasienter (UKP). Totalt beløp er 5,6 mrd. Kroner hvorav 90 % på KMF og 10 % UKP. Reformen utgjør 1,8 % av alle kommunens bruttoutgifter (0,18 % til UKP). Videre utgjør reformen 5,1 % av utgiftene i PLO (0,5 % til UKP). Et spørsmål til kontinuerlig drøfting vil være hvorvidt de økonomiske incentiver virker? Langt på vei kan man iallefall si at kommunen har et økt fokus på «å ta hjem» pasienten når spesialisthelsetjenesten definerer pasienten som utskrivningsklar og at man faktisk gjør dette i praksis. Er pasienter som utskrives i dag «sykere» enn pasienter skrevet ut før samhandlingsreformen? Et Ø-hjelpstilbud vil bidra til å «spare» sykehusinnleggelser, og er en «vinn vinn» situasjon for både spesialisthelsetjenesten, kommuner og pasienter. Det vil være en fortløpende drøfting og vurdering om det er unødvendig bruk av sykehus. Et viktig mål for kommunene er at fastlege og legevaktslege i større grad «ruter» pasienter til Ø-hjelp. Et viktig mål for Sykehuset er å i større grad «snu» pasienter i mottakelsen og «rute» aktuelle tilbake til kommunens ø-hjelpstilbud. 6

Kommunal medfinansiering ( KMF): = kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, da med unntak av blant annet psykiatri, fødselshjelp og kirurgiske inngrep. Kostnad medfinansiering pr innbygger 1600 1400 1200 1000 972 906 1012 1016 954 885 1405 1351 1176 1133 1035 1018 800 600 400 200 0 Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Landet 2012 2013 prognose basert på første 9 mnd Oversikt 2013 Kommune A-konto samlet innbet. Beregnet kostnad Kostnadsestimat Kostnadsestimat Differanse Kostnadsestimat vs A-konto Stjørdal 22 081 000 20 828 511 20 853 196 20 828 511 1 252 489 Meråker 3 499 000 3 537 195 3 531 315 3 537 195-38195 Selbu 4 007 000 4 271 358 4 225 808 4 271 358-264 358 Tydal 831 000 896 737 883 941 896 737-65 737 Oversikt 2012 Kommune A-konto samlet innbet. Beregnet kostnad Samlede korreksjoner Kostnad etter korreksjon Differanse Forventet vs Beregnet Stjørdal 20 653 004 21 431 077-122 714 21 308 363-655 359 Meråker 3 241 501 3 395 068-15 649 3 379 419-137 918 Selbu 3 509 219 3 576 561 26 564 3 603 125-93 906 Tydal 868 447 830 045 15 978 846 023 22 424 7

Utskrivningsklare Pasienter (Tall i perioden 01.01.2013 12.11.2013) - Betaling for utskrivningsklare pasienter = kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 er døgnprisen på kr 4 125 pr døgn. Totalt antall pasienter utskrevet fra sykehus til Værnesregionen med behov for kommunale tjenester er 1001 stk. hvorav 622 pasienter er utskrevet til kommune (meldt via Forvaltningskontor) og 379 pasienter til VR DMS. Stjørdal kommune har i perioden 01.01.13 12.11.13 betalt 210 000,- for utskrivningsklare pasienter (ca. 50 pasientdøgn) som kommunen ikke har hatt kapasitet til å ta i mot. Stjørdal K. har et lavt antall korttidsplasser på sykehjem, sammenlignet med de andre kommunene. I de periodene har det vært overbelegg på DMS og i tillegg bosentrene/sykehjemmet i Stjørdal. Tydal har 1 døgn i 2013, mens Meråker og Selbu ikke har hatt utgifter på utskrivningsklare i 2013. Utskrivningsklare pasienter til DMS Det er 379 pasienter utskrevet via VR DMS hvorav 1 fra Tydal, 11 fra Selbu og 26 fra Meråker. 53% av pasientene er kvinner, mens 47% er menn. Gjennomsnittsalder totalt begge kjønn = 75. Utskrevet til Heimen 43 % Heimen m/hj.tj 28 % Korttids 10 % Mors 4 % Annet 1 % Langtids Rehab 1 % Reinnleggelse 3 % 10 % I rapport fra Helse Nord-Trøndelag (data- og analyseavdelingen) «Utskrevne til DMS», for Januar Oktober 2013, viser resultatene at gj.snittlig liggetid i sykehus for pasienter som skrives ut til DMS Værnesregion (Stjørdal) er 4,2 døgn mot 5,2 døgn til DMS Inn-Trøndelag (Steinkjer) gjelder alle pasientgrupper. Altså tar VR DMS imot pasientene fra sykehuset i gjennomsnitt 1 døgn tidligere enn DMS Inn-Trøndelag. For kommuner i Nord-Trøndelag uten DMS er liggetiden på sykehus fra 1 3 døgn lenger enn for de som skrives ut til VR DMS. Det vil bli utarbeidet en strategisk handlingsplan for VR DMS som skal «peke» på utviklingsmuligheter ift. ulike fag, kvalitet og kapasitet. I dette ligger enda bedre samarbeid internt og samhandling eksternt. Alle VR kommuner og begge HF deltar. Tiltak på kort sikt er tettere samarbeid mellom VR Forvaltning og VR DMS for å sikre at pasienten får faglig forsvarlig behandling. Det antas at noen pasienter i større grad bør gå via VR DMS før de 8

blir utskrevet til hjemmet kvalitetssikre vurdering vedrørende utskrivning direkte til kommunen, som igjen vil føre til økt kompetanseoverføring i tiltakskjeden for brukerne. Fortsatt et potensiale i økt pasientgrunnlag fra St.Olav. Videre er det et potensiale at sykehusene i større grad «snur» pasientene i mottak for bedre kapasitetsutnyttelse eks. VR DMS Ø-hjelp. Beleggsprosent 100,00% 80,00% 60,00% 40,00% 20,00% 0,00% 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Beleggsprosent 95,00% 69,87% 44,57% 29,08% Lavt belegg spesielt i 3. kvartal henger sammen med lavt belegg i Sykehuset Levanger. Krav 2014; opp mot 90% belegg og liggetid på 7 døgn diagnose, sykelighet og funksjon MÅ vurderes. Pasientlogistikk flyt og forløp må «strammes» ytterligere for å sikre måloppnåelse. Dette krever god og «fremoverlent» ledelse. Mot, styring og tett oppfølging er viktig. Videre kreves tettere samarbeid internt og bedre samhandling eksternt med St.Olavs og Sykehuset Levanger. Utskrivningsklare pasienter til kommune (direkte fra sykehus til kommune) - meldt til VR Forvaltningskontor Dette er pasienter som vurderes til å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning. Innlagt fra Utskrevet til SL-Med 75 % Heimen 41 % Heimen m/hj.tj 23 % Omsorgsb. m/hj.tj 2 % SL-Kir 21 % Sykehuset Levanger 13 % Korttids 8 % Langtids 2 % SL-Gyn 3 % SL-Ort 1 % DMS KO 6 % St.Olav 3 % Mors 2 % 9

