Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?

Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Jon Lauglo (manuskript innsendt til Norsk Pedagogikk Tidsskrift) Frykt for at private skoler medfører økt sosial segregering mellom skoler har nøret motstand mot liberalisering av regelverket for statlig aksept og støtte for slike skoler, i Norge som i andre land. Strid om private skoler er internasjonalt del av en bredere debatt om fordeler og ulemper ved frihet til valg av skole. I denne artikkelen vil private skoler vise til privateide skoler som et generelt fenomen. Når det henvises til de norske private skolene som har fått offentlig tilskudd vil derimot betegnelser som frittstående skoler eller friskoler bli brukt. Funn vil bli lagt fram fra analyse av nasjonale registerdata om den sosiale rekruttering til frittstående skoler i Norge like før loven av 2003 om frittstående grunnskoler (av 2004 vedr. videregående skoler) kunne fått noen virkning. Var de frittstående skolene i Norge da preget av noe sosialt eksklusivt rekrutteringsmønster? Analysematerialet stammer fra et avbrutt evalueringsprosjekt. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skulle NIFU STEP og Senter for Økonomisk Forskning (SØF) ved NTNU sammen evaluere konsekvensene av loven om frittstående skoler. For å kunne spore lovens konsekvenser var det først nødvendig med en grunnlinje-studie av situasjonen før loven kunne hatt noen innvirkning. Det er slike grunnlinjedata som analyseres i denne artikkelen. De gjelder situasjonen i 2003-2004 for grunnskolen og 2004-2005 for videregående skole. Mens SØF skulle vurdere konsekvenser for elevenes læringsutbytte og skolers ressursbruk og har publisert rapporter om slik problematikk (Bonesrønning m.fl. 2005, Bonesrønning & Naper 2006), skulle NIFU STEP vurdere konsekvenser for sosiale forskjeller mellom skoler i deres elevsammensetning. Denne artikkelen viser enkle, bivariate statistiske fremstillinger som oppsummerer hovedpoenger fra analysen i de to rapporter om sosial segregering fra NIFU STEP, respektivt om grunnskolen og om videregående opplæring (Helland & Lauglo 2005, 2006). De funn som legges fram her blir i de rapportene videre støttet av multivariat analyse. Iverksettelsen av loven av 2003 ble stoppet av den rød-grønne regjeringen som i juni 2007 fikk vedtatt sin eget forslag til lov om private skoler. Betingelsene for tilskudd ble da skrudd tilbake til det de hadde vært under Privatskoleloven av 1985. Tidligere hadde oppdragsgiver evalueringsprosjektet skrinlagt de avtalte planer om oppfølging av 2003 lovens effekter. Dette rammet også oppfølging av nye skoler som var kommet i gang under loven av 2003. Denne artikkelen viser altså et utvalg fra funn som ble gjort før prosjektet ble stoppet, og om hvordan frittstående skoler fungerte på tampen av støtteregimet under privatskoleloven av 1985. 1

Internasjonal variasjon i private skolers sosiale rekruttering Det er ingen allment gyldig sosial jernlov om at privat drift av skole må føre til overrekruttering av elever fra privilegert familiebakgrunn, eller til noen overrekruttering av skoleflinke elever. Et privat drevet skoletilbud kan framstå som attraktivt når de tilgjengelige offentlige tilbud har fått ord på seg for å ha dårlig kvalitet. Men privat utdanning kan og framstå som et tilbud for dem som ikke har noe lokalt tilgjengelig offentlig tilbud i det hele tatt--eller som ikke kommer inn på lokale offentlige skoler. Om det da lokalt blir et sosial eksklusivt fenomen vil avhenge av forskjellen mellom private og offentlige tilbud i hvor mye det koster en familie å ha barn på skolen. I land med faste skolekretser vil familiers bostedspreferanser påvirkes av skolenes renommé. Strenge regler om faste skolekretser kan bidra til å tappe nabolag med dårlige skoler for familier som ville vært en ressurs for lokalsamfunnet. Et argument for private skoler er at de kan bidra til å dempe bostedsmessig segregering fordi familier som søker seg til private skoler kan fortsatt bo i en skolekrets hvor de er sterkt misfornøyd med den offentlige skolen. Mulighet for familie til valg av offentlig skole kan ha samme konsekvens, f.eks, at velutdannede foreldre som bosetter seg i billige strøk i storbyer mens de er unge og fremdeles har dårlig råd, ikke så lett vil flytte til middelklassestrøk når deres barn kommer i skolealderen selv om de har liten tro på lokale offentlige skoler. Forskning om slike antagelser er imidlertid svært begrenset. Frankrike har strenge regler om skolekretsgrenser for offentlige skoler. En studie av Broccolichi & van Zanten (2000) av banlieus (forsteder) ved Paris som har høy konsentrasjon av innvandrerfamilier fra nordafrikanske land under slumpregede boforhold, har beskrevet hvordan familier bruker private skoler som exit fra det offentlige system, og hvordan de også får til å omgå skolekretsreglene ved å få sine barn registrert som om de var bosatt i middelklasse-kretser utenom ghettoen og derigjennom får sine barn inn på for dem mer sosialt attraktive offentlige skoler enn skolen i kretsen hvor familien er bosatt. I mange økonomisk fattige land kan private skoler fremstå som en mer heterogen gruppe enn offentlige skoler med hensyn til rekruttering av elever etter skoleflinkhet og familiebakgrunn: Det kan være en gruppe private eliteskoler med høye skolepenger samtidig som elever som ikke klarer å komme inn på offentlige skoler, enten deres foreldre har høy eller lav inntekt, også søker seg til private skoler. Privat drift av en skole medfører ikke alltid ekstra utgifter for en familie. Per 2003 var uformelt etablerte private skoler de eneste tilgjengelig skoletilbud for familier i slummen i Nairobi; og de var dessuten billigere for familier enn de nærmeste offentlige tilbud (Lauglo 2004). Historisk er Kenya et eksempel på et u-land der private skoler både har florert som 2

