Nasjonale multisenterstudier metodikk, organisering og utfordringer Norwegian coronary stent trial - NorStent

Like dokumenter
Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert?

Innføring av nytt medisinsk teknisk utstyr kan vi lære noe fra legemiddelområdet

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

1. Navn på registeret. 2. Kontaktinformasjon. 3. Hva er registerets hovedformål? 4. Prosjektorganisering

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes

Hva er et kvalitetsregister?

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Stabil angina pectoris

Koronarsykdommens epidemiologi

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Koronarsykdommens epidemiologi

Sammendrag. Innledning

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Stabil angina pectoris

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Forebygging av restenose i hjertets kransårer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Stabil angina pectoris

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Registerstudier som. helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger. Marianne Klemp, Forskningsleder

Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

Kvinner og hjertesykdom

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Stabil angina pectoris

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Hjertetransplantasjoner i Norge Status Kaspar Broch

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Samleskjema for artikler

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Koblinger mellom prosesser og resultater -hvor gode er vi, og hva vet vi?

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

TJENESTER I PRAKSIS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH. Eszter Vanky overlege, dr med

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions

Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier?

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Preeklampsi når skal vi forløse?

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Transkript:

Nasjonale multisenterstudier metodikk, organisering og utfordringer Norwegian coronary stent trial - NorStent Kaare Harald Bønaa NTNU / St.Olavs Hospital / UiT Oslo, 19. september, 2012

1. Kliniske forsøk må være designet med sikte på å kunne påvise moderate behandlingseffekter Hvis effekten av en behandling er usikker, er det sannsynlig at effekten er liten eller moderat - store effekter ville vært kjent. Kroniske sykdommer har multiple årsaker og sykdomsmekanismer - en spesifikk behandling påvirker ofte kun en av disse effekten på sykelighet og død vil derfor være moderat. Hvis sykdommen forekommer hyppig, vil selv moderate behandlingseffekter kunne gi betydelige helsegevinster og spare tusenvis av liv.

2. Påvisning av moderate behandlingseffekter forutsetter at studiene ikke har vesentlige feil i.e. effekten av feilene må være mindre enn behandlingseffekten Systematiske feil - bias Bias som skyldes at forskjellen i utkomme er forårsaket av andre forhold enn behandlingen. Hyppig problem i fortolkning av observasjonsstudier / registerstudier. Kan forårsake over- eller underestimering av behandlingseffekt. Vanskelig å avgjøre størrelse eller retning av bias. Tilfeldige feil Tilfeldigheters innvirkning på utkomme Hyppig problem i fortolkning av kliniske eksperiment Kan forhindre påvisning og kvantitering av moderate effekter Lett å kvantitere

3. Randomisering av mange pasienter er en forutsetning for sikker påvisning av moderate behandlingseffekter Ved randomisering unngås moderate systematiske feil (bias) Analysèr alle randomiserte pasienter (intention-to-treat) Hovedvekt på «overall» resultat i fortolkningen Ved inklusjon av mange pasienter unngås moderate tilfeldige feil Store studier reduserer risiko for falske negative eller falske positive resultat

Oppsummering Påvisning av moderate, men viktige behandlingseffekter, hviler som hovedregel på resultat av store, randomiserte, kliniske studier (RCT). «Comparative effectiveness» analyser kan ikke baseres på observasjonsstudier / registre

Store vs små RCT: 1959 I 1986 påvises klar effekt av trombolyse i stor RCT (n=17500), mens 24 små studier (n=20 750) publisert i perioden 1959 1984 ikke hadde vist sikker effekt. 1986 Collins R et al. Lancet 2001;357:373-80

Registerstudie vs RCT: Dødelighetsrater ved behandling med BMS (metallstent) vs DES (medikamentstent) ved akutt hjerteinfarkt A. Registerstudie (n=1298 propensity matchede par) B. Randomisert klinisk forsøk (RCT) (n= 3006) Stone G et al. JACC 2010;55:428-31

Vi trenger store, enkle RCTer som stiller viktige spørsmål slike studier vil gi klare svar 1. Påvisning av effektive behandlinger ved vanlige sykdommer er viktig - slike studier kan derfor være store. 2. Påvisning av effektive, enkle behandlinger er viktig - protokollen kan derfor ofte være enkel 3. Effekter på død og alvorlig sykdom er viktig oppfølging kan derfor være enkel (kobling mot registre) 4. Effekter på enkeltpasienter er ofte umulig i forutsi inklusjonskriterier kan derfor være enkle 5. Effekter vil ofte være i samme retning i subkategorier av pasienter inklusjonskriterier kan derfor være enkle