Utskrevet til (pr.kommune) Langtids 13 % Annet 3 % Rehab 2 % Meråker Mors 1 % Heimen 5 % Langtids 18 % Tydal Heimen 6 % Heim m/hj.tj. 17 % Korttids 20 % Heim m/hj.tj. 56 % Korttids 59 % Rehab 1 % Langtids 3 % Korttids 9 % Annet 5 % 6 % Stjørdal Selbu Heim m/hj.tj. 13 % Mors Heimen 16 % Langtids 20 % Omsorgsbolig 15 % Heim m/hj.tj. 45 % Korttids 67 % Det er store forskjeller mellom VR kommunene ift. hvilket tilbud pasientene skrives ut til - i sin kommune, som sier noe om den innretning og strategi som er valgt i den enkelte kommune når det gjelder PLO tjenester. 2 av 3 pasienter i Selbu (67%) og Tydal (59%) skrives ut til korttidsplass, mens for Stjørdal er tallet 9%. I Meråker og Stjørdal skrives ca. 50 % ut til heimen m/hjemmetjenester mot ca. 15 % i Tydal og Selbu. 15 % i Stjørdal skrives ut til omsorgsbolig med heldøgns personalbase. De andre kommunene har også omsorgsbolig, men da uten personale stasjonert i huset (dette eksisterer også i Stjørdal). 10

20 % i Tydal og Selbu skrives ut til langtidsplass mot 13 % i Meråker og 1 % i Stjørdal kommune. Dette er personer som hadde langtidsplass før innleggelsen på sykehus. I Selbu skrives «ingen» ut til heimen uten vedtak om tjenester mens tallet for de 3 andre kommunene er ca. 5-6 % i Tydal og Meråker, samt 16 % i Stjørdal. Dette er alle pasienter som sykehuset vurderer kan ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning (da de meldes via Forvaltningskontor), men hvor kommunene vurderer annerledes eller løser behovet uten vedtak om tjenester. Konklusjon: Stjørdal kommune har fokus på plasser i bosenter og omsorgsbolig med en klar nedtoning av langtidsplass/institusjonsplass. Stjørdal kommune har for lite korttidsplasser, noe som vil bli utbygd allerede i 2014. Dette vil trolig medføre at Stjørdal kommune vil ha lettere for å ta mot utskrivningsklare pasienter (mot ca. 50 døgn pr. 2 tertial) når dette er på plass. Meråker har ganske lik profil som Stjørdal men noe mere på institusjonsplasser- langtid og korttid, men mindre bolig. Tydal har 2/3 på langtid og 1/3 på korttid, mens Selbu har motsatt (2/3 korttid og 1/3langtid). Det er store variasjoner i bruk av sykehjem som korttidstilbud. Stjørdal kommune har 4 stk. korttidsplasser, som ligger i tilknytning til VR DMS og 2 stk. plasser til avlasting. Det er planlagt 6 stk. nye ved VR DMS. Meråker kommune har 9 stk. korttidsplasser, Selbu har 17 stk. og Tydal har 4plasser definert som korttidsplass. Tydal har i realiteten flere ettersom det her er ledige langtidsplasser som kan brukes som korttidsplasser ved behov. Antallet disponible korttidsplasser i kommunen kan til en viss grad sees i sammenheng med utskrivningsklare pasienter og betalingsplikt for disse. Konklusjonen er at det vil være gevinst i en tydeligere styring av pasienter i forhold til de ulike tilbudene som finnes. Det samme vil en bedre utnyttelse av det helhetlige tilbudet som finnes i Værnesregionen gi. Det vil derfor kunne være grunnlag for en grundig drøfting, både politisk og administrativt, i forhold til den enkelte kommunes omsorgsprofil og hvilken retning dette ønskes styrt. Det må samtidig vurderes om en i større grad kan se for regionen som en helhet, og hvordan en få til ordninger som gir bedre utnyttelse av tilbudet som helhet. 11

2.4 Interkommunal samarbeid i Værnesregionen etablerte samarbeid Oppstart Tiltak: Årsverk Merknad Hensikt: Målgruppe Kostnad 2013 (mill kr) 01.06.09 VR Legevakt 6,25 + 20 25 leger i vakt Interkommunalt 9 01.10.12 VR Forvaltning 10,25 Interkommunalt Pasientforløp og Pasientflyt 01.04.13 VR DMS Interkommunalt 12 Etterbehandlingsplasser - dagbehandling, dialyse, - røntgen, spesialpoliklinikker 19.11.13 VR DMS Interkommunalt Ø-hjelp 4 Øyeblikkelig hjelpsplasser 01.01.13 VR DMS Friskliv 01.09.12 Samhandlingsleder tilsatt 2,2 Interkommunalt Frisklivsarbeid; røykeslutt, bra-mat kurs, fys.aktiviteter, diabetes 1 Interkommunalt Samarbeidsstrukturer Administrativt Samarbeidsutvalg Felles avtaleverk og prosjekt Interkommunale samarbeid 7 14,5 6,4 0 100 år 1,6 2013 Velferdsteknologi Prosjekt «bo lengre hjemme» -sensorteknologi i hjemmet Hjemmeboende VARIT Interkommunalt - Helse IT - Meldingsutveksling - Fagsystem - Journalstruktur - Helsegjelpsdok. 2011 Helsestasjon Tett faglig samarbeid 2006 VR Barnevern VR PPT Interkommunalt Interkommunalt Interkommunale samarbeid på helse i Værnesregionen er organisert etter modell; vertskommune med folkevalgt nemnd (PN legevakt, PN Helse og PN barnevern) Følgeevaluering i perioden 2013-2015. Administrativt er det etablert Fagråd bestående av kommunalsjefer og kommuneoverleger, som rådgivende organ for Arbeidsutvalg (rådmannsutvalg) Det er interkommunale fagsamarbeid innenfor kreft/kreftomsorg, hjerte/kar, KOLS og diabetes. Pasientskoler; med oppstart høsten 2013, med diabetesskole i alle 4 kommuner. I 2014 vil det bli gjennomført pasientskoler på alle ovennevnte fag/diagnoser/sykdommer 2 ganger pr. kommune Vend Risk samarbeidsprosjekt mellom St.Olavs Hospital og VR kommunen i perioden 2010 2014 - forebygging av diabetes Ressursgruppe kreft/lindring kreftkoordinatorer i VR kommuner. Ressursgruppe KOLS KOLS koordinatorer i VR kommuner. 12

