UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013
DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter (ung, elite, GS, SV, KS) Gardsokse Andre raser (Holstein, Jersey, kjøttfe)
AVLSARBEID ER LANGSIKTIG PLANLEGGING Mjølk / Kjøtt Utvidelse av besetning /Behov for rekruttering av dyr tidsperspektivet starte tidlig Kvotestørrelse ift båsplasser driftssystem
AVLSPLANLEGGING I ULIKE DRIFTSSYSTEM Et av grunnprinsippene i avlsarbeidet på NRF er å utvikle ei ku som er mest mulig funksjonell i det miljøet den befinner seg Ulike miljø ulik betydning av egenskapene (genotype*miljø samspill) Bås Løsdrift med melkestall Løsdrift med robot Lynne Rolig Aktiv Aktiv Jur og spener Viktig Viktig Svært viktig Utmelkingshastighet Viktig Viktig Svært viktig Lekkasje Svært viktig Svært viktig Viktig Bein/klauver Viktig Svært viktig Svært viktig
UTRANGERINGSÅRSAK 40 35 30 25 <20 årskyr 20-50 årskyr >50 årskyr 20 15 10 5 0
AVLSMÅL Overordnet mål: Funksjonell, frisk og fruktbar ku med stor produksjonskapasitet Egenskap Vekt i samla avlsverdi Mjølk 28 Mastitt 21 Fruktbarhet 18 Jur 15 Bein 6 Kjøtt 6 Lynne 2 Andre sjukdommer 2 Utmjølking 1 Kalvingsvansker 0,5 Dødfødsler 0,5
EGENSKAPENES ARVEGRADER Egenskap Arvegrad Egenskap Arvegrad Kg mjølk 0,26 IO% kviger 0,029 Kg fett 0,19 IO% 1.lakt.kyr 0,036 Kg protein 0,21 KFI 0,069 % fett 0,41 Mastitt 0,035/0,027 % protein 0,54 Andre sjukdommer 0,024/0,034 Slaktevekt 0,15 Utmj.hastighet 0,19 Slakteklasse 0,19 Lekkasje 0,11 Fettgruppe 0,17 Lynne 0,09 Jur og spener 0,08-0,36 Kalvingsvansker 0,02/0,03 Kropp og bein 0,05-0,39 Dødfødsler 0,01/0,01
ARVEGRADER EKSTERIØR Egenskap jur Arvegrad Avstand jurbotn-gulv 0,36 Ekstraspener 0,21 Spenetykkelse 0,20 Spenelengde 0,27 Jurdybde 0,24 Jurbotn 0,10 Speneplassering bak 0,22 Speneplassering framme 0,18 Jurfeste framme 0,11 Jurfeste bak, bredde 0,13 Jurfeste bak, høyde 0,11 Jurtype 0,08 Jurbalanse 0,11 Poeng jur 0,09 Egenskap kropp og bein Arvegrad Hasevinkel 0,09 Kodeledd 0,09 Vridde klauver 0,05 Krysshøyde 0,39 Kryssretning 0,20 Kroppsdybde 0,14 Poeng kropp og bein 0,07
SAMMENHENG MELLOM EGENSKAPER Mastitt Jur Kjøtt Utmj. Lekk Bein Lynne Fruktbh Kalvv Dødf. A.sjukd Prot% Melk -0,28-0,06 0,11 0,06-0,01-0,02 0,06-0,05 0 0,01-0,21-0,07 Mastitt 0,2-0,12-0,05 0,06 0,05 0,02 0,02 0,02 0,08 0,27 0,22 Jur -0,16 0,11-0,1 0,08 0,07 0,03 0,01-0,04 0,04 0,11 KJøtt 0-0,01 0 0,04-0,05 0,06-0,17 0,09 0,01 Utmj -0,74-0,06 0,26-0,07-0,06-0,03-0,07-0,06 Lekk 0,08-0,19 0,11 0,02 0,08 0,07 0,14 Bein 0,08 0-0,01 0,02 0,09 0,02 Lynne Fruktbh -0,13 0,01 0,03-0,08-0,08-0,03 0,04 0,14 0,14 Kalvv 1 0,62 0,01-0,08 Dødf 1-0,06-0,02 A.sjukd 1 0,22