Vi trenger store, enkle RCTer som stiller viktige spørsmål slike studier vil gi klare svar 1. Påvisning av effektive behandlinger ved vanlige sykdommer er viktig - slike studier kan derfor være store. 2. Påvisning av effektive, enkle behandlinger er viktig - protokollen kan derfor ofte være enkel 3. Effekter på død og alvorlig sykdom er viktig oppfølging kan derfor være enkel (spesielt i Norge) 4. Effekter på enkeltpasienter er ofte umulig i forutsi inklusjonskriterier kan derfor være enkle 5. Effekter vil ofte være i samme retning i subkategorier av pasienter inklusjonskriterier kan derfor være enkle Det er en myte at RCTer er kompliserte og vanskelige å gjennomføre

Utfordringer ved store RCT Definisjon av problemstilling - ubesvart og forskbar Det vil (ofte?) være faglig uenighet om behov for studien Det må skapes forståelse for at det er etisk forsvarlig å randomisere - også til allerede «etablert» behandling Stor flere senter må samarbeide Enkel, strømlinjeformet design Den bør inkludere «vanlige» pasienter («all-comers») - generaliserbarhet Inklusjon av pasienter må ikke forsinke ikke pasientflyt Langsiktig finansiering (7-10 år) Stayer-egenskaper i teamet

NorStent - studien Sammenligning av langtids effekt på dødelighet og kardiovaskulær sykelighet ved perkutan koronar behandling med metallstent vs medikamentfrigjørende stent ClinicalTrials.gov Identifier: NCT00811772

Antall pasienter innlagt for koronar hjertesykdom i Norge - 2010 Stabil angina 8 765 Ustabil angina 4 357 Akutt hjerteinfarkt 21 403 All ischemisk hjertesykdom 48 093 Kilde: Ebbing og Egeland. NPR

Behandlingstilbud ved koronar hjertesykdom Medikamenter Revaskularisering - reetablering av blodforsyning til de deler av hjertemuskelen som har dårlig forsyning pga innsnevringer (stenoser) i kranspulsårer Kirurgisk (by-pass) Perkutan koronar utblokking (PCI) Metallstenter (BMS) Medikament frigjørende stenter (DES)

Globalt ble det i 2006 implantert ca 2.5 mill DES og 1 mill BMS Fra 2002 (da DES kom på markedet) og til 2006 fikk 6 millioner pasienter DES Kilde: Worldwide Market Build. Trond Hansen, Abbott Vascular

DES bomben i 2006

27 randomised trials of DES vs BMS - N=16.076 pts STUDY N Primary endpoint HORIZON AMI 3006 TVR, cardiac death, AMI BASKET-PROVE 2314 Cardiac death and MI TAXUS IV 1314 TVR TAXUS V 1172 TVR SIRIUS 1058 Combination of TVR, AMI, cardiac death BASKET 826 Combination of TVR, cardiac death, AMI TYPHOON 715 Combination of TVR, vesselrelated death, AMI DEDICATION 626 Late lumen loss PASSION 619 Combination of TLR, cardiac death, AMI TAXUS II 536 Neointimal proliferation Pache et al 500 Binary restenosis TAXUS VI 446 TVR E-SIRIUS 352 Minimal lumen diameter SCANDSTENT 322 Minmal lumen diameter MISSION 308 Late lumen loss SESAMI 320 Binary restenosis SES-SMART 257 Binary restenosis RAVEL 238 Binary restenosis SCORPIUS 200 Late lumen loss PRISON II 200 Binary restenosis HAAMU-STENT 164 NA DIABETES 160 Late lumen loss Ortolani et al 104 Late lumen loss C-SIRIUS 100 Minimal lumen diameter DECODE 83 Late lumen loss RRISC 75 Late lumen loss TAXUS I 61 Combination of TVR, death, AMI, stent thrombosis

Meta-analyse av DES vs BMS studiene Dødelighet Hjerteinfarkt Kirtane AJ et al. Circulation 2009;119:3198-3206

DES vs BMS studiene har mangler Ikke designet for å se på harde kliniske endepunkt Inkluderte lav-risiko pasienter med enkle lesjoner fra selekterte klinikker Kort oppfølgingstids - forlenget i noen studier, men frafall ikke rapportert Inkluderte få pasienter Endepunkt ofte ikke klinisk drevet Undersøkte 1. generasjon DES Benyttet sammensatte endepunkt Ofte drevet og finansiert av industrien industristudier finner ofte bedre resultat for nye produkt enn uavhengige studier. Ofte drevet av forskere med interessekonflikter disse finner ofte gode resultat for firmaer/produkt de har interessekonflikt knyttet til. Selected patients in selected centers by selected operators Meta-analyser av små studier gir feilaktig konklusjon i 1/3 av tilfellene

