Referat frå Nasjonalt Fagråd i Statsvitenskap Sted: Tromsø, Saga Hotell Tid: Onsdag 8. januar 2014 kl. 14.00-16.30 Tilstede: Dag Harald Claes, ISV, UiO Anne Julie Semb, ISV, UiO Kjersti Asland, NFR (observatør) Dag Ingvar Jacobsen, UiA Marcus Buck, UiT Beinta Jakupsstovu, HiM Gunnar Grendstad, SAMPOL, UiB Svein Michelsen, AdmOrg, UiB Asbjørn Røiseland, UiN Arild Aurvåg Farsund, UiS (observatør) Jørn Wicke Pedersen, studentrepresentant, NSO Emilie Langbråtan Wilberg, studentrepresentant, NSO Anette Lislerud, UiO (sekretær) Meldt fravær: Lars Petter Berg, studentrepresentant Fravær:
Tanja Ellingsen, NTNU Saksliste: Sak 2014/1: Publikasjonskanaler Oppsummering av revisjonen av nivå 2 listen, og instituttsektorens rolle i revisjon av nivå 2 listen. Dag Harald Claes (DHC) orienterte. Rasch-utvalget munnet ut i et forslag om å ta tre tidsskrifter ut fra nivå 2 og ned til nivå 1, og ni tidsskrifter opp og inn på nivå 2. Listen er ikke helt klar, da fagrådet ikke har fått klarhet i om de tidsskriftene som ble foreslått fra andre fag kan flyttes til statsvitenskaps liste. Fagrådet har vært i kontakt med de respektive fagrådene for tidsskriftene, men ikke alle har svart. DHC anbefaler neste fagrådsleder om ikke å ta denne prosessen hvert år. Bør også unngå at enkelttidsskrift blir foreslått. Dag Ingvar Jacobsen (DIJ): Det er viktig å la tidsskriftene får de 2-3 årene de trenger for å etablere seg. Fagrådet har fått brev fra UHR i forbindelse med instituttsektorens rolle ved revisjon av nivå- 2 listen. Instituttsektoren mener de ikke får ivaretatt sine interesser i nomineringen tl nivå 2. DHC har redegjort overfor UHR om at fagrådet behandler forslag fra instituttsektoren på lik linje som de de får fra UH-institusjoner. UHR var fornøyde med fagrådets åpne holdning til dette, men ville vite hvordan vi går frem for å motta forslag. DHC mener vi bør holde på at instituttsektoren fortsetter å komme med forslag selv ved å kontakte fagrådsleder, i stedet for å gå ut med en allmenn oppfordring om å komme med forslag til nivå-2 listen. DHC rapporterer tilbake til UHR at fagrådet vil beholde den praksisen vi har nå om at vi er åpne for innspill fra forskingsinstituttene. Sak 2014/2: Oppfølging av karakterundersøkelsen i samfunnsvitenskapelige fag. DHC innledet: Resultat av at det på det nasjonale fakultetsmøtet i samfunnsvitenskapelige fag ble diskutert noen punkter som ville kunne være av interesse for alle fagrådene
Anne Julie Semb (AJS): Har et vedtak i programrådet i statsvitenskap om at de studentene som ønsker det kan legge ved et dokument som viser inntakskvalitet og ISVs faktiske bruk av karakterskalaen. Markus Buck (MB): Ønskelig med dokumenter som viser verdiene av karaterer. Det er viktig for de som skal studere i utlandet at de har med dokumenter som viser at en C er en god karakter. Jørn Wicke Pedersen (JWP): Siden det var begrensinger i antall oppgaver som ble sammenlignet i karakterundersøkelsen, hva slags verdi har da undersøkelsen? DHC: Det som kom frem på fakultetsmøtet var at det ikke var grunnlag for å si at noe er veldig galt med karaktergivningen, selv med et lite tallmateriale. På tvers av institusjonene er det ikke en markert forskjell. Fagrådet kan ikke pålegge noen å endre karaktergivningen sin. Det må gjøres ved de enkelte institusjonene. Det er et årlig spørsmål fra UHR