eliteskoler og som skoler opprettet i relativt fattige landsbyer (såkalte Harambeeskoler) med håp om at det offentlige skulle ta over driftskostnadene når en skole først var etablert. Private skoler ble også i Norge ofte opprettet i mangel av offentlige tilbud. Ved begynnelsen av 1950-årene i Norge hadde de aller fleste offentlige realskoler og gymnas som da fantes en historisk opprinnelse som private initiativ. Det gjaldt også mange yrkesskoler særlig innen handel og kontor. Mange private skoler var dessuten knyttet til periferiens folkelige motkulturer som legmannskristendom og norskdom. For eksempel kom de fleste landsgymnas i gang ved privat initiativ. Tveiten (2000, 1995) har beskrevet private institusjoners betydning i fremveksten av norsk lærerutdanning og sykepleieutdanning. Den sterke rolle som private institusjoner har spilt i voksenutdanningen i de nordiske land er velkjent. New Zealand, Chile: Middelklasseflukt utløst av valgfrihet Politikk om private skoler overlapper med generell politikk om frihet til valg av skole. Gjennom liberaliserte opptaksregimer (avvikling av skolekretser), offentlig finansiering basert på elevantall, og frihet for elever til å søke seg dit de vil, kan man skape kvasi-markeder som medfører at skoler forventes å fungere langt på vei som om de var private. New Zealand og Chile er internasjonalt kjente eksempler på innføring av slik politikk i de senere tiår. I begge land har innføringen slike kvasi-markeder blant offentlig finansierte skoler vært ledsaget av oppfølgende forskning om konsekvensene for sosial rekruttering til ulike skoler. Siden 1989 har New Zealand gitt økt selvstyre for offentlige skoler gjennom en langtidsavtale (charter) utstedt til den enkelte skole av staten. Søking til skole er ikke lenger avhengig av skolekrets. Skoler gis et grunnbeløp per elev med tillegg som beror på andelen elever fra familier av lav sosioøkonomisk status og fra etniske minoriteter i det strøk der skolen ligger. Skolene kan foreslå egne regler for opptak når søkingen overstiger deres kapasitet, og disse reglene må godkjennes av staten. Det er påvist middelklasseflukt fra de skolene som ligger i indre storbyområder der en stor andel av familier har lav inntekt og utdanning, og der mange familier tilhører etniske minoriteter (Fiske & Ladd 2000, Lauder et al. 1999). Når slik flukt fra utsatte skoler først var kommet i gang, har den vært vanskelig å stagge (Fiske & Ladd 2000). Chile har siden 1980-tallet kombinert fritt valg av skole med statlige finansiering per elev, og har inkludert både kommunalt eide og privateide skoler under denne ordningen. Oppfølging har vist betydelig middelklasseflukt fra offentlige til private skoler under slike like opptaks og finansieringsbetingelser ( level playing field ) for offentlige og private skoler. 3

I New Zealand har virkninger på læringsresultater ikke vært gjenstand for forskning. Men i Chile har studier av læringsresultater ikke vist noen forbedring etter at skoler på denne måten ble gjenstand for utvidet konkurranse (Schiefelbein & Schiefelbein 2001, Carnoy 1988). England: Motstridende funn om hva fritt skolevalg fører til Enkelte studier av urbane områder i England finner sterkere sosial segregering mellom skoler som resultat av endring i utdanningspolitikken som gjorde det lettere for familier å velge offentlig skole uavhengig av bosted (Ball 2003, Gewirtz et al. 1995). Som et generelt gyldig funn er dette imidlertid forskningsmessig omstridt. Gorard et al. (2002) analyserte data fra et stort representativt utvalg av engelske secondary schools for de første 10 år etter innføringen av kvasimarkedsreformer (1989-1999), og fant kun én skole med falling rolls and increased social disadvantage i denne perioden. De konkluderte at segregeringstendenser trolig er sterkere preget av endring over tid i fordelingen av sosiale klasser i ulike bydeler enn av politikk om valg av skoler (Gorard et al. 2003). Senere har Gorard og kolleger (Taylor et al., 2005) vist at områder der en høy andel av skoler selv kan bestemme sine opptaksregler, utviser noe sterkere sosial segregering enn andre områder. USA: Tegn til sosialt skjev rekruttering til private skoler men også lokal variasjon Også i USA er forskning om konsekvenser av valgfrihet i USA et felt med omstridte funn og tolkninger. Multivariat logistisk regresjonsanalyse på store nasjonale data har imidlertid vist at svarte og hispanics er sterkt underrepresentert i privat utdanning, at privat utdanning oftere benyttes av familier med høy inntekt, og at det er tendenser til flukt av hvite og hispanics over til private skoler i offentlige skolekretser med høy andel av svarte elever (Fairlie & Resch 2002). Samtidig foreligger det funn med omfattende statistisk kontroll på store materialer om at katolske skoler har gitt barn i arbeiderklassestrøk bedre muligheter enn offentlige skoler til oppadstigende sosial mobilitet. Særlig minoritetselever fra fattige familier oppnår i snitt bedre faglige læringsresultater ved å gjøre bruk av katolske skoler (Coleman & Hoffer 1987). Mange delstater gir offentlige tilskudd til charter schools skoler som drives som private stiftelser etter regler gitt av delstaten. Rekrutteringen ved charter schools påvirkes av den sosiale sammensetning i de områdene hvor skolene ligger. I gjennomsnitt mottar slike skoler offentlig støtte på et nivå som tilsvarer ca. 45 prosent av estimerte driftsomkostninger per elev i offentlige skoler betydelig mindre enn i Norge. I de fleste delstater tar tilskuddet til charter schools, uansett deres klassetrinn, utgangspunkt i kostnadsnivået på skolers barnetrinn. Da tilskuddsatsene således blir lave, må skolene dekke en betydelig andel av sine driftsutgifter gjennom skolepenger og 4