VEKTLEGGING AV DELINDEKSER JUR Egenskap Vekt Avstand jurbotn-gulv 10 Jurfeste framme 5 Jurfeste bak høyde 5 Jurfeste bak bredde 5 Midtligament 20 Speneplassering fram 25 Speneplassering bak 15 Spenelengde 15 BEIN Egenskap Hasevinkel Vekt Kodeledd 30 Beinstilling bak 30 Klauver 40
KAN 116 PÅ JUR VÆRE RIKTIG PÅ 10876 ØKLAND?? Egenskap Vektlegging i jurindeks 10876 Jurbotn - gulv 10 93 Judybde 83 Speneplassering framme 25 100 Speneplassering bak 15 103 Spenelengde 15 121 Spenetykkelse 123 Ekstraspener 100 Jurbalanse 91 Jurfeste framme 5 89 Jurfeste bak bredde 5 105 Jurfeste bak høyde 5 100 Midtband 20 114 Jurtype 76
ULIKE OKSEPRODUKTER PÅ NRF NRF ungokser NRF GS-okser Hvilke dyr Hvorfor Merknad Må benyttes på NRF-dyr som man ønsker å rekruttere etter. Benyttes ikke på dyr som har egnskapsvalg På de mellomgode dyra i besetningen, samt på dyr som det er oppgitt egenskapsvalg på. Viktig at døtre etter ungokser rekrutteres inn i besetningen og kommer i produksjon Usikre verdier som gir større risiko enn bruk av avkomsgranska okser Unngå samme ungokse på flere kyr innen samme besetning. Bruk samme ungokse ved dobbeltinseminasjon NRF eliteokser På de beste dyra og de som har egenskaper det er viktig å forbedre i neste generasjon Viktig for avl i egen besetning og generelt at de beste oksene benyttes på de beste dyra. Dette er kombinasjonene som bidrar til den avlsmessige framgangen.
ULIKE OKSEPRODUKTER PÅ NRF NRF kjønnseparert Hvilke dyr Hvorfor Merknad Avlsmessig gode dyr som viser god brunst, gjerne kviger Aktuell metode for å sikre påsett av gode kombinasjoner.. Spesialbestilles på telefon 950 20 600 helst 6 uker før forventet inseminasjon. 10-15 prosent lavere drektighetsprosent enn vanlig sæd NRF Spermvital Dyr som er tidlig i brunsten eller som har lang og eller usikker brunst. Viktig at det benyttes på riktig målgruppe dyr for å oppnå best mulig resultat Finnes foreløpig på bare et utvalg av eliteoksene.
UNGOKSEBRUK
UNGOKSEBRUK 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 øst sør vest midt nord Q 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 Bruk av spermvitalsæd har gått på bekostning av ungoksebruken Bruk av GS i forbindelse med innkjøp, forbedrer kvaliteten av ungoksene.