2.5 Øyeblikkelig Hjelp i Værnesregionen Kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser i Værnesregionen, ble etablert 19.11. 2012. Grunnlaget for å opprette 4 kommunale ø-hjelpsplasser er tuftet på et forarbeid som ble presentert i en vitenskapelig artikkel (fotnote). Artikkelen sannsynliggjorde et omfang av sykehusinnleggelser fra Værnesregionen til Helse Nord-Tr.lag som kunne vært kanalisert til et kommunalt behandlingstilbud. Opp mot 200 sparte innleggelser pr.år ble ansett som et mål i artikkelen. Med liggetid på opptil 5 døgn, ble det grunnlag for å opprette 4 plasser. Pasienter henvises av fastleger og legevaktleger i regionen. Målgruppen er voksne pasienter som trenger medisinsk behandling for avklart tilstand, som krever kun allmennmedisinsk kompetanse. Ø-hjelps tilbudet er i «samdrift» med intermediæravdeling for etterbehandling av pasienter som ennå ikke er ordinært utskrivningsklare, og kompetansen på sykepleiersiden er derfor spesielt høy innen intensiv og cardiologi. Evaluering av kvalitet og sikkerhet for pasientene viser forsvarlig drift, og bekrefter behovet for årvåkne kompetente sykepleiere. Tilbudet har et økende belegg etter første halvår med forsiktig bruk. Rapport fra Kvalitetsvurdering team bestående av fagsjef HNT, sjef mottak St.Olav, DMSlege, kommuneoverlege og enhetsleder etter 30 første pasienter viser gjennomsnittlig liggetid på ca. 3. Av de første 30 pasienter var 25 pasienter helt klart sparte sykehusinnleggelser, som er en «vinn vinn» situasjon for sykehus, kommune (KMF) og pasient (bedre pasientforløp). Fotnote: Børge Lillebo et al, «Avoidable emergency admissions?» (2012) Emerg Med J 2013; 707-711 (link: http://emj.bmj.com/content/30/9/707.full.html) Tall for 2013 perioden 01.01.13 12.11.13 Utskrevet til Heimen 41 % Heimen m/hj.tj 23 % Omsorgsb. m/hj.tj 2 % DMS KO 6 % Sykehuset Levanger 13 % St.Olav 3 % Korttids 8 % Langtids 2 % Mors 2 % 91 stk. pasienter er innlagt i kommunal ø-hjelp. Gjennomsnittlig liggetid er ca. 4 døgn. Av totalt 91 pasienter kommer 6 fra Selbu, 7 fra Meråker, 1 fra Tydal og 77 fra Stjørdal. Gjennomsnittsalderen er ca. 76 år. Kjønnsfordeling er tilnærmet lik: 49% M og 51 % K. 2/3 av innleggelsen skjer av legevaktslege og 1/3 av fastlege. 16 % av pasientene blir henvist videre til sykehus = 75/76 sparte sykehusinnleggelser. 13

3. BEFOLKNINGSDATA (antall innbyggere og framskrivning) Befolkningsframskrivningen i denne rapporten er basert på Statistisk sentralbyrå sitt hovedalternativ for framskriving av befolkningen, MMM, som står for mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Befolkningsfordeling 2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1% 1% 1% 1% 2% 1% 4% 3% 6% 7% 6% 4% 9% 10% 11% 10% 14% 11% 42% 41% 21% 19% 42% 17% 39% 43% 19% 18% 42% 18% 24% 26% 23% 19% 21% 25% Hele landet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VR Helse 90 år + 80-89 67-79 35-66 19-34 0-18 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13% 13% 39% 39% 19% 17% Befolkningsframskriving 2040 1% 1% 2% 1% 2% 1% 6% 5% 7% 7% 8% 6% 13% 14% 15% 39% 39% 39% 17% 16% 16% 13% 39% 17% 22% 24% 22% 22% 21% 24% Hele landet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VR Helse 90 år + 80-89 67-79 35-66 19-34 0-18 Værnesregionen vil ha en sterk økning i antallet eldre over 80 år fra 2020 til 2030 som antatt bla. på bakgrunn av at den store 1946 generasjonen vil være 80 år i 2026 (fått med 4 år av disse i 2030). Veksten av antall eldre over 80 år vil imidlertid fortsette - nesten med «samme styrke» til 2040, noe som kan forklares med Stjørdal kommunes befolkningssammensetning. 14

Aksetittel Stjørdal kommune har en relativt «ung» befolkning sammenlignet med de andre VR kommunene, men relativt på landsgjennomsnittet. Bare 4 % av Stjørdalingene er 80+, mens tallet er 6 % i 2030. den største økningen i 90+ skjer fra 2030 til 2040; en økning fra 214 stk. til 414 stk. altså en dobling av eldre over 90 i den tiårsperioden. Stjørdal kommune er en vekstkommune. Meråker, Selbu og Tydal kommune har en relativt lik alderssammensetning i 2013, men også sett ift. framskrivningen mot 2040. De 3 har en «eldre» befolkning/befolkningssammensetning enn Stjørdal kommune og landet for øvrig spesielt i 80-89 og 90+. Meråker har % vis flest eldre i 90+ både i 2013 og mot 2040. Dette gjelder også for så vidt for 80-89 Prioriterte områder: - Fortsatt fokus og utvikling på/av velfersteknologi sensorteknologi i hjemmet. - Hverdagsrehabilitering og utvikling av dag/døgn rehabilitering i Værnesregion. - Demensomsorg, spesielt i Stjørdal kommune? (sterk økning i antall eldre 90+) Befolkningsframskriving VR Helse 2013-2040 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 90 år + 250 262 255 265 309 419 561 80-89 1161 1114 1178 1489 1925 2160 2292 67-79 3015 3304 3878 4249 4386 4774 5239 35-66 12443 12629 13264 13975 14764 15225 15381 19-34 5505 5839 6332 6436 6455 6520 6791 0-18 7563 7665 8042 8596 8969 9216 9302 Utkantkommunene har høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet, mens Stjørdal har lavere. Veksten i antall eldre over 80 år blir størst i Stjørdal både i prosent av befolkningen og i antall. Værnesregionen totalt sett er en region i vekst. 15

