qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Karrieresentre i Buskerud uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Fremme tilbudet på karriereveiledning 01.02.2013 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmrtyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
Innhold 1 Innledning, nasjonale føringer og status... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 OECDs definisjon av karriereveiledning... 3 1.3 Kompetanse og arbeidsmarkedet... 3 1.4 Situasjonen i Buskerud i dag... 4 1.5 Karriereveiledning i utdanningssektoren... 4 1.6 Karriereveiledning i NAV... 5 1.7 Karrieresentre i Buskerud... 7 1.8 Prosjekt for livslang læring... 7 2 Problemstillinger og forslag... 7 2.1 Utfordringer og visjoner... 8 2.2 Fylkeskommunens karriereveiledningstjenester... 8 2.1 Karriereveiledning i NAV... 9 2.2 Behov for karriereveiledning og karrieresenter... 10 2.3 Hvilke faggrupper kan inngå i karrieresentrene?... 11 2.4 Eierskap: NAV BFK og kommunene... 11 2.5 Beliggenhet... 12 2.6 Karrieresenterutviklingen i de andre fylkene.... 13 2.7 Aktuelle modeller... 13 2.7.1 Et hovedsenter med mindre satellitter... 13 2.7.2 Fire selvstendige karrieresentre... 14 2.08 Forholdet til det utvidete partnerskapet... 14 3. Videre arbeid med utvikling av karrieresentre i Buskerud... 15 3.1 Arbeidet videre på kort og lang sikt... 15 3.2 Tentativ tidsplan... 15 Organisering og arbeid med rapporten / "forprosjektplanen"... 15 1
Forprosjekt for ny satsing på Karrieresentre i Buskerud Fremme tilgang til karriereveiledning for unge og voksne i ulike livsfaser Rapporten: Denne rapporten er laget av en arbeidsgruppe fra NAV Buskerud og Buskerud fylkeskommune etter oppdrag fra direktøren i NAV Buskerud og fylkeskommunen ved leder i utviklingsavdelingen og fylkesutdanningssjefen. Begge parter ønsker samarbeid for å utvikle et godt tilbud innen karriereveiledning for befolkningen i Buskerud. Første del av rapporten gir et innblikk i nasjonale og internasjonale føringer innen fagfeltet, samt en enkel beskrivelse av situasjonen i Buskerud i dag. Andre del av rapporten omhandler behov for karriereveiledning og karrieresenter, samt problemstillinger og forslag. Tredje og siste del av rapporten skisserer mulig videre arbeid. 1 Innledning, nasjonale føringer og status 1.1 Innledning OECD fremhever karriereveiledning som nødvendig i et moderne samfunn for at innbyggernes valgfrihet i forhold til utdanning og arbeid skal bli reell. I juni 2004 sluttet Norge seg til en resolusjon om å styrke livslang veiledning i Europa. I Norge påpeker arbeidslivets organisasjoner kravet til videreutvikling av egen kompetanse, samt at det stadig blir et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv. Karriereveiledning blir således viktig både for den enkelte, men også for utvikling og omstilling i arbeidslivet. Økt utdanningsnivå og flere i arbeid er nødvendig for den regionalutviklingen i landet. OECD-resolusjonen fra 2004 med endringer fra 2009 fokuserer særlig på følgende områder: Utvikle god og tilgjengelig veiledningstjeneste for alle Utvikle innbyggernes ferdigheter når det gjelder livslang læring og karriereplanlegging Å utvikle bedre kvalitetssikringssystemer for veiledningsservice og informasjon, særlig fra et brukerperspektiv. Å forberede politikkutforming både på nasjonalt og regionalt nivå ved å involvere aktuelle aktører, som partene i arbeidslivet, arbeidsmarkedsetaten, utdanningstilbydere, studenter, elever/lærlinger og foreldre. Det fastslås at karriereveiledning er et sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske mål, og for å oppnå sosial utjevning gjennom utdanning. Karriereveiledning kan bidra til å hindre frafall i videregående opplæring, unngå feilvalg, gjøre tilbakevending til arbeidsmarkedet lettere og sikre samsvar mellom den enkeltes utdanningsvalg og arbeidslivets behov for kompetanse. (St. meld. 44, 2008 2009) I Stortingsmelding nr. 9, Arbeid, velferd og inkludering (2006 2007) fremmes forslag om at Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal vurdere utviklingen av en helhetlig tjeneste for karriereveiledning. 2
En ny norsk undersøkelse fra 2011 viser at det er stort behov for karriereveiledning. 22 prosent av den voksne befolkningen oppgir at de har behov for karriereveiledning. 39 prosent er interessert i å motta karriereveiledning. De aller fleste ønsker at veiledningen foregår ansikt til ansikt. (Vox-11) 1.2 OECDs definisjon av karriereveiledning (oversatt til norsk av Vox) Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser 1.3 Kompetanse og arbeidsmarkedet Alle framskrivinger av utviklingen i arbeidsmarkedet tyder på at det vil bli økt behov for kompetansearbeidskraft, mens behovet for ukvalifiserte vil bli redusert. SSB har anslått at behovet for arbeidskraft uten fagutdanning eller høyere utdanning vil bli redusert fra 27 % i 2007 til 18 % i 2030. Andre framskrivinger tyder på en enda større reduksjon. Nye arbeidsplasser skapes primært i eksisterende bedrifter; i relativt liten utstrekning av nyetableringer (NOU 2011:3: Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet). Nye jobber har ofte høyere kompetansekrav enn de som avvikles. Nye kompetanseintensive jobber etableres andre steder enn der mindre kompetanseintensive arbeidsplasser legges ned. Utvalget mener det er viktig med spredning av og rekruttering til kompetansearbeidsplasser for å motvirke for mye sentralisering. Det er viktig at også utdanningspolitikken er