ELITEOKSER FRA SEPTEMBER 2013 Navn Far Morfar Avlsverdi God på Vær obs 10617 Skei 5694 B 4948 B 25 Lynne og kjøtt 10673 Engebakken 5618 G 5409 L 16 Mjølk, bein,kollet 10704 Tranmæl 22004 O 5190 N 22 Jur og bein 10714 Lekve 5654 O 5313 F 24 Kjøtt, fruktbarhet og kalving 10795 Hoøen 22008 L 16 Jur, utmjølking Hastighet og bein 10876 Økland 5633 H 6564 U 27 Mjølk Jur.??? 10901 Aksnes 22008 L 5226 E 22 Jur, bein Speneplassering bak 10909 Tangvoll 5848 Ø 5618 G 31 Mjølk, kjøtt Jurbalanse 10913 Myhr 10032 H 10048 M 19 Mjølk, kjøtt Klauver 10918 Val 22007 S 22004 O 24 Mjølk, jur 10923 Prestangen 10032 H 5646 H 25 Jur og bein Kalving far til ku
GS-OKSER GS-okser i bruk nå 11157 11261 Født 03.02.2010 20.09.2010 Avlsverdi 12 16 Mjølk 113 109 Kjøtt 98 96 Hastighet 101 101 Lekkasje 98 97 Lynne 108 103 Fruktbarhet 100 101 Hva kjennetegner disse: Unge Usikre verdier (spes fruktbarhet, kalvingsvansker, helse) Hvordan gi råd til produsent om bruk av disse: Nysgjerrig /Lyst til å prøve noe nytt Kan gi raskere framgang i besetningen Lovende metodikk som kan få stor betydning for avlsarbeidet framover Mastitt 94 110 Bein 98 102 Jur 111 105 Kalvingsvansk. 99/98 98/99 Dødfødsler 105/102 105/101
ANVENDELSE KJØNNSSEPARERT SÆD Oppformere kviger etter de beste oksene kombinert med de beste kyrne På raser der okser er vrakprodukt : gir dette økt konkurransekraft eks Jersey og Holstein Produsere kjøttet mer effektivt Bør helst brukes på kviger (i dag), krever god brunst I kombinasjon med embryo
GEVINST VED BRUK AV KJØNNSSEPARERT SÆD Forutsetninger Kr. 775, - for kjønnseparert sæd Kr. 450,- for vanlig sæd Gjennomsnittelig kvigepris: kr. 15.000,- 90% kvigekalver Kraftforandel 20% kviger 40% på okser Melkepris: kr. 4,30 Kraftfor: kr. 3,30 Gevinsten Kombinert Produksjon Drektighets% :50 Drektighets%: 60 17.000,- 1013 1494 15.000,- 232 699 13.000,- -548-95 Ren mjølkeproduksjon 17.000,- 1967 2448 15.000,- 1186 1653 13.000,- 405 858
SEMINBRUK
EN SOLID KAR MED GODE FORUTSETNINGER Resultatene
Når kalver jeg mon tro?
KOSTNADER I MJØLKEPRODUKSJONEN
GARDSOKSEN EN FARE?
TA HELSE MILJØ OG SIKKERHET PÅ ALVOR Okse angrep slakter Okse angrep slakter Levanger (NTB): Oksen skulle bli biff, men i stedet var det slakteren som fikk seg en real trøkk. I 40 minutter var den 550 kilo tunge... www.webavisen.no/artikkel/.../okse-angrep-slakter.htm Okse angrep kvinne Okse angrep kvinne Kvinnen skled, oksen angrep. Et strømgjerde reddet henne fra virkelig alvorlige skader i møtet med det tunge dyret. www.webavisen.no/artikkel/.../okse-angrep-kvinne.htm Stanget i hjel av sin egen okse - VG Nett 20. apr 2009... HER ANGREP OKSEN: Her viser Tor Magne Alvestad (80) hvor han fant sønnen Henrik (59) død på beite etter at han hadde blitt angrepet av en... Oksen angrep - auraavis.no SUNNDAL: Oksen angrep uten varsel ved Hallarvatnet sist fredag. Randi Flaa knekte ankelen da hun løp for å komme seg i sikkerhet. Henni Ripnes dro til oksen... Fjøsrøkterdommen Han sprang mot gjerdet for å komme seg ut av bingen, men like ved gjerdet falt han, og oksen gikk til angrep på nytt og stanget ham i benet.... Her blir Christoffer spiddet i leggen - VG Nett 12. jul 2007... Hva som gikk gjennom hodet hans da oksen angrep synes han det er vanskelig å sette ord på. - Det gikk veldig fort så jeg rakk ikke å tenke... www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.