3.1 Framskriving av demensforekomst TYDAL 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 49 0 40 0 51 0 53 0 62 1 51 0 44 0 70-74 år 52 1 50 1 37 1 48 1 51 1 59 1 48 1 75-79 år 42 3 47 3 43 3 33 2 41 2 47 3 56 3 80-84 år 30 5 33 6 38 6 35 6 27 4 38 6 40 7 85-89 år 27 8 20 6 21 7 25 8 25 8 19 6 27 8 90 år og eldre 11 4 10 4 12 5 10 4 14 6 14 6 11 4 SUM 211 22 200 20 202 22 204 21 220 22 228 22 226 24 Totalbefolkning 868 859 872 865 875 876 872 MERÅKER 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 136 1 168 1 180 2 162 1 178 2 172 2 162 1 70-74 år 104 2 132 3 158 3 172 4 157 3 169 3 166 3 75-79 år 79 5 79 5 120 7 143 9 154 9 144 9 158 10 80-84 år 89 15 70 12 66 11 98 16 121 20 131 22 124 21 85-89 år 60 19 65 20 45 14 46 14 68 21 85 26 95 29 90 år og eldre 50 20 36 15 37 15 32 13 28 11 39 16 53 22 SUM 518 62 550 56 606 52 653 57 706 66 740 78 758 86 Totalbefolkning 2 503 2 506 2 554 2 613 2 657 2 660 2 652 SELBU 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 203 2 263 2 224 2 261 2 233 2 223 2 237 2 70-74 år 197 4 185 4 243 5 211 4 248 5 221 5 213 4 75-79 år 132 8 163 10 164 10 222 14 193 12 227 14 205 12 80-84 år 126 21 104 18 131 22 133 22 186 31 163 27 195 32 85-89 år 115 36 86 27 68 21 91 28 92 28 129 40 115 35 90 år og eldre 46 19 62 25 53 22 43 18 54 22 56 23 80 33 SUM 819 90 863 86 883 82 961 88 1 006 100 1 019 110 1 045 119 Totalbefolkning 3 996 3 974 3 977 4 002 4 029 4 008 3 976 STJØRDAL 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 1 113 10 1 281 12 1 282 12 1 341 12 1 474 13 1 708 15 1 798 16 70-74 år 758 16 1 215 20 1 284 25 1 648 25 1 284 26 1 421 29 1 648 34 75-79 år 553 34 860 38 1 115 52 1 315 67 1 115 68 1 180 72 1 315 80 80-84 år 439 75 506 75 912 85 1 015 119 912 152 947 158 1 015 170 85-89 år 262 82 293 90 494 91 685 106 494 153 645 199 685 211 90 år og eldre 164 67 167 63 215 68 419 72 215 88 307 125 419 171 SUM 3 289 283 4 322 298 5 302 333 6 423 401 5 494 500 6 208 599 6 880 683 Totalbefolkning 21 659 23 020 24 913 Tabellene er hentet fra SSB-Statistikkbanken januar 2012 og bygger på middeltallene MMMM (middels vekst etc.) Forekomsttallene for demens baseres på Rotterdamstudien, Ott et al. 1995.De røde tallene viser fremskrevet demensforekomst. Svarte tall viser folketall per aldersintervall. Framskrivingstallene på folketall kan være noe ulik, da data er tatt ut på ulike tidspunkt. 26 740 28 325 29 638 30 728 16

4. KOSTRATALL 2012 4.1 Pleie- og omsorgssektoren (tabeller) Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene (øremerket tilskudd mm.) 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Nettoutgift PLO pr innbygger 80+ 181 344 169 594 323 726 195 817 162 663 Nettoutgift PLO pr innbygger 80+ korrigert for utgifter og bruker hjemmetjenester under 67 Gjennomsnitt hele landet Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 år og eldre viser at alle kommunene i Værnesregionen, samt sammenligningskommunen Steinkjer ligger under landsgjennomsnittet, bortsett fra Tydal som ligger langt over. Tydal bruker nesten dobbelt så mye som Stjørdal. Steinkjer ligger så vidt lavere enn Stjørdal kommune. Faktorer som spiller inn her er: dekningsgrad hjemmetjeneste for innbyggere over 80 år, antall hjemmeboende med høy timeinnsats, dekningsgrad institusjon for innbyggere over 80 år, andel plasser i institusjon avsatt til tidsbegrenset opphold, ant. legetimer pr.uke pr. beboer i sykehjem og bruttoutgifter pr. kommunal plass. Nasjonalt er det slik at blant kommuner med høye utgifter til PLO er flere kommuner med «kraftinntekter». Dette er også gjerne små kommuner og slik sett passer Tydal godt inn. 17

Fylkesvise oversikter Beregnet av KS basert på tall fra Statistisk sentralbyrå: KOSTRA / Pleie- og omsorgsstatistikk. Utregning er presentert bak i rapporten.netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 + korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester <67 år etter kommune. 2012. Kroner* Beregnet av KS basert på tall fra Statistisk sentralbyrå: KOSTRA / Pleie- og omsorgsstatistikk. Utregning er presentert bak i rapporten.netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 + korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester <67 år etter kommune. 2012. Kroner* 18

30 Andel 80+ i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 25 20 9,5 Bolig med heldøgns omsorg 15 14,7 9,2 Institusjon 10 5 0 12,9 19,4 16,3 10,2 5,2 Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Gjennomsnitt hele landet Forskjellen mellom Tydal og de andre kommunene ligger i stor grad i antallet eldre over 80 år på sykehjem. En sykehjemsplass i Tydal koster omtrent det samme som en sykehjemsplass i Stjørdal (se tabell under), men en langt større andel av befolkningen over 80 år har sykehjemsplass i Tydal. Stjørdal og Tydal har relativt lik andel av befolkningen 80+ i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg (bosenter), så vidt over landsgjennomsnittet. Meråker ligger langt over og Selbu langt under de andre VR kommunene og landsgjennomsnittet. For Stjørdal er de fleste av disse plassene boliger med heldøgns omsorg som koster langt mindre pr. plass enn en sykehjemsplass, blant annet fordi antall ansatte pr. bruker er langt lavere. I en «venstreforskyvning» fra institusjon til omsorgsbolig (bosenter) og heimen, vil innføring av velferdsteknologi «bo lengre hjemme» og hverdags-, rehabilitering mv. medføre mindre institusjonalisering og dermed reduserte kostnader. For VR vil en diskusjon om videre retning og tiltak være et viktig tiltak. En slik diskusjon må innebære en vurdering der man ikke bare ser for seg et valg mellom dagens løsninger, men tar inn muligheten for nye løsninger slik det bla. gjøres i NOU 2011 innovasjon i omsorg. Tydal har en institusjonsbasert eldreomsorg, mangler boliger med heldøgns omsorg, og har således et lite differensiert tilbud til de eldre. Stjørdal lar sine eldre bo i hjemmet lengst mulig. For Stjørdal kommune vil det uansett være viktig å se sin PLO-profil i lys av befolkningsveksten på 80+ fra 2025. En kan godt si at Stjørdal sin profil er riktig, men det er likefullt viktig å ikke «bygge ned» institusjonsomsorgen for mye, for å kunne ha et differensiert tilbud. Selbu kommune ligger under landsgjennomsnittet ift. dekningsgrad 80+. Mye kan tyde på at Selbu bør satse på heldøgns omsorgsbolig med personalbase. Meråker ligger totalt sett langt over landssnittet, noe som skyldes en kultur for og tidligere satsing på institusjon. Det er nå en dreining i retning heldøgns omsorgsboliger. Det anbefales at den enkelte kommune og kommunene samlet sett tar en grundig drøfting i forhold til PLO-profil da sett i forhold til befolkningsvekst, dagens dekningsgrad og profil, fremtidens eldreomsorg, geografiske avstander, økonomi mv. Videre er det viktig at kommunene i Værnesregionen rapporterer korrekt. 19

