Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016
Eglantyne Jebb
FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the child (Geneve - Folkeforbundet): etter forslag fra Eglantyne Jebb 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling) 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling 20.11.1989) 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft 7.2.1991. 2003: Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inkorporeres i sin helhet. 2014: Hovedprinsipper inn i Grunnloven 104
Barnekonvensjonen 3 hovedprinsipper Provision Protection Participation
FNs barnekonvensjon- 3 deler Del 1 beskriver barnas rettigheter i 41 artikler (definisjoner, 4 gjennomgående artikler, krav til lovgivning, til aksept av foreldrenes funksjon, fødselsregistrering, vern mot å bli skilt fra foreldre mot deres vilje, barnebortføring, ytrings- og tankefrihet, om massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse, om adopsjon, om flyktningebarn, om barn i væpnet konflikt, om barn med funksjonsnedsettelser og rett til rehabilitering, retten til akseptabel levestandard, rett til utdanning og optimal helse, rent drikkevann, næringsrik mat, bekjempelse av miljøforurensing, respekt for etnisk tilhørighet, kultur og språk, vern mot narkotika, god behandling der barn anklages for straffbare forhold mv) Del 2 og 3 gir føringer for internasjonal iverksettelse og for kontrollordninger
BARNEKONVENSJONEN Bare Kjekk å ha??? ELLER OGSÅ MULIG Å BRUKE???
Barns utvikling Skapes av biologiske forutsetninger og i de første leveårene, primært av foreldrenes livssituasjon/miljø og omsorgsevne. Den videre utvikling styres i tillegg av det offentlige supplementet. Ulike scenarier kan da oppstå: Foreldrene kan fungere dårlig, hjelperne godt Foreldrene kan fungere godt, hjelperne dårlig Begge kan fungere godt eller dårlig samtidig I SUM VIL DETTE STYRE BARNETS SKJEBNE PÅ VEI MOT VOKSEN ALDER!
Artikkel 18 (steg 2) 1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, evt. verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. 2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. 3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette.
To perspektiver Barneperspektivet Barnets perspektiv Vi snakker OM barnet Vi bygger på det vi TROR barnet har behov for. Vi snakker MED barnet Vi bygger på det vi VET barnet har behov for
Overganger for barna 16-18 + - fra ungdom til voksen 15-16 - fra ungdomsskole til videregående 12-13 - fra barnetrinn til ungdomstrinn 5-6 - fra barnehage til barneskole 1-2 - fra hjem til barnehage 0 - fra fødeklinikk til hjemmet
Artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 14
General comment nr. 14 Barnets beste er et 3-delt konsept: A) en selvstendig rettighet for et barn, evt. en identifisert gruppe av barn til å få sitt beste vurdert B) et grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp C) en prosedyreregel når vedtak som berører barn skal besluttes for et enkelt barn eller grupper av barn
«ved alle handlinger» Prinsippet skal garanteres i alle beslutninger og handlinger overfor barn og barnegrupper (inkl. gjerninger, atferd,forslag, vedtak, tjenester, prosedyrer, planlegging og andre tiltak) Passivitet eller mangel på tiltak eller unnlatelser er også «handlinger»
Artikkel 3 barnets beste Er et grunnleggende hensyn i daglig arbeid, saksbehandling, tjenesteproduksjon. Er barnet berørt, skal barnets beste vurderes, uansett hvilken del av kommunen du arbeider i. Dette hensynet skal veies opp mot andre hensyn og det skal være synlig at dette er gjort, f.eks. i saksfremlegg, vedtak eller planarbeid Saken eller handlinga kan ende med at andre hensyn veier tyngre
Organisering Å organisere f.eks. kommunale hjelpesystemer eller å lage/følge saksbehandlingsrutiner for arbeid med barn og unge, er også handlinger som kan komme i konflikt med barnets beste. «outcome» for barna er ett av kanskje flere grunnleggende hensyn er det andre hensyn (økonomi, personal, politikk) som veier tyngre? Har kommunene deres diskutert barnets beste og veid dette opp mot andre hensyn når systemer og rutiner lages?
