ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 10. november 2013 Sjefer på visitt STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark - Ville du likt å være pasient eller ha en av dine pårørende her?dette er ett av spørsmålene som stilles når ST-direktør Bess Frøyshov og fagdirektør Halfrid Waage møter ansatte rundt om i forbindelse med metodikken pasientsikerhetsvisitter. Siden mai 2012 har lederne vært på åtte enheter i Skien, Porsgrunn, Notodden og Rjukan: For å lytte til ansatte om hva de mener skal til for at pasientene skal bli tryggere. Metodikken nyttes i stadig flere land- og nå er det klart at også STHF vil fortsette med pasientsikkerhetsvisittene. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Apoteket feirer 40 STs egen leverandør av medikamenter- Sykehusapoteket- feirer nå 40 år. Ikke alle vet at apoteket også produserer kreftkurer for ST og leverer en-doser til sykehus over hele Norgeen liten fabrikk med ti ansatte. - Det var artig å oppleve at noen fra ledelsen kom ned på avdelingen for å høre hva vi mente om pasientsikkerhet. Jeg opplevde at de virkelig brydde seg om hva vi hadde å komme med og at de tok oss på alvor, sier hjelpepleier Marit Ruud Kristiansen som jobber i slagenheten i Skien. Palliativ ST-pilot Endelig: Her er EDS! Inspirerte ST-kokker ST og kommunene tester mer palliativ behandling ut der pasientene bor. Endelig- nå rulles elektronisk sykepleiedokumentasjon ut i sykehusene våre Postverter og kokker fikk en hel dag til å la seg inspirere av kjendis-kokk
Screening reduserer kreft Telemark var tidlig ute med forskning på screening for tarmkreft. En studie i Telemark på 1980-tallet ledet av Geir Hoff ble utgangspunkt for den store NORCCAP- studien som foregikk i Telemark og Oslo 1999-2001 - også den ledet av Hoff. Foreløpige tall kan tyde på at gevinsten blant dem som deltok var 25-30 prosent lavere risiko for død grunnet tarmkreft. Tarmkreft krever årlig anslagsvis 300 dødsfall i Norge. Derfor er Geir Hoff professor og ass. forskningssjef ved STHF glad for at screeningstudiene som startet i Telemark på 80-tallet, etterhvert førte til større undersøkelser. Ledet til forprosjekt på tarmscreening NORCCAP - studien og EU-kommisjonens anbefaling om tarmkreftscreening i 2003 ledet etter hvert til at myndighetene for halvannet år siden startet et forprosjekt til et nasjonalt screeningprogram. -Det er et forskningsprosjekt som skal undersøke effekten av to screening-metoder screening for usynlig blod i avføringen og en kikkertundersøkelse av nedre deler av tarmen - fleksibel sigmoidoskopi. Andre screeningmetoder kan legges til i prosjektet for utprøving senere. Her er målet er å belyse hvilke metoder som fungerer best. Godt oppmøte er ofte viktigere enn å velge den teoretisk beste screeningtesten. I forhold til andre vestlige land som i mange år har drevet nasjonale tarmkreft screeningprogram, er Norge sent ute. Men det er ikke sikkert det er så ille, «hvis vi kommer godt etter», sier Hoff. Han er glad for at Anita Jørgensen - tidligere leder for gastrolabben i Skien - overtok etter ham som leder for forprosjektet i juli iår. Forprosjektet har pågått siden april 2012 med et screeningsenter i Moss for Østfold og et i Bærum for enkelte kommuner i Akershus og Buskerud. Deltakerne trekkes tilfeldig ut fra folkeregisteret og det er ikke mulig å melde seg på. Tester to screeningvarianter Av de to screeningmetodene som prøves Anita Jørgensen- t.v på arkivbildet overtok som leder av forprosjekt på tarmscreening etter Geir Hoff ut i forprosjektet var «kikkertmetoden» også benyttet i NORCCAP-studien hvor resultatene etter 11-års oppfølging ble lagt fram på en gastroenterologi - kongress i Berlin i oktober. -Det var doktorgradskandidat Øyvind Holme fra Sørlandet sykehus som la frem resultatene der. Foreløpige tall tyder på at fleksibel sigmoidoskopiscreening gir 25-30 prosent færre dødsfall grunnet tarmkreft sammenlignet med kontrollgruppen. Dette er veldig likt tilsvarende studier i USA, Storbritannia og Italia som er publisert i løpet av de siste en til tre år. Men vi får ikke endelige tall før tidligst i 2014, understreker Hoff. Publisert i anerkjente fagtidsskrift Geir Hoff fikk i oktober i rekordfart antatt og publisert en artikkel i British Medical Journal. Her advarer han og medforfatterne mot for stor tro på konsensusbaserte guidelines. Omtrent samtidig fikk han på trykk en lederartikkel i Endoscopy. Siden 2003 har STs ass forskningssjef ledet det landsomfattende kvalitetsregisteret Gastronett med sekretariat i forskningsbrakka i Skien. I løpet av den samme hektiske uka avverget Hoff en krise som kunne betydd nedleggelse for prosjektet som fungerer som frivillig «hjelp til selvhjelp» når det gjelder forbedret kvalitet på bl.a. koloskopier ved norske gastrolaber. Men et krav fra myndighetene om offentliggjøring av resultatene på sykehusnivå var ikke i tråd 2 med statuttene. De måtte endres for å få fortsatt finansiell støtte som nasjonalt kvalitetesregister. -Generalforsamlingenviste formidabel vilje til å forsette Gastronet ved å sørge for nettopp det. Fra 1. januar 2014 starter ny praksis der data som kommer inn fra 2014 vil bli offent liggjort, understreker Hoff. Må sjekke kvalitet på registre Lederartikkelen i Endoscopy som fokuserte på kvaliteten på kvalitetsregistre kom veldig beleilig ut samme uke. Her tar Hoff utgangspunkt i det tyske tarmscreeningsprogrammet etter fire millioner undersøkelser: - Et tilleggsprosjekt viste at komplikasjoner som oppstår under sceeningene, var sterkt underrapportert. Det viser at vi må ha langt sterkere fokus på kvaliteten av kvalitetsregistre, påpeker Geir Hoff. Utgitt i British Medical journal Kjernen i artikkelen som han fikk offentliggjort i British Medical Journal var en advarsel mot å ha for stor tiltro til konsensusbaserte guidelines. Her viser forskerne til eksempler på hvordan slike retningslinjer kan lamme initiativer til å fremskaffe nødvendig vitenskapelig dokumentasjon - med utgangspunkt i screening og kreftforebygging. På toppen av alt ble et møysommelig arbeid om screening fra forskergruppen vår publisert som en Cochrane-rapport samme uke.