frivillige bidrag fra elevenes familier, og charter schools settes under press for å redusere sine utgifter f.eks. ved å ansette billige lærere. I mange tilfeller er charter schools opprettet på steder hvor det er stor misnøye med offentlige skoler, ofte i fattige strøk i indre byområder med en høy andel minoritetsbefolkning. Hoxby (2003: 57-58) brukte nasjonale data fra 2000-01 for å sammenligne elevsammensetning ved charter schools med sammensetning ved deres nærmeste offentlige skole. Det var stor variasjon mellom enkeltskoler, men hun konkluderte med at charter schools sett samlet "are disproportionately drawing students who have suffered from discrimination, not undue preference, in the public schools (svarte, hispanics, fattige). Miron & Nelson (2002:122) analyserte data fra delstaten Michigan hvor det er mange charter schools. De fant at: The data suggest a process by which white students are migrating to charter schools leaving an ever higher concentration of black students in district schools. De mener også at kommersielle Education Management Organizations som er initiativtakere for en stigende andel av charter schools, påvirker skolene til å unngå opptak av barn som forventes å medføre ekstra utgifter. De fant også at elever som slutter i charter schools og går over i offentlige skoler are often in need of special education services or have records of disciplinary problems (s.122). Asher & Wamba (2005) gjennomgikk foreliggende informasjon også for andre delstater og mener at slik uformell bortvisningspraksis trolig er ganske utbredt. I følge Scott (2005) har både tilhengere og motstandere av fritt skolevalg vært for kategoriske i sin argumentasjon. Hun mener at virkningen av fritt skolevalg vil være sterkt kontekstavhengig i USA. Min vurdering er at amerikanske erfaringer med charter schools viser at et lavt tilskuddsnivå uten ekstra midler for ressurskrevende elever, og et svakt offentlig apparat for tilsyn med charter schools, øker risikoen for at skolene får en skjevere elevsammensetning enn de ellers ville hatt. Sverige: Overrepresentasjon av de velutdannedes barn Siden først på 1990-tallet har Sverige gradvis gitt familier utvidet frihet til valg av skole, dels ved offentlig støtte til private skoler og dels ved utvidet frihet i valg av offentlig skole. I grunnskolen mottar private skoler nå ca. 7 prosent av elevene. I Sverige, som i Norge, har man hatt gjennom høye offentlige tilskudd søkt å forhindre at frittstående skoler forbeholdes familier med god råd. En gjennomgang for Skolverket (2003:12) viste til surveys på utvalg av foreldre og skoleledere og konkluderte at selve interessen for bruk av valgfrihet er sosialt lagdelt: at det først og fremst er velutdannede foreldre i de større byområder som er interessert i utvidet frihet til valg av skole, enten dette gjelder private skoler eller valg mellom offentlige skoler. Rapporten viste til 5

lokalstudier av enkeltskoler som støttet hypotesen om at valg av skole har økt forskjeller mellom skoler etter elevers etnisitet og skoleflinkhet. Det foreligger også analyser som tyder på at elever med foreldre som har høyere utdanning og høy inntekt, er overrepresentert i frittstående skoler (Skolverket 2000). Arnman m.fl. (2005) gjennomgikk studier om sosial ulikhet i svenske skoler og studier om lokale offentlige skoletjenesters vurdering av private skoler. De konkluderte med at valgfrihet øker sosial segregering i skolen og dermed kommer i motsetning til egalitære verdier. I likhet med nyere norske funn (Bonesrønning m.fl. 2005, Bonesrønning & Naper 2006) foreligger det også svenske funn (Skolverket 2005) som viser mer kunnskapsforbedring ( value added ) ved allmennfaglige studieretninger i private skoler enn i offentlige skoler, etter at man tar hensyn til de karakterer elever fikk i grunnskolen. I Sverige synes dette ikke å gjelde for yrkesfaglige studieretninger. Det norske støtteregime Under privatskoleloven av 1985 (og tidligere under privatskoleloven av 1970), var det i Norge strenge betingelser for offentlig støtte. For å få tilskudd måtte private skoler møte de generelle betingelser om skolebygg og opptak av elever, og de måtte dessuten enten stå for et spesielt livssyn eller de måtte drive en alternativ pedagogikk som politiske myndigheter mente var av verdifull også for den offentlige skolen. På videregående nivå kunne private skoler få støtte uten noe slikt livssyn eller alternativ pedagogikk hvis de gav faglige tilbud som ikke var godt nok dekket av offentlige skoler. Slike såkalte parallelle frittstående skoler hadde i 2004-2005 nesten 1/3 av alle elever i frittstående videregående opplæring. Under Privatskoleloven ble skolene gitt et tilskudd per elev som tilsvarte 85 % av beregnede kostnader per elev i offentlige skoler med tilsvarende skolestørrelse og klassetrinn. De skolepenger som kunne avkreves skulle maksimalt tilsvare de resterende 15 %. I 2003-2004 var dette årlige maksimumsbeløpet for skolepenger omtrent kr. 7000 per elev for en frittstående skole på barnetrinnet med 100 elever. Et slikt beløp utgjorde da 1,5 % av median-inntekten etter skatt for begge foreldres kombinert (jfr. tabell 2, s. 42 i Helland og Lauglo 2005). Ved svært små skoler og på høyere skoletrinn var dette beløpet høyere, men det er god grunn til å konkludere at det foreskrevne tak på skolepenger i frittstående skoler har vært lavt i Norge. Privatskoleloven begrenset stramt den type private skoler som kunne få støtte samtidig som støttenivået og tak på skolepenger skulle forhindre at elevrekrutteringen skulle bli sosialt eksklusiv. Samtidig ga ikke loven skoler som mente de oppfylte betingelsene rent juridisk noen rett til å få støtte. En måtte søke og skjønn ble utvist i vurderingen av søknader, om f.eks. en skole oppfylte 6

betingelsene om god nok alternativ pedagogikk. Maktet dette norske støtteregime å forhindre en sosialt eksklusiv rekruttering til frittstående skoler? Data To populasjoner er gjenstand for analyse: elever som skoleåret 2003-2004 var i grunnskolen i hele Norge, og elever som i 2004-2005 var i videregående skole det siste skoleår frittstående skoler i det respektive skoleslag fungerte etter Privatskoleloven av 1985. Vi fikk datafiler fra Statistisk Sentralbyrå hvor opplysninger fra offentlige registre var koblet sammen og deretter anonymisert. Data om slike hele elevkull gir et stort antall observasjoner som muliggjør analyse også av kategorier som utgjør en svært liten andel av alle elever f.eks. elever som har innvandrerforeldre fra ikke-vestlige land ved de typer frittstående skoler som har kun et fåtall skoleenheter. Tabellene 1 og 2 vil vise elevsammensetningen ved henholdsvis grunnskolen for 2003-2004 og videregående skole for skoleåret 2004-2005. Funn om grunnskolen Øverst i tabell 1 vises ulike typer frittstående skolers antall og deres relative andel av elevbefolkningen, i relasjon til alle elever i frittstående skoler og til alle elever i hele landet. Med frittstående skole menes altså de private skole i Norge som får offentlig støtte. Vi ser at elever i friskoler utgjorde kun 1,9 % av alle elever i grunnskolen i 2003-2004 og at disse var fordelt på 113 skoler. Etter elevtall er de langt største kategoriene Steinerskoler og skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken. Dernest kommer Montessoriskolene (som særpreges av små skoleenheter) og tre relativt store katolske skoler. Resten av tabellen viser statistikk om elevsammensetningen i de ulike skolekategoriene. Kjønn er ikke med da ingen av skoletypene avvek nevneverdig fra offentlige skoler i andelen gutter og jenter. Noen konsekvent tendens til at den lille minoritet som går i friskoler er barn av en sosioøkonomisk ressurssterk elite ser vi ikke. Det er stor variasjon mellom ulike typer friskoler med hensyn til relevante indikatorer. Det finnes friskoletyper som rekrutterer elever fra familier som har bedre råd enn foreldre til barn i kommunale skoler. Men dette er ingen gjennomgående tendens og karakteriserer heller ikke de skoletypene som mottar det store flertall av elevene. Det vanligste mål på økonomiske ressurser er inntekt etter skatt. Et bedre mål på personers inntjeningsevne i markedet er yrkesinntekt som fanger opp arbeidsinntekt og næringsinntekt før skatt og som utelukker direkte overføringer gjennom trygdesystemet. Vi ser etter dette strengere mål ingen generell forskjell mellom familier som benytter seg private skoler og de som har barn i offentlig skole. Når det gjelder de største friskoletypene, Steinerskoler og 7