med og trekker i samme retning. Regioners evne til å rekruttere arbeidskraft er avgjørende for å sikre likeverdige levekår og utnytte verdiskapingspotensialet i hele landet. De viktigste innsatsene for å oppnå dette vil være: Robuste arbeidsmarkeder Flere kompetansearbeidsplasser Styrket rekruttering til hele landet Regional kunnskapsstruktur Omstilling av jobber, mennesker, bedrifter og steder Globalisering medfører økt mobilitet av mennesker, kunnskap og kapital samt endringer i norsk næringsstruktur. Veksten i kompetansearbeidsplasser er en konsekvens av, og bidrar til å akselerere, denne utviklingen. Økt globalisering fører til at flere trenger veiledingshjelp både for å finne fram innen utdanning i landet de skal bo, og/eller for å få en jobb. Å kunne komme i kontakt med en karriereveileder er viktig både for de som kommer til Norge for å etablere seg, samt de som reiser ut av landet for kortere eller lengre tid. 3
1.4 Situasjonen i Buskerud i dag Buskerud omfatter både storbyregioner (Drammen), mellomstore byregioner, tettstedsregioner og spredtbygde regioner. I tillegg bor en betydelig del av befolkningen i fylket relativt nær Oslo og har dermed pendling til Oslo-området som et reelt alternativ for arbeidstilpasning. Fire av fem regioner i Buskerud har netto utpendling Utdanningsnivået i Buskerud er lavere enn landsgjennomsnittet; dette er mest markert når det gjelder utdanning på universitets- og høgskolenivå. Utdanningsnivået er lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Det er også store regionale forskjeller innad i fylket. Kongsberg/Numedal og Drammensregionen ligger best an i fylket. Hallingdal og Midt-Buskerud er langt svakere på denne statistikken. Videre har Buskerud et lavt antall studieplasser i forhold til innbyggertallet. Ulempen med det er at mye tyder på at sjansen for at en person skal bosette seg i et område er større dersom vedkommende har tatt høyere utdanning i samme region. Arbeidsmarkedet i Buskerud har i dag et betydelig innslag av kompetansearbeidsplasser i deler av fylket, særlig Drammen og Kongsberg, men også Ringeriksregionen. I de mer spredtbygde delene av fylket er andelen av kompetansearbeidsplasser markert lavere, selv om mange har mulighet til å tilpasse seg et regionalt arbeidsmarked gjennom pendling. Midt-Buskerud, Ringerike-Hole og Hallingdal har hatt lavere vekst i arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet. Vårt fylke er i samsvar med situasjonsbeskrivelsen i NOU 2011:3: Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet ved at andelen kompetanseintensive arbeidsplasser er høyere i de største/mest sentrale områdene, samtidig som det er en netto utflytting, mest ungdom, fra de mer spredtbygde delene av fylket. Mange ungdommer flytter for å ta høyere utdanning og søker seg etter hvert til kompetansearbeidsplasser. Dermed vil mange velge å bosette seg i sentrale områder etter endt utdanning. Buskerud har spesielt dårlig utvikling i antall arbeidsplasser i personlig tjenesteyting sammenlignet med resten av landet. Buskerud har også hatt svak utvikling i bransjene transport og lagring, informasjon og kommunikasjon og innen overnatting og servering. Etableringsfrekvensen i Buskerud har fulgt utviklingen nasjonalt ganske tett. De siste fem årene har etableringsfrekvensen i Buskerud vært litt under frekvensen på landsbasis. Det er regionale forskjeller og Midt-Buskerud er blant de ti dårligste på landsbasis. Etablererveiledning er et lavterskeltilbud i kommunenes næringsutviklingsarbeid, hvor primæroppgaven er å øke kvaliteten på bedriftsetableringer, ved å tilføre kompetanse i forretningsutvikling og drift, samt å eliminere prosjekter uten livets rett. Det er ingen lovpålagt oppgave verken for kommunene eller for Buskerud fylkeskommune. At tilbudet finnes er viktig for å holde oppe etableringsfrekvensen. Etablererveiledningen i Buskerud er et prosjekt fylkeskommunen vil se nærmere på og å koble dette tilbudet tettere til annen karriereveiledning kan være aktuelt for å styrke etablererveiledningen. 1.5 Karriereveiledning i utdanningssektoren I ungdomsskolen og i den videregående skolen har alle elevene en lovfestet rett til rådgivning om utdanning og yrker. Noen studenter og søkere til høyere utdanning har også mulighet til karriereveiledning, men det er hvis utdanningsinstitusjonen har etablert en slik veiledningstjeneste. Alle de store universitetene og vitenskapelige høgskolene har etablert eget karrieresenter for sine studenter. Ettersom mye av veiledningen foregår i elevenes / studentenes overganger mellom sektorer, fremheves det at en tverrsektoriell tilnærming er nødvendig og at et livslangt læringsperspektiv må ligge til grunn for karriereveiledning. (St.meld. 16, 2006 2007)..og ingen sto igjen. Å få til et godt samarbeid mellom utdanningsnivåene er nødvendig. 4