Ledere for pasientsikkerhet Flere hundre ST-ledere spiller en nøkkelrolle for å sikre at Pasientsikkerhetskampanjen, blir mer enn et kortvarig blaff. To av lederne sammen med STdirektøren skal - sammen med resten av lederne - gjøre sitt for at pasientsikkerhet blir en del av sykehushverdagen. - Ledelse av pasientsikkerhet er et nytt innsatsområde i kampanjen. Det innholder praktiske ledelsestiltak til bruk for ledere i alle nivåer i helsetjenesten. Hensikten er å gi ledere et utgangspunkt for å styrke og videreutvikle pasientsikkerhetsarbeidet i egen organisasjon. I noen av tiltakene presenteres en metodisk tilnærming hvor man kartlegger og kommer fram til ulike områder med behov for forbedring. God kvalitet og trygge tjenester er helt avhengig av at lederne følger opp i hverdagen. Også etter at kampanjen er ferdig og går over i et fem-årig program ved utgangen av 2013, understreker kampanjeleder på STHF- Heidi Knarrum. Hun viser til at nettopp lederne rundt om er kjempeviktige for å utvikle en kultur for pasientsikkerhet. Må utvikle kultur for å si fra Det handler om at det blir trygt å rapportere om feil og uønska hendelser- som avdelingen kan lære av og som fokuserer på kontinuerlig forbedringsarbeid. ST-direktør Bess Frøyshov, Anja Stokke, Lederne er viktige for at pasientsikkerhet, blir mer enn et blaff: Anja Stokke, Bess Frøyshov, Heidi Knarrum og Terje Baasland. Til høyre: Arkivbilde fra gyn-enhet. leder for Endo-gyn-enheten i Skien og Terje Baasland leder for HAVO-Habiliteringstjenesten for voksne har sammen med 100 ledere fra andre sykehus i Helse Sør Øst satt seg på skolebenken: Gjennom flere fagsamlinger skal de dele er faringer og lære nye metodikker for å spre kunnskap om pasientsikker og effektiv sykehusdrift videre. Her kan de lære om pasientsikkerhetsvisitter, hvordan drive klinisk forbedringsarbeid i pasientsikkerhet på sin egen sengepost eller de kan velge å følge en pasient- for å lære av hvordan hun møter sykehuset som organisasjon. Tanken er at de skal spre budskapet videre i egne enheter og bidra til at arbeidet for å gjøre Sykehuset Telemark tryggere for pasientene, blir et kontinuerlig arbeid i hverdagen overalt på STHF i årene som kommer. Første nettverkssamling var 6. og 7. november.i tillegg blir det blir det to nye samlinger i vårhalvåret 2014. I læringsnettverket har Bess Frøyshov valgt å ta et dypdykk i board-on-board-metodikk: I praksis handler det om hvordan hun som ST-direktør kan samarbeide enda mer målbevisst med styrets medlemmer for å sikre at pasientsikkerhetstenkning gjennomsyrer driften ved sykehuset. Terje Baasland og Anja Stokke har valgt å lære en metode for å kartlegge hvor helsetjenesten bruker unødig mye ressurser. Tilbake med nytt engasjement Vi kom tilbake på jobb med et nytt engasjement for å se hvor vi kan ha flaskehalser eller unødvendig ressursbruk i sengeposten. Må pasienten møte dagen før operasjon? Kan hun eller han møte samme dag? Må pasienten være inneliggende i påvente av prøvesvar, røntgenundersøkelser eller tilsyn, eller kan dette skje poliklinisk? Dette er spørsmål som både går på god ressursutnyttelse, men også på pasientsikkerhet, mener Anja Stokke. Renholdere fikk samlingsrom I begynnelsen av november fikk et 20-talls renholdere og tekstilarbeidere på Notodden et samlingssted med kjøkken og PCer der de kan gå inn på GAT og få litt informasjon. -Det som har skjedd på Notodden er at det er blitt slutt med at det hvite arbeidstøyet blir vasket og strøket på Notodden. Nå vaskes det eksternt på samme måte som ved de andre sykehusene. Siden utgangen av september er det ansvaret overtatt av Nortekstil som Helse Sør Øst har avtale med. Endringen i håndtering av hvitt arbeidstøy på Notodden har bidratt til å redusere en tidligere tung og belastende arbeidsrutine, som vi håper vil gi et positivt bidrag til helsesituasjonen for ansatte. I og med den avtalen ble det rimeligere å sette tjenesten bort til en ekstern leverandør. Det betyr mindre bruk av vikarer enn før, men nedbemanningen har ikke rammet de fast ansatte, sier Elin Skei som leder hotellseksjonen i Serviceklinikken. I forbindelse med endringene er det også gjort en ryddejobb som Skei gir ansatte ros for og noe av det som har kommet ut av prosessen er renholdssentralen som blir et tilholdssted for renholderne: Her blir det et kombinert pauserom med kjøkken pluss to PCer der de 20 ansatte kan gå inn for skrive, sjekke ut jobb- eller GAT-informasjon når de har behov for det. -Det er veldig positivt mottatt hos mine ansatte har vi får dette rommet. Går alt som det skal, skal det være ferdig til å tas i bruk rundt 1.november. Det er selvsagt ikke like positivt at vi har kuttet ut vikarer i denne prosessen. Men sånn er det oppsummerer enhetsleder Gry Helen Deilrind. 3