Korrigerte brutto driftsutgifter pleie og omsorg 2012 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 814816 975450 933727 979500 958521 907950 354085 360416362202 356151 319408 263785 265415 209372 197111 211508 174237 99294 Korr. brutto dr.utg.pr. mottaker av PLO-tjenester Kr pr. mottaker av hjemmetjenester Kr per institusjonsplass I tabellen inngår alle utgifter til PLO tjenester, uavhengig av alder. Når det gjelder tabellen «kr. pr. institusjonsplass» - gjelder dette kun sykehjem og ikke omsorgsbolig. Bosenter/omsorgsbolig blir registrert under hjemmetjenester. Når det gjelder kr. pr. mottak av hjemmetjenester ligger Stjørdal godt over landsgjennomsnittet, Meråker og Selbu på landsgjennomsnittet, mens Tydal ligger langt under både VR kommunene og landet for øvrig. Tydals lave tall her skyldes i stor grad at de med omfattende tjenestebehov gis plass i sykehjem i stedet for å motta tjenester i hjemmet/omsorgsbolig. I tillegg kommer at Tydal har felles omsorgstjeneste og at det kan være mangler i rapporteringen som følge av det. Stjørdal og Tydal kommune er «dyrest» ift. forbruket pr. institusjonsplass over landsgjennomsnitt, mens Selbu og Meråker ligger under landet for øvrig. I Stjørdal kommune kan det ha sammenheng med at pasientene på sykehjem i Stjørdal er meget syke og har omfattende tjenestebehov. For Tydal kan dette skyldes at sykehjemmet er lite (20 plasser) og derfor ikke har noen stordriftsfordeler, samt at Tydal i svært liten grad hittil har brukt DMS som «mellomstasjon», men tar hjem sine pasienter til korttidsopphold på sykehjem rett etter utskrivning fra sykehus. Det vil også i stor grad være pasienter med omfattende behandlings- og tjenestebehov. Selbu ligger lavest ift. forbruk pr. institusjonsplass og nest lavest ift. forbruk pr. mottaker av hjemmetjenester. Selbu ligger generelt lavt også på kostnader pr. mottaker PLO samlet. Meråker ligger jevnt over på gjennomsnitt av VR kommunene og landet for øvrig. Sammenligning må sees i sammenheng med at vi har felles innslagskriterier for tildeling av plasser bla. pga. felles forvaltningskontor. Men er det like høy terskel i Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu? Noe tyder på at det kan være ulikheter i tildeling. Tildeling ved VR Forvaltningskontoret bør drøftes og kvalitetssikres. 20

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 410 399 373 426 395 338 88 88 76 89 68 74 27 22 24 20 15 19 0-66 år 67-79 år. 80 år og over. Tabellen viser at antall mottakere av hjemmetjenester stiger med økende alder, som landet for øvrig. I tallene ligger også tjenester til mottakere med psykisk utviklingshemming og i psykisk helsearbeid. Stjørdal har færre mottakere enn de andre kommunene og færre enn landsgjennomsnittet i gruppen 0-66 år og 67-79 år, men ligger over Tydal og landsgjennomsnittet for gruppen 80+. Høyt antall i den eldste gruppen skyldes at bruk av hjemmetjenester kommer i stedet for tildeling av sykehjemsplass. Meråker har det høyeste antallet mottakere i den eldste gruppen. Dette har sammenheng med det høye antallet eldre i kommunen. Det er noe usikkert hvordan man registrerer lavterskeltilbud psykisk helse i de forskjellige kommunene, og hvor mye tilbud kommunene hadde på dette området i 2012 - diskuteres videre i arbeidsgruppa. Ut i fra tallene kan det se ut som småkommunene gir tilbud til flere- dvs «smører» det tynt utover. Dette viser tabellen kr. pr. mottaker av hjemmetjenester. Når det gjelder den eldste gruppa har Tydal færrest mottakere av hjemmetjenester, dette skyldes som tidligere nevnt god kapasitet på institusjon. Stjørdal har minst sykehjemsplasser og benytter i stor grad boliger med heldøgns omsorg. Det kan se ut som de små kommunene ellers i alle aldersgrupper har lavere terskel for å yte hjemmetjenester enn Stjørdal. Noe av dette kan kanskje skyldes større geografiske avstander og at en mindre andel av mottakerne bor sentrumsnært i de mindre kommunene. Det kan være naturlig å tenke at det blir tildelt flere tilsynsbesøk når mottakerne bor spredt. I Stjørdal er det i større grad satset på bygging av tilrettelagte boliger i sentrum, og det er et boligmarked som stimulerer til at flere flytter sentrumsnært når barna flytter ut, dvs. før de får behov for hjemmetjenester. Det er flere indikatorer som viser vekst i antallet yngre brukere under 67 nasjonalt sett, en vekst som trolig vil fortsette. Samme trend ser man ift. andel timer til ulike brukergrupper etter alder veksten i tildelte timer til hjemmetjenester og i sum er økende. Økning i hjemmetjenester må sees i sammenheng med antallet institusjonsplasser. Har VR riktig dimensjonering i omsorgstrappa? 21

Evne til egenmestring Mestringstrappa Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fastlege Helseinformasjon Forebyggende hjemmebesøk Legevakt Dagtilbud Frisklivssentral Trygghetsalarm Hjemmesykepleie Praktisk bistand Matombringing Omsorgslønn Støttekontakt Psykisk helsetjeneste Ergoterapi Fysioterapi Fastlege Dagtilbud Omsorgsbolig Korttidsopphold Avlastning Omsorgsbolig (bosenter) med heldøgns bemanning Langtidsplass i sykehjem Lindrende behandling Gjelder alle uansett mestringsnivå Begynnende mestringsvanske Etablert funksjonstap i IPLOS med oppfølgingsbehov Mer omfattende vansker med egenmestring og økt hjelpebehov Egenmestring betydelig redusert og behov for tett oppfølging Liten rest av mestringsnivå Avgrensning Hverdagsrehabilitering 22

4.2 Helsesektoren Fastlegeordningen er håndtert ulikt i våre kommuner. Stjørdal har bare fastleger med driftsavtale, mens Tydal har kun fastlønnsavtale. Selbu og Meråker har noen leger fastlønnet, og noen på driftstilskudd. Fysioterapitjenesten er organisert med driftstilskudd for de fysikalske instituttene, og fastlønnede fysioterapeuter for opptrening og rehabilitering for pasienter som ikke kan benytte disse instituttene pga. nedsatt funksjonsevne. Kommune Antall innbyggere 2013 Antall fastlegehjemler Gjennomsnitt innb. Pr. lege Selbu 4060 4 1015 Tydal 876 1 876 Meråker 2530 2 1265 Stjørdal 22471 21 1070 VR 29937 28 1069 En del innbyggere har valgt fastlege i annen kommune. For eksempel har fastlegene i Meråker 1906 innbyggere på listene sine totalt, slik at over 600 innbyggere i denne kommunen ikke har legetjeneste i egen kommune, men benytter lege i nabokommunene, hovedsakelig Stjørdal. Selbu har ca. 600 innbyggere med fastlege i annen kommune, mens tilsvarende tall i Tydal er ca. 100. Stjørdal har ca. 750 flere innbyggere på sine fastlegelister. Her ser vi at småkommunene har flere årsverk og større utgifter enn den største kommunen og landet for øvrig. Dette skyldes at små kommuner må i stor grad basere seg på hele stillinger, selv om faktisk behov kanskje er mindre, for i det hele tatt å kunne rekruttere. På dette området har større kommuner, som Stjørdal og Steinkjer, en stordriftsfordel. Større kommuner har også en del helt private tilbydere både innen fysioterapi og mer utradisjonelle tilbud, som kan gjøre at behovet for stillinger i kommunal virksomhet blir mindre (betalingsvilje/marked i stor kommune). Årsverk pr. 10 000 innbyggere 2012 Legeårsverk Fysioterapiårsverk 20,8 16,2 15,9 11,2 9,6 8,7 8,5 11,4 10,3 9,9 6,5 8,8 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 23