NOU-utvalget (2008:18) foreslår at det fastsettes nasjonale kompetansekrav for å arbeide som utdannings- og yrkesrådgivere i grunnskolen, videregående opplæring og ved karrieresentrene. Utvalget ønsker også at det utarbeides klare forskrifter om mål og oppgaver for utdannings- og yrkesrådgiverarbeidet. Videre foreslår utvalget at etter- og videreutdanningstilbudet for rådgivere styrkes og at rådgivingsressursen dobles. Forslagene i denne NOU rapporten kom som svar på en nasjonal debatt om kvalitet i rådgivingstjenesten. En debatt som har pågått i veldig mange år. Det har vært mye diskusjon hvilken kompetanse rådgivere/veiledere bør ha, og om det skal settes klare kompetansekrav. Foreløpig har utdanningsdirektoratet utarbeidet veiledende kompetansekrav for rådgivere i skolen. Den andre store debatten som omhandler kvalitet har dreid seg om hvor mye tid (tidsressurs) som er satt av til veiledning /rådgivingen for elevene. I dag er tidsressursen slik at en rådgiver i 100 % jobb har noe over 500 elever å veilede. Mange skoleeiere har vært opptatt av disse spørsmålene, bl.a. Buskerud fylkeskommune, som har vedtatt kompetansekrav og også gitt en øking i forhold til minimumstidsressursen til rådgiving i den videregående skolen. Rådgiverne på skolene er opptatt av å få til gode overganger mellom utdanningsnivåene og øke samarbeid mellom skole og arbeidsliv. I Buskerud er det etablert regionale samarbeidsmøter mellom rådgivere i kommunene og fylkeskommunen. Disse regionale nettverksgruppene inviterer ofte inn aktuelle samarbeidsparter, som høgskolen, NAV, NHO, LO og andre. Fylkeskommunen har etablert nettverksrådgivere i de 4 regionene i Buskerud. Disse leder de regionale nettverksgruppene, og har et spesielt fokus på overgangen mellom grunnskolen og videregående, samt å få til et økt samarbeid med næringslivet. Nettverkene har også etablert noe samarbeid med NAV. For nettverksrådgiverne og de regionale gruppene kan etablering og tilknytning til et karrieresenter være en positiv utvikling. Fylkeskommunes 0ppfølgingstjeneste arbeider også med karriereveiledning for ungdom. I formålet til forskriften står det at tjenesten skal sørge for at all ungdom som hører til målgruppa, (de med rett til videregående opplæring jf. 13-2, men som ikke er i skolen), får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Tilbudene skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. De fleste rådgiverne innen Oppfølgingstjenesten har tatt kompetansegivende kurs innen karriereveiledning på Høgskolen i Buskerud. Også voksen som tar grunnopplæring har, i følge Opplæringsloven, rett til rådgiving for å kartlegge hvilket tilbud den voksne har behov for. Alle de 4 videregående skoler i Buskerud, som har voksenopplæring, har i dag en egen karriereveileder, som gir veiledning til voksne. På Åssiden vgs. bruker de fylkesutdanningsavdelingens karriereveileder på Papirbredden karrieresenter. Kommunene i Buskerud har tilbud om grunnskoleopplæring for voksne. Mange innvandrere benytter seg av dette tilbudet. Mange kommuner har også egne opplegg/sentre tilpasset minoritetsbefolkningen sine behov og krav til språk -, samfunn - og kulturopplæring. Både for voksne som mangler grunnskole og de menneskene som flytter til landet er det viktig at de får god karriereveiledning i forhold til å ta utdanning og å komme i jobb. Kommunene har også ansvar for å gi tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter for dem som trenger det. 1.6 Karriereveiledning i NAV Med en bred definisjon av karriereveiledning (se 1.1.), kan man si at karriereveiledning inngår i de fleste fasene av oppfølgingen i NAV. For å gjennomføre den arbeidsrettede oppfølgingen må veilederne være gode på både arbeidsmarkedskunnskap og veiledningsmetodikk. I vanskelige saker blir arbeidsrådgivningstjeneste (ARK) koblet inn. Veileder kan også anbefale brukeren å kontakte 5
karrieresentrene som kan gi mer spesialisert karriereveiledning. Når bruker har behov for bistand for å komme i arbeid henviser NAV ofte til arbeidsrettede tiltak. Alle tiltakene har elementer av karriereveiledning, men i ulik grad og med ulik tilnærming. Felles for de alle er at tiltaksarrangør som regel har anledning til å følge opp tettere og ha en mer kontinuerlig karriereveiledning over flere uker/måneder. Dette er viktige bidrag for å gi karriereveiledning til brukerne da en veileder i NAV ofte også må informere om regelverk og ytelser, samt saksbehandle med begrensede tidsressurser til hver enkelt bruker. Det kan derfor stilles spørsmål om hvor mye karriereveiledning det i praksis gis i NAVkontorene. Det vises innledningsvis til behov for økt kvalitet innen offentlig veiledningstjeneste. Det er også gjeldende for NAV. Innføring av NAV-reformen ga en felles oppfølgingsmodell og tydeliggjorde behovet for veiledningskompetanse. Veilederne i NAV-kontorene har variert formell kompetanse, og det er etterhvert etablert videreutdanningstilbud for veiledere i NAV innen både generell veiledning og karriereveiledning. I tillegg igangsettes intern kompetanseheving for alle veiledere. Ut i fra dette kan vi si at veiledningskompetansen i NAV er i positiv utvikling, men det bør også nevnes at det er et skille mellom generell veiledning som f.eks. fører til at bruker lettere kan være aktiv i egen sak i NAV-systemet, og karriereveiledning som bidrar til at bruker øker evnen til å ta valg og håndtere egen karriere. I NAVs sjekkliste for arbeidsrettet oppfølging, er vurdering av behov for karriereveiledning beskrevet slik: NAV veileder også i forbindelse med nedbemanninger og konkurser. Informasjon om marked, jobbsøk og ytelser gis eksempelvis i fellesmøter. I denne sammenheng er karriereveiledning også et viktig element, og ivaretas i noen tilfeller av firmaer som er leid inn av bedriften. 6