spesielt protestantiske skoler utenfor statskirken, er foreldrenes medianinntekt faktisk lavere enn hos familier med barn i offentlige skoler. Særlig i den sistnevnte skoletypen er mødrenes medianinntekt er utpreget lav. Median-inntekt betyr som kjent at halvparten har høyere og halvparten lavere inntekt, enn den verdi som vises. I de fleste typer friskoler har elevenes foreldre jevnt over mer formell utdanning enn det som er vanlig i de kommunale skolene. Men forskjellen er etter mitt skjønn svært liten ved skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken som utgjør en stor andel av friskoleelevene. 8

Tabell 1. Hjemmebakgrunn til elever i grunnskolen 2003-2004 etter skoletype Protestantisk, utenor Katolsk Statskirken skole Antall frittstående skoler Antall elever % av alle elever i private skoler % av alle elever i grunnskolen Bosted % elever i spredtbygde kommuner 53 4171 35,2 0,67 3 976 8,2 0,16 Skole innen Statskirken Steiner-skole Montessori skole 4 892 7,5 0,14 29 4389 37,0 0,71 21 1138 9,6 0,18 Internasjonal skole 2 162 1,4 0,03 Alle private skoler Offentlige skoler Alle skoler 113 11836 100 1,91-607576 - 98,09-619412 - 100 4,7 0,2 0,8 2,2 21,8 0,0 4,6 17,7 17,0 % i storbyområder 55,0 88,5 86,7 68,5 50,0 4,9 64,3 47,1 47,4 Median-inntekt før skatter og overføringer 322 340 421 324 341 406 331 336 336 2002 ( 000) Elevenes far Elevenes mor 114 217 226 180 195 111 159 191 190 % foreldre med univ. eller /høgskoleutdanning. 33,4 56,9 56,5 54,3 48,9 48,7 46,3 27,9 28,3 Far Mor 34,2 60,4 59,8 60,1 56,5 53,2 50,2 31,8 32,2 % foreldre med grunnskole eller mindre Far 7,7 5,5 3,9 5,7 7,3 5,2 6,5 10,2 10,1 Mor 7,7 5,6 2,9 4,1 4,2 7,2 5,6 8,9 8,8 % av elevene med foreldre som 82,1 62,1 81,5 50,1 64,5 64,6 66,4 60,9 61,0 bor sammen og er gift med hverandre % elever hvis begge foreldre er 7,1 31,3 2,2 4,5 3,2 11,7 8,2 6,9 6,9 innvandrere % elever hvis begge foreldre er 5,6 23,3 1,8 1,1 1,1 5,9 5,4 5,0 5,0 innvandrere fra et ikke-vestlig land o Tabellen inkluderer kun variabler der maksimum 5 prosent av observasjonene har manglende informasjon. o En muslimsk skole er med i alle friskoler men vises ikke som egen kategori da dem som enkeltskole ville blitt identifiserbar. 9

Innvandrerelever er gjennomgående velrepresentert men med store forskjeller mellom ulike skoletyper. Steinerskoler og Montessoriskoler har svak representasjon av elever med ikke-vestlig foreldrebakgrunn. Bernstein (1975) har teoretisert om at barne-sentrert pedagogikk (open pedagogy) først og fremst har appell til den delen av den middelklassen som har mye kulturell kapital (høy utdanning) men ikke nødvendigvis mye inntekt ( the new middle class ). Det kan være lite overraskende at slik middelklassepedagogikk har liten appell til innvandrerforeldre som nettopp har sterke mobilitetsambisjoner for sine barn og som kan være vant til ganske faste pedagogiske strukturer fra sin egen skolegang (både sterk classification og sterk framing i Bernsteins teori). Familiestruktur er med i analysen da den i en rekke studier har vist seg å være utslagsgivende for hvor gode resultater elever oppnår på skolen også i Norge. I tabell 1 konstaterer vi kun at det er stor variasjon mellom friskoletyper i andelen elever som vokser opp med tradisjonelle familier der far og mor er samboende og gift med hverandre. Generelt viser disse funn at det gamle regime for støtte til frittstående grunnskoler, før den omstridte loven om frittstående skoler av 2003, ikke førte til noen nevneverdig økt sosial segregering. Det var ikke noen gjennomgående tendens til eliterekruttering. hovedgruppen av livssynsskoler er grunnskoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken. Disse er preget av en utpreget egalitær rekrutteringsprofil i alle henseender. Den andre store gruppen, Steinerskoler, har sterkt innslag av familier der foreldrene har mye finkulturell kapital i form av høyere utdanning men ikke spesielt høy inntekt. Disse skolene har svakt innslag av elever med innvandrerbakgrunn. Kontrasten i sosial rekruttering mellom Steinerskoler og protestantiske skoler utenfor statskirken er interessant i et historisk perspektiv. I den grad venstresiden i norsk politikk har hatt godhug for private skoler, er det nettopp Steinerskolene (samt i sin tid Forsøksgymnaset) som man der har ønsket å gjøre unntak for i en politikk som ellers har vært preget av generell skepsis mot private skoler. Et eksempel er replikkvekslingen som Tveiten (2000:65-66) gjengir fra Bøhn (1993:100), fra Oslo skolestyre i 1959: Per Lønning (H) uttalte at han ikke likte Steinerskolen, men stemte for ut fra sitt positive grunnsyn på private grunnskoler. Olav Brunvand (A) så det omvendt: Han likte ikke private skoler, men fant å måtte støtte Steinerskolen på grunn av dens pedagogikk. Blant de store friskoletypene er det nettopp Steinerskoler som i 2004-2005 har den sosialt mest eksklusive rekruttering av elever: barn av foreldre av norsk etnisitet med mye kulturell kapital men beskjeden inntekt noe som peker mot den delen av middelklassen som arbeider i offentlig sektor, i kulturelle og sosiale yrker. 10