Alle kyr og kviger på ett sted!
UTVIKLING I BRUK AV ANDRE MJØLKERASER 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 NRF Jersey Holstein 30,0 20,0 10,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
HOLSTEIN VS NRF Bakgrunn: Ulike raser med forskjellig avlsmål over lang tid Holstein: spesialisert mjølkerase NRF: kombinasjonsrase, mjølk/kjøtt, helse/fruktbarhet Fram til 1997 inngikk holstein i NRF-avlen. Gikk vekk fra det fordi rasene utviklet seg i så ulik retning.
SAMMENLIGNING AV HOLSTEIN OG NRF I NORGE NRF Innkalvingsalder (dager) 800 800 Ant. ins. /lakt. 2,03 2,11 Dødfødsler (%) 3,9 5,5 Ytelse: 1. lakt. (kg) >1. lakt (kg) 6442 7546-8187 Fett % 4,20 4,13 Prot % 3,48 3,43 Holstein 7216 8576-9291 Celletall 190 954 227 056 % av analyser > elitegrensa 17,9 21,2 Mastittbeh. pr 100 lakt. 16 28 Andre beh. pr 100 lakt. 40 51 Slakteverdi pr okse pr ku + 680 kr + 196 kr Datagrunnlag: 2977 Holstein og 3537 NRF født i 2006-2010. Hentet fra besetninger med både Holstein og NRF. Olav Østerås, Buskap nr 8-2013
SAMMENLIGNING AV JERSEY OG NRF - MJØLK Rase Antall Gj.sn. ytelse (kg) Prot% Fett% Kg fett NRF 189 955 7 205 3,39 4,14 297 Jersey 1 189 5 643 3,93 5,93 333 Jersey har lavere ytelse men betydelig større kapasitet til å produsere fett. Må ha flere båsplasser for å produsere et gitt volum med mjølk ved bruk av Jersey Må ses opp mot fóringsmessige tiltak for å øke fett% (mars-april 2013 var middel i KK 4,32%)
SAMMENLIGNING AV JERSEY OG NRF - KJØTT Slaktegr %ford. NRF %ford. Jersey Spekalv 5,1 27,5 Ung okse 40,0 19,1 Okse 1,5 0,9 Kastrat 0,5 0,7 Kvige 6,1 5,7 Ung ku 17,6 16,2 Ku 29,3 30,0 Tot.ant. 564594 3798 I gj.sn er slakteverdien på NRF 50-65% høyere på NRF enn Jersey (størst forskj. ung okse) NB. Stor underdekning på storfekjøtt per dd. Ung okse Ung ku Ku Sl.vekt Alder Sl.verdi Sl.vekt Alder Sl.verdi Sl.vekt Alder Sl.verdi NRF 294 545 11 576 244 1080 8 672 274 1957 9 518 Jersey 190 497 7 087 170 1068 5 830 185 1964 6 231
PROFILERING / STYRKING AV FOKUSET PÅ NRF Misforhold mellom tilbakemeldinger fra eksport og utlendinger på besøk og det imaget som rasen har blant mange i Norge? Når utenlandske produsenter og rådgivere har vært i norske besetninger kommer følgende tilbakemeldinger: Produksjonspotensial! I m suprised Sjukdom - wow Fruktbarhet I don t believe it Kalvingsproblemer No way Størrelse på kyrne Ideal for feed efficiency and cubicals Sett ift oppstalling og fôring! Wet on their feet and the silage is not good for dairycows, compared to what we have at home Awesome Tilbakemeldingene stemmer med dokumenterte resultat både på rein NRF og på kryssinger
Råd ang. andre raser brukt i Norge er ofte lite kunnskapsbasert ift deres funksjon under norske forutsetninger Fokus på enkeltegenskaper som ytelse og jur Glemmer lett hele bildet Diskusjonen hos oss blir ofte på det som ikke er godt nok Riktig å ha fokus internt på forbedringsområder, men må balanseres med det som også fungerer meget godt Vi har forbedringspotensialer, vi må lykkes med å skape stolthet og eierskap hos eierne