Feirer sykehusapotek STHFs egen leverandør av medikamenter- feirer nå 40 års -jubileum. Sykehusapoteket startet i 1975 med seks ansatte som det 5. sykehusapoteket i Norge. I dag har vår viktige samarbeidspartner vokst til en middelstor bedrift med 46 ansatte. Jubilanten har en årsomsetning på 168 millioner og de bidrar med en rekke tjenester som avlaster ST-ansattes hverdag. Visste du at tre apotek-ansatte jobber i 1.etasjen på Moflata for å sikre en trygg forsying av livreddende cellegiftkurer? Eller at vår høgkompetente medikament - leverandør har utviklet en liten fabrikk med to pakkemaskiner og ti ansatte som forsyner sykehus over hele Norge med en-dosepakker? Nå ønsker de å kjøpe inn en maskin nr 3 for å klare å dekke den økende etterspørselen STHF fortsatt største enkeltkunde -Sykehuset Telemark har i alle år vært vår største kunde.vi ble opprettet av fylkeskommunen for å kunne betjene sykehusets behov for medikamenter. Vi var sykehusapotek nr 5 som ble opprettet i Norge. Og i dag har alle sykehus en variant av sykehusapotek. Målet vårt er å utvikle samarbeidet med STHF slik at vi kan gjøre en best mulig jobb for dere, sier Solveig Seljeflot - fungerende leder for Sykehusapoteket. Hun synes en jubileumsartikkel i ST-Nytt er en fin anledning til å løfte fram flere av samarbeidsprosjektene som er utviklet mellom sykehuset og Sykehusapoteket: Farmasøyter inn på avdelingene - Det siste prosjektet går på at vi sender farmasøyter opp på avdelingene som f. eks Medisin 2 og Medisin 3 for å pakke pasientbundne en-doser for et døgn av gangen. Fordelen er at sykepleierne slipper den jobben, samtidig som sykehuset slipper å sitte med et dyrt medikamentlager, påpeker Seljeflot. -Har du flere prosjekter å vise til? -Vi har også et prosjekt med apotekstyrt legemiddellager på f. eks intensivheten 4 Fungerende leder for Sykehusapoteket Solveig Seljeflot fokuserer på samarbeidsprosjektene med STHF- når STs medisinleverandør nå fierer 40-års-jubileum. Bildet ovenfor er fra produksjon av cellegiftkurer for ST. Bildet over viser den lille en-dose fabrikken som leverer til eykehus over hele Norge- med ti ansatte... og åtte andre avdelinger på ST. Her sørger våre ansatte for å etterfylle medikamenter hele tida. Også her er gevinsten at sykepleierne avlastes mens medikamentlagrene blir mindre enn ellers. Tøn-Sys-prosjektet -Et annet spennende prosjekt er TønSys-prosjektet. Det er et bestillingsdataprogram som gir oversikt over medikamentene som fins ved alle avdelingene i Skien og Porsgrunn. Fordelen er at i høgtider eller på natta når sykehusapoteket er stengt, kan en sykepleier eller lege som mangler et spesielt medikament, søke i databasen for å finne ut om en annen avdeling på ST har medikamentet. De kan også se om det fins f. eks på SiV, forteller Seljeflot. Produserer kreftkurer for ST Hun synes også apotek-satelitten midt i cytostatikapoliklinikken ved ST i Skien bør trekkes fram. I et spesialrom med undertrykk produserer en farmasøyt og et par apotekteknikere de cellegiftkurene som er så livsviktige for kreftrammede pasienter både i kreftpoliklinikken og rundt om på de andre sengepostene i Skien. Landsledende på en-doser - Sykehusapoteket er også landsledende i forhold til å pakke en-dose-pakninger til pasienter. Vi leverer stadig mer til sykehus over hele Norge. I fjor pakket vi sju millioner en-dose-pakker på bakrommet her inne. Det er en liten fabrikk, sier Solveig Seljeflot. Hun er stolt av at sykehusets eget apotek har vokst fra seks til 46 ansatte på 40 år. 40-årsjubileet ble markert med tilstelning på Farris bad og en ukes spesialtilbud til kundene en uke i slutten av november..
Kokkenes inspirasjonsdag -Dette er gøy. Også er det viktig for pasientene i tillegg, kommer det uforbeholdent fra postvert Marit Thorvik. Sammen med kollega Janikke Noraberg har de akkurat pyntet en utsøkt tallerken med salmalaks, dill og grønnsaker på årets inspirasjonsdag for kokker og postverter ved ST i Skien. 8.november var det full fart på produksjonskjøkkenet til ST i Skien: Kjendiskokk Pål Jetmunden som jobber for Tine Meierier var hyret inn for å bidra med litt sårt tiltrengt inspirasjon til postverter og kokker som lager mat til pasienter i Skien. Inspirasjon til de som lager maten Til sammen 40 ansatte i to puljer fikk først litt teori, så litt praksistips fra den gemyttlige bergenseren som elsker å spre sin begeistring for å lage lekker - og velsmakende hverdagsmat. - Denne gjengen var utrolig positive og engasjerte. Her handler det om å lokke fram litt mer av den kreativiteten som ikke er like lett å hente fram i hverdagen når det er krav til å jobbe effektivt for å lage mat til mange. Utfordringen er å klare å lage hverdagsmat som ser fristende ut og smaker godt, konstaterer en smørblid Tine-kokk. Rundt bordet jobber to og to med å lage de lekreste retter- med enkle midler. I løpet av inspirasjonsdagen fikk de prøve seg på frokost, middag og dessert der de skulle strekke seg for å få til noe virkelig lekkert. Enhetsleder for matseksjonen Wenche Kristine Røstad er klar på hvorfor ansatte fortjener denne inspirasjonsdagen: Mat er like viktig som medisin - Her har vi fokus på matglede til beste for pasientene. Det handler om å gjøre noe ekstra ut av en flat skive med gulost slik at pasienten får i seg en skive eller to istedenfor at den havner i søpla. Mat De som lager mat -fortjener en inspirasjonsdag, mener Wenche Kristine Røstad. Kokker og postverter fikk inspirasjon av kokken Pål Jetmunden. er like viktig som medisin for en syk pasient som skal komme seg. Det lille ekstra.. -Vi må gjøre det lille ekstra som får pasientene til å spise. Da kommer de fortere ut av sykehus og bruker mindre medisiner. Vi har råd til å lage det lille ekstra som gjør maten fristende for pasientene. Kokkene, legene og sykepleierne- alle jobber vi for at pasientene skal bli friske, påpeker Røstad med et smil. 150.000 til astma-prosjektet Konstituert overlege Regine Abrahamsen fikk overrakt en sjekk på 150.000 kroner og diplom under høstmøtet for Norsk forening for lungemedisin 8. november. Forskningsstipendet er en anerkjennelse til henne og Astma i Telemark-prosjektet som er