Analyse av de elevene som var bosatt i skolekretser hvor minst 10 prosent av barna går i private grunnskoler, rokket ikke ved inntrykket som gis av tabell 1. Vi fant heller ikke da selvseleksjon til private skoler av barn til foreldre med høy inntekt. Det var fortsatt en tendens til at skoler drevet av protestantiske menigheter utenfor statskirken hadde uforholdsmessig mange elever hvis foreldre har et relativt beskjedent formelt utdanningsnivå. Det var ingen gjennomgående tendens til at elever i friskoler oftere hadde foreldre med høyere utdanning enn hva tilfelle er for andre elever bosatt i disse kretsene (Helland & Lauglo 2005:44-45). Vi fant heller ikke tegn til økt bruk av private skoler i de kretsene i Oslo og Drammen som har minst 33 prosent elever med foreldre fra ikke-vestlige land (Helland & Lauglo 2005: 49-56). Sammenlignet med andre skolekretser er dette kretser hvor det også er billig å bo og hvor utdanningsnivået og inntektsnivået hos foreldre til barn i skolealderen er gjennomgående lavt. Hvis det likevel skjer noen utstrakt flukt fra offentlige skoler i slike kretser (f.eks. av relativt velutdannede familier med beskjeden inntekt), foregår slik flukt trolig ved at familien flytter til andre skolekretser når barn kommer i skolealderen eller ved at barna får plass ved andre offentlige grunnskoler med ledig kapasitet, utenfor deres egen skolekrets. Det kan og være at en slik strategi velges av en del av de mange innvandrerfamilier har høy utdanningsambisjon for sine barn. Tematikken har hittil vært svært lite gjenstand for forskning. Funn om videregående skole Analysegrunnlaget for videregående skole er en fil fra Statistisk Sentralbyrå som innholder data om mer enn 170 000 elever på alle klassetrinn i skoleåret 2004-2005 siste år Privatskoleloven av 1985 gjaldt for VGO. Studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag er hovedveien til studiekompetanse. I denne retningen velger 98 % av elevene fagkombinasjoner som gir slik kompetanse. I tillegg gis studiekompetanse av studieretningene for idrettsfag og for musikk, dans og drama. I tre andre studieretninger (medier og kommunikasjon, formgivingsfag og naturbruk) er det mulig uten bruk av ekstra tid å få studiekompetanse ved å velge visse videregående kurs. Det er stor forskjell mellom friskoler sett samlet og offentlige skoler i tilbud av studieretninger. Mens offentlige skoler har overvekt av elever i rent yrkesfaglige utdanningsløp, er ¾ av elevene i frittstående skoler i løp som gir studiekompetanse. En trenger å kontrollere for utdanningsløp for å kunne sammenligne sosial rekruttering ved frittstående skoler og ved offentlige skoler. Er det sosial skjevhet i elevsammensetningen ved private skoler sammenlignet med offentlige skoler, etter slik kontroll? 11

Vi ser i tabell 2 at frittstående skoler utgjør 6,6 % av alle elevene i studieforberedende utdanningsløp (rad nr. 2 i tabellen) og 2,54% i yrkesforberedende utdanningsløp (rad 5). Til sammen utgjør de 4,7 % i VGO (ikke vist direkte i tabellen). Tabell 1 viste at friskoleelever utgjorde 1,9 % i grunnskolen. Hvis en forventer større sosial ulikhet i rekrutteringen ved økt bruk av frittstående skoler, kunne en også forvente at tendenser i retning av eliterekruttering ville bli tydeligere i VGO enn i grunnskolen da VGO mottar en større del av alderskullene. I tråd med Raymond Boudons (1973) sosial posisjonsteori kan man anta at det er mer om å gjøre for elever fra høystatusfamilier å reprodusere sine foreldres status i sitt voksne liv enn det er om å gjøre for elever fra lavstatusfamilier å oppnå høyere status enn sine foreldre. Hvis konsekvenser for fremtidig status blir mer utslagsgivende for familiers (og elevers) syn på videregående skole enn det er i deres syn på grunnskolen, og hvis frittstående videregående skoler primært velges ut fra utsikt til høy fremtidig status i stedet for at de velges ut fra hensyn til skolemiljø og oppdragelsesverdier, kunne man også forvente skjevere sosial rekruttering til frittstående videregående skoler enn til grunnskolen. Er det da slik at frittstående skoler i VGO viser klarere tegn til sosial segregering, enn hva tilfellet er for grunnskolen? I tabell 2 vises sammenhengen mellom skoletype og et knippe indikatorer på sosial rekruttering. For å unngå sammenligninger basert på få elever i enkelte tabell-seller, er skoletypene en grovere kategorisering enn de som ble brukt i tabell 1. Noen andre variable om elevenes hjemmebakgrunn er dessuten forenklet til et samlet mål for begge foreldre (inntekt, foreldres utdanning). Igjen ser vi stor forskjell i rekrutteringsmønstre mellom ulike typer frittstående skoler, og igjen er disse forskjellene mellom typer sterkere enn forskjellen mellom offentlige skoler og frittstående skoler sett samlet. Det er ingen gjennomgående tendens, innen de utdanningsløp som gir studiekompetanse, til at frittstående skoler i VGO rekrutterer elever som fikk bedre karakterer ved utgangen av grunnskolen (rad 7). Derimot finnes det en slik konsekvent effekt for utdanningsløp som ikke gir studiekompetanse (rad 8) det er altså yrkesutdanningen ved frittstående skoler som sammenlignet med offentlige skoler, har bedre appell til skoleflinke elever. Det er ingen konsekvente tendenser i rekrutteringsmønstrene, på tvers av ulike friskoletyper, som viser at friskoler framstår som eliteskoler---f.eks. ingen gjennomgående tendens etter denne kontroll for type utdanningsløp til at friskoler overrekrutterer elever fra rike hjem (rad 9-12). 12