om nedsetting av karakterpanelet. Fagrådets leder bør være tett på denne prosessen. Spørsmålet så er om fagrådet skal gå videre på egenhånd med nye karakterundersøkelser basert på et større tallmateriale. Asbjørn Røiseland (AR): Variasjoner i karaktergivning blir vanskelig i fag som ligger tett opp til statsvitenskap. Hva kan en egentlig gjøre der fagområdet vårt ligger tett opp mot økonomisk/administrative fag? Her er det kanskje særlig Nordland, Agder og Stavanger som er sterkt eksponert. Røisland fikk i oppdrag å følge opp saken, men fant ut at UHR selv har identifisert dette som et problem og at deres utdanningsutvalg vil ta dette opp i løpet av 2014. Fagrådet bør følge UHRs behandling og eventuelle tiltak nøye. Generelt sett tar ikke Fagrådet initiativ til større egne undersøkelser av karaktersetting nå, men vil se på eksisterende statistiske data for å avdekke se på systematiske forskjeller over tid. Karakterforskjeller over 5 år mellom bachelor og master kan være grunnlag for en undersøkelse. Sak 2014/3: Professoropprykk Orientering om det nasjonale fakultetsmøtets justering av veiledende retningslinjer for professoropprykk.
DHC orienterte: At den som søker professoropprykk nå må kunne vise til dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse er den mest substansielle endringen i de nye retningslinjene. Vår felles nasjonale komité har i år fått tilsendt det gamle brevet, og har derfor ikke tatt hensyn til endringen. Begge versjonene ligger på UHRs nettsider, derfor ble det kluss der. De nye retningslinjene er nå sendt ut av Oddbjørn Knutsen (leder for den nasjonale komitéen for professoropprykk). Bedømmelsen vil da bli gjort etter de nye reglene, men på feil formelt grunnlag i forhold til de foreldede retningslinjene fakultetene sendte ut. De angjeldende instituttene må avgjøre om dette krever lokal saksbehandling. DHC: Ansvaret for bedømmelseskomiteen for professoropprykk bør følge fagrådsledelsen. JWP: Hva ligger det i å kunne vise til relevant praktisk-pedagogisk kompetanse? DHC: Ved UiO er dette operasjonalisert slik at man må kunne vise til å ha gjennomført et pålagt kurs i universitetspedagogikk eller tilsvarende kompetanse. MB: Se på stillingsutlysninger. Der står det ofte at de som ikke kan dokumentere slik pedagogisk kompetanse, må dokumentere det i løpet av en oppgitt tid. Emilie L. Wilberg (EW): Hvilke krav settes til kvaliteten på undervisningen? DHC: Bedømmelseskomiteene bør ikke gå så dypt som å se på kvaliteten på undervisningen. Her er det viktig å være klar over at alle som bedømmes for opprykk allerede er fast ansatte når de søker professoropprykk. Slike hensyn bør institusjonene ta ved tilsetting. Institusjonen får et ansvar for å krysse av de nye pedagogiske punktene. AR: Synes dette gir et svakere regelverk ved utlysninger av eksterne professorstillinger. Krav om pedagogisk kompetanse utelukker en hel del kvalifiserte søkere fra, blant annet, instituttsektoren. Gunnar Grendstad (GG): Forstår da dette som om at vi fastholder å holde opprykk på nasjonalt nivå. DHC: Etter at ordningen med en formel nasjonal komite forsvant må de institusjonene som har søkere hvert år selv ta stilling til om de vil være med på den nasjonale runden. Alle betaler sine egne i dette systemet. AJS: Det nasjonale består i at institusjonene oppnevner den samme komiteen.
