TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

Transkript

1 TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment - (hvert tredje år og med elever på 10.trinn). Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Agder 2 Målet med studiene TIMSS: Hvilken matematikk er elevene blitt undervist og hvor mye har de faktisk lært? PISA: Hva kan elevene gjøre med matematikken de har lært? Hva måles? PISA: måler elevenes evne til å anvende matematikk til å løse virkelighetsnære problemer (formulere, bruke og vurdere) innenfor områdene tall og mål, rom og form, usikkerhet og forandring og sammenheng Nødvendig kompetanse for å kunne håndtere videre utdanning, privatliv og samfunnsdeltagelse 3 Eksempel på oppgaver fra PISA Fra PISA 1

2 Hva måles? Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. TIMSS: måler elevenes evne til å kunne, anvende og resonnere innenfor områdene tall, algebra, geometri og statistikk TIMSS trinn 10 TIMSS trinn No Sw Fin Dan USA Jap NL Eng No 67 Sw 64 Fin 63 Dan 66 NL 74 USA 63 Jap 71 Eng. 65 TIMSS trinn TIMSS trinn No Sw Fin Dan NL USA Jap Eng

3 Hvordan påvirker PISA- og TIMSS-oppslagene læreren? Hvem har skylden? Blir vi motivert til å endre undervisningen? Fra Utdanningsforbundets lærerundersøkelse: Hele 79 % er enige i at «PISAoppslagene i media gjør det mindre trivelig å være lærer.» Enda verre er det at 86 % er enige i at «foreldrenes inntrykk av skolen blir negativt farget av PISA-debatten» 76 % er enige i at «PISA-debatten skader skolens omdømme». «Å gi lærerne skylden for problemene i et lands utdanningssystem, er det samme som å gi legene skylden for at folk blir syke.» Kan vi egentlig sammenligne? I de senere årene er det gått «business» i å sammenligne utdanningssystem og resultatene er blitt en politisk og mediamessig besettelse. I sammenligningen med andre land, har vi balansen av bevis godt nok? Disse scoringslistene tar ikke høyde for et lands kompleksitet av kultur, verdier, sosiale struktur, politikk og demografi. (Alexander, 2012) En karakterbok på et lands utdanning er en karakterbok over en nasjon. Skoler kan ikke nå høyere enn samfunnet som støtter dem (Boyer, 1983) Hvordan ligger vi egentlig an? PISA-sjokk i 2001 Norske elever skåret like under OECD-gjennomsnittet, det var ikke forventet. En gjennomgang av alle PISA-undersøkelsene fra 2000 og frem til og med 2012 viser at norske elever hele tiden har skåret i nærheten av det internasjonale gjennomsnittet i de respektive undersøkelsene. 3

4 Pisa 2013 Matematikk Resultater TIMSS 2011 Verdens beste i fremgang TIMSS deler elevene inn i fem kompetansenivåer

5 Hva kan vi lære av sammenligningen? Til å begynne med var slike studier drevet av forskere med en forskningsagenda, med en idé om at man skulle lære av andre lands erfaringer. Etter hvert har det blitt et politisk instrument som har fått enorm innflytelse og dreier debatten til «hvem vant?» (Sjøberg) Men starter ikke Pisa-resultatene viktige debatter om hva vi kan gjøre bedre i norsk skole? Er det sammenheng mellom testskår og økonomisk suksess? New Scientist (2013) «West vs Asia education rankings are misleading» Det ikke finnes noen sammenheng mellom skår på TIMSS og PISA og en rekke indikatorer for landets økonomi og konkurranseevne. Blant rike industriland er det faktisk en svak negativ korrelasjon mellom pisa/timss-skår og en rekke mål for økonomisk og samfunnsmessig suksess og velstand. Egenskaper som kreativitet og initiativ er egenskaper som er sentrale for entreprenørskap og framgang. Slike egenskaper blir ikke målt i de internasjonale testene. Elevene blir «good testtakers, but bad risktakers», Vital skills for today s employees: Hvordan bruker OECD PISA-prosjektet? Evne til analytisk tenkning, evne til å identifisere problemer, evne til å se ut over sitt eget fagfelt og ta andres perspektiv, uavhengighet, arbeidsdisiplin, toleranse for frustrasjon, gode mellommenneskelige egenskaper, kommunikasjonsevne, initiativrikdom, samarbeidsevne, evne til å arbeide i gruppe, gode ferdigheter i engelsk, skriftlig og muntlig.» Dr. Frank Stefan Becker, direktør for Human Resources i Siemens OECD-rapporten (2008) gir råd for å gjøre norsk skole bedre: legge ned små skoler, gjøre klassene større!! ha mer testing («accountability») offentliggjøre resultatene på skole- og lærernivå («transparency») samt å innføre prestasjonslønn for lærere og skoleledere. Til slutt i rapporten kommer en klar advarsel: «Økte bevilgninger vil ikke gi bedre skole» Bør vi slutte å være med på disse testene? Fører de noe positivt med seg? Ut fra et forskningsperspektiv er disse undersøkelsene solide og grundige og de gir mye verdifull informasjon bortsett fra resultatstabellene, som nesten ikke gir noe verdifull informasjon. Det var opplagt et behov for en nyorientering av skolen, og mye er bra med den dreiningen vi har fått: Det faglige er kommet mer i fokus, Mer tilrettelagt etter- og videreutdanning for lærere Forklaringer på Finlands suksess: Regjeringer må stole på lærerne, men vi må alle være i stand til å stole på våre regjeringer og bevisene de sitere til støtte for sin politikk. Tillit kan bare blomstre i et miljø som er bygget på ærlighet, tillit, profesjonalitet og godt styresett. Tillit til skoler og lærere er en konsekvens av et velfungerende samfunn. (Sahlberg 2011, 5