Kommunalkomiteen 2014 De seks kommunene i Valdres har gjennom mange år utviklet et omfattende samarbeid gjennom regionrådets arbeid og etablering av en rekke interkommunale samarbeidsløsninger. Som et ledd i utviklingen av dette arbeidet, ble det opprettet et eget prosjekt hvor ulike nye samarbeidstiltak ble bragt på banen. Ved behandlingen av sluttrapporten fra prosjektet, vedtok alle de seks kommunestyrene å fortsette dette arbeidet. (utdrag fra evalueringsrapport)
Internt arbeid I 2001 fikk kstyret et drøftingsnotat de hadde bedt om. Det omhandla videreføring av det interkommunale samarbeidet. Notatet anbefalte kstyret å være åpen for alle former for framtidig samarbeid. Valdrestinget 2001: «Ikkje vere så redde for kommunesamanslåing at vi ikkje torer drøfte verkeleg nytenking.»
Internt arbeid Fullstendig prosjektrapport på 89 sider laga. Den omhandla 21 samarbeidsområder. Notatet pekte på: «Det ligg ei utfordring i å kunne drøfte verkeleg nytenking når det gjeld interkommunalt samarbeid i Valdres. For å vidareutvikle tenestene bør interkommunalt samarbeid vere høgt på dagsorden frametter. Det er viktig at kstyret ikkje set absolutte vilkår knytt til lokalisering, då det kan hindre ei etablering. Vil gje RR fullmakt til å lokalisere. Kommunesamanslåing kan innebere ulike løysingar for politisk og administrativ desentralisering med tenestetilbod organisert i regi av kommunedelane.»
Fire av seks I 2002 behandla kstyret notatet. Kommunestyret ønskjer at det vert arbeidd vidare med å greie ut å etablere ytterlegare samarbeid mellom kommunane. Kommunestyret ber regionrådet definere eit utgreiingsprosjekt og gjennomføre det. Utgreiinga bør også omfatte kommunesamanslåing.
KRD 400000 kr til utredningsarbeid Prosjektbeskrivelse lagt fram for kstyret, innhenting av tilbud.
Asplan Viak Asplan Viak: April 2003: Bedre å være stor enn (u)lykkelig som liten? 104 sider «Innbyggerne er fornøyd med dagens kommuner og de ansatte med arbeidsplassen. Men nasjonalpolitikk, svekket kommuneøkonomi, endringer i kommunenes rolle og endringer i befolkningssammensetningen kan sette de små kommunene under et kraftig press. Kommunesammenslutning bør vurderes ut fra hva man forventer at framtida vil bringe. Identitesmessig tror vi det ligger til rette for en kommunesammenslutning i Valdres. Det er en krevende prosess.»
Konklusjon Det er realistisk med en økonomisk gevinst som veier opp for bortfall av rammetilskuddet på 16 mill.
Felles kommunestyre 2004: Oppsummering fra Asp/Viak Valdres kommune, organisering av tjenestestruktur, ledelse med mer. Sentraladministrasjonen Brukertorg Samle fagmiljøer i alle kommunehusa Tjenestestruktur som i dag. Nedbemmanning ved naturlig avgang Orientering om info-opplegg Konsekvenser av ja/nei 45 repr i kstyret Vi vil respektere folkeavstemningen. Skeptikerne Vang og Etnedal? Opprettholde kommunale arbeidsplasser Staten må kompensere med arbeidsplasser Ordførerne burde ikke flagga standpunkt. Mer debatt i kommunestyrene?
Asplan Viak. Erfaringer fra Re: Rask gjennomføring av samling av felles administrasjon I Re sitter de fortsatt spredt fordi de ikke ble enige om bygging av nytt rådhus. Rådmannen slutta. Legge ressurser i utvikling av en felles politisk kultur i gjennomføringsfasen. (Vanskelig å plutselig sitte i samme kommunestyresal) Økonomisystemet må integreres så raskt som mulig slik at alle kan se utviklinga i den nye kommunen i lys av summen av de gamle. Det tar lang tid å hente ut effektiviseringsgevinster.