Netto driftsutgifter helse 2012 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet Kr pr. innbygger 2 972 5 849 2 065 3 233 1 684 2 041 I % av totale driftsutgifter 5,2 6,4 4,2 5,1 3,8 4,2 Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene (øremerket tilskudd mm.) Driftsutgifter på dette området er dominert av lønn og antall årsverk. Fastlegeordningen som privat praksis er finansiert gjennom statlige tilskudd, og betaling til leger i praksis belaster ikke kommunen direkte. Utgiften er knyttet til antall innbyggere i kommunen, og det tilhørende basistilskuddet betales til den fastlege som er registrert for den enkelte innbygger til en hver tid. Alle kommuner har dermed en «lekkasje» av driftstilskudd ut av kommunen, som har negativ økonomisk virkning. Det betyr også at helsetjenesten i kommunen må samarbeide med fastleger til dels langt unna øvrige tjenester geografisk, og det kan påløpe noe ekstra driftskostnad med det å koordinere tjenestene. Stjørdal har lavere utgifter til helsetjenester enn de 3 andre kommunene i VR, Steinkjer og landet. Noen detaljer som også kan påvirke bildet i en liten grad: De små kommunene har fastlønnede leger og lønner også deres hjelpepersonell. Det gir større utgifter enn standard privatdrevne fastlegeavtaler. Turnuskandidater er fastlønnede, og kommunen må betale for at fastlege skal være timelønnet veileder. I Stjørdal er to legesentre bemannet med privatpraktiserende leger men kommunalt hjelpepersonell, og dette er en utgift som ikke kompenseres fullstendig i husleieavtalene. Alle kommuner har fastlønnede leger i sykehjem og annen heldøgns omsorg, helsestasjon og skolehelsetjeneste - riktignok i minimale stillingsstørrelser (forebygging skolehelsetjeneste og helsestasjon - KOSTRA funksjon 232) Sist, men ikke minst, er også leger i beredskap, og drift av legevaktordning med hjelpepersonell en utgift. Denne vurderingen vurderer bare ressursbruk og kostnader og sier ingenting om kvalitet og hva som er riktig nivå på tjenestene. 24

5. BRUK AV SYKEHUS 5.1. Sammenfatning 1. Etablering av Øyeblikkelig Hjelp senger i Værnesregionen viser at 16 % av totalt 91 pasienter (pr. 12.11.13) er henvist videre til sykehus etter innleggelse i kommunal ø-hjelp. VR har «spart» sykehusene for 76,5 innleggelser, som er en «vinn-vinn» - der det også er en «innsparing» for kommunene. For pasientene vil det være en kvalitetsheving da vi antar at det er bedre pasientforløp. 2. VR DMS tar i mot pasientene fra sykehus i snitt 1 døgn tidligere enn DMS på Steinkjer alle diagnoser samlet sett. VR DMS tar imot pasienten i snitt 1-3 døgn før kommuner uten DMS. 3. Stjørdal har ca. 50 pasientdøgn (210.000,-) på utskrivningsklare pasienter i 2013, Tydal 1 dag. For 2012 var ikke dette noe problem i VR kommunene (11 døgn i Stjørdal kommune). Anses ikke som en stor utfordring for VR kommuner spesielt ikke ved økning i 6 korttidsplasser ved VR DMS i løpet av 2014. 4. Stjørdal, Tydal og Selbu ligger under gjennomsnittet pr. bruker ift. KMF sammenlignet med landet for øvrig, helseregion og på fylkesbasis. Meråker ligger over gjennomsnitt i tilsvarende sammenligning. Meråker er «storforbruker» av sykehus når det gjelder antall innleggelser pr. 1000 innbygger, samlet, og spesielt høyt antall innleggelser i aldersgruppen 50-66 og 67-79. Stjørdal, Tydal og Selbu ligger samlet sett rett i underkant av landssnitt. 5. Stjørdal kommune har flest polikliniske konsultasjoner i alderen 0 49 år. 6. I diagnosegruppen muskler og ledd ligger alle VR kommuner over landssnittet, men med en kraftig reduksjon i Meråker fra 2011 2012. Meråker har også en reduksjon i hjertesykdom men økning i kreft; eneste VR kommune over landssnittet. Tydal har en kraftig økning i kreft (leses med forsiktighet grunnet størrelse på kommunen). Meråker har også en økning i lungebetennelser også her eneste VR kommune over landssnittet. VR kommunene ligger under landet på KOLS for 2012, men relativt høyt på muskler og ledd. 7. Tydal bruker lite spesialisthelsetjenester til den eldste del av befolkningen (90+) 8. Selbu bruker mye spesialisthelsetjenester til den eldste del av befolkningen (90+) og i aldersgruppen 50 66, mens de bruker langt mindre for de i aldersgruppen 67 79 25

5.2 Kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenester, målt i DRG-poeng i % pr. aldersgruppe Kommunal medfinansiering = kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune, som innlegges i sykehus, med unntak av bla. psykiatri, fødselshjelp og kirurgi. Definisjon DRG DRG står for DiagnoseRelaterteGrupper og er et system for å håndtere en kompleks virkelighet, hvor pasienter har tusenvis av ulike diagnoser og like mange ulike behandlinger. Alle pasienter kan klassifiseres ved dette systemet. I stedet for antall opphold, brukes antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Hver DRG representerer en type innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon. Innenfor DRG-systemet vektes alle diagnoser i grupper etter hvor kostbar behandlingen av de aktuelle diagnosene er i gjennomsnitt. Dette innebærer at DRG både gir medisinsk og økonomisk informasjon. Pasienter plassert i samme gruppe skal ligne hverandre medisinsk og bruke tilnærmet like mye ressurser. DRG brukes i Norge som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering. Utgifter til sykehustjenester etter aldersfordeling (unntatt psykiatri, kirurgi og fødselshjelp). DRG poeng i % av aldersgrupper 2012 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 6% 0% 3% 5% 2% 13% 21% 14% 17% 14% 12% 23% 24% 27% 20% 23% 27% 26% 26% 31% 26% 27% 26% 24% 26% 18% 25% 22% 22% 11% 9% 6% 8% 6% 11% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år + 80-89 år 67-79 år 50-66 år 18-49 år 0-17 år 26