1.7 Karrieresentre i Buskerud Buskerud har etablert to karrieresenter, Hallingdal karrieresenter ligger i Næringshagen på Gol. Fylkeskommunen eier og driver senteret, og de siste to årene har senteret økonomisk og administrativt vært tilknyttet Gol videregående skole. Papirbredden karrieresenter ligger i Drammen. Dette senteret ble etablert som et prosjekt mellom 8 samarbeidspartnere. Papirbredden karrieresenter har i dag flere bidragsytere. Størsteparten av driften dekkes av utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune (BFK)og Drammen kommune med 42 % hver, NAV dekker 10,5 %, mens. BI og NHO dekker til sammen 5,5 %. I tillegg har BFK en 100 % stilling knyttet til senteret, og NAV har en 60 % stilling på senteret. I tillegg har Drammen regionen en 30% stilling knyttet til senteret, som jobber med faget utdanningsvalg og samarbeidet mellom skolenivåene. I all hovedsak er det voksne som søker veiledning på senterne. I tillegg arrangerer senterne kurs, seminar og møter mellom ulike aktører tilknyttet arbeidslivet eller/ og utdanningssektoren. 1.8 Prosjekt for livslang læring Prosjektet «Livslang læring» er nedlagt som prosjekt, men elementene i prosjektet føres videre så langt som mulig innenfor utvikling av den ordinære driften. Flere av delprosjektene gir et viktig grunnlag for det videre arbeid med å utvikle karrieresentrene i Buskerud. Livslang læring hadde 5 delprosjekter som gradvis skulle gå over i drift og de var: Arena: Delprosjekt for å samle alle aktører innenfor LLL i Buskerud. Det var bl.a. OPUSer, karrieresentra, grunn-, videregående- og høgskoler, alle slags kurstilbydere, voksenopplæring og introduksjonssentra, biblioteker, bedrifter og organisasjoner som skulle arbeide på feltet. En dør inn: Samordne aktivitetene til alle som driver veiledning slik at de vet å henvise til hverandre og kunne diskutere problemstillinger i et felles fora. Dette skulle bidra til kompetanseheving i førstelinja og etablere/videreutvikle samordnet og høykompetent kartleggings- og veiledningstjeneste Basiskompetanse: Ta tak i mangelfull basiskompetanse både i omstilling, blant innvandrere og gjennom BKA-programmet (Basiskompetanse i arbeidslivet søkbare midler for bedrifter hos VOX) Fleksibel opplæring: Mulighet til etter- og videreutdanning geografisk og/eller tidsmessig tilpassing til den lærenes behov (f.eks. studieverksted, fleksibel høgskoleutdanning, e-læring, praksisordning i bedrift eller abonnement på www.studiesenteret.no.) Aktuelle tiltaksaktører er: Bibliotekene, skoler på alle nivå og andre opplærings- og veiledningsaktører (Kursleverandører, OPUS, karrieresenter, NAV mfl.) Dette krever teknologi, lokaler, kompetanse og oppfølging mm. Strategisk samarbeid næring-læring: Prosjektet skulle legge til rette for og initiere tiltak som økte samhandling mellom næringsliv og kompetansetilbydere. Prosjektet ville invitere enkeltbedrifter og organisasjoner i ulike delprosjekter og opprette prosjektstyrer der også strategisk utviklings- og driftssamarbeid mellom næringsliv og LLL-aktører var et viktig arbeidsfelt. 2 Problemstillinger og forslag 7
2.1 Utfordringer og visjoner Utgangspunktet bør være at et karrieresenter kan gi tilbud om karriereveiledning til den voksen delen av befolkningen og gi veiledning til ungdom som ikke er i skolen. Senteret bør sammen med aktuelle samarbeidspartnere, kunne koordinere, samordne og samarbeide på tvers av utdanningsnivåene og mellom utdanning og arbeidsliv. Utfordringene innenfor karriereveiledning i Buskerud i dag. For liten kapasitet til behovet i befolkningen, jf. Vox - undersøkelsen For lite samordning av de ulike instansenes som arbeider med karriereveiledning Manglende samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV innenfor karriereveiledning Fragmentert tilbud inne karriereveiledningstilbud for voksne For liten kjennskap til hverandre, til arbeidsoppgaver og til tilbud Uklare grenser for ansvar/henvisning Generelt for liten arbeidsmarkedskompetanse Generelt for liten veiledningskompetanse For dårlig kjennskap til utdanningsmuligheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt Tilbudene, som i dag finnes, er for lite kjent Visjoner for videre utvikling av karrieresentrene i Buskerud: Være regionale ressurssentre for karriereveiledning for alle Drives i et samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune, NAV Buskerud og kommunene Samarbeide tett med alle relevante samarbeidspartnere: Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, næringslivet generelt, utdanningsinstitusjoner fra grunnskole til høyere utdanning. Samle alle offentlige tjenester som er relevante i karriereveiledningssammenheng Være dynamisk og utviklingsorientert Være et kompetansesenter for livslang læring Kunne arrangere foredrag, jobbmesser, seminarer, kurs mv. Ha en kjernebemanning, men fleksibel bruk av personalressurser hos eierne og andre interessenter Ha et forebyggende perspektiv 2.2 Fylkeskommunens karriereveiledningstjenester Rådgiverne /veilederne som jobber med karriereveiledning i grunnutdanningen har generelt god kompetanse innenfor utdanningssystemer og utdanningsmuligheter. Dette er noe man kan bidra med overfor samarbeidspartnere, mens det er stort behov for oppdatering og kompetanse om arbeidsmarkedet og regional utvikling. Bedre kompetanse om veiledningsmetoder og redskaper innen veiledning er også viktige for kvaliteten innen karriereveiledningen. Rådgiverne i skolen bør ha sin arbeidsplass der ungdommene er, altså på skolene. (jf. Opplæringsloven om elevens rett til rådgiving). I tillegg til veiledning av ungdommene er det behov for både samarbeid og samhandling med utdanningsinstitusjoner på andre nivå og med arbeidslivet. Et regionalt karrieresenter kan tilrettelegge for å fylle noe av dette behovet. Buskerud har i dag 4 regionale nettverksrådgivere som arbeider spesielt med samarbeid mellom skolenivåene og mellom skole og arbeidsliv. Disse 4 har i dag ikke fulle stillinger, således at de er stasjonert ulike steder i forhold til andre arbeidsoppgaver. En på høgskolen, to på videregående skoler 8