STs største forskningsprosjekt for tida. Abrahamsen er PhD-stipendiat ved seksjon for Arbeidsmedisin for det store Astma-prosjektet som nå pågår for bl. a å kartlegge mulige årsaker til astma i Telemark. -Dette er veldig flott og en stor anerkjennelse til Regine Abrahamsen og prosjektet, sier seksjonsoverlege ved seksjon for arbeidsmedisin Trude Fossum. STs forskningssjef Tomm Bernklev er like klar: - Asthma in Telemark er for tiden det største forskningsprosjektet ved Sykehuset Telemark med utgangspunkt i vårt arbeidsmedisinske forskningsmiljø. Dette prosjektet tar sikte på å belyse en rekke relevante problemstillinger relatert til luftveisplager og astma med fokus på forekomst, årsaker og forebygging. Påskjønnelse til viktig prosjekt Slike prosjekter krever i sin natur mye og nøyaktig arbeid over lang tid og her vil det være nok av utfordringer underveis. Nettopp derfor er det svært gledelig at prosjektet har fått tildelt midler fra Norsk Lungemedisinsk Forening. Dette er en klar påskjønnelse. Bak prosjektet står mange dyktige forskere og prisen er en påskjønnelse til hele dette miljøet. I tillegg er det en særdeles velfortjent pris til PhD-stipendiat Regine Abrahamsen og initiativtaker og postdoc-stipendiat Anne Kristin Møller Fell som har det daglige ansvaret for drift og gjennomføring av prosjektet, sier Tomm Bernklev. Regine Abrahamsen (stort bilde) og astma-prosjektet er tildelt 150.000 kr. 5
Offensiv mot barnesmerte Babyene og de minste barna kan ikke si fra når de har det vondt. Det er utgangspunktet for smertegruppa i barne-og ungdomsklinikken. Gjennom fagdager og intern-opplæring bidrar de til at fokus på smerter hos barn blir enda bedre ivaretatt Her nytter de smertevurderingsverktøy for å bidra til at barn som kommer til sykehuset skal oppleve mindre smerte eller ubehag. Kognitiv utvikling er utgangspunkt for om de nytter Bieri-ansikt-skala eller comfort-skalaen til å dokumentere for legene når et barn viser tegn på uakseptable smerter. -Som sykepleiere må vi kunne dokumentere det vi ser - for at legene skal kunne gi smertedempende behandling f. eks på et barn som har vært innlagt for operasjon, mener Rina Hoppestad. De små husker smerte fra tidligere -Barn som legges inn på sykehus vil ha økt stressnivå i kroppen. Ubehandlet smerte lagres i hukommelsen hos barn uansett alder. Og ved senere sykehusopphold vil tidligere opplevd smerte spille inn på stressnivået og hvordan de opplever smerten noe som kan føre til Rina Hoppestad og kollega Tove Wengaard: Barneavdelingen tar utfordringene knyttet til barnas smerteopplevelse på alvor- med fagdager og intern opplæring at både barn og foreldre blir engstelige og redde. Derfor må smertelindring tas på alvor, mener Hoppestad -fagansvarlig for barnesmertegruppa. De har jobbet mange år med temaet men det siste året har smertegruppa løftet det enda tydeligere fram. Tar smerte hos barn på faglig alvor I oktober var alle ansatte på barneavdelingen innom temaet fordelt på to fagdager i konferansesenteret. Her fortalte leder for anestesi-smerteenheten Eva Undall om den fysiologiske siden av smerteopplevelsen, mens barnelege Line Tveit foredro om medikamentell bruk til barn. Alle i smertegruppa bidro med å ta ansvar for ulike temaer: -Vi tok for oss barns smerteopplevelse, smerteuttrykk, smertevurderingsverktøy, dokumentasjon av smerte og ikke-medikamentell behandling. Forskning har påvist at smerter hos barn på sykehus er underrapportert, underdiagnostisert og underbehandlet, forteller Rina Hoppestad. Ser etter tegn på smerte Hun viser til at de lærer å se etter tegn på smerte hos barn i ulike aldersgrupper. De bruker f. eks smertevurdeirngsverktøy for å avdekke om barn har smerter. I tillegg må de samarbeide godt med foreldrene og lytte til barna der det er muligfor å tolke riktig. Barneavdelingen har barn fra mange avdelinger og forholder seg til mange leger: Vår jobb er å se etter tegn på at barnet har smerter og samarbeide godt med legene om å holde barna så smertefrie som mulig, mener Rina Hoppestad. Ambulanseflytting er utsatt ST- Nytt rapporterte i bladet for oktober om en overføring av ambulansearbeidere fra Rjukan og Notodden fra Vestre - Viken til STHF med virkning fra 1. januar. 2013.Nå ligger det imidlertid an til at overføringen blir utsatt ytterligere tre måneder: Kort tid etter at bedriftsbladet ble sendt i trykken fikk Klinikksjef for Prehospital klinikk- Jørgen Einerkjær - en utsatt iverksettelse å forholde seg til: Ingen nye realiteter -Det ligger ingen nye realiteter i saken utover at overføringen vil skje noe seinere enn tidligere varslet, forsikrer 6 klinikksjefen: Ambulanseflytting først 1.april 2014 - Vi hadde et avklarende møte med klinikkledelsen for Vestre Viken HF fredag 8. november. Etter det møtet ble det klart at vi må ha litt mer tid til å avklare de økonomiske forholdene rundt overføringen av ambulansestasjonen på Notodden og Rjukan til STHF. Den praktiske konsekvensen av det møtet, er at selve gjennomføringen av overføringen er utsatt med tre måneder til 1. april 2014. Men det forarbeidet som er lagt ned for å forberede overføringen, er like nødvendig å gjennomføre - selv om tidspunktet nå er litt forskjøvet, understreker Einerkjær. Til grunn for ambulanseoverføringen som skal gjennomføres neste år, ligger et Helse Sør Øst-vedtak fra 2008. Det forutsetter at de Prehospitale tjenestene skulle følge med når lokalsykehusene på Notodden og Rjukan ble en del av Sykehuset Telemark HF.