Tabell 2. Hjemmebakgrunn til elever i videregående skole 2004-2005 etter skoletype og utdanningsløp Utdanningsløp i VGO Skoletype Livssynsbasert Alternativ Parallelle skoler Skole Pedagogikk Idrettsskole Annen parallell skole Antall elever (og andel i % av alle elever) 1. Studieforberedende Antall 2. % av alle elever 3. % av elever i friskoler 4. Ikke-studieforb. Antall 5. % av alle elever 6. % av elever i friskoler 3205 3,51 53,2 1431 1,78 69,9 13 801 0,88 13,3 137 0,17 6,7 1358 1,49 22,5 0 0 0 664 0,73 11,0 479 0,60 23,4 Alle frittstående Skoler 6028 6,60 100,- 2047 2,54 100,- Alle offentlige Skoler Gjennomsnitt eller medianverdi for elever i hver skoletype og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke Gjennomsnittskarakter 7. Studieforberedende 4,61 4,18 4,25 4,09 4,42 4,39 4,40 fra grunnskolen 8. Ikke-studieforb. 3,78 3,84-3,56 3,75 3,52 3,53 Median yrkesinntekt (før skatter og 9. Studieforberedende 609,2 551,2 660,3 626,1 613,9 610,0 610,2 overføringer) 10. Ikke-studieforb. 480,0 569,8-485,7 483,6 494,1 493,7 for begge foreldre kombinert Median inntekt etter skatt 11. Studieforberedende 487,7 475,2 531,2 518,2 497,3 491,3 491,7 for begge foreldre kombinert 12. Ikke-studieforb. 414,9 494,0-411,0 419,5 431,1 430,9 Prosent av elever med nedenfor gitte egenskap, i hver skoletype-kategori og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke % jenter 13. Studieforberedende 59,4 59,8 39,1 51,8 54,1 55,5 55,4 14. Ikke-studieforb. 59,1 51,1-71,0 61,4 45,8 46,2 % elever med bosted i storby 15. Studieforberedende 59,2 71,3 77,3 62,7 65,3 48,1 49,3 16. Ikke-studieforb. 41,9 85,4-69,7 51,3 40,6 40,9 % elever med bosted i spredtbygd 17. Studieforberedende 23,9 4,4 7,0 9,5 15,9 15,5 15,5 kommune 18. Ikke-studieforb. 30,9 2,2-11,7 24,5 21,0 21,0 % med foreldre der minst en har 19. Studieforberedende 59,9 73,7 52,6 48,6 58,8 51,4 51,9 univ. el. høyskoleutdanning 20. Ikke-studieforb. 28,9 63,4-26,4 30,8 23,0 23,2 % med foreldre der begge 21. Studieforberedende 1,5,9 2,2 4,2 1,9 2,1 2,1 har grunnskoleutdanning 22. Ikke-studieforb. 4,9 0-8,5 5,4 5,6 5,6 % med én eller begge foreldre i 23. Studieforberedende 31,1 30,3 30,0 28,8 30,5 28,4 28,6 lederstilling,/ akademiske yrker/ tekniske 24. Ikke-studieforb. 9,6 32,1-10,6 11,3 11,3 11,3 yrker som krever lang utd. % begge foreldre fra ikke-vestlig land 25. Studieforberedende 2,1 1,9 2,9 9,9 3,1 6,1 5,9 26. Ikke-studieforb. 1,6 0-2,9 1,8 5,6 5,5 - betyr "ingen elever i denne kategorien". 85.289 93,40 78.428 97,46 Alle skoler 91.317 100,- 80.475 100,-

For VGO, som det var for grunnskolen, er de mest konsekvente utslagene i retning av høystatusrekruttering, overrepresentasjon av elever med foreldre som har høyere utdanning (rad 19-20). Samtidig finner man underrepresentasjon av elever med foreldre som kom til Norge som innvandrere fra et ikke vestlig-land (rad 25-26) noe som ikke var tilfelle for grunnskolen for friskoler sett samlet. Hverken mellom offentlig skoler og friskoler sett samlet--eller blant de ulike typer friskoler, er det i tabell 2 noen enkelt polaritet. Etter mitt skjønn er det ikke tegn til at rekrutteringen av elever til frittstående skoler i VGO bærer noe sterkere preg av eliterekruttering enn den gjorde i grunnskolen. Innen videregående skole varierte andelen elever i friskoler fra 8,4 % i Oslo til 1,5 % i Finmark. Hvis man mener at faren for sosial skjev rekruttering vil øke hvis bruk av friskoler ble mer vanlig, kunne man ha mistanke om at skjevheten i sosial rekruttering ville være sterkere der bruk av friskole var mer utbredt. Det var ingen tegn til at den sosiale rekruttering til friskoler, målt ved foreldres utdanningsnivå, var skjevere i de fylker som har sterkere innslag av friskoler (vist i Helland & Lauglo 2006:28). Privatskoleloven av 1985 åpnet som nevnt for livssyn og for alternativ pedagogikk som begrunnelser for å få offentlig tilskudd til privateide skoler også i VGO. Dessuten åpnet den for at frittstående skoler i VGO (men ikke i grunnskolen) kunne få tilskudd hvis skolen gav faglige tilbud som ikke var bra nok dekket av offentlige skoler. Dermed kunne friskoler i VGO få offentlig støtte selv om de framsto etter sine læreplaner og innretning som parallelle til offentlige skoler. Friere adgang til å opprette parallelle skoler har som kjent vært et viktig stridstema vedr. Loven om av 2003. Tabell 2 viser at slike skoler som hverken var tuftet på alternativ pedagogikk eller livssyn var et betydelig friskoleelement i VGO under loven av 1985. Den nest største gruppen er de såkalte parallelle skolene. Slike skoler er særlig fremtredende i studieforeredende løp hvor idrettsgymnas er relativt vanlig med 22,5 % av elever i frittstående skoler (rad 3). Andre parallelle skoler utgjør 11 %. Også i yrkesutdanningen har parallelle skoler en betydelig andel (23,4 %) av friskoleelevene (rad 6). De parallelle skolene preges faktisk mindre av sosialt eksklusiv rekruttering etter foreldres utdanning (rad 19, 21) og etnisitet (rad 25). Studieforberedende utdanningsløp ved parallelle skoler har riktignok elever med foreldre som har litt høyere medianinntekt enn i offentlige skoler (rad 9 og 11) men det motsatte er tilfelle for elever i de rene yrkesforberedende utdanningsløp (rad 10 og 12). Det er heller ingen tendens til at parallelle skoler generelt overrekrutterer de skoleflinkeste (rad 7-8). Det motsatte er tilfelle i utdanningsløp som gir studiekompetanse (rad 7). Trolig brukes parallelle frittstående som forsterkning for elever har 14