og en i Ungt entreprenørskap. Det kunne være et godt utgangspunkt for både samarbeidsoppgavene og kontorproblemene at disse 4 fikk sin faste arbeidsplass på et lokalt karrieresenter. Det kunne styrke samarbeidet og den faglige kompetansen de kan bidra med og få fra samarbeidspartnere. Oppfølgingstjenesten i Buskerud er i dag organisert under Pedagogisk Psykologisk tjeneste. Det kan være store fordeler at Oppfølgingstjenesten også fikk en tilknytning til et lokalt karrieresenter. Der vil tjenesten kunne jobbe tett med NAV, slik at de på best mulig måte får samordnet tilbudet og oppfølgingen av ungdommene. I tillegg kan det være nyttig å etablere et tett samarbeid med nettverksrådgiverne som jobber i forhold til rådgivingstjenesten både i grunnskolen og videregående skole. Voksenopplæringen er i Buskerud fylkeskommune organisert på 4 skoler, og har alle en karriereveileder tilknyttet tjenesten. For voksne som trenger videregående opplæringen ser vi at god karriereveiledning er viktig for å lykkes med utdanningen. Noen voksne har klare mål om en utdanning, noen mangler fag eller kompetanse for å få en jobb, mens andre føler de trenger utdanning for å få en stabil arbeidssituasjon. Karriereveiledningen for voksne kan med fordel gjøres mer tilgjengelig for flere brukere og flyttes til et karrieresenter. Samarbeid med NAV og kommunene vil styrke deres arbeid. I tillegg vil det være en faglig styrke at alle tjenestene har et felles knutepunkt, slik at det kan bli et større fokus og opparbeide bedre kvalitet på både informasjon og karriereveiledning for ulike brukergrupper i regionene i Buskerud. God informasjon og veiledning er viktige både for den enkelte og samfunnet i forhold til å få folk i utdanning og arbeid. Senterne må ha god kjennskap til realkompetansevurdering, samt utvikle god kompetanse om tilbud og ha samarbeid med både arbeidslivet og alle opplæringsinstitusjoner, både offentlige og private. 2.1 Karriereveiledning i NAV I dag er det ikke noen gjennomtenkt arbeidsdeling mellom NAV og karrieresentrene. Aetat hadde lenge egne yrkesveiledere, men i dag skal karriereveiledning mer eller mindre være en del av alle fasene i NAVs oppfølging av brukere. I tilfeller hvor det er behov for mer omfattende karriereveiledning henvises bruker til arbeidsrådgivningstjenesten eller arbeidsrettede tiltak. Brukerne henvises ikke til karrieresenter, men anbefales ofte å ta kontakt på egen hånd. Fordelen med dette kan være økt brukermedvirkning da de selv må ta initiativet, men innvirkning på videre oppfølging hos NAV kan avhenge av referat fra brukeren selv. Det kan også gi utfordringer dersom veiledning i karrieresenter og oppfølgingen hos NAV fører til forskjellige mål (eksempelvis i fht. utdanning). Det er derfor av stor betydning at veilederne har kjennskap til hverandres rammer og tilnærming. Samarbeid i form av trekant-samtaler kan eksempelvis gi større forståelse av brukers «mulighetsrom», en opplevelse av en mer helhetlig veiledningstjeneste, samt en arena for kunnskaps- og erfaringsdeling for veilederne. Samarbeid mellom karrieresenterne og NAV kan dermed bidra til kompetanseutvikling både i form av faglig oppdatering og samlinger, men også i selve veiledningen med bruker. Virksomhetsstrategien frem mot 2020 fremhever «arbeid først». Den har økt fokus på arbeid og styrking av arbeidsmarkedskompetansen. Markedskomptanse er av avgjørende betydning for både veiledning og saksbehandling i NAV, men det er også vesentlig at brukerne selv kan lære å skaffe kunnskap og håndtere egen karriere. I den forbindelse gir karriereveiledning en gunstig tilnærming som bidrar til et velfungerende arbeidsmarked med arbeidstakere - som på egenhånd kan håndtere endringer i jobbsituasjon og arbeidsmarked. Da NAV har mye kontakt med arbeidsgivere og næringsliv, vil NAV også kunne bidra inn i karrieresenteret med oppdatert kunnskap om markedet. 9
Et karrieresenter med en bred tjenesteportefølje vil også kunne avlaste NAV-kontorene med veiledning til personer som i stor grad kan klare seg selv med litt bistand og karriereveiledning. 2.2 Behov for karriereveiledning og karrieresenter Behovet for karriereveiledning i en region omhandler både behovet den enkelte har til å få veiledning for å kunne ta en utdanning og for å komme i arbeid, men omhandler også behovet i kommunene til å ha en høy sysselsetning. Buskerud fylkeskommune som helhet har hatt en god sysselsettingsvekst de siste årene, men likevel svakere enn landsgjennomsnittet. Flere undersøkelser viser at den viktigste utviklingsfaktoren for næringslivet og høyere sysselsetning er utdanning og forskning, og på et så høyt nivå som mulig. I dag er det store variasjoner mellom kommunene i Buskerud både innen utdanningsnivå og sysselsetning. Både arbeidslivet og utdanning i Norge, men også i utlandet, er i dag preget av at det skjer store endringer. Kommunene, Nav og Buskerud fylke må jobbe sammen for å gi veiledning og løse problemer som oppstår i den forbindelse i vårt eget fylke. Omstillingsloven Fra 1. juli 2008 må alle bedrifter med 30 ansatte eller flere varsle fylkeskommunen om planlagt nedleggelse. Med utgangspunkt i en slik melding skal fylkeskommunen kalle inn til drøfting med eiere, mulige investorer, ansatte og det offentlige (kommunen, NAV, Innovasjon Norge) for å se om situasjonen kan løses på annen måte enn nedleggelse. Omstillingsmuligheter for ansatte skal være et tema dersom det ikke finnes andre løsninger enn å legge ned bedriften. Her kan karriereveiledning være et av behovene. Vi ser et økende behov for kompetanse i Norge. Kunnskapsdepartementet har bedt Vox utarbeide et system for å kartlegge og analysere Norges framtidige kompetansebehov. 