ARGUMENTER MOT GARDSOKSEBRUK / ANDRE RASER I ET AVLSPLANLEGGINGSPERSPEKTIV GARDSOKSEBRUK Reduserer grunnlaget for å drive avlsarbeid Mister muligheten for å drive avlsplanlegging Reduserer / mister muligheten til å påvirke utviklingen i NRF-avlen ANDRE RASER Reduserer grunnlaget for å drive avlsarbeid Reduserer muligheten for å drive avlsplanlegging Reduserer / mister muligheten til å påvirke utviklingen i NRF-avlen
KJØTTFESEMIN PÅ MJØLKEKU Økt slakteoppgjør Økt kjøttproduksjon (ta ut én krysningskalv på kyr som skal slaktes) Sparte kostnader(tidligere utslakting ved bruk av tidlig slaktemodne raser) Rekruttering av mordyr til ammekubesetninger
KALVINGSVANSKER HOS NRF-KYR Farrase på kalv Noen eller store kalvingsvansker Kvige Eldre kyr Aberdeen Angus 10,9 % 3,3 % Charolais 20,8 % 9,5 % Hereford 15,2 % 6,3 % Limousin 22,1 % 7,5 % Simmental 16,9 % 7,3 % NRF 10,0 % 4,8 %
Effekt av farrase når morrase er NRF Farrase Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Aberdeen Angus 306 O / O+ 3- Charolais 330 R- 2+ Hereford 308 O / O+ 3- Limousin 326 R- 2+ Simmental 326 O+ 2+ NRF 296 O 2+ / 3-
VALG AV RASE PÅ MELKEBRUKET For maksimal nettoverdi bør en benytte en okse av rasene Charolais og Limousin - Fordel her er tilvekst og slakteklasse - Greie kalvinger om en bruker indeksene på oksene som utgangspunkt høye indekser på fødsel Kjøttfe bør generelt ikke brukes på kviger, med unntak av Aberdeen Angus Hereford vil ikke gi noe større tilvekst eller slakteklasse enn ren NRF Simmental gir god tilvekst, men er mer rammedyr enn kjøttfulle dyr
MARKED Stor etterspørsel i dag etter Limousin-NRFkrysninger som mordyr i ammekuproduksjon - Disse krysses ofte igjen med ren Charolais for å få en heterosiseffekt i alle ledd Stor etterspørsel etter krysningskalver med kjøttfeinnslag til framfôring høyere pris ved livkalvsalg
ULIKE OKSEPRODUKTER PÅ KJØTTFE Kjøttfe ungokser Kjøttfe elite Kjøttfe kjønnseparert (hanceller) Hvilke dyr Hvorfor Merknad Kyr som det ikke er ønskelig med påsett etter Forbeholdes reinavl kjøttfe, evt. Velge okser som gir lette kalvinger Dette gir kun oksekalver.må benyttes på voksne kyr som kalver lett og som har god brunst. Brukes på voksne kyr (ikke kviger). Kjøttfekrysninger er uaktuelle i mjølkeproduksjonen Brukes på voksne kyr (ikke kviger). Kjøttfekrysninger er uaktuelle i mjølkeproduksjonen Produsere kjøtt effektivt En fordel å melde fra til inseminør på ønsket okse i god tid før forventet inseminasjon. Lavere drektighets - prosent enn vanlig sæd.må bestilles på telefon 950 20 600 - helst 6 uker før forventet inseminasjon.
OPPSUMMERING Avlsplanlegging er langsiktig Tilslutning til semin er også avlsplanlegging God kunnskap er viktig for å lykkes både for å få innsalg av utvidet avlsplan og være en god ambassadør for NRF-avlen.