NorStent begrunnelse og formål Kliniske langtidseffekter av medikamentavgivende stenter er ikke avklart. Formålet er å gjennomføre en randomisert studie i rutine klinisk praksis for å sammenligne kliniske langtidseffekter av DES vs BMS

NorStent 9013 pasienter randomisert til DES vs BMS 5 års oppfølging Strømlinjeformet design vi registrerer kun essensielle data Inklusjonsperiode: september 2008- february 2011 Endepunkt (effektmål) innhentes ved koblinger mot nasjonale registre ved bruk av fødselsnummer Elektronisk randomisering (24/7/52) og CRF Initiert og drevet av uavhengige, akademiske forskere Hovedsponsor: Norges forskningsråd Kostnad: ca 25 mill NOK

Inklusjons- og eksklusjons kriterier Inklusjon Stabil angina eller akutt koronarsyndrom Pasient samtykke Alle lesjoner kan behandles med DES eller BMS Norsk fødselsnummer, forstår norsk, skal ikke emigrere Eksklusjon Tidligere behandlet med stent Planlagt PCI av bifurkasjon Forventet levetid<5 år pga av ikke-kardial sykdom Deltar i andre studier Intoleranse overfor platehemmende medikamenter Kontraindikasjon mot langtidsbehandling med clopidogrel Bruk av warfarin

Effektmål Primært Død uansett årsak og nonfatalt hjerteinfarkt (sammensatt) Sekundære Helserelatert livskvalitet (spørreskjemaer) Årsaksspesifikk død Hjerteinfarkt Ny revaskularisering klinisk drevet PCI eller CABG Alvorlige blødninger Stent trombosse Hjerneslag

Statistisk styrke Beregnet basert på antatt 17% insidens av primært effektmål i løpet av 5 år - sannsynligvis optimistisk. Med 9000 pasienter har studien ca 93% styrke til å påvise en absolutt differanse på ca 2.5 % (RR 1.17) med 2p<0.05.

NorStent - organisering Styringsgruppe 16 medlemmer Koordinerende senter ved UiT 1.2 tekniske stillinger Etikk-komite (DSMB) 4 medlemmer Endepunktkomite 9 medlemmer Prosjektsykepleiere / -radiografer under inklusjon (n=8) Studieprotokoll Manual for klassifisering av endepunkt Elektronisk database på Norsk Helsenett

Cumulative inclusion of patients - NorStent No. of patients included 10000 9000 8000 no. of patien 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 37 42 47 52 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 2 7 12 17 22 27 32 37 42 47 52 5 10 2008 2009 2010 2011 Week no. / Year

NorStent No.of patients included per hospital No. of patien 1800 1700 1600 1500 1400 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 UNN St.O Hauk RH Feir Aren Stav UUS Hospital

Trial Profile - NorStent 20663 patients assessed for eligibility 9708 excluded 4070 had stent from previous PCI 4168 had exclusion criteria 1470 excluded for unknown reasons 10955 eligible 1942 eligible but not included 1732 due to operators stent preference 210 for logistical reasons 9013 enrolled and randomly assigned 82 % of eligible

Baseline characteristics NorStent DES BMS N 4504 4509 Age, mean yr 62.6 62.6 Men, % 75.0 75.0 BMI, % 26.3 26.4 Previous MI, % 9.7 10.7 Previous stroke, % 3.9 3.8 Diabetes, % 12.8 12.2 Hypertension, % 43.2 41.5 Hyperlipidemia, % 54.4 55.2 Smoke daily, % 37.4 38.9 Previous CABG, % 6.5 6.7

NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet.

Sprikende ekspert-evalueringer Ekspert 1: Ekspert 2:

NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet. 2. Langsiktig finansiering

NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet. 2. Langsiktig finansiering 3. Opprettholde høy inklusjonsrate - og inkludere pasienter med komplekse lesjoner (i.e. følge protokollen)

Cumulative inclusion of patients - NorStent No. of patients included 10000 9000 8000 no. of patien 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 37 42 47 52 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 2 7 12 17 22 27 32 37 42 47 52 5 10 2008 2009 2010 2011 Week no. / Year

NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet. 2. Langsiktig finansiering. 3. Opprettholde høy inklusjonsrate - og inkludere pasienter med komplekse lesjoner (i.e. følge protokollen). 4. Styrkeberegningen var kanskje for optimistisk, styringsgruppen besluttet høsten 2010 å øke antall inkluderte fra 8000 til 9000.