1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

Transkript

1 FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl til i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til trygderetten 1. Norge for ca. 150 år siden 2. Industrialiseringen 3. Ulykkesforsikringsloven av Fattiglov (1900) og unionsoppløsning (1905) 5. Vekstperioden ca Krig ( ) og nedgangstid 7. Vekstperioden før andre verdenskrig 8. Krig ( ) og etterkrigstid 9. Vekstperioden ca Folketrygdloven av Utbygginger i og 1980-årene 12. Innsparinger i 1990-årene 13. Ny folketrygdlov NAV, pensjonsreformen og tiltakene etter årtusenskiftet 15. Generelt om historisk utvikling Rettskilder, rettigheter og rettssikkerhet 1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder 2. Rettighetspreget av trygdeytelsene 2.1 Rettskrav på ytelser 2.2 Konkurranse om knappe ressurser 2.3 Fordeler og ulemper ved et rettighetssystem 3. Rettssikkerheten i trygderetten

2 2 3.1 Begrepet rettssikkerhet 3.2 Materielle regler 3.3 Prosessuelle regler 3.4 Personelle regler 3.5 Kontrollorganer 3.6 Rettsikkerhet må avveies mot andre verdier 4. Hvordan er folketrygdloven oppbygd? Onsdag 28. januar: Noen grunnleggende prinsipper og begreper i folketrygden 1. Folketrygdens stønadsmeny 1.1 Ytelser til livsopphold, ytelser til å dekke utgifter og ytelser som skal dekke ikke-økonomisk tap 1.2 Sykdomsbaserte og livsfasebaserte ytelser 1.3 Korttids-, overgangstids- og langtidsytelser 1.4 Forebygging, attføring og understøttelse 1.5 Segregering og integrering 1.6 Tvang og frivillighet 1.7 Pengeytelser og naturalytelser 1.8 Gratis ytelser og krav om motytelser 2. Noen andre grunnbegreper 2.1 Folketrygdens formål 2.2 Folketrygdens medlemmer 2.3 Finansiering av folketrygden 2.4 Administrasjon av folketrygden ved NAV 2.5 NAV Klageinstans 2.6 Anke til Trygderetten. 2.8 Domstolskontroll 2.8 Sivilombudsmannen, Riksrevisjon og EMD 2.9 Rettsstaten og velferdstaten 2.10 Rettighets-tenkning og mål/middel-tenkning 2.11 Arbeidslinja og NAV-reformen 2.12 Litt om dagpenger under arbeidsløshet 2.13 Litt om familieytelsene

3 Onsdag 4. februar: 3 Sykdomsbaserte trygdeytelser 1. Sykepenger 1.1 Rett til sykepenger ved arbeidsuførhet pgs sykdom 1.2 Krav om å forsøke en rekke ulike tiltak 1.3 Storpolitiske hendinger høsten Særregler om arbeidstakere 1.5 Særregler om selvstendig næringsdrivende 1.6 Særregler om oppdragstakere 1.7 Maktforskyvning fra leger til arbeidstakere og til NAV 1.8 Rettspolitiske synspunkter 2. Arbeidsavklaringspenger 2.1 Rettsutviklingen 1960 til Bistand etter NAV-loven som et forstadium til arbeidsavklaringspenger 2.3 Vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger 2.4 Krav om å forsøke en rekke ulike tiltak 2.5 Hovedtrekkene ved arbeidsavklaringspenger 2.6 Utmåling av arbeidsavklaringspengenes størrelse 2.7 Vedtak, klage og anke 2.8 Rettspolitiske synspunkter 3. Uførepensjon 3.1 Historikk og ideologi: Fra redskap til rettighet 3.2 Personkrets (forutgående og fortsatt medlemskap) 3.3 Alder (18-67 år) 3.4 Sykdom, skade og lyte (medisinsk uførhet) 3.5 Krav om gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling (kost/nytte-tenkning) 3.6 Krav om gjennomgått arbeidsrettede tiltak (mål/middel-tenkning) 3.7 Minst 50 prosent varig ervervsmessig ufør 3.8 Særlig om husmødre 3.9 Ny uføretrygd fra 1. januar Yrkesskader og yrkessykdommer

4 Onsdag 11. februar: 4 Alderspensjon 1. Rettsutviklingen fra 1936 til Gammel alderspensjon (folketrygdloven kap.19) 2.1 Aldersgruppen som er født i 1943 eller tidligere 2.2 Fast pensjonsalder på 67 år 2.3 Utmåling av alderspensjonen 2.4 Folketrygdens beregningsfaktorer og ligninger 2.5 Komponentene: Tilleggspensjon, grunnpensjon, særtillegg, ektefelletillegg og barnetillegg 2.6 Kombinasjon av pensjon og lønnsinntekt 2.7 Indeksregulering med lønnsvekst minus 0,75 % 3. Revidert alderspensjon (folketrygdloven kap.19) 3.1 Aldersgruppen som er født i Besteårsregelen 3.3 Levealdersjustering (gradvis innfasing) 3.4 Indeksregulering med lønnsvekst minus 0,75 % 3.5 Fleksibel pensjonsalder år 3.6 Andre systemendringer 4. Ny alderspensjon (folketrygdloven kap. 20) 4.1 Aldersgruppen som er født i 1963 eller senere 4.2 Inntektspensjon og garantipensjon 4.3 Opptjening av pensjonsbeholdning 4.4 Alleårsregelen 4.5 Levealdersjustering 4.6 Indeksregulering med lønnsvekst minus 0,75 % 4.7 Fleksibel pensjonsalder år 4.8 Andre systemendringer 5. Folketrygdens kombinerte alderspensjon 5.1 Aldersgruppen som er født i Reguleres i folketrygdloven kap.19 og 20 ( og 20-19) 5.3 Forholdsmessig del fra den reviderte og fra den nye alderspensjonsordningen 5.4 En hybrid eller bastard 6. Innfasingen av nye ordninger og utfasing av gamle ordninger for fire aldersgrupper

5 5 7. Folketrygdens alderspensjon har skiftet karakter 8. Folketrygdens økonomi 9. Obligatorisk tjenestepensjon og avtalefestet pensjon i privat sektor 10. Offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon i offentlig sektor 11. Samordning av offentlige pensjoner og folketrygdpensjoner etter samordningsloven av Koordinering av pensjoner fra andre land, særlig om forordning EU 883/ Det er skapt et meget kompliser system Onsdag 26. mars: Trygderettighetenes grunnlovsvern 1. Generelle synspunkter 2. Borthen-dommen i Rt s Thunheim-dommen i Rt s Klettum-dommen i Rt s Grunnlovsvern for elementer i den gamle pensjonsordningen, særlig om vern mot levealdersjusteringen, ny indeksering og alleårsregelen 6. Grunnlovsvern for elementer i den nye pensjonsordningen, særlig om vern av pensjonsbeholdningen 7. Vern av menneskerettighetene: EMK, P 1-1 og EMD 8. Forholdene ellers i Europa 9. Avsluttende betraktninger