«Folketrygdlovens intensjon» Det norske velferdssystemets utvikling og status: Er det bærekraftig for fremtiden? Gunnar Tellnes Avd. for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info
Lønner Folketrygden seg? En gruppe samfunnsforskere har fremhevet at velferdsstaten vår skaper mer inntekter enn utgifter. Referanse: Esping-Andersen G, Gallie D, Hemerijck A. Why we need a new welfare state. Oxford: Oxford University Press, 2002.
Hvilken velferdsstat vil vi ha? Det er bred politisk konsensus om at vi ønsker en obligatorisk, omfordelende velferdsstat i Norge. Det vi ønsker er å lage kollektive rammer for gode samfunn samtidig med at folk flest selv får bestemme hvordan de vil leve sine liv. Referanse: Alf Erling Risa, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen
Det paaligger Statens Myndigheter at legge forholdene til Rette for at ethvert Arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe seg Udkomme ved sit Arbeide. Fra 112 i Grunnloven
Fordeler med folketrygden og NAV Den norske folketrygden er antakelig den beste sosial forsikring i verden Den stimulerer alle voksne til å våge seg ut i betalt arbeid Dels fordi den gir bedre trygdeytelser og større sikkerhet enn å være utenfor arbeidslivet Dels fordi velferdsstaten med sine sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd sikrer en verdig rett til ytelser dersom man ikke klarer å fungere i arbeidslivet
Yrkesaktivitet i OECD land
Ideologisk grunnlag for velferdssamfunnet - Solidaritet og Barmhjertighet - Ordet Trygd - stammer fra gammelnorsk og betyr - avtalt sikkerhet
Velferd (materielle kår som betinger) trygghet, harmonisk liv og utvikling, velvære og lykke (Norsk Riksmålordbok)
Velferdstjenestene kan deles i: I. Helsetjenester II. Trygder III. Sosialtjenester IV. Skole og utdanning
Sosialhjelpen: Lov om sosiale tjenester i NAV- 18 Livsopphold: Hovedregel: siste utvei for å greie seg Kommunale penger, men er nå en del av NAV Ytelser, behovsprøvd (ulikt mellom kommunene) Råd i en vanskelig situasjon o o o o o Penger til livsopphold Hjelp til bolig Hjelp til å betale bl.a. helsetjenester Barnevern Rusomsorg -------------------------------------------------------------------- - Lov om kommunale helse og sosiale tjenester - Lov om folkehelse (begge kom i 2012)
Folketrygden Kort historikk 1894 Ulykkesforsikring for industriarbeidere 1909 Begrenset syketrygd 1936 Vanførelov 1936 Behovsprøvet alderstrygd 1956 Allmenn syketrygd 1957 Allmenn alderstrygd 1960 Uføretrygd 1966 Lov om folketrygd 1978 100% sykelønn 1997 Revisjon av folketrygdloven 2006 NAV-loven 2010 Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Norske politikere deltok i disse diskusjonene, blant andre den gang helsedirektør Karl Evang. Herfra kom mye av tankegodset til den norske Folketrygdmeldingen av 1948, med sosial trygghet for alle, gratis utdanning for alle, og gratis helsetjeneste for alle
Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall
Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1(fortsatt) Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig.
Lov om folketrygd Arbeidsløshet (del III) Ytelser ved sykdom (del IV) Helsetjenester Grunnstønad og hjelpestønad Gravferd Barns og nære pårørendes sykdom Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uførepensjon Yrkesskade Livsløp og familie (del V og VI)
Folketrygden innført i 1967 i et makroøkonomisk perspektiv - 1967: folketrygdens utgifter 8,5% av BNP - I dag er utgiftene ca 16% av BNP - Folketrygden er ca.1/3 av statsbudsjettet
Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken Ca. 2,4 mill. ca 1,5 mill tilfeller sykmeldte i 2012 ca. 500 000 hadde muskel og skjelettlidelser ca 24 mill tapte dagsverk Arbeidsavklaringspenger Ca 155 000 (august 2014) Uførepensjon 309 000 (september 2014)
-Statsbudsjettets 2015 - Folketrygdens budsjett Statsbudsjettet totalt 2015 ca. 1.300 milliarder Folketrygden. (AOS) ca. 384 milliarder
Folketrygdens budsjett 2015 Arbeids- og sosialdep. (AOS) (NAV) ca 384 milliarder Sykepenger ca 38 milliarder Arbeidsavklaringspenger (AAP) ca 34 milliarder Uførepensjon ca 64 milliarder SUM sykepenger, AAP og uførhet ca 136 milliarder Alderspensjon 176 milliarder
Legenes portvokterrolle innebærer at legen i praksis fordeler og omfordeler en betydelig andel av samfunnets ressurser uten at de stilles overfor et ansvar for dette, verken politisk, personlig eller som gruppe (s. 180) Legen i NOU 2004: 13 Legene har en helt sentral rolle som premissgivere overfor trygdeetaten (s. 180)
Hva blir NAV-legens rolle? Et bevisst trekk ved etableringen av NAV i 2006 var å styrke arbeidslinjen og å gjøre sykdom mindre dominerende som tildelingsgrunn for ytelser. Spørsmålet er hvor langt denne avmedikaliseringen vil gå. Vil medisinen og de rådgivende legene i NAV ha noen oppgaver i fremtiden?