1. februar 2013 legges det fram anbefalinger til et slikt system for Kunnskapsdepartementet. Et karrieresenter vil være en type redskap for å være med å løfte kompetansen i en region. Behovet for karriereveiledning er størst i overgangsfaser, spesielt hos de som ønsker å starte på en utdanning eller bytte jobb, og særlig i forbindelse med omskolering behov eller nedbemanning av bedrifter i lokalsamfunnet. Mange norske ungdommer jobber et år eller to etter videregående skole. De får mer erfaring og spørsmålet om høyere utdanning eller mer utdanning for de som har tatt fagbrev, blir igjen aktuelt. Utdanningstilbudene er mange både i Norge og utlandet. I dag er det flere som ønsker å ta en utdanning i utlandet og trenger veiledning og hjelp til å finne fram i tilbudsvrimmelen til gode universitet. Likeledes er det et stort behov hos innvandrere til å få veiledning i det norske utdanningssystemet og/ eller kunne få realkompetansevurdering eller søke om godkjenning av den utdanningen de eventuelt allerede har. Karrieresentre vil kunne hjelpe mange unge voksne til videre utdanning og / eller komme raskt i arbeid. NOU-utvalget 2011: 3 skriver at innvandrere representerer en vesentlig kompetanseressurs og det er viktig at de på en rask og effektiv måte får godkjent sin eksisterende utdanning. I de tilfeller hvor utdanningsbakgrunnen ikke er sammenfallende med norsk utdanningsløp må det legges til rette for at innvandrere kan ta nødvendig tilleggsutdanning, eventuelt som et desentralisert utdanningstilbud. Vox har undersøkt befolkningens opplevde behov for karriereveiledning. Resultatene fra undersøkelsen viser at 39 prosent av den voksne befolkningen er interessert i å motta karriereveiledning. 22 prosent har et behov for karriereveiledning. Kvinnene oppgir at de både har større interesse og behov for karriereveiledning enn menn. Behov og interesse synker med økt alder, 10
men 25 prosent av respondentene over 50 år oppgir at de har interesse for karriereveiledning. Ved spørsmål om forhold som er viktige ved veiledning i et karrieresenter oppgir respondentene at åpningstider og kort avstand er viktig. (hhv. 16 og 17 prosent). 91 prosent ønsker at veiledningen skal foregå ved oppmøte. Ved spørsmål om hva slags type veiledning respondentene var interessert i å motta var det størst interesse for veiledning om karrieremuligheter (85%) og hjelp til kompetansekartlegging (76%). Videre var det ønske om informasjon om arbeidsmarked (74%), utdanningstilbud (70%) og ulike yrker (70%). Det var også ønsker om veiledning i forbindelse med jobbsøk og intervju, realkompetansevurdering, samt informasjon regelverk og rettigheter knyttet til studier i Norge og utlandet. 2.3 Hvilke faggrupper kan inngå i karrieresentrene? Vurderingen av hvilke faggrupper som skal inngår i karrieresentrene, må ta utgangspunkt i at det skal være et kraftsentra for voksenveiledning i forhold til både utdanning og arbeid. Ungdom som ikke er elever i skolen bør gis samme tilbud. I tillegg bør sentrene etablere og fremme nettverksamarbeid innenfor arbeidslivet og/eller utdanning. Det bør på det grunnlaget foretas en grundig vurdering av hvilke faggrupper som bør inngå i et karrieresenter, både som tilsatte og i nettverk knyttet til karrieresenteret. Mange faggrupper jobber med oppgaver som har nær tilknytning til karrieresenterets oppgaver. Aktuelle faggrupper / enheter som kan være tilknyttet karrieresenteret permanent eller sporadisk bl.a. Karriereveiledere i voksenopplæringen Rådgivere i oppfølgingstjenesten Kommunal voksenopplæring Nettverksrådgivere Koordinator av rådgivingstjenesten i kommunen Rådgivere innen entreprenørskap/etablererveiledere NAV-ansatte Arbeidsrådgivningstjenesten (aktuell i Drammen) Veiledere for innvandrere I tillegg bør organisasjoner, næringsliv, høyere utdanningsinstitusjoner og andre kunne arrangere kurs, møter mv. slik at flere kan bidra med kompetanse og at det blir ulike tilbud for den enkelte eller for grupper, som igjen vi bidra til dynamikk i lokalene. Regionrådene bør ha et godt samarbeid med det lokale karrieresenteret. Senteret bør ha en leder, som er fast tilsatt og som kan samordne tjenestene. Det må også sørges for at faggruppene som tilknyttes karrieresenterne og som skal veilede, har nødvendig karriereveiledningskompetanse 2.4 Eierskap: NAV BFK og kommunene Selv om karriereveiledning også skjer i frivillige organisasjoner og i privat næringsliv, vil det i all hovedsak være en offentlig oppgave. Både fylkeskommunen, NAV og kommunene har behov for og ansvar for å gi befolkningen karriereveiledning. Undersøkelser viser at folk ønsker bedre karriereveiledning, samtidig som vi vet at det er et godt tiltak for å få ungdom og voksne til å ta opplæring og/eller komme i arbeid. NAV har også klare forpliktelser som er skissert slik i årets mål- og disponeringsbrev: Fra nasjonale myndigheter blir det sagt: Mange brukere har behov for mer omfattende karriereveiledning enn det NAV- kontorene kan tilby. Fylkene bør søke å videreutvikle samarbeidet 11