Kreftpilot ut i kommunene Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen trakk fram Palliativ enhet på STHF og nettverket av kontaktsykepleiere som et godt eksempel på samhandling. Nå utvides satsingen ved at flere alvorlig syke kreftpasienter kan få hjelp der de bor. Det skal skje i et samarbeid med fastleger, sykehjemsleger og kommunehelsetjenesten. Med samhandlingsmidler fra ST har et pilotprosjekt velsignet av Telemarskommunene og STHF vært i gang siden 1. september. Nøkkelpersoner i satsingen er kreftsykepleier Torunn Haugstøl og overlege Ronny Dalene som nå skal jobbe mer ambulant ut mot kommunene. Dalene har erfaring som fastlege i tillegg til at han har arbeidet med palliasjon både ved palliativ enhet og lindrende enheter i Porsgrunn og Skien. Med en 100 prosent stilling kan han bidra mer aktivt både i veiledning og i praktisk-klinisk arbeid rundt om i Telemark, enn det som ellers ville vært mulig. Samarbeider rundt kreftpasienten -Vi ønsker å styrke samarbeidet med fastlegene og sykehjemslegene i Telemark. Nå har vi mulighet til å reise rundt til fastleger og sykehjem for å bidra til at det lokalt blir økt kompetanse i palliasjon. Her satser vi på mye bed-side -opplæring rundt enkeltpasienter, understreker Ronny Dalene. Nå er de to med full ryggdekning fra Telemarkskommunene i gang med et pilotprosjekt som de håper skal få midler til å gå over i et hovedprosjekt i 2014. I dag er det opprettet palliative enheter i tre kommuner i Telemark som alle kan tilby symptomlindring til alvorlig kreftsyke og døende kreftpasienter. En del av pilotprosjektet handler om å bistå Bamble kommune med å utvikle den lindrende enheten de har etablert på Bamble sykehjem. Nå skal de også bidra med sin kompetanse i forhold til lokale krefter som jobber for å få til et etterlengtet lindrende tilbud også i Notodden kommune. De to skal følge opp de lindrende enhetene og være tilgjengelig for råd og veiledning på telefon i forhold til fastleger og sykehjemsleger når de trenger råd knyttet til Ronny Dalene og Torunn Haugstøl i viktig pilotsatsing som gir bedre forhold for kreftpasienter rundt om i Telemark. en pasient. Kan ta akutt-reiser til pasienter De skal også kunne reise ut akutt for å bistå en pasient der fastlegen trenger råd i forhold til symptomlindring. Dette handler om trygghet. Hvis fastlegen har en behandlingsplan å følge, så blir både fastlegen, pasienten og de pårørende trygge, understreker Torunn Haugstøl. Målet er at de som ønsker å få hjelp hjemme- eller som ønsker å få lov til å dø hjemme skal kunne gjøre det med minst mulig plager. Stabil jobbtilfredshet i 2012 Hva synes drøyt 4000 sykehusansatte egentlig om jobben sin? Nøkkeltallene for medarbeiderundersøkelsen i år ligger stabilt med en svarprosent på 79 og en jobbtilfredshetsskår på 77. Det tyder på at det store flertallet opplever at de har høg tilfredshet med jobben sin. Det sier spesialkonsulent Bente Grindrud i HR - enheten etter at den store temperaturmålingen for arbeidsmiljøet i Sykehuset Telemark var klar medio oktober. Hovedpunktene ble drøftet i STs arbeidsmiljøutvalg den 12. november. 19. november redegjorde HR - direktør Mai Torill Hoel for rikets tilstand i direktørens ledergruppe. Som de fleste nå kjenner til spenner skåringsskjemaet i undersøkelsen fra null til 100 - der 100 er høgest skår: Stabil skår i forhold til i fjor - Skal vi se på de på de store tallene, så er det ingen statistisk signifikante forskjeller i 2013 - i forhold til 2012. Svarprosenten på 79 er fortsatt høg. Men her varierer naturlig nok andelen internt mellom enhetene fra de med opp mot 100 prosent til de som har lavere tall. Totalskår - som er snitt-resultat for alle spørsmålene - er 74 mot 73 i fjor, mens jobbtilfredsheten er på 77- mot 76 i fjor. Dette viser først og fremst stabile resultater på sykehusnivå, mens det er små variasjoner mellom klinikkene, fastslår Grindrud. Hun understreker at det å sammenligne mellom ulike helseforetak ikke er hovedpoenget med de årlige medarbeiderundersøkelsene: - I fjor lå vi gjennomgående noe høgere enn snittskår for Helse Sør Øst. 2013-tallene for alle sykehusene er ikke klare ennå. Uansett er det viktigste med undersøkelsen først og fremst det interne forbedringsarbeidet i hver enhet som blir gjort i etterkant. Poenget er oppfølging i hverdagen Skal arbeidsmiljøet utvikle seg til det bedre, så avhenger det av at ledere og ansatte på de ulike enhetene ser på egne resultater. Det handler om å bli enig om tiltak som kan gi forbedringer i arbeidsmiljøet og så følge opp i hverdagen, understreker Bente Grindrud. Alle ansatte kan forøvrig finne rapportene med resultater for egen enhet på Pulsen - de ligger på hjemmesida for Medarbeiderundersøkelsen. 7
STs heli-plass er godkjent Endelig - etter to millioner i investeringer - er alle Luftfartstilsynets krav til STs helikopterlandingsplass i Skien godkjent. - Vi fikk den offisielle godkjenningen fra Luftfartstilsynet 1. oktober. Nå er ST i Skien sertifisert for å ta ned helikoptre fra hele Skandinavia. Helikopterpilotene er veldig fornøyde. I dag har de en sikker innflygingsrute til sykehuset i Skien. For STHF som akuttsykehus er dette viktig, mener beredskapsleder Leif Røsholt. Muligheten for å sende alvorlig syke pasienter videre til andre sykehus- eller ta imot hardt skadde eller alvorlig syke pasienter som kommer inn med helikopter, er viktig for et akuttsykehus i dag. Mer praktisk pasientmottak Minst like fornøyd er Nina Ruud- enhetsleder for Akuttmottaket i Skien. Både hun og kollegene er glad for den nye helikopterlandingsplassen som er ustyrt med en egen bu for den transportable pasientbåra. - Pilotene er kjempefornøyde med landingsplassen. I tillegg fungerer ting enklere og bedre for oss rent praktisk, sier Nina Ruud. Hun gir bygg - og eiendomssjefen et skulderklapp for den praktiske