Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016

Like dokumenter
Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus. Son 3.september 2014

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen

Tidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV Konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn

Barnekonvensjonen som. Den røde tråden

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Skoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen

Møre og Romsdal Barnekonvensjonen

Sjumilssteget på konferansen Tidlig innsats for god start Arendal 13.august 2013

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Kommuneanalysen spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017

Barnets beste i skolen

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Sarpsborg,

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Streiftog i barnekonvensjonen

Planprogram. Oppvekstplan

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging Velkommen til kickoff-samling

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Barnekonvensjonen forplikter!

FNs konvensjon om barnets rettigheter

INGEN UTENFOR RESSURSARK

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis

«Hva skal barn bestemme?»

CRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1

BARNS RETT TIL MEDVERKNAD

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda

Lov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming?

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Med barns stemme i førersetet

Planprogram Oppvekstplan

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr Rådmannen Fra 2013

Barnevernsamling

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg

Menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og NAV sitt ansvar for oppfølgning v/randi Irene Midthaugen, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Folkehelsearbeid og barns medvirkning

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

Barnas st emme. e du med? Alt a

Barnehabiliteringskonferansen Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

Born og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet

Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Juss for ikke-jurister «Barn som pårørende» Fagdager, 5. og 6. mars 2018

Presentasjon om barns rettigheter i Norge

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer.

INFORMASJONSHEFTE. Elevrådsarbeid Ungdomsråd Barns og unges kommunestyre

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Handlingsplan mot mobbing, vold, krenkende og uønsket adferd/oppførsel i barnehagene i Lyngen

«God hjelp til rett tid?»

Presentasjon av Barnekonvensjons prosjektet Son-konferansen av seksjonssjef Tove Narud Fylkesmannen i Oslo og Akershus

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

ta pulsen på tverrfagleg og tverretatleg samarbeid

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Innspill elevråd/ungdomsråd

Transkript:

Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016

Eglantyne Jebb

FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the child (Geneve - Folkeforbundet): etter forslag fra Eglantyne Jebb 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling) 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling 20.11.1989) 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft 7.2.1991. 2003: Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inkorporeres i sin helhet. 2014: Hovedprinsipper inn i Grunnloven 104

Barnekonvensjonen 3 hovedprinsipper Provision Protection Participation

FNs barnekonvensjon- 3 deler Del 1 beskriver barnas rettigheter i 41 artikler (definisjoner, 4 gjennomgående artikler, krav til lovgivning, til aksept av foreldrenes funksjon, fødselsregistrering, vern mot å bli skilt fra foreldre mot deres vilje, barnebortføring, ytrings- og tankefrihet, om massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse, om adopsjon, om flyktningebarn, om barn i væpnet konflikt, om barn med funksjonsnedsettelser og rett til rehabilitering, retten til akseptabel levestandard, rett til utdanning og optimal helse, rent drikkevann, næringsrik mat, bekjempelse av miljøforurensing, respekt for etnisk tilhørighet, kultur og språk, vern mot narkotika, god behandling der barn anklages for straffbare forhold mv) Del 2 og 3 gir føringer for internasjonal iverksettelse og for kontrollordninger

BARNEKONVENSJONEN Bare Kjekk å ha??? ELLER OGSÅ MULIG Å BRUKE???

Barns utvikling Skapes av biologiske forutsetninger og i de første leveårene, primært av foreldrenes livssituasjon/miljø og omsorgsevne. Den videre utvikling styres i tillegg av det offentlige supplementet. Ulike scenarier kan da oppstå: Foreldrene kan fungere dårlig, hjelperne godt Foreldrene kan fungere godt, hjelperne dårlig Begge kan fungere godt eller dårlig samtidig I SUM VIL DETTE STYRE BARNETS SKJEBNE PÅ VEI MOT VOKSEN ALDER!

Artikkel 18 (steg 2) 1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, evt. verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. 2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. 3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette.

To perspektiver Barneperspektivet Barnets perspektiv Vi snakker OM barnet Vi bygger på det vi TROR barnet har behov for. Vi snakker MED barnet Vi bygger på det vi VET barnet har behov for

Overganger for barna 16-18 + - fra ungdom til voksen 15-16 - fra ungdomsskole til videregående 12-13 - fra barnetrinn til ungdomstrinn 5-6 - fra barnehage til barneskole 1-2 - fra hjem til barnehage 0 - fra fødeklinikk til hjemmet

Artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 14

General comment nr. 14 Barnets beste er et 3-delt konsept: A) en selvstendig rettighet for et barn, evt. en identifisert gruppe av barn til å få sitt beste vurdert B) et grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp C) en prosedyreregel når vedtak som berører barn skal besluttes for et enkelt barn eller grupper av barn

«ved alle handlinger» Prinsippet skal garanteres i alle beslutninger og handlinger overfor barn og barnegrupper (inkl. gjerninger, atferd,forslag, vedtak, tjenester, prosedyrer, planlegging og andre tiltak) Passivitet eller mangel på tiltak eller unnlatelser er også «handlinger»