Mariadommen Kenyansk mor vedtatt utvist av UNE (brudd på utlendingsloven 66 uriktige identitetsopplysninger, samt ulovlig opphold i landet ) Datter på 5 år, norsk statsborger, enten med til Kenya eller overtas av barnevernet i Norge. Tingretten og lagmannsretten opprettholdt utvisningen HR satte vedtaket til side som ugyldig : saksbehandlingsfeil og i strid med BK art 3, jf. Grl. 104. (dom av 29.01.15) http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur1280/h15/baintroduksjonskurs/ HR-2015-206-A Rt-2015-93
Barnets beste-vurdering i utvikling av tverretatlige møteformer Kommunalsjef Arne Bergland, Lenvik kommune (2010): «Det eneste som kom ut av disse møtene, var de som gikk inn i dem..»
FNs barnekomité til Norge 29.1.2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.
Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Nav
Hva er best for barna? SPESIALISTEN Generalisten Men mest om tida alt tar..
Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats
Når vi venter og ser kun nordpå? Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live. Det har no blidd folk av mæ og! Æ vet no kæm han e unn a, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk..
100 0
Multifunc MST TF-CBT DU COS FFT BTI ART PIS DUÅ Kvello ICDP TIBIR PMTO- Oregon Olweus /Zero PALS Den gode barnehage, skole og godt oppvekstmiljø Folkehelse
Innsatsretning Opplevd hjelp Effektskala Alvorlighet Permanent problem/akutt Manifest problem Bekymring = Magefølelse
Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Gode kommuneeksempler Gáivuona suokhan/kåfjord kommune - Årets barne- og ungdomskommune i Norge i 2011 vedtatt ny oppvekstplan 2015 «Kåfjordsekken», basert på barnas egne innspill.
Flatraket barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre 5. Vi må vere snille med dei vaksne 6. Vi må ikkje ta ting frå andre, men dele på det vi har 7. Vi må trøste dei som er lei seg 8. Vi skal ikkje plage andre 9. Vi skal spele kort, spele spel og leike 10.Vi skal passe på kvarandre
Hvor går veien videre? Med fokus og plikter for barnehagene og skolene Og rettighetene til barna
Art. 29 Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a.å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. b.å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt. c.å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur. d.å forberede barnet til et ansvarlig mliv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen. e.å fremme respekten for det naturlige miljø.
Søk i 4 offentlige dokumenter NOU 2012:1 Til Barnas beste ny lovgivning for barnehagene St.meld 19 (2015-2016): - Tid for lek og læring NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (Djupedal) NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen)
Søkeord NOU 2012:1 St.meld 19 (2015-2016) FNs barnekonvensjon 22 0 Barnekonvensjonen 12 0 Barnets beste 49 3 Rettigheter 104 7 Barnerettigheter 0 0 Medvirkning 90 16 Deltakelse 94 22 Vern 290 62 Beskyttelse 10 2 Sum total 671 112
Søkeord NOU 2012:1 St.meld 19 (2015- NOU 2015:2 NOU 2015:8 2016) FNs barnekonvensjon 22 0 26 0 Barnekonvensjonen 12 0 146 0 Barnets beste 49 3 38 0 Rettigheter 104 7 216 2 Barnerettigheter 0 0 0 0 Medvirkning 90 16 72 1 Deltakelse 94 22 44 44 Vern 290 62 198 0 Beskyttelse 10 2 15 0 Sum total 671 112 755 47
Søkeord NOU 2012:1 St.meld 19 (2015- NOU 2015:2 NOU 2015:8 2016) verdi 329 41 197 48 toleranse 0 6 73 3 respekt 37 13 58 12 Sub sum 363 60 328 63 kompetanse 671 264 794 1015 læring 712 347 1682 729 kvalitet 629 200 204 72 omsorg 253 91 37 1 sosial 304 92 1350 120 Sub sum 2569 994 3739 1874 Sum total 2932 1054 3863 1937
Ledertanker med på veien «Suksess er første skritt på vei mot forfallet» (Jan Erik Langangen, Aftenposten 9.3. 1990) «Follow me the wise man said - but he walked behind» (Leonard Cohen fra sangen «Teachers» i 1967.
Nettlenker www.sjumilssteget.no www.facebook.com/sjumilssteget