med fylkeskommunen om karriereveiledningstjenester for voksne og unge. Ca 25 % av de som får karriereveiledning på Opus karriere på Hønefoss eller Kongsberg er i dag henvist fra NAV. Praksis ved mange av karrieresentrene er å gi opplæring og kompetansestøtte til rådgivere i skole og veiledere i NAV. Karrieresentrene er derfor en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å styrke veiledningskompetansen i NAV- kontorene.» Kommunene har også klare interesser i å utvikle gode karriereveiledningstjenester og kompetanse, både som grunnskoleeier og tilrettelegger for næringsutvikling. Økt kompetansenivå og god sysselsetting er nødvendig i en regional utvikling. Der det ikke allerede er etablert interkommunalt samarbeid om den kommunale voksenopplæringen, kan karrieresentrene være en samarbeidsarena der en kan få til et mer variert voksenopplæringstilbud og mer effektiv ressursbruk. I det videre arbeidet med utvikling av karrieresentre i Buskerud, er det ønskelig med en felles satsing og på et felles eierskap mellom Buskerud fylkeskommune, NAV Buskerud og kommunene. Vertskommunene vil ha særlige interesser i utvikling av det aktuelle karrieresenter og samarbeidet med disse må derfor ivaretas særskilt. Et eierskap mellom vertskommunene, de øvrige kommunene i regionen, NAV og fylkeskommunen skal ikke være til hinder for samarbeid og samhandling med andre institusjoner og organisasjoner både innen utdanning og arbeidsliv, men tvert i mot legge forholdene til rette for dette. 2.5 Beliggenhet Mange av de voksne har hatt dårlig erfaring i møte med skolen. Denne bakgrunnen gjør at de selv ikke ønsker å oppsøke tilbud som er tilknyttet den videregående skolen. Noen føler også at det kan være et hinder å oppsøke et tilbud som er tilknyttet NAV-kontoret. Et karrieresenter, som verken er tilknyttet NAV eller skolen, kan være et sted hvor flere voksne som trenger veiledning vil oppsøke for å komme videre med sikte på jobb eller utdanning. Det kan imidlertid ta tid å finne/bygge egnede lokaler. Det kan derfor tenkes løsninger der samlokalisering med videregående skole eller NAV likevel kan være hensiktsmessig som midlertidig lokalisering. Det må da finnes løsninger med f.eks. egen inngang og profilering. Det blir uansett viktig for et karrieresenter å være tilgjengelig for alle, og at tilbudet blir kjent for ulike grupper av befolkningen. Drammen I Drammen bør en i første omgang ta utgangspunkt i dagens lokalisering. Dagens lokaler er imidlertid for små og ikke helt hensiktsmessige, ikke minst når andre faggrupper skal innpasses i lokalene. Det bør derfor arbeides for en alternativ plassering, f.eks. i neste byggetrinn ved siden av NAV-huset. Kongsberg OPUS/Karrieresenter på Kongsberg er lokalisert ved Kongsberg videregående skole. Avhengig av fremdrift og kostnader ved etablering i den planlagte kunnskaps- og kulturparken, bør dette være et aktuelt alternativ. Alternativt kan det være aktuelt å vurdere en viss ombygging ved Kongsberg videregående skole, bl.a. med egen inngang eller finne andre lokaler i byen. Ringerike Det må raskt tas en beslutning om karrieresenteret skal planlegges inn i den nye Hønefoss videregående skole, selv om dette ikke er en ideell løsning. Karrieresenteret må evt. ha egen inngang og profilering. Det beste alternativet er trolig den planlagte kunnskaps- og kulturparken om den blir realisert. Hallingdal/Gol 12
Gol er den naturlige beliggenheten i Hallingdal. Lokaliseringsløsning må finnes i samarbeid med kommunen. I dag er det lokalisert i Næringshagen, men lengst inn i lokalet. Dette er ikke optimalt med tanke på tilgjengelighet for aktuelle grupper. 2.6 Karrieresenterutviklingen i de andre fylkene. Nasjonale myndigheter ønsker at det skal utvikles karrieresenter i alle fylker. Karrieresentrene er organisert svært ulikt i fylkene. I noen fylker er de kraftsentre for karriereveiledningstilbud for befolkningen, samt en viktig utviklingsaktør innenfor fagfeltet og med bredt samarbeid med arbeidsliv og kompetanseinstitusjoner. Andre fylker er bare på planleggingsstadiet i etablering av karrieresenter. Fylkene er også svært forskjellig i størrelse og befolkningssammensetning. Organisering og styring av senterne er ofte tilpasset størrelsen på fylket, befolkningstetthet og andre lokale forhold. Noen fylker har flere sentre, andre har bare ett senter i den delen av fylket hvor den største delen av befolkningen bor. Erfaringer fra andre fylker kan være nyttig å innhente i det videre arbeidet med etablering av karrieresenter i Buskerud. 2.7 Aktuelle modeller I Buskerud vil det være naturlig å bygge videre på dagens karrieresenterstruktur med lokalisering i Hallingdal, Kongsberg, Drammen og Ringerike/Hønefoss. Den bygger i stor grad også på naturlige arbeidsmarkedsregioner med overkommelige reiseavstander To hovedmodeller er aktuelle: Ett hovedsenter med mindre satellitter Fire selvstendige karrieresentre som er så store at de kan opprettholde og utvikle nødvendig kompetanse. 2.7.1 Et hovedsenter med mindre satellitter Med den geografiske oppdelingen som er valgt, skal Papirbredden karrieresenter dekke hoveddelen av befolkningen i Buskerud, og vil derfor også blir det største fagmiljøet for karriereveiledning i fylket. Et slikt fagmiljø bør også kunne benyttes som en motor for utvikling av karriereveiledningskompetanse i hele fylket. Det vil være naturlig at et slikt hovedsenter får en rekke samordnende funksjoner innenfor karriereveiledning Hovedsenteret vil kunne ha mange funksjoner: Sikre et enhetlig karriereveiledningstilbud i hele fylket Drive kompetanseutvikling/-overføring i fylket i nært samarbeid med høgskolene. Utvikle strategi for karriereutvikling i fylket og gjennomføre vedtatte tiltak Samordne aktuelle fagnettverk i fylket Ha kontakt med sentrale myndigheter vedr. nasjonale spørsmål Være sekretariat for styret De andre karrieresentrene vil i en slik modell være mindre og drive den direkte karriereveiledningen i sine regioner. En slik modell vil ha flere fordeler: Et sterkt fagmiljø på hovedsete 13