ideen med å koble låsmekanismen på bårebua opp mot landingslysene. Det betyr at når luftambulansen er på veg inn, og lysene slås på via fjernkontroll- så låses døra til bua opp- og vice versa når landingslystene slås av. Leif Røsholt, Nina Ruud og Einar Ramsli.Nå er STs helikopterlandingsplass endelig offisielt godkjent. Enklere og tryggere løsning Nina Ruud er fornøyd med at ansatte slipper å lete etter båreseng, oksygen eller f. eks brannslukningsutstyr - hvis det skulle bli påkrevd. Alt er nå permanent på plass i bårebua - slik at pasienten kan trilles raskt og trygt inn i Akuttmottaket og videre inn i sykehuset for behandling. driftsplan for å oppgradere helikopterlandingsplassen. Dermed har det aldri vært aktuelt å forby helikoptertransport til og fra sykehuset i Skien. Og nå er alle kravene til forsvarlig drift innfridd. Blant tiltakene som er gjennomført er skogshogst for å gi trygg innflyging, utvidelse av landingsplassen, samt bedre landings- og hinderlys. Offisielt godkjent landingsplass Bygg og eiendomssjef Einar Ramsli er glad for at Luftfartstilsynet nå har strøket STHF fra lista over sykehus som ikke innfrir de nye og strengere kravene for å få lov til å ta ned Norsk Luftambulanses helikoptre. Flere sykehus har manglet godkjenning, men Sykehuset Telemark var raskt ute med å legge fram en fram- Julegaven til glede for andre i år - Fra og med denne julen er praksisen med julegaver til alle ansatte fra direktøren slutt. Istedenfor blir det pengestøtte til en veldedig organisasjon, forklarer HR-direktør Mai Torill Hoel. De nye retningslinjene for velferdsgoder legger opp til en mer nøktern linje når det gjelder velferdsgoder. Det betyr at gaver som vinglass og termoser til flere tusen ansatte opphører fra jula 2013. Inne i en krevende periode Sykehuset Telemark er inne i en krevende periode. I år kommer jule- 8 hilsenen fra direktør Bess Frøyshov elektronisk på e-post til alle ansatte. Portoen som julekortene vanligvis koster, gis i år til et veldedig formål. Det er også vedtatt av ledergruppen at ingen ledere i år skal belaste sitt budsjett med julegaver til medarbeiderne. På samme måte skal julebordkostnader holdes på et fornuftig nivå. Krever egenandel på turer Er det ønsker om turer, konsert eller andre fellesopplevelser, skal det legges inn egenandel fra deltakerne. Det er også vedtatt at utenlandsturer med en kombinasjon av faglig og sosialt innhold avklares med administrerende direktør før de planlegges og gjennomføres. Det samme gjelder studieturer med grupper av deltakere. Det å ta vare på sine medarbeidere er et viktig lederansvar, men det går an å finne hyggelige tiltak for å markere julen som ikke behøver å koste så mye. Gaver er selvsagt hyggelig både å gi og få, men vi må alle forsøke å bidra der vi kan når økonomien krever det. I tider hvor vi må tenke økonomisk, blir samholdet ofte bedre blant de ansatte fordi alle må være med å bidra når noe skal arrangeres. Det tror jeg medarbeiderne i STHF vil takle på en god måte, sier HRdirektør Mai Torill Hoel.
Endelig innføres EDS Nå kommer det mange ST- og Betanien-sykepleiere har ventet på så lenge: 4. november startet innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon - EDS. Først ut er sykepleierne på nevrologisk, ortopedisk, gastro 4 og vikarsenteret i Skien.Før sommeren neste år skal 1500 sykepleiere ved Sykehuset Telemark og Betanien Hospital ha tatt i bruk den nye EDS-modulen i DIPS. Det skal sikre pasientene behandling opp mot nasjonale standarder ved Sykehuset Telemark og Betanien Hospital. Det krevende delprosjektet skal sørge for at EDS kan tas i bruk av 34 enheter i fase 2 av DIPS - innføringen. Innføringen skal skje fordelt i puljer med ca 200 sykepleiere og fire enheter i hver pulje som hver har et seks ukers innføringsløp som bl. a betyr at alle får en dags opplæring i Elektronisk Sykepleiedokumentasjon-modulen. Etter sommeren 2014 gjenstår innføring av EDS til poliklinikker, operasjons- og anestesimiljøene- hvor da?ved alle lokalsjoner? Tre eliteinstruktører- Pankaj Sharma, Anette Nygaard og Brit Elise Elle får det travelt når de skal lære opp et korps av EDS - instruktører som får ansvar for å lære opp sine kolleger i den Liv T. Myrene, Nina Odberg, Mariann Stensrud, Gunn Blakkisrud (DIPS), Kristin Abrahamsen, Trygve Solbakken, Aslaug Vassbotn (Betanien), Pankaj Sharma, Karine Fjeld Johansen (Betanien), Anne Kristine Jacoby, Brit Elise Elle. nye programmet. Trykker på EDS-knappen 2. desember -2. desember trykker vi på knappen. Da vil elektronisk sykepleiedokumentasjon være tilgjengelig for om lag 200 sykepleiere i Skien. Dette blir krevende, men det vil gi et stort løft for sykepleietjenesten ved Sykehuset Telemark, mener Liv Torunn Myrene. Lederen for dette viktige delprosjektet i DIPS er med 20 års fartstid som sykepleier mer enn entusiastisk når hun sammen med sine 14 prosjektdeltakere og nestleder Nina Odberg skal lose prosjekt trygt i land. Det skjer et halvår - etter at DIPS ble innført i våres. Selv om STHF nå blir et av de siste sykehusene i vår region som innfører EDS, tror Myrene det også kan innebære noen fordeler: - Vi kan håpe på at vi som kommer seint, får glede av erfaringer andre har gjort slik at det vi innfører fungerer bedre, sier delprosjektlederen. Hun vet at det alltid er krevende for travle ST- ansatte å ta i bruk nye programmer som det tar tid å bli kjent med. Men hun er klar på at dette er framtida: - Grunnsteinen i EDS er at vi får en sykepleiedokumentasjon som gir sykepleierne et bibliotek av veiledende behandlingsplaner for ulike diagnoser og symptomer. Dokumentasjonen støtter sykepleieprosessen som i pasientens behandlingsplan beskrives med klare mål. EDS- gir kvalitetsløft -Dette vil bidra til å heve kvaliteten på sykepleiedokumentasjonen. Vi håper også at sykepleiedokumentasjonen skal bli