Sak 2014/4: Nasjonalt samarbeid om fagutvikling Muntlig orientering av Dag Harald Claes om samarbeidsprosjektet 'Bedre fagstrategiske valg for norsk forskning' mellom NFR og UHR. Det har vært en nasjonal arbeidsgruppe om samarbeid rundt fagutvikling, og denne ble presentert på fakultetsmøtet i april 2013. Det var også en workshop i NFR i høst rundt prosjektet. Ideen er at man ønsker en nasjonal koordinering rundt hvordan man kan gjøre bedre fagstrategiske valg. Dette ønsket er tuftet på mandatet om å fremme akademisk fagutvikling, og at UHR og NFR bør samarbeide om dette. Står også i fagrådenes mandat at de nasjonale fagrådene skal drøfte og gi råd om nasjonal koordinering og samordning av forskning og utdanning. Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO, var meget tydelig på fakultetsmøtet om at det var institusjonell autonomi som gjaldt. Det er ikke mulig for nasjonalt fagråd å omstille lønnsmidler og stillinger på de enkelte institusjonene. DHC: Noe av det NFR ønsker er råd og innspill om hva som er utviklingen i statsvitenskap. Hvordan endrer faget seg? Hva er trendene innen faget? Hvordan kan NFR spille seg inn i fagutviklingen? Dette er den positive siden av dette ønskede samarbeidet. NFR vil at ressursbruken skal skje på en fornuftig måte ut fra det som faktisk skjer i faget vårt. Ønsket til NFR er å få en dialog rundt hva som skjer i statsvitenskap. Kjersti Asland (KA): Det er etablert et prosjekt i NFR som vil forbedre fagstrategiske valg for norsk forskning. Hvem har ansvaret for fagutvikling i Norge? I bunn ligger de autonome institusjonene, men det er to størrelser til nemlig UHR og NFR. Fagevalueringer har alltid vært viktig for NFR og har utgjort et stort arbeid, så det er et ønske om å se hva som har skjedd etter evalueringen. Jon Holm i NFR leder arbeidsgruppen. Prosjektet skal nå lage en oppsummerende sluttrapport. KA distribuerte i møtet noe skriftlig informasjon om prosjektet. Lysarkene fra workshopen legges som vedlegg til dette referatet. KA: Bakgrunnen for prosjektet var et generelt ønske om at UHR og NFR skulle sette seg sammen. Også et ønske i kjølvannet av fagevalueringen å se hvordan samarbeidet mellom aktørene fungerer. DHC: Det er tungvint om fagrådet skal ha en rådgivningsfunksjon.
Beinta Jakupsstovu (BJ): Det er en fordel for de mindre institusjonene om fagrådet har rådgivningsfunksjon, siden de ofte blir fort glemt. DHC: Fagrådet og institusjonene må være oppmerksomme på dette prosjektet og de tiltak UHR eller NFR iverksetter på bakgrunn av prosjektet. MB: Viktig å få vite hvordan fagevalueringene har blitt brukt. UiT har brukt de aktivt, men har kanskje ikke kommunisert dette tilbake til fagrådet. DHC: Ser ut som om NFR har tenkt at det ikke skjer noe etter fagevalueringene, men mye er kommet ut av fagevalueringene. Men vi forteller ikke det vi gjør videre oppover hva som skjer som en direkte oppfølging av fagevalueringen. Vi får komme tilbake til saken dersom dette prosjektet danner grunnlag for en nasjonal koordinering av dimensjonering og innretning på faget ved de ulike institusjonene. KA: Spørsmålet om hva som har skjedd etter fagevalueringen i statsvitenskap var oppe på den nasjonale fagkonferansen i 2009. Sak 2014/5: Fortsatt støtte til Norsk statsvitenskapelig forening Notat fra Oddbjørn Knutsen. DHC orienterte om fjorårets møte i fagrådet hvor konklusjonen ble at fagrådets institusjoner ga støtte til Norsk Statsvitenskapelig forening for ett år. MB: Fagrådet bør gå inn for at fagrådet finansierer foreningen over tid for å sikre en basisfinansiering. Det vil kunne dekke opp de internasjonale forpliktelsene som ikke eksisterte da foreningen ble opprettet. Dette for at de som styrer foreningens skal slippe de enorme bekymringene som ligger rundt det å skulle reise i forbindelse med foreningens arbeid. Foreslår at Norsk Statsvitenskapelig Tidsskriftet bør gå over til å være rent elektronisk for å spare inn penger. EW: Hva er de internasjonale forpliktelsene? MB: ECPSA og IPSA gjør at lederen i Norge må reise dit. AR: Foreningen er viktig for den nasjonale faglige infrastrukturen, og burde derfor diskuteres i større skala.