lykkes relativt dårligere i sin tidligere utdanning en hypotese som passer med funn fra multivariat logistisk regresjon (Helland & Lauglo 2006:43). Konklusjoner Støtteregimet for frittstående skoler har godt ivaretatt en politisk intensjon: Frittstående skoler er ikke blitt forbeholdt familier som har god råd. Men det foreligger en tendens til at frittstående skoler trekker til seg uforholdsmessig mange elever fra hjem der foreldrene har høyere utdanning, og at de får uforholdsmessig få elever hvis foreldre kun har grunnskole. Et slikt mønster er tydeligst i grunnskolen, men der gjelder det likevel i svært liten den relativt store andelen (35 %) av friskole-elever på grunnskolenivå som går i protestantiske skoler utenfor statskirken. For videregående skole (tabell 2) utføres statistisk kontroll for om utdanningsløpet er studieforberedende eller ikke. Friskoler på videregående nivå er ikke noe mer elitepreget i sin rekruttering enn friskoler på grunnskolenivå. Tendensen er snarere i motsatt retning. I 9 av 14 sammenligninger mellom ulike friskoletyper på den ene side, og offentlige skoler, viser tabell 2 overrepresentasjon i friskoler av elever med foreldre som har høyere utdanning--eller underrepresentasjon av elever med foreldre som kun har grunnskole. Men i 5 av de mulige sammenligningene var det ikke noe slikt utslag eller utslaget gikk i motsatt retning. Ser vi på frittstående videregående skoler som samlet kategori, er forskjellen med offentlige skoler svært liten mht prosent av elever hvis foreldre kun har grunnskole. Det er lite overraskende at velutdannede foreldre oftere benytter muligheter til valg av en annen skole da de vil ha tillit til egen vurdering av skoler og vil mer aktivt enn andre søke informasjon om alternativer hvis de er misfornøyd det offentlige tilbud. De parallelle frittstående skolene som fantes på videregående nivå under Privatskoleloven av 1985 og som ble drevet etter de samme læreplaner som tilsvarende studieretninger i offentlige skoler, var preget av en ganske egalitær rekruttering. Det foreligger internasjonal forskning som viser at familier som flytter til et annet land for å bedre sine kår er sterkt opptatt av utdanning for at deres barn skal komme seg opp og fram. Norske funn har vist at barn av innvandrere fra ikke-vestlige land har et mer positivt engasjement i sin skolegang enn andre elever (Lauglo 2000). Barn av innvandrere fra ikke-vestlige land er overrepresentert i visse typer frittstående grunnskoler. At de er underrepresentert i skoler tuftet på alternativ pedagogikk kan tyde på at slike skoler oppfattes som lite egnet for sosial mobilitet. På videregående nivå er det gjennomgående underrepresentasjon av innvandrerfamiliers barn i frittstående skoler. Men studieforberedende utdanning i andre parallelle skoler (tabell 2, rad 25) er et unntak. Her er de overrepresentert. Mye forskning har at unge med 15

innvandrerbakgrunn har sterk ambisjon om høyere utdanning. Sterk søkning til studieforberedende parallelle skoler av ungdommer fra innvandrerbakgrunn viser trolig at slike skoler tjener som middel til å forbedre læringsresultater. De funn som analysen har vist har nyansert mitt eget syn ved å understreke at privat ikke behøver å bety sosialt eksklusivt. Gir funnene grunn til anbefale den type liberalisering av støtte til frittstående skoler som sentrum-høyre regjeringen la opp til med loven av 2003? Tilbakeskuende funn om det gamle system er aldri tilstrekkelig for vurdering av radikalt ny utdanningspolitikk. Men selv om funn fra en rimelig lang utprøving av den type endring som loven av 2003 la opp til, hadde vist at et slikt frislepp av friskoler ikke hadde medført noen nevneverdig økt sosial segregering og heller ikke hadde andre ulemper av det slag evalueringen skulle granske, ville det etter mitt syn ikke strukket til som grunnlag for valg av politikk. Forskning kan nok redusere uenighet om premisser, men vurdering av politikk om komplekse samfunnsspørsmål vil likevel være sterkt avhengig av ens grunnsyn. Er man statsvennlig eller er man liberal? Ønsker man at skoler skal være sterke redskaper for offentlige myndigheter til å forme samfunnet på fellesskapets vegne? Eller ønsker man utvidet rom for familiers og individers valg? Spørsmål Kolleger ved SØF, NTNU fant etter kontroll for bl.a. sosio-økonomisk familiebakgrunn, at det er nettopp de religiøst funderte friskoler som jevnt over har bedre læringsresultater enn offentlige skoler (Bonesrønning m.fl., 2005, Bonesrønning & Naper 2006). I analysen av videregående opplæring (VGO) ble det også kontrollert for karakterer fra grunnskolen. Også i USA har forskning tidligere vist bedre læring av grunnleggende ferdigheter ved religiøst funderte private skoler enn ved andre private skoler eller ved offentlige skoler på high school nivå--etter omfattende statistisk kontroll for andre og skole-eksterne faktorers betydning (Coleman & Hoffer 1987, Coleman 1988). Som forklaring antok Coleman bedre skole-hjem relasjoners ved religiøst funderte private skoler og tettere forbindelser mellom elevenes familier seg imellom. Antagelsene fikk stor betydning for hans teoribygging om betydningen av sosial kapital for utdanning et perspektiv som har fått tiltagende oppmerksomhet. De norske funnene reiser igjen spørsmålet om hva som forklarer forskjell i elevers skoleprestasjoner mellom religiøse skoler på den ene side, og andre skoler--de være seg private eller offentlige. Er det slik at private skoler med utspring i en religiøs menighet har tettere forbindelser mellom skole og hjem enn offentlige skoler har? Er det tettere fellesskap blant elevers foreldre utenfor skolen, ved de livssynsbaserte friskolene? 16