mer interessant for de andre faggruppene som sykepleierne samarbeider med, understreker Liv Torunn Myrene. Kunstendringer i vestibylen Har du sett det? Hva da? At det har kommet mange vakre bilder på veggene til STs storstue - hovedvestibylen i Skien Vi haster forbi- uten alltid å få med oss alt- ikke en gang det som er oppbyggelig og vakkert: Slik er det i hvert fall med undertegnede som våknet først da jeg fikk tips om at det var skjedd noe i vestibylen i Skien. Hva som har skjedd, kan STs kunstentusiast Inger Lisbeth Nilssen si mer om: - Jeg har laget en ny utsmykkingsplan for hovedvestibylen. Bakgrunnen er at det i fjor ble skiftet ut møbler i kafeteriadelen noe som bidro til at de store maleriene der måtte flyttes. Har flyttet på kunsten - Disse har nå blitt samlet og fått nytt liv lenger nede i vestibylen. Det var da naturlig å se på hele området og lage en ny helhetlig plan. Det meste av kunsten vil være gjenkjennelig fra tidligere, men den er altså flyttet på, samtidig som det også er gjort noen få nyinnkjøp, forklarer Inger Lisbeth Nilssen. Det gjelder de blå spiralformene som er laget av kunstneren Johan Fredrik Arntzen. 9
Sammen om tryggere ST -Hva vil mest sannsynlig forårsake neste situasjon med fare for pasientsikkerheten? -Ville du likt å være pasient eller ha en av dine pårørende som pasient her? Slike spørsmål står sentralt når ledelse og medarbeidere møtes til pasientsikkerhetsvisitter på Sykehuset Telemark. I mai 2012 møtte en trio ledet av STdirektør Bess Frøyshov opp på et lite møterom på Gastro 4 i Skien. Det var den første pasientsikkerhetsvisitten som ble gjennomført på Sykehuset Telemark. Siden har åtte avdelinger hatt besøk av ledelsen som har tatt mål av seg til å jobbe sammen med ansatte rundt om for å få til tryggere og sikrere pasientbehandling og færre pasientskader. Medisinsk- kirurgisk sengepost på Notodden var sist ut blant avdelingene som har vært med på pasientsikkerhetsvisittene: -Det oppleves veldig positivt at toppledelsen kommer ut for å se hvordan pasientbehandlingen foregår og ikke minst snakker med de som jobber her, sier Anne Olaug Aase. Men seksjonslederen har også forslag til hvordan visittene kan bli enda bedre.. -Jeg tror det kunne hatt mye for seg om det ble innført et oppfølgingsmøte seinere der ledelsen kommer for å se hva vi har gjennomført av pasientsikkerhetstiltak og hva vi har fått 10 Den første pasientsikkerhetsvisitten på STHF ble lagt til Gatro 4 i Skien. Etter den tid Ingen sykehus er feilfri... -Disse visittene bygger på en metodikk som etter hvert brukes i mange land. I Norge var det Nordlandssykehuset som var først ute og startet høsten 2010. Pasientsikkerhetsvisittene gir toppledelsen anledning til å få mer innsikt i utfordringer rundt pasientsikkerheten i virksomheten og er et av flere virkemidler for å fokusere på pasientsikkerhetskulturen og hindre at feil skjer. Til sammen skal dette gjøre Sykehuset Tele- har Bess Frøyshov, Halfrid Waage - og Else Jorunn Saga vært på åtte avdelinger... mark enda tryggere for pasientene våre, understreker fagdirektør Halfrid Waage. Hun er tydelig på at ingen sykehus, heller ikke STHF, er feilfrie. Medarbeiderne eier prosessen Pasientsikkerhetsvisittene er forberedte møter der medarbeiderne på avdelingene sammen forbereder seg på hvilke områder de mener er spesielt viktige for pasientsikkerheten. Lederne lokalt, sammen med sine medarbeidere er ansvarlige, for å lage en handlingsplan for områdene som pekes ut. Siden oppstarten har ST direktør Bess Frøyshov, fagdirektør Halfrid Waage og kommunikasjonssjef Else Jorunn Saga vært på åtte visitter fordelt på enheter i Skien, Porsgrunn, Notodden og Rjukan. Både somatikk og psykiatri har vært under lupen i forbedringsarbeidet. Hva har kommet ut av visittene? - Samtlige enheter har pekt ut tre hovedsatsingsområder de vil jobbe videre med. Til sammen gir det 24 fokusområder som er tatt tak i for å forbedre pasientsikkerheten, forteller Halfrid Waage. Blant gjengangerne er fare for feil i forbindelse med medisinering og fall hos ustø pasienter. Det stemmer godt med najonale registreringer av hvor uønskede hendelser med fare for pasientskade oppstår. Feil i medisinering og fall er ofte årsak til pasientskader. Visittene skal fortsette -Pasientsikkerhetsvisittene har vært godt mottatt. Det virker som de er nyttige både for de som får besøk og oss som får en mulighet til å snakke med ansatte direkte om utfordringene, sier Halfrid Waage. Hun er glad for at visittene skal fortsette og røper at neste møte skal legges til det kirurgiske miljøet i Skien. Positivt å få toppledere i tale til av resultater. Det hadde kanskje også fungert bedre hvis den lokale ledelsen var tilstede under oppsummeringen også på det første møtet, foreslår Anne Olaug Aase. Da leder- trioen fra ST i Skien anført av ST- direktør Bess Frøyshov - var på snarvisitt for å jobbe med å få fram gode tiltak for pasientsikkerhet i oktober, møtte de først og fremst ansatte - hovedsakelig lokale leger og sykepleiere i det første møtet. Her fikk de på bordet først og fremst hva de ansatte hadde av konkrete forslag og tanker om hva som kan gi bedre sikkerhet for pasientene. -Det beste med pasientsikkerhetsvisittene er at toppledelsen viser så tydelig at de er interessert i å ta fatt i pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Utfordringene med denne metodikken blir å sørge for at de tiltakene vi blir enige om å prioritere, blir fulgt opp i praksis. Må spre budskapet i avdelingen... -Kjenskap til tiltakene som skal gi bedre pasientsikkerhet må spres i hele avdelingen, understreker seksjonslederen. Medisinsk - kirurgisk sengepost har laget en handlingsplan der bl. a fallforebygging, fokus på samstemming av legemidler og opplæring av ansatte, er blant de viktigste tiltakene slik de ansatte og ledelsen lokalt ser det.
