Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal melkeproduksjon. Helse og fruktbarhet forklarer 1/3 del av manglende kvotefylling. Dette er det viktigste økonomiske argumentet for et langsiktig forebyggende helsearbeid. Olav Østerås Seksjonsleder Helse og Dyrevelferd, TINE Rådgiving Det siste året har det vært stort fokus på melkeforsyning i Norge. Alle typer helseog fruktbarhetsproblemer i buskapen vil forstyrre melkeforsyning på buskapsnivå. Det har vært sett på sammenhengen mellom helse/fruktbarhet og kvotefylling på enkeltbruk over tre år, og det er stort samsvar mellom resultatene. De viktigste faktorene bak god kvotefylling var høy melkemengde pr årsku, lav rekrutteringsprosent, høyt FS-tall (god fruktbarhet), lavt celletall i tankmelk, lite mastittbehandlinger, moderat antall reproduksjonsbehandlinger, lite utrangering av kyr pga celletall og lav forekomst av melkefeber og ketose. Enkelte produsenter kan klare å håndtere dårlig helse slik at de likevel oppnår kvotefylling, men for mange kan det også utvikle seg til å gi så store økonomiske tap at de avslutter produksjonen. De største effektene av dårlig helse er redusert produksjon, dårligere mjølkekvalitet og ikke minst endret rekrutteringsmønster som gjør produksjonen mer ineffektiv og vanskelig å planlegge. Sjukdom kan føre til at kyr med høy produksjon må utrangeres. For å fylle kvota må disse kyrne gjerne erstattes, men det er ikke sikkert at det er tilgjengelige kviger innen besetningen. Dermed kjøpes det kanskje inn dyr, med de risikoer det medfører. Når utrangering skjer uten at det er planlagt, vil det i stor grad forstyrre produksjonsplanleggingen i buskapen, og det vil fort kunne påvirke mulighetene for å fylle melkekvota. På samme måte vil nedsatt fruktbarhet i besetningen føre til at en får færre dyr å ta av til rekruttering. Dette kan igjen føre til at en ikke kan utrangere de dyr en ellers ville ha utrangert pga lav mjølkeproduksjon eller dårlig helse. Innkjøp av rekrutteringsdyr øker risikoen for innslep av uønskede bakterier eller virus som igjen kan forstyrre produksjonen. Dette er gjerne usynlige kostnader. Potensialet blir ikke synlig før en oppnår bedre helsestatus og da ser at man kan drive mer effektivt. Det som oftest påvirkes er produksjonspotensialet og fôrutnyttelsen. Gevinster av godt forebyggende helsearbeid kommer derfor oftest til syne i form av bedre fôrutnyttelse eller høyere produksjon pr enhet. Hva kan så gjøres for å forebygge tap pga sjukdom og fruktbarhet? Svaret er ofte nøyaktighet, systemtenkning, smittevern og prøvetaking slik at en sikrer presise diagnoser tidlig. Ved presise diagnoser er det lettere å gjennomføre riktige tiltak. Et eksempel er speneprøver av høgcelletallskyr og kyr med klinisk mastitt, fôrprøver for ernæringsinnhold i grovfôr, blodprøver for magnesium-, selen-, E-vitaminnivå osv. Med andre ord, det er lite vits å spandere tusenvis av kroner på Selen/E-vitamin tilskudd hvis en prøve til noen hundre kroner kan vise at det ikke er nødvendig. Det er viktig å avdekke om kyrne har farlige mastittbakterier f.eks. Streptococcus agalactiae så tidlig som mulig, slik at en får gjort noe før hele besetningen er ødelagt med høyt celletall, nedsatt produksjon og mye mastitt. Det er også viktig å legge opp til programmet «Godt Jur» Smittsom diare (vinterdysenteri) konsekvenser og forebygging På høsten og vinteren 2011/12 hadde vi en aktiv farang med til dels blodig diare på melkekyr. Melkeleveransen for disse besetningene ble de første 14 dagene redusert med ca. 15 % - 30 % over en 5-6 måneders periode etter utbruddet. Dette vil fort påvirke kvotefyllinga. Viktige tiltak er varsomhet ved eventuelt kjøp av dyr. Krev korrekt utfylt livdyrattest og unngå at dyretransportøren må inn i fjøset. Krev at alle besøkende respekterer smitteslusa. Å ha tilgjengelig reine klær og skotøy (evt. overtrekk) til vanlige fjøsvandrere (inseminører, veterinærer, rådgivere, servicefolk, klauvskjærer, tankbilsjåfører) er sentralt. Dette gjelder også for naboer som er på besøk.