Hvor stor betydning har slike tette skole-hjem relasjoner--og et sterkt fellesskap mellom elevenes foreldre, for hvor godt elever klarer seg på skolen? Eller skyldes bedre enn forventet læringsresultater ved religiøse friskoler at elever ved slike skoler oftere enn andre får en type oppdragelse hjemme som er til deres fordel på skolen? Siden tidlig på 1990-tallet har en rekke rapporter fra NOVA vist at en stor andel av norske elever i ungdomstrinnet og VGO mener det er for mye bråk i timene og at lærerne burde være strengere mot elever som bråker. Senere har PISA-undersøkelsene bekreftet at skole i Norge, sammenlignet med mange andre land, preges av mer forstyrrende bråk i timene. Er slik misnøye med bråk i skolen i egen skolekrets en viktig grunn til at familier/elever har søkt seg til friskoler? Er frittstående skoler faktisk mindre preget av bråk i timene enn de offentlige skoler? Litteratur Arnman, Göran; Martin Järnek och Erik Lindskog (2005): Valgfrihet fiktion och verklighet. Uppsala: Studies in Educational Policy and Educational Philosophy: Research Reports 4. Asher, Carol & Nathalis Wamba (2005) Where School Desegregation and School Choice Policies Collide: Voluntary Transfer Plans and Controlled Choice. Pp. 77-92 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Ball, Stephen J. (2003): Class Strategies and the Education Market. The middle classes and social advantage. London: Routledge-Falmer. Bernstein, Basil (1975): Class, Codes and Control III. London: Routledge. Bonesrønning, Hans; Linn Reneé Naper & Bjarne Strøm (2005) Gir frittstående skoler bedre elevresultater? Konsekvenser av lov om frittstående skoler. Baseline rapport 1. Elevresultater. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Bonesrønning, Hans & Linn Renée Naper (2006): Skoleåret 2004/2005: Frittstående grunnskoler under ny lov og frittstående videregående skoler under gammel lov. SØF-Rapport nr. 05/06. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning AS. Boudon, Raymond (1973): Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley. Broccolichi, Sylvain & Agnes van Zanten (2000): School competition and pupil flight in the urban periphery. Journal of Education Policy 15 (No. 1, 2000): 51-60. Bøckman, P. W. (red) (1993) Alternative skoler I Norge. Trondheim: Liberalt forskningsinstitutt. 17

Carnoy, Martin (1998): National Voucher Plans in Chile and Sweden. Did privatization reforms make for better education? Comparative Education Review 42 (3) 309-337. Coleman, James S. (1988) Social Capital in the Creation of Human Capital. American Journal of Sociology 94 (Supplement): S95-S120. Coleman, James S & T. Hoffer (1987): Public and Private Schools. The Impact of Communities. New York: Basic books. Fairlie, Robert W. & Alexandra M. Resch (2002) Is there White Flight into Private Schools? Evidence from the National Educational Logitudinal Survey. The Review of Economics and Statistics 84 (No 1, 2002): 21-33. Fiske, Edward B, & Helen F. Ladd (2000): When Schools Compete. A cautionary Tale. Washington DC. The Brookings Institution Publishing Press. Gewirtz, Sharon; Stephen J. Ball & Richard Bowe (1995): Markets, Choice and Equity in Education. Buckingham: Open University Press. Gorard, Stephen, Chris Taylor & John Fitz (2002): Does school choice lead to spirals of decline? Journal of Education Policy, Vol. 17, No 3, 367-384. Gorard, Stephen; Chris Taylor & John Fitz (2003): Schools, Markets and Choice Policies. London: Routledge. Helland, Håvard & Jon Lauglo (2006) Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? Arbeidsnotat, 35/2006. Oslo: NIFU STEP. Tilgjengelig også på: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rapporter/friskoler_sosial_segregering_nifu_st ep.pdf Helland, Håvard & Jon Lauglo (2005) Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baslinerapport II: Elevsammensetningen. Oslo: NIFU STEP: Rapport 2/2005. Tilgjengelig også på: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rapporter/gir_frittstaende_skoler_bedre_elevres ultater_nifu_step.pdf Hoxby, Caroline M. (2003): School choice and school competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10 (2003): 9-65. Lauder, Hugh; David Hughes, Sue Watson, Sietske Waslander, Martin Thrupp, Rob Strathdee, Ibrahim Simiyu, Ann Dupuis, Jim McGlinn & Jennie Hamlin (1999): Trading in futures. Why markets in education don t work. Buckingham: Open University Press. Lauglo, Jon (2004) Basic Education in EFA Priority Areas in Kenya: Arid and Semi-Arid Lands and Urban Informal Settlements. Consulting report for the Government of Kenya and the World Bank. Processed. 18

Lauglo, Jon (2000) Social Capital Trumping Class and Cultural Capital? Engagement with School among Immigrant Youth. In: Stephen Baron, John Field, & Tom Schuller (Eds.) Social Capital. Critical Perspectives. Oxford: Oxford University Press. Lisland, Birgitte J. (2005) Trenger vi friskoler? En analyse av friskolelovens muligher og begrensninger. Hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Miron, Gary; & Christopher Nelson (2002): What s Public About Charter Schools? Lessons Learned About Choice and Accountability. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Schiefelbein, Ernesto & Paulina Schiefelbein (2001) Three decentralization strategies in two decades. Chile 1980-2000. Santiago: CIDE. Scott, Janelle (2005) Introduction: The Context of School Choice and Student Diversity. Pp. 1-8 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Skolverket (2005) Skolor som alla andra? Med fristående skolor i systemet 1991-2004. Skolverkets rapport nr 271. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2003): Valfrihet og dess effecter inom skolområdet. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2000) Kartläggning av elever i fristående skolor. Stockholm: Skolverket. Rapport nr. 2000:686. Taylor, C, Fitz, J. & Gorard, S. (2005) Diversity, specialisation and equity in education. Oxford Review of Education 31 (No. 1, March): 47-69. Tveiten, Asbjørn (2000) Friskolen enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Tveiten, Asbjørn (1995) Private lærarskular 1890-1947. Dr. philos avhandling. Universitetet i Oslo. Wichstrøm, Lars (1993) Hvem sprang? Hvem sto igjen og hang? Ungdomsskoleelevers skolemotivasjon. Oslo: UNGforsk Rapport 4/93. 19