DRG poeng i % av aldersgrupper 2011 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 4% 0% 2% 4% 3% 13% 20% 21% 15% 14% 11% 23% 26% 24% 27% 25% 25% 25% 28% 18% 23% 21% 26% 25% 34% 18% 11% 7% 7% 8% 5% 25% 23% 27% 12% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år + 80-89 år 67-79 år 50-66 år 18-49 år 0-17 år Kommentarer: Stjørdal har en yngre befolkning enn de andre kommunene i Værnesregionen (avsnitt 3). Dette forholdet forklarer nok noe av ulikheten mellom kommunene våre i bruk av DRG på aldersgruppene under 50 år. Bruk av spesialisthelsetjenester for aldersgruppen over 90 år, henger derimot ikke sammen med fordeling av innbyggere i denne aldersgruppen. Tydal utmerker seg ved å bruke lite spesialisthelsetjenester til denne eldste gruppen. Tallene i små kommuner representerer et lite antall innbyggere, og variansen er derfor stor av tilfeldige årsaker. Jo mindre kommune, jo større kan aldersfordelingen variere fra år til år. 5.2 DRG i % etter pasientgruppe DRG poeng % pasientgruppe 2012 60% Diabetes inkl komplikasjoner 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 0% 0% 0% 10% 15% 15% 8% 7% 7% 4% 7% 5% 2% 0% 6% 2% 6% 6% 5% 6% 8% 6% 4% 3% 3% 4% 2% 4% 5% 6% 9% 10% 8% 8% 13% 1% 1% 13% 12% 7% 7% 2% 3% 7% 6% 5% 6% 3% 3% 5% 5% 8% 11% Sykdommer i muskler og ledd Sykdommer i fordøyelsessystem Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen Kreftsykdommer 27

60% 50% 1% 10% DRG poeng % pasientgruppe 2011 0% 0% 0% 1% 13% 1% 14% 13% 12% 13% Diabetes inkl komplikasjoner Sykdommer i muskler og ledd Sykdommer i fordøyelsessystem 40% 30% 20% 10% 6% 3% 5% 5% 3% 5% 12% 8% 9% 8% 7% 4% 1% 2% 2% 5% 6% 4% 5% 3% 6% 10% 5% 5% 2% 4% 7% 3% 2% 7% 6% 8% 10% 10% 9% 7% 2% 7% 5% 4% 5% 12% Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 0% Kreftsykdommer Tallene for de minste kommunene må leses med forsiktighet, da det er svært få personer i hver diagnosegruppe. Lite antall pasienter vil dermed virke tydelig inn på oversikten år for år, og gir dårlig grunnlag for å si noe om lokale trender. Vi har valgt ut å vise diagnosegrupper som synes relevante for en sammenligning lokalt og nasjonalt, og som Værnesregionen har fokusert på når vi har opprettet forebyggende tilbud og mestringshjelp for innbyggerne. Svært liten andel av medfinansieringen går med til behandling av diabetes mellitus i seg selv, og det som er registrert som direkte komplikasjoner til denne. Vi må likevel huske at denne sykdommen også fører til større risiko over tid for utvikling av andre sykdommer, bl.a. hjerte- og karsykdom. Ved forebygging av diabeteskomplikasjoner i kommunehelsetjenesten, vil det på sikt dermed kunne redusere behov for spesialisthelsetjenester innen flere av de andre pasientgruppene. For andre grupper er der små variasjoner både på landsbasis og i våre kommuner. Stort sett følger vi landstrenden i perioden 2011-2012. 28

5.4 DRG-poeng etter pasientgruppe pr. 1000 innbygger Kreftsykdommer 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 2011 2012 Det er en reduksjon i DRG-poeng på kreftsykdommer i Landet totalt sett og for kommunene Værnesregionen, bortsett fra Meråker, som har en økning. De 3 andre VR kommunene ligger under landet både i 2011 og 2012. Værnesregionen vil gjennomføre pasientskoler i alle 4 VR kommuner 2 g. i 2014 innen kreft Det er videre en aktiv og «fremoverlent» Lindrendegruppe av kreftsykepleiere/koordinatorer med tett samarbeid i VR - som holdes høyt. Hjerteinfarkt og andre smerter i bryst 25 20 15 18,7 14,2 13,4 16,5 24,5 20,8 15,1 15,6 14,7 14,4 13,3 2011 10 5 5 2012 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Tydal har en stor økning i antall DRG-poeng på hjerteinfarkt fra 2011 til 2012, men det er nedgang for de andre 3 kommunene. For en liten kommune som Tydal vil en naturlig variasjon med noen få ekstra sykdomstilfeller et år gi store utslag. Således må man derfor se data over flere år for å se om dette representerer en reell utvikling. Stjørdal ligger på landsgjennomsnittet mens de andre kommunene ligger over. Det vil bli gjennomført pasientskole i alle 4 VR kommuner 2 ganger i 2014 ift. hjerte og karlidelser. 29

Lungebetennelse 20 15 10 5 9 9,4 6,5 6,6 7,9 7,7 11,1 10,5 15,8 14,1 9 8,9 2011 2012 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Når det gjelder antall DRG-poeng for innleggelser og poliklinikk pga lungebetennelse ligger alle Værnesregionkommunene, unntatt Meråker på eller under landsgjennomsnittet. Dette gjelder både 2011 og 2012. Steinkjer ligger også litt over, men lavere enn Meråker. Forskjellen her kan ha sammenheng med befolkningssammensetting, dvs. antall eldre, men trolig også i stor grad med legenes henvisningspraksis og hva som håndteres i egen kommune. Det sees en nedgang fra 2011 i de fleste kommunene. Sykdom i luftveiene unntatt lungebetennelser 12 10 8 6 4 2 0 10,4 9,3 9,9 8,6 7,7 7,1 6,8 6,6 5 5,3 2 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 2011 2012 Innenfor denne kategorien vil pasienter med KOLS og astma befinne seg. Her er det store variasjoner kommunene i mellom, og også fra 2011 til 2012. Tydal har her svært få DRG-poeng, Selbu har flest. Stjørdal ligger også lavt, men har en liten økning fra 2011. 30

Sykdom i muskler og ledd 50 40 30 26,5 26,5 37,7 40,6 41,7 36,8 39,2 39,8 35,8 34,8 29,5 25,3 2011 20 2012 10 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Alle kommunene lå over landsgjennomsnittet i sykdom i muskler og ledd i 2011. Meråker har hatt en positiv utvikling i 2012 og ligger her under landsgjennomsnittet som den eneste av kommunene vi sammenligner. Det er vanskelig å si om dette representerer en naturlig variasjon, som gir stort utslag på grunn av lavt innbyggertall, eller om det er en reell positiv utvikling. Dette kan man først si når man har data over flere år. Diabetes Diabetes er ikke tatt med i denne oversikten, da den utgjør en liten del av sykehusinnleggelsene og følgelig lite DRG-poeng. Værnesregionen har likevel valgt å satse på forebygging, samt læring og mestring av diabetes, blant annet gjennom Frisklivssentral, Vend Risk og Pasientskoler. Dette da diabetes er en voksende sykdom i alle aldersgrupper (0-100), også i Værnesregionen, og som nevnt kan gi komplikasjoner med innleggelser i andre diagnosegrupper, som eks. hjerte/karsykd. Folkehelseprofilen for Meråker og Stjørdal viser også at det er behov for satsing her. 5.5 Folkehelseprofil kort utdrag Folkehelseprofilene for de 4 kommunene viser at likheten innen regionen er stor, men det er også enkelte forskjeller kommunene imellom. Andelen m/psykiske symptomer/lidelser i VR er lavere enn i landet som helhet (Selbu = snitt) Det er ikke innført kommunal medfinansiering innen rus og psykiatri, og det er noe usikkert om det vil bli innført. Hjerte- og karsykdom er mindre utbredt i regionen enn i landet for øvrig (Tydal = snitt). Meråker har flere med høyt blodtrykk enn landet for øvrig og andre VR kommuner. Stjørdal og Meråker har langt flere med Diabetes 2 enn landet (Selbu lavere og Tydal = snitt) VR kommunene har flere med plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystem enn landet ellers. Unntaket her er Meråker som er bedre enn landsgjennomsnittet. For kreftsykdommer (nye tilfeller) totalt sett ligger Meråker og Tydal bedre enn landet, mens Stjørdal og Selbu ligger på landssnittet. På KOLS/astma er andelen i Meråker på landsgjennomsnitt mens det for Stjørdal, Selbu og Tydal er lavere enn landet for øvrig. 31