Hvor er legene i NAV i dag? Arbeids- og velferdsdirektoratet Sentral faggruppe/sjeflege Tjenestelinjen Ytelseslinjen NAV Hjelpemidler NAV Forvaltning Rådgivende leger NAV Kontaktsenter NAV Pensjon Rådgivende leger NAV Fylke (19stk) NAV Kontroll NAV Internasjonalt Rådgivende leger Rådgivende lege NAV-kontor NAV Klageinstans Rådgivende leger NAV Intro NAV Arbeidsrådgivning NAV Arbeidslivssenter To styringslinjer: Viktig med samarbeid og koordinering
Hva er allemennlegens trygdemedisinske oppgaver? Forebygger Diagnostiker Behandler Attfører (Helse)-opplyser Portvakt
Legen som behandler I utgangspunktet vil legen arbeide for at pasienten skal få best mulig hjelp, enten dette dreier seg om undersøkelser, behandling eller velferdsytelser
Noen trygdemedisinske særtrekk - Ressurser versus svikt - Livsløp versus sykdomsepisoder - Funksjon versus diagnose - Forebygge konsekvenser versus behandle symptomer - Relasjonelle versus individuelle vurderinger
Legen som sakkyndig Legen er bedt av andre enn pasienten om å avgi en sakkyndig uttalelse, Oppdragsgiver kan være f.eks. NAV, forsikringsselskap, advokat eller domstol Legen må som sakkyndig belyse en sak objektivt Legen skal opptre nøytralt med hensyn til hvilket utfall saken kan få for den det gjelder
Forholdet mellom jobbkrav og helse A helse jobbkrav B helse jobbkrav
Det medisinske vilkåret i Folketrygdloven - Sykmelders rolle: SYKDOM, skade Sykmelders vurdering om pasienten er arbeidsufør pga en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom/ skade FUNKSJONSNEDSETTELSE NAV fatter vedtak ARBEIDSUFØRHET
Hvem skal vurdere sykmelding etter 6 månders varighet? 1. En annen allmennlege enn pasientens fastlege? 2. Samarbeidende organ spesialist? 3. Rådgivende lege i NAV? 4. Bedriftslege? 5. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabiltering?
Kriterier for ytelser fra NAV Dagens ordning har nesten utelukkende fokus på sykdom som dokumentasjon for rett til stønad hjemlet i folketrygdloven. Når sykdom og patologi gir økonomiske insentiver alene, kan dette bidra til at noen «holder på sin sykdom». Andre kan sågar bli enda sykere dersom de er engstelig for å miste den økonomiske støtte og trygghet som NAV tross alt gir dem.
Kan vi tenke nytt? Etablere et eget legeteam spesielt trent til å vurdere pasienters ressurser, muligheter for behandling og rehablitering sett i lys av rettigheter for mer varige ytelser (AAP og uføretrygd) Kan helsefremmende insentiv i Folketrygdloven bidra til å styrke arbeidsevnen til de sykmeldte?
Helsefremmende, og forebyggende arbeid Hvis folketrygden fortsatt skal være bærekraftig, må NAV i tillegg til å vektlegge sykdom som kriterium for ytelser, i større grad satse på kriterier basert på helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende virksomhet. Dette som supplement til dagens medisinske behandling og arbeidsrettet rehabilitering. Stortinget bør justere lovverket og innføre økonomiske insentiver ved deltakelse i helsefremmende aktiviteter for langtidssykmeldte.
Faglige og politiske fallgruver Hvordan styrke arbeidsevne og funksjon blant personer som mottar ytelser fra NAV? Hva er mulige skadevirkninger dersom drastiske endringer i dagens sykdomskriterier skjer for fort? Politikere og andre må ta høyde for at sakene ofte gjelder personer med kroniske sykdommer. For mange av disse lidelsene finnes det per i dag ingen effektiv behandling i helsevesenet.
Virker arbeidsrettet rehabilitering? Vi bør lytte mer til de sykmeldtes egne tanker om hva de tror er mulig for deres fremtidige arbeidsdeltakelse? For at flere skal gjenvinne sin arbeidsevne og komme tilbake til arbeid bør rehabiliteringspersonell legge vekt på samarbeidet mellom den enkelte, arbeidsplassen, helsetjenesten og NAV. De som kommer tilbake i arbeid opplever i større grad at dette fungerer. Referanse: Braathen TN, Eftedal M, Tellnes G, Haugli L. (2015): www.vulnerablegroupsandinclusion.net/index.php/vgi/article/view/26624
Er folketrygden fleksibel og robust nok? -Regelverket må stadig oppdateres for å sikre den trygghet vi i dag opplever. -Oljeinntektene og oljefondet/pensjonsfondet gir fortsatt trygghet - Pensjonsordningen er sikret av Grunnloven -Ca 2% av trygdene eksporteres til andre land
Inkluderende fellesskap som verdi
Virker endringene i NAV - Kvalifiseringsprogrammet har vært vellykket - Pensjonsreformen virker etter hensikten - NAV-reformens store org. og admin. grep virker fortsatt ikke etter hensikten - Vanskelig å spore effektene av IA-arbeidet
Boken: «FOLKETRYGDENS FRAMTID - Hvor går NAV?» Tellnes G, Claussen B,red. Oslo: Cappelen Damm, 2014 Midnatt-solen over Lofoten lyser opp Tinden på Værøy. Båten illustrerer ubevisst alle som ikke er i jobb. «Gullfjellet» forteller oss hva vi bør strekke oss etter. Kontrastene i bildet er også symboler på mørke og lyse sider i livet. Hvem er på solsiden i samfunnet og hvem står utenfor arbeidslivet der de er avhengig av NAV for å kunne leve et verdig liv?
Mer info om trygdereglene og NAV: Aktuelle bøker: Mæland JG et al: Sosialmedisin, 2.utg. Mæland JG: Veileder i trygdemedisin. Lov om folketrygd (hefte med lover/ forskrifter) Tellnes G, Claussen B. Folketrygdens framtid Hvor går NAV? Cappelen Damm 2014. Nettsteder: www.nav.no http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/sider/d efault.aspx