Artikkel 3 barnets beste Er et grunnleggende hensyn i daglig arbeid, saksbehandling, tjenesteproduksjon. Er barnet berørt, skal barnets beste vurderes, uansett hvilken del av kommunen du arbeider i. Dette hensynet skal veies opp mot andre hensyn og det skal være synlig at dette er gjort, f.eks. i saksfremlegg, vedtak eller planarbeid Saken eller handlinga kan ende med at andre hensyn veier tyngre

Organisering Å organisere f.eks. kommunale hjelpesystemer eller å lage/følge saksbehandlingsrutiner for arbeid med barn og unge, er også handlinger som kan komme i konflikt med barnets beste. «outcome» for barna er ett av kanskje flere grunnleggende hensyn er det andre hensyn (økonomi, personal, politikk) som veier tyngre? Har kommunene deres diskutert barnets beste og veid dette opp mot andre hensyn når systemer og rutiner lages?

Mariadommen Kenyansk mor vedtatt utvist av UNE (brudd på utlendingsloven 66 uriktige identitetsopplysninger, samt ulovlig opphold i landet ) Datter på 5 år, norsk statsborger, enten med til Kenya eller overtas av barnevernet i Norge. Tingretten og lagmannsretten opprettholdt utvisningen HR satte vedtaket til side som ugyldig : saksbehandlingsfeil og i strid med BK art 3, jf. Grl. 104. (dom av 29.01.15) http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur1280/h15/baintroduksjonskurs/ HR-2015-206-A Rt-2015-93

Barnets beste-vurdering i utvikling av tverretatlige møteformer Kommunalsjef Arne Bergland, Lenvik kommune (2010): «Det eneste som kom ut av disse møtene, var de som gikk inn i dem..»

FNs barnekomité til Norge 29.1.2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Nav

Hva er best for barna? SPESIALISTEN Generalisten Men mest om tida alt tar..

Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

Når vi venter og ser kun nordpå? Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live. Det har no blidd folk av mæ og! Æ vet no kæm han e unn a, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk..

100 0

Multifunc MST TF-CBT DU COS FFT BTI ART PIS DUÅ Kvello ICDP TIBIR PMTO- Oregon Olweus /Zero PALS Den gode barnehage, skole og godt oppvekstmiljø Folkehelse

Innsatsretning Opplevd hjelp Effektskala Alvorlighet Permanent problem/akutt Manifest problem Bekymring = Magefølelse

Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Gode kommuneeksempler Gáivuona suokhan/kåfjord kommune - Årets barne- og ungdomskommune i Norge i 2011 vedtatt ny oppvekstplan 2015 «Kåfjordsekken», basert på barnas egne innspill.

Flatraket barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre 5. Vi må vere snille med dei vaksne 6. Vi må ikkje ta ting frå andre, men dele på det vi har 7. Vi må trøste dei som er lei seg 8. Vi skal ikkje plage andre 9. Vi skal spele kort, spele spel og leike 10.Vi skal passe på kvarandre

Hvor går veien videre? Med fokus og plikter for barnehagene og skolene Og rettighetene til barna

Art. 29 Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a.å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. b.å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt. c.å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur. d.å forberede barnet til et ansvarlig mliv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen. e.å fremme respekten for det naturlige miljø.

Søk i 4 offentlige dokumenter NOU 2012:1 Til Barnas beste ny lovgivning for barnehagene St.meld 19 (2015-2016): - Tid for lek og læring NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (Djupedal) NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen)

Søkeord NOU 2012:1 St.meld 19 (2015-2016) FNs barnekonvensjon 22 0 Barnekonvensjonen 12 0 Barnets beste 49 3 Rettigheter 104 7 Barnerettigheter 0 0 Medvirkning 90 16 Deltakelse 94 22 Vern 290 62 Beskyttelse 10 2 Sum total 671 112

Søkeord NOU 2012:1 St.meld 19 (2015- NOU 2015:2 NOU 2015:8 2016) FNs barnekonvensjon 22 0 26 0 Barnekonvensjonen 12 0 146 0 Barnets beste 49 3 38 0 Rettigheter 104 7 216 2 Barnerettigheter 0 0 0 0 Medvirkning 90 16 72 1 Deltakelse 94 22 44 44 Vern 290 62 198 0 Beskyttelse 10 2 15 0 Sum total 671 112 755 47

Søkeord NOU 2012:1 St.meld 19 (2015- NOU 2015:2 NOU 2015:8 2016) verdi 329 41 197 48 toleranse 0 6 73 3 respekt 37 13 58 12 Sub sum 363 60 328 63 kompetanse 671 264 794 1015 læring 712 347 1682 729 kvalitet 629 200 204 72 omsorg 253 91 37 1 sosial 304 92 1350 120 Sub sum 2569 994 3739 1874 Sum total 2932 1054 3863 1937

Ledertanker med på veien «Suksess er første skritt på vei mot forfallet» (Jan Erik Langangen, Aftenposten 9.3. 1990) «Follow me the wise man said - but he walked behind» (Leonard Cohen fra sangen «Teachers» i 1967.

Nettlenker www.sjumilssteget.no www.facebook.com/sjumilssteget