DHC: Bør ta en runde neste år med denne saken og saken om fagevalueringen. Begge er spørsmål rundt hva vi trenger rundt vedlikehold av faget vårt. Foreslår at fagrådet støtter foreningen også i 2014. Foreningen bør slutte med individuell medlemskontingent hvis institusjonene bidrar årlig. I fjor: Fordelingen ble at de større institusjonene stiller med 20 000 NOK, slik at foreningen fikk 120 000 NOK. DHC: Foreslår at fagrådet vedtar at institusjonen bidrar med 20 000 kr hver hvert år. GG: Foreslår at fagrådet bevilger 81 000 NOK som er omsøkt delt på de institusjoner som er her. Rart å gi 20 000 NOK fra hver institusjon hvert år når dette ikke er presentert som en vedtakssak fra før. Vedtak: Fagrådet bevilger de omsøkte 81 000 NOK for 2014. Fagrådets leder tar kontakt med foreningens leder for å utvikle en samlet plan for videre støtte. Fagrådet tar sikte på å sikre foreningens videre grunnlag. Det blir 9 000 NOK pr. institusjon hvis flat fordeling. MB: De fem hovedinstitusjonene tar utgiften hvis de andre ikke kan være med. Ta det på epost etter referatet. (NB: GG/ UiB følger opp dette på epost) Sak 2014/6: Ledelsen av fagrådet flyttes til UiB fra 2014. Orientering fra UiB. GG: AdmOrg og SAMPOL deler på dette. Grenstad begynner perioden som leder. Sekretariatet legges til AdmOrg. Anette Lislerud (AL) rapporterer til UHR om ny ledelse av fagrådet når godkjent referat sendes inn. Sak 2014/7: Felles retningslinjer for masteropptak. Diskusjon. Notat fra Marit Reitan, NTNU presenteres av Anne Julie Semb, UiO. AJS: Hva bør felles retningslinjer for masteropptakskrav består i? ISV er restriktive for hva som aksepteres av interne søkere. Ønsker å gå til en situasjon med større valgfrihet for studentene.
MB: UiT har også strengere krav til egne studenter enn til de som kommer utenfra. Bør finnes noen tommelfingerregler som gir større forutsigbarhet internt. AJS: Det brukes enormt med arbeidstid på enkelthenvendelser. DIJ: Forskjeller mellom store og små institusjoner Vil nok ikke bli kvitt den variasjonen som de forskjellige kursene vil gi. Må ha noen rammer for harmonisering, men forskjeller vil alltid være der. Jo strengere krav man legger, desto mer tid brukes på å vurdere disse sakene. ELW: Bør ha basiskrav, men ikke for strenge nasjonale krav. Kan miste folk med god kompetanse. Arild Aurvåg Farssund (AAF): De mindre institusjonene er lydhøre for hva de større krever. Konklusjon fra DHC: Bør ta en liten runde mellom UiT, NTNU og UiO og se om vi bør tenke rundt hva vi definerer som statsvitenskap. 60/90-logikk høres tilforlatelig ut. Ikke en fagrådsoppfølging, men at AJS følger opp dette overfor de andre to institusjonene. DIJ: UiA godtar alt som defineres som bachelor i statsvitenskap. GG: UiB har en klar metodekomponent med minst 15 studiepoeng, utover det har UiB en forholdsvis pragmatisk linje. JWP: Hvor mange av institusjonene krever 15 studiepoeng ved opptak? MB: UiT krever kun 10 poeng. UiT har strukturer med 10 og 20. Det har UiO også. Sak 2014/8: Aktuelt fra institusjonene Dag Harald Claes, UiO: ISV har søknad