Enhetlig karriereveiledning i hele fylket Stordriftsfordeler i drift og utvikling Enkel styringsmodell Modellen har også svakheter: Mulighet til å få med kommunene i samarbeidet om driften av satellittsenter Mulighet til å få et godt nok engasjement lokalt både i forhold til utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet Mulighet til å få etablert senteret i forhold til lokale behov 2.7.2 Fire selvstendige karrieresentre Regionene i Buskerud er ulike og har ulike utfordringer mht. arbeidsmarked, kompetanseutvikling og karriereveiledning. Det kan derfor være grunn til å la initiativ til etablering og utvikling ligge lokalt. Det bør vurderes om det evt. er aktuelt å etablere regionale styrer med representanter for partene og som tidlig blir trukket med i utviklingen av de fire regionale senterne. De regionale karrieresentrene ville da ha bl.a. følgende funksjoner: Utvikle det regionale karriereveiledningstilbudet ut fra lokale forhold Kontakt med lokalt næringsliv Nær kontakt med øvrige samarbeidspartnere Delta i fylkesovergripende aktiviteter når det er aktuelt Fordelene ved en slik modell vil være: Utvikling av tilbudet ut fra lokale behov og forutsetninger Større lokalt engasjement både fra kommuner og fra næringslivet Mer engasjerte ansatte Kommunene mer aktive Regionrådene bør ha en sentral rolle Bedre koordinering og samarbeid med skolene i nærmiljøet God oversikt over det regionale og lokale arbeidsmarkedet og utdanningsmuligheter Ulempene kan være: Kan bli små faglige miljøer Ulik drift og fokus innenfor de ulike senterne i fylket, inkludert ulikt tilbud ved de enkelte sentrene En slik modell ville også kunne engasjere vertskommuner og fungerende regionråd i etablering og drift av karrieresentrene. Se nærmere under plan for videre arbeid. 2.08 Forholdet til det utvidete partnerskapet De fleste fylkene i Norge har opprettet et Partnerskap for karriereveiledning. Disse partnerskapene ledes av fylkeskommunen og består av representanter både fra organisasjoner innen arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige og private aktører. Partnerskapene skal styrke utviklingen av karriereveiledningen både for elever i skolen, ungdom som ikke går på skole og den voksne befolkningen ellers. Partnerskapet skal også styrke den regionale koordineringen og samordningen av karriereveiledningen på tvers av arbeidsgrupper. I Buskerud er det etablert et partnerskap bestående av representanter fra: Buskerud fylkeskommune, med repr. fra utviklingsavdelingen og utdanningsavdelingen NAV LO NHO 14
Virke Høgskolen i Buskerud Fylkesmann i Buskerud Det er naturlig å se dette partnerskapets arbeid nært knyttet til karrieresenterne i Buskerud, både når det gjelder innspill til driften, men ikke minst når det gjelder kompetanseutvikling. Karrieresenterne kan ledes gjennom et styre bestående av en repr. fra hver av partene, mens Partnerskap for karriereveiledning i Buskerud vil være en referansegruppe. 3. Videre arbeid med utvikling av karrieresentre i Buskerud I det videre arbeidet med utvikling bør en satse på et felles eierskap mellom Buskerud fylkeskommune, NAV Buskerud og kommunene. Vertskommunene vil ha særlige interesser i utvikling av det aktuelle karrieresenter og samarbeidet med disse må derfor ivaretas særskilt. 3.1 Arbeidet videre på kort og lang sikt Videre utredning og planlegging av nye karrieresentre vil kreve betydelig administrativ innsats. Det bør i første omgang settes inn ekstra ressurser i form av en prosjektleder som kan sikre framdrift i arbeidet. 3.2 Tentativ tidsplan Etappe 1: Informasjonsmøter for å få inn gode forslag. Kontakt og samarbeid med kommuner og regionråd. Utlysing av engasjement som prosjektleder Prosjektplan. Høring med impliserte parter. Politisk behandling i fylkeskommunen.. Etappe 2: Hovedprosjekt: Lage overordnet plan og delplaner for utvikling av hvert enkelt karrieresenter. Gradvis utvikling/utvidelse av karrieresentrene tilpasset framdrift og muligheter mht. bygningsmessige forhold og budsjettmessige muligheter. Organisering og arbeid med rapporten / "forprosjektplanen" Følgende aktører/personer har deltatt i forprosjektet: Guro Norheim, NAV Drammen og Per Magne Pedersen, NAV Buskerud Sissel Kleven BFK utviklingsavdelingen og Liv-Marie BFK- utdanningsavdelingen Arbeid i forprosjektgruppa Følgende møter er avholdt: 12.juni.2012:konstituere arbeidsgruppa og avklaring av mandat. 7.august 2012: arbeidsmøte 20.august 2012: arbeidsmøte 27.august 2012: arbeidsmøte Selvstendig arbeid mellom møtetidspunktene 15
Rapporten ble lagt fram på samarbeidsmøte mellom direktøren i NAV og leder i utviklingsavdelingen og fylkesutdanningssjef på felles møte i september. Den har senere vært diskutert i BFK og NAV og endret i trå med nye innspill fram til 12.november 2012. Drammen 15.november 2012. 16