2 Nytt fra Øst uttrekte spenekanaler, som igjen kan gi opphav til små sår sjekkes under melkingen. Dette kan utføres på alle typer anlegg, også melkerobot. TINE har spesialiserte rådgivere som utfører tjenesten, og som gir en kvalifisert bedømming av hvordan melkeorganet behandler juret under melking. Sammen med melkingsobservasjon vil dette gi deg konkrete råd på hva du kan gjøre for å optimalisere melkinga, og unngå unødige slitasjeskader på jur og spener. VaDia bestilles på Medlemstelefonen

3 Nytt fra Sør uttrekte spenekanaler, som igjen kan gi opphav til små sår sjekkes under melkingen. Dette kan utføres på alle typer anlegg, også melkerobot. TINE har spesialiserte rådgivere som utfører tjenesten, og som gir en kvalifisert bedømming av hvordan melkeorganet behandler juret under melking. Sammen med melkingsobservasjon vil dette gi deg konkrete råd på hva du kan gjøre for å optimalisere melkinga, og unngå unødige slitasjeskader på jur og spener. VaDia bestilles på Medlemstelefonen

4 Nytt fra Midt Klauvstell er tema på årets AHTS-fagdager Kyr med god klauvhelse er en forutsetning for effektiv og økonomisk melkeproduksjon. På fagmøtet vil vi gi deltakerne idéer og enkle anbefalinger om hvilke praktiske rutiner som kan legges inn i den daglige drifta for å sikre god klauvhelse. Det blir også en gjennomgang av de vanligste klauvlidelsene. Det vil benyttes foredragsholdere med spisskompetanse på de aktuelle temaene og det blir gitt rikelig med tid til diskusjon. Plan for møtene: Nærøy 19 november Steinkjer 20 november Molde 20 november Åfjord 22 november Skaun 27 november Invitasjon med fullstendig program blir sendt til AHTS-medlemmene i oktober. Invitasjon til AHTS-fagmøte og faglig nytt finner du også på Kolbjørn Nybø Veterinær i Midt-Norge Tlf

5 Nytt fra Nord uttrekte spenekanaler, som igjen kan gi opphav til små sår sjekkes under melkingen. Dette kan utføres på alle typer anlegg, også melkerobot. TINE har spesialiserte rådgivere som utfører tjenesten, og som gir en kvalifisert bedømming av hvordan melkeorganet behandler juret under melking. Sammen med melkingsobservasjon vil dette gi deg konkrete råd på hva du kan gjøre for å optimalisere melkinga, og unngå unødige slitasjeskader på jur og spener. VaDia bestilles på Medlemstelefonen

6 Nytt fra Vest uttrekte spenekanaler, som igjen kan gi opphav til små sår sjekkes under melkingen. Dette kan utføres på alle typer anlegg, også melkerobot. TINE har spesialiserte rådgivere som utfører tjenesten, og som gir en kvalifisert bedømming av hvordan melkeorganet behandler juret under melking. Sammen med melkingsobservasjon vil dette gi deg konkrete råd på hva du kan gjøre for å optimalisere melkinga, og unngå unødige slitasjeskader på jur og spener. VaDia bestilles på Medlemstelefonen

7