til ECPR om å avholde General Conference i Oslo i 2017. Planlagt avholdt i begynnelsen av september 2017. Satser på en nasjonal dugnad på konferansen dersom UiO avholder konferansen. Oddbjørn Knutsen skal lede dette for UiO. Etter møtet ble det klart at ECPRs General Conference i 2017 nå er bestemt lagt til Oslo. Anne Julie Semb, UiO. ISV har gjennomført prøveordning med at det ikke har blitt gått oppklaringsrunder ved eksamen. Spørsmål stilles skriftlig og leses opp til alle studentene. Eksamensvakten leser opp svaret fra faglærer. Spørsmålene må stilles i løpet av de tre første
kvarterene. Unngår den direkte og personlige kontakten kun for noen studenter. Har bare gode erfaringer. NSO-representanten Emilie L. Wilberg kommenterer at studentene ikke er fornøyde med denne prøveordningen. Markus Buch, UiT: Har eksperimentert med tidsserier/registerdata. Asbjørn Røiseland, UiN: Nyvinning med ex.phil/ex.fak. Dannelses-semester. Evalueres etter hvert, men tilsynelatende suksess. Sak 2014/9: Eventuelt -Søknad om opptak i fagrådet fra UiS ved Arild Aurvåg Farsund. Han orienterte om tilbudet ved statsvitenskap ved UiS. Studiet fyller kravene om antall studiepoeng for opptak i fagrådet. Fagrådet ønsker UiS velkommen i fagrådet, under forutsetning at studiet fyller kravene. En oversikt over statsvitenskapelige emner ved UiS ble sendt inna av Farsund etter møtet, og ligger vedlagt dette referatet. - Sak fra JWP: Mange masterstudenter synes prosessen om å søke på PhD tar lang tid. Kanskje en sak for fagrådet på neste møte om hvordan de forskjellige institusjonene løser søknadsprosessen for PhD uten at det tar så lang tid. DHC: Stipendiatstillinger eller studieprogram? Det er ikke frist på studieprogrammet. JWP: Da mener jeg stillinger. Prosessen går mye fortere andre steder. DHC: Hvor raskt tilsetter de andre institusjonene stipendiater? AJS: ISV brukte lang tid på å finne erstatning i år fordi en av komitemedlemmene var inhabil. Klarte likevel å gi rekordrask avklaring på innstillingen. DHC: Fornøyd med å ha frist 1. september og kunne gi innstilling før jul. Stor variasjon ved institusjonene. Kommer an på om det er prosjektstillinger eller instituttstillinger. -Fagrådet og fagkonferansen:
DHC: Fått mange tilbakemeldinger om at det er for dårlig oppslutning fra seniorforskere ved fagkonferansen. Hva kan fagrådet gjøre med dette? Enighet om at det var en fin blanding i år, men litt for få deltakere. UiO de eneste som dekker reiseutgifter for stipendiatene sine. MB: Varierer veldig mellom faggruppene. Vi kan oppfordre i god tid før om å huske å sette av tiden, og be instituttene ta ansvar for å stille opp. Oppgaven om å få folk til konferansen bør legges til institusjonene. AR: Mulig at konferansen kan organiseres på en annen måte. Kanskje alle arbeidsgrupper bør ledes fra to personer, en ekstern og en fra vertsinstitusjonen? DHC: UiO arrangerer neste fagkonferanse i 2015. Må da huske: -Tidligere info ut om på dato -Press på seniorer om å delta på konferansen -Søke NFR om midler til arrangering av nasjonale fagkonferanser