Utvalg av pasientgrupper er gjort på bakgrunn av eksisterende interkommunale samarbeid og planlagte aktiviteter, f. eks. pasientskoler innen kreft, hjerte, KOLS og diabetes. Selv om regionen ligger på landsgjennomsnittet eller lavere i antall pasienter innenfor noen av disse kategoriene vil det likevel være gevinst, både for den enkelte og samfunnsøkonomisk, ved å satse på forebygging og læring/mestring for disse pasientgruppene. På grunn av sosiale ulikheter i helse er parametre som utdanningsnivå og inntekt tatt inn i folkehelseprofilene. Ift. utdanningsnivå er kommunene i Værnesregion på landsgjennomsnitt og/eller høyere. Meråker er den eneste kommunen med noen flere en-husholdningsinntekter og husholdninger med lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. Meråker kommune har også flere barn av enslige forsørgere enn landet og de andre VR kommunene. Tallmaterial tyder også på flere arbeidsledige enn landet og de andre VR kommunene. Det er ikke større frafall i videregående skole i regionen enn landet for øvrig. Selbu utmerker seg her med mindre frafall. Selbu og Meråker ser ut til å ha høyere andel overvektige/fedme blant menn enn VR og landet. Kun ca. 15 % av befolkningen mellom 20 49 år oppnår anbefalt «dose» av fysisk aktivitet, noe som øker til 20 30 % etter 50 år. Generelt sett er kvinner mere fysisk aktive enn menn. - Det presiseres at tall fra Folkehelseinstituttet kun gir en tendens, avgrenset i område og tid. Fra HUNT undersøkelsen ser vi at % andelen av ungdommer i vgs og ungdomsskole som er fysiske aktive øker fra UNGHUNT 1 til UNGHUNT 3 fra 25 til 39 % i Stjørdal og fra 24 til 37 % i Meråker. Fra UNGHUNT 3 ser vi at 20% av jentene og 22% av guttene i ungdomsskolen er overvektige. Tall fra videregående skole viser hhv 25 og 27 % overvektige blant jenter og gutter. Det er en frafallsproblematikk fra idretten i ungdomsskolealder (13-14 år). 32

Nasjonalt Mål: - 25 % reduksjon i for tidlig død av disse folkesykdommene før 2025: 1. Forekomsten av høyt blodtrykk skal reduseres med 25% 2. Tobakksforbruket skal reduseres med 30% 3. Saltinntaket skal reduseres med 30% 4. Andelen fysisk inaktive skal reduseres med 10% Usunn livsstil tar flere liv enn sult 60 % av tidlige dødsfall på verdensbasis skyldes livsstilssykdommer. Sykdommer relatert til livsstil forårsaker 70-80 % av norske dødsfall. Årlig dør 36 millioner mennesker på verdensbasis av sykdom relatert til måten de lever på. 1 av 4 rekker ikke å fylle 60 år. Globalt sett er det røyking som dreper mest men overvekt haler innpå. Overvektige utvikler diabetes og det medfører høyere risiko for hjerte og karsykdommer. De 4 risikofaktorene for livsstilssykdommer er røyking, alkohol usunt kosthold og høy inaktivitet. 4 av 5 nordmenn dør av livsstilssykdommer. Dødeligheten synker med høyere utdanning. Styrker og svakheter (utfordring) for hver kommune Stjørdal: + Levekårsprofilen viser flere med høyere utdanning og færre med lav inntekt enn landet forøvrig + Psykiske lidelser og hjerte/kar sykdommer er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet - Økende antall eldre -Flere med diabetes og muskel/ skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet Meråker + Psykiske lidelser og hjerte/kar sykdommer er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet + Færre med muskel/ skjelettsykdommer enn landet forøvrig - Levekårsprofilen viser flere husholdninger med lav inntekt og flere barn av enslige forsørgere enn landsgjennomsnittet. - Flere med diabetes enn landsgjennomsnittet. Tydal + Levekårsprofilen viser færre barn av enslige forsørgere enn landet ellers + Psykiske lidelser og KOLS/astma er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet - Flere med muskel/ skjelettsykdommer enn landet som helhet - Kommunens egen undersøkelse om opplevd helse viser at ensomhet kan være et problem Selbu + Levekårsprofilen viser flere med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. + Færre med diabetes og hjerte/kar sykdom enn landsgjennomsnittet - Flere med muskel/ skjelettsykdommer enn landet som helhet - Flere med overvekt enn landsgjennomsnittet Kommunene må innrette sin tiltak for bedring av folkehelse på bakgrunn av flere indikatorer enn det som er tatt med/nevnt i denne rapporten. Her bør det drøftes og vurderes hvilke tiltak som kan være regionalt og hva som bør skje lokalt. System for å innhente gode og riktige data, for således å ha en bedre oversikt over helsetilstanden til befolkningen MÅ prioriteres, nettopp for å sette riktig tiltak. 33

5.6 Antall innleggelser etter aldersgruppe pr. 1000 innbygger Innleggelser pr 1000 innbyggere i 2012 1 200,0 1 000,0 800,0 Norge Selbu 600,0 400,0 Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 200,0 - Samlet 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + 2011 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 258,3 274,1 272,4 293,5 350,2 246,5 0-17 år 148,1 110,7 131,3 126,2 125,7 134,2 18-49 år 175,3 155,0 203,6 191,9 149,9 205,1 50-66 år 297,7 247,0 239,4 273,4 509,1 212,8 67-79 år 572,1 444,2 357,1 754,1 938,6 630,3 80-89 år 843,8 1 363,2 1 035,1 852,6 611,1 649,4 90 år + 804,8 603,8 0,0 1 088,4 454,5 813,3 2012 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 259,1 253,3 252,0 301,2 356,6 248,4 0-17 år 144,5 119,2 110,4 128,0 125,0 129,6 18-49 år 175,4 154,0 193,1 187,9 202,8 205,0 50-66 år 299,5 287,1 237,4 297,4 500,0 273,3 67-79 år 570,9 338,5 312,0 788,9 777,0 492,8 80-89 år 857,8 1 021,5 929,8 896,3 689,2 718,3 90 år + 827,5 666,7-629,8 619,0 703,9 34