Regionreforma kva gjer vi? Tore Eriksen, fylkesrådmann Møte med Stortingsbenken, 23.oktober 2015

Transkript

1 Regionreforma kva gjer vi? Tore Eriksen, fylkesrådmann Møte med Stortingsbenken, 23.oktober 2015

2 Stortinget juni 2014 Vedtak, : «Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/ et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser en melding til Stortinget om dette våren 2015.»

3 Regjeringa si oppfølging Regjeringa gav i sept.-14 Møreforsking (MF) i oppdrag å utgreie eit regional folkevald nivå. MF skisserte i nov.-14 fem alternativ: 1. Null-alternativet, dvs. som no. 2. Samanslåing (trend-alternativet). 3. Landsdelsalternativet. 4. Storbyalternativet, med fleksibel organisering. 5. Fleksibel regional og kommunal organisering.

4 Innspel frå kommunesektoren, des Ja til eit regionalt folkevald nivå. 2. Framleis generalistprinsipp på regionnivået. 3. Regionane bør tilførast fleire statlege oppgåver. Dess større regionar, desse større og fleire oppgåver. 4. Staten bør organisere si verksemd slik at ho korresponderer med den folkevalde regionstrukturen. 5. Fylkesmennene bør drive med tilsyn og kontroll, ikkje med skjønsprega oppgåver. 6. Reformarbeidet bør starte i fylka i 2015, med sikte på vedtak i fylkestinga h-16.

5 St.meld 14 ( ); nye oppgåver til større kommunar For regionane - peikar på samfunnsutviklarrolla. Vil også vurdere kva oppgåver som skal leggjast til regionane. Vil gjennomføre kommune- og regionreforma samtidig (2020). Sommeren 2015 vert fylkeskommunene invitert til å starte «nabopraten». Prosessen legg opp til at fylkeskommunane gjer vedtak hausten 2016.

6 Innst.st. 333 S ( ); nye oppgåver til større kommunar (fleirtalet) Tre folkevalde nivå. Regionnivået samfunnsutviklar, inkl. tenesteproduksjon. Oppgåver vert lagt til lågast moglege effektive nivå. Staten bør ha oppgåver som skal gjennomføres «likt». Andre oppgåver til regionane/kommunane. Fylkesmennene skal i utg.pkt. ha tilsyn, kontroll og beredskap og noen rettleiingsoppgåver. Oppgåver som legg til rette for bruk av politisk skjønn skal som hovudregel over til regionalt folkevald nivå. Nye oppgåver til færre og større regionar skal klårgjerast våren forts

7 Innst.st. 333 S ( ); nye oppgåver til større kommunar (fleirtalet) forts Følgjande oppgåver bør vurderast over til regionane: Større vegar med sterke næringsinteresser kan gjerast statlege! Landbruksoppgåver som det ikkje er naturleg å leggje til kommunane Klima- og miljøoppgåver som det ikkje er naturleg å legge til kommunane Meir til regionale forskingsfond Fordeling av relevante prosjektmidler Integreringsområdet (IMDI) som bør flyttast nærmere innbyggerne Meir innafor kultur- og kulturminneområdet/hos riksantikvaren Vurdere å droppe regional godkjenning av regional planstrategi. Dette føreset færre fylkeskommunar/større regionar.

8 Kva har vi gjort? : Mottok «naboprat»-brevet frå KMD : Sende brevet med ein gong til fylkestinget (FT) : Drøfta eiga oppfølging i fylkesutvalet (FU) : Gruppeleiarane i FT drøfta oppfølginga. Bestilte FU-sak : Fylkesutvalet ga ei samrøystes tilråding til FT : Samrøystes vedtak i FT; ny og utvida sak til FT i des.-15. Vidare: Møte i VR , møte i FT

9 FT-vedtak av , sak 37/15 Med tilvising til kommunal- og moderniseringsministaren sitt brev til fylkeskommunane av ber fylkestinget i Sogn og Fjordane om å få seg førelagt ei sak i des. -15 om korleis fylkeskommunen bør møte regionreforma. Nemnde sak bør byggje på og vidareutvikle fylkesrådmannen sitt notat til gruppeleiarane i fylkestinget av Nemnde sak/saksførebuing må likevel ha i seg tilstrekkeleg fleksibilitet i høve dei initiativ som måtte bli tekne i høve regionreforma fram mot fylkestinget i desember Innafor desse rammer slutter Sogn og Fjordane fylkeskommune seg til forslaget «Prosjekt Regionreform» som er fremja av KS og Fylkesordførarane.

10 Fylkesrådmannen sitt notat til gruppeleiarane Strategi: Sitje stille i båten? Ta initiativ? Svar: Ta initiativ! Primært standpunkt: Gå for ei stor vestlandsregion, 1¼ mill. innb. Vilkår 1: Få tunge statlege oppgåver, staten må byggje ned. Vilkår 2: Intern viljeserklæring, heile landsdelen må utviklast. Subsidiært standpunkt: Utvikle eige fylke som region. Vi klarar alle oppgåver! Vi er størst på Vestlandet!

11 Alt i nov.-14 fremja fylkesrådmannen FU-saka «Regionreforma som del av kommunereforma» Det vart her lansert 7 alternativ: 1. Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet). 2. Ein folkevald kommuneorganisasjon i heile fylket vårt, «Oslo-modell». (MF nr 5) 3. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland. 4. Sogn og Fjordane slått saman med rest-hordaland viss Bg m/omland blir skilt ut. 5. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland og Rogaland. 6. Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal (MF nr 3) 7. Sogn og Fjordane går «i oppløysing»

12 Region- og kommunereforma oppgåveutgreiing her i fylket 1. Ei faggruppe utgreier no ei mogleg oppgåvedeling her i fylket, både mellom staten og kommunesektoren, og innad i kommunesektoren. 2. Utgreiinga vil byggje på generalistprinsippet. 3. Utgreiinga vil byggje på det vi har fått av nye utgreiingar ( ). 4. Utgreiinga vil byggje på dagens fylkeskommune, sjølv om denne seinare kan bli innlemma i ei større eining. For kommunane ser gruppa på ulike løysingar. 5. Utgreiinga vil bli framlagt i nov. 2015, og vil bli underlagt kommunal- og fylkespolitisk handsaming i år. For bruk i fylket + som innspel til staten.