Døgnpost i Skien er lagt ned Sengeenhet C ved DPS Nedre Telemark i Skien ble stengt 28. oktober. Det skjer for å klare Psykiatrisk klinikks sparekrav, men vedtaket er samtidig i tråd med sentrale føringer om å redusere døgnplasser for å satse på ambulante og akuttambulante tjenester. Derfor styrkes disse tjenestene med ca 12 millioner som et ledd i omstillinge -Omstillingsarbeidet har pågått siden i vår, og det har vært viktig å involvere våre samarbeidspartnere i dette arbeidet sier Jostein Todal - leder for Psykiatrisk klinikk ved STHF. Beslutning tatt i sommer Beslutningen om å stenge sengenhet Slagenheten i Skien var avdeling nr 2 på STHF som opplevde en pasientsikkerhetsvisitt der fagdirektør og STdirektør dukket opp for å lytte og lære: - Det var artig å oppleve at noen fra ledelsen kom ned på avdelingen vår for å høre hva vi mente om pasientsikkerhet.jeg følte at de virkelig brydde seg om hva vi hadde å komme med og at de tok oss på alvor, sier hjelpepleier Marit Ruud Kristiansen.Sammen med en lege, en fysioterapeut og to kolleger møtte de direktør Bess Frøyshov, fagdirektør Halfrid Waage og Ele Jorunn Saga i august 2012. Deretter fulgte et nytt oppfølgingsmøte i september før det siste møtet i oktober der man skulle oppsummere DPS C, og med det redusere sengetallet med 15 senger, ble gjort før sommeren: - Alle døgnenhetene i DPS Nedre Telemark ble berørt av denne omleggingen, og nye bemanningsplaner er blitt utarbeidet på de gjenværende sengeenhetene. Etter nedleggelse av sengenhet DPS C, er vi nede på cirka landsgjennomsnitt når det gjelder døgnplasser i psykisk helsevern Telemark, understreker lederen for Psykiatrisk klinikk. Todal legger ikke skjul på at dette er en krevende intern prosess for mange: Krevende omstilling -En slik omstilling er krevende for en organisasjon. Og ikke minst er det krevende for de medarbeiderne som blir berørt. Mange må flytte på seg og begynne å jobbe i et nytt arbeidsmiljø. Og hva som var oppnådd. Enhetsleder Janicke Stordalen som ikke kunne være med på det første møtet oppsummerer sitt inntrykk i forhold reaksjoner fra sine ansatte: Bra å få direktørene i tale... - Mitt inntrykk er at det ble opplevd som veldig positivt å sitte sammen med en direktør og fagdirektør får snakke åpent om utfordringene knyttet til pasientsikkerhet, sier Stordalen. Et av tiltakene - fallscreening av pasientene - ble innført da enheten ble lokal fallpilot, men kom også opp som viktig tiltak under visitten. Det er viktig for å få ned antall fall i avdelingen. selv om psykiatrisk klinikk har hatt tilsettingsstopp i faste stillinger store deler av året, er 15 medarbeidere blitt overtallige som et resultat av omstillingen. I samarbeid med HR - enheten jobbes det nå med å finne en løsning for den enkelte i tråd med de retningslinjene som gjelder på sykehuset.vi er fortsatt inne i omstillingsperioden, men vi går over til fast drift fra 1. desember når nye turnuser på sengeenhetene trer i funksjon, sier Todal. Felles ansvar for trygge pasienter Pasientsikkerhetsvisittene krever at toppledelsen setter av tid til å møte ansatte rundt om på sykehuset. Det er en metodikk som krever engasjementbåde av ansatte og lederne: ST-direktør Bess Frøyshov er opptatt av å utvikle en kultur for pasientsikkerhet på Sykehuset Telemark: - Det er bra at vi som ledelse kan bidra til å løse praktiske utfordringer for å øke pasientsikkerheten. Men det aller viktigste er det fokus vi som ledelse og medarbeidere får på sikker pasientbehandling. Utvikler pasientsikkerhetskultur - For å skape en god kultur for pasientsikkerhet må man tenke, snakke og handle pasientsikkerhet, sier Bess Frøyshov i en kommentar før hun fortsetter. -Jeg opplever at samtalene vi har, gir både ledelse og medarbeidere et sterkere fokus på hvordan vi kan forbedre pasientsikkerheten. Vi skaper en bedre pasientsikkerhetskultur og jeg håper og tror at vi derved intuitivt tenker forebygging av mulige skader i vår behandling og ivaretagelse av pasientene våre. -Moro at lederne hører på oss Konkret er det nå vedtatt å bytte runde bord med firkantede - fordi det er bedre for pasientgruppa som er ved sengeposten. Et annet tiltak er å sikre at alt teknisk utstyr fungere og at alle pasientkurver blir signert - slik de skal. Nå går jeg inn en gang i måneden for å sjekke at elle kurvene er i orden, understreker enhetslederen. 1
Pengedryss til syke barn Få avdelinger kan konkurrere med barneavdelingen i Skien når det gjelder gavemidler. Det strømmer på med innsamlingskroner fra barnehager, skoleklasser og lag og organisasjoner hele året- og særlig før jul. Pengene går til leker og hyggelige tiltak for syke barn, forsikrer konstituert enhetsleder Liv Holta Aas. Rørende giverglede... Både hun og kollegene blir ofte rørt over givergleden som da to åtte-år gamle jenter kom innom. De hadde hatt bursdag og ville gi alle bursdagspengene til beste for de syke barna Og for kort tid siden ble et lekerom utrustet med mange morsomme leker som kan gi barna som er innom på barneavdelingen litt mulighet for å tenke En av ST-guidene- Bjørn Berg- bidrar solid til ST-Nytts lille vitsespalte med opptil flere gode historier som kan gi et humorløft i sykehushverdagen. Først en vits fra Finnmarksvidda: Det var en gang to samer som var ute og kjørte på Finnmarksvidda. Plutselig kom lensmannen for å stoppe dem etter at de hadde kjørt for fort. De to samene hoppet kjapt over i baksetet da de så lensmannen komme. - Kor e det han kjøre? Spurte lensmannen. - Han løp ut på vidda, svarte den ene samen. - Men det e jo ikke noen spor her, svarer lensmannen. - Nei. Da e han vel sporløst forsvunnen.. på noe annet enn at de er syke.. 6. november var det barn fra Brattås barnehage som var innom med 2700 kroner som de hadde fått inn og som de ville at skulle komme syke barn til gode. Tirsdag 26. november