Vi vil videre, ansvar til ordfører. Kstyret tar rapporten fra Asplan Viak med utredning til orientering. Rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid med å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslutning. Kommunestyret ser det som interessant å gå videre med arbeidet med sikte på å få klarlagt hva innbyggerne i kommunen mener om kommunesammenslutning. Ordfører får ansvaret for å utarbeide en skisse for hvordan i grove trekk funksjonene i en felleskommune skal organiseres og plasseres. Ordfører får også ansvar for å lage et informasjonsopplegg til rådgivende folkeavstemning som skal holdes i september 2004. Kstyret skal i november 2004 avgjøre om de vil tilrå kommunesammenslutning. Ordfører får fullmakt til sammen med de andre ordførerne, å endre tidsplanen.
Nord Aurdals saksframlegg: modellen klarere? Skal kommunestyret eller andre gi råd om for eller mot? Hvor mye tid trenger vi? Asplan Viak: Ikke dra avgjørelsen ut i tid.
Ordførerne mener: Skape et levedyktig Valdres Samfunnsaktør mer tydelig Frigjøre ressurser til tjenester Organisere kommunen slik at service og kvalitet oppleves som god Attraktiv arbeidsgiver, rekruttering, spesialiserte og interessante oppgaver. Økt politisk engasjement, demokrati
Informasjon og debatt KRD statlig bidrag.20mill breiband, 10 mill service i de tre gamle kommunene. 3 publikasjoner til alle husstander Stor og kraftig eller liten og smidig? Grendemøter Barnehager, videregående skole, næringslivet Kronikker Større debattmøter Åpnet møte med Erna Viktigst å stemme
Nei-bevegelsen Valdres vil ikke splittes Skolestruktur Tilgjengelighet Garantist for demokrati Trussel om tvang ikke reell Svekker fagmiljøene Næringslivet dårligere rammevilkår Redusert servicetilbud Avstand politikerebefolkning Svekka økonomi med 15 mill Bosetting og arbeidsplasser Hva med fk og regionnivået? Vet ikke. Vi ønsker fornøyde innbyggere
Folkeavstemning Øystre Slidre: Ja 13,8% Nei 86% Valgdeltakelse 60,4% Vestre Slidre: Ja 16,7% Nei 83% Deltakelse 64,6% Nord Aurdal: Ja 61,2% Nei 38,3% Deltakelse 49,2% Sør Aurdal: Ja 23,5% Nei 76% Deltakelse 60,4%
Avgjørelsen: Kommunestyret vedtek ikkje søke å slå Øystre Slidre saman med nokon av dei andre Valdreskommunane. Forslag om å tilrå ein gjennomgang av det regionale samarbeidet i Valdres. Fall med knapt mindretal.
Refleksjoner: Hvor mange ganger over hvor mange år skal en slik sak innom kommunestyret? Skal jeg ha ansvaret for å kjøre hele prosessen og all informasjon og debattmøter uten å mene noe om saken? Skulle alle brikker om tjenester være lagt i detalj før vedtak? Hvorfor satt resten av kommunestyret på gjerdet og så på? Særlig når nei-sida mobiliserte? Hvorfor var de ikke med på møtene og deltok i debatten? Hvorfor var næringslivet så passive enda de ellers ga klart uttrykk for at det var tungt med ulike regler og behandling i kommunene? Rettighetene i fjellet var ikke avklart juridisk etter Fjelloven en svakhet. Ingen skal komme og jakte VÅRE ryper! Er det lett å utrede, men når det nærmer seg beslutning, blir det farlig? Ordfører kasta ut i stormen aleine Vanskelig sak å arve. En mur av taushet Var ikke nok å innlede til debatt i kstyret. Skulle vært en vedtakssak. Ansvarliggjøring. Lovnad om statlige arbeidsplasser hadde hjulpet. Avklaring av fk rolle hadde hjulpet. Mer tid hadde ikke hjulpet
Evaluering: KS, KRD, Telemarksforsking «Ordførerne fikk et mandat som påla dem et stort ansvar og stor frihet i prosessen. Vedtak sier ikke noe om å opplyse om fordeler og ulemper ved en ksammenslåing, heller ikke at saken skal tilbake til kommunestyret.» Rapport 150 sider Ordførerstyrt
Regionreform Vedtak i Fylkesordførerkollegiet Rapport om oppgaver og befolkningsgrunnlag. Eks: Loven plikter å tilby minst 12 utdanningsprogram i videregående opplæring. Lite elevgrunnlag gir ikke tilstrekkelig økonomi. Hvem kompenserer for regioner med lavt elevtall? Nye interkommunale samarbeidsområder oppstår
Hva slags reform? En velferdsreform? Forvente nye oppgaver? Løse de oppgavene vi allerede har? En demokratireform? Flere oppgaver på et lavere nivå? Flere oppgaver på folkevalgt nivå? Forventninger til staten om oppgaver Oppland har forutsetninger til å få nasjonale oppgaver Innovasjon i offentlig sektor Sikkerhet og beredskap Forvaltning av fjell og utmark
Planer og prosess i det videre arbeid med kommunestruktur. Arild Eielsen, Fylkesrådmann i Aust-Agder og leder for Fylkesrådmannskollegiet redegjorde for saken. Saken var utsendt med innkallingen. Kollegiet hadde en lang diskusjon både om generelle spørsmål og om prosessen fremover. Vedtak: Følgende notat ble vedtatt: Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til Stortinget sine vedtak av 18. juni 2014 der en ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kollegiet oppfatter at flertallsmerknadene fra kommunal- og forvaltningskomiteen tilsier at vi fortsatt skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge og at det også skal klargjøres hvilken organisering og hvilke oppgaver som bør ligge på det regionale folkevalgte nivå. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser i denne sammenheng til foreliggende rapport Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform av 17. juni 2014. Denne viser på en god måte forutsetningene for å ivareta oppgaver som i dag er lagt til fylkeskommunene/det regionale nivå. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Fylkesordfører/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. Fylkesordførerører/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ønsker å ta den aktive lederrollen i arbeidet med regionreform Fylkesrådmannskollegiet bes, med bistand fra KS, om å forberede et konkret forslag om hvilke oppgaver som bør overføres fra staten og videreføres til et regionalt folkevalgt nivå. Forslaget bør også skissere en timeplan for hvordan regionreformen kan knyttes opp mot kommunereformen. Forslaget bes lagt fram for fylkesordførerkollegiet i desember. Når Ekspertutvalgets andre innstilling foreligger, bes fylkesrådmennene arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til den stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren 2015.
Øvrige vedtak under saken Rapporten sendes alle fylkesmenn. Til møtet 5. desember forbereder alle seg på en gjennomgang av hva som skjer i det enkelte fylke. FRAU vil sammen med styringsgruppen gå igjennom konsekvenser av en kommunereform for VGS og konsekvenser av en såkalt «Storbymodell» KS oversender vedtaket til KMD, til Parlamentarisk ledere på Stortinget og til partienes fraksjoner i kommunal- og forvaltningskomiteen. KS Lager en pressemelding og legger den ut snarest. Se tekst i kursiv nedenfor Fylkeskommunene må med i kommunereformen Et enstemmig kollegium av fylkesordførere og fylkesrådsledere er bekymret over at arbeidet med kommunereform mangler et engasjement for hvordan de regionale oppgavene skal løses til innbyggernes beste. - Det er ikke nok å vurdere hvilke oppgaver som kan overføres til større kommuner. Vi vet at en del oppgaver, for eksempel kollektivtransport og videregående utdanning, uansett blir for store for de aller fleste kommunene. Hvis vi ikke ser lokalt og regionalt folkevalgt nivå i sammenheng, er det stor risiko for at slike oppgaver blir overført til staten. Da får vi det motsatte av en demokratireform, sier Janne Johnsen, fylkesordfører i Rogaland og nestleder i fylkesordfører-/fylkesrådslederkollegiet. Stortinget har slått fast at et regionalt nivå skal beholdes. Derfor ønsker kollegiet av fylkesordførere og fylkesrådsledere å ta en lederrolle i arbeidet med regionreform. - Kollegiet ser det som en forutsetning at fylkeskommunene blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med å vurdere hvilke oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Fylkeskommunene må også være representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder, sier Janne Johnsen. Kontaktperson for denne saken: Janne Johnsen, tlf. 480 82 646 Fylkesordfører i Rogaland og nestleder i fylkesordfører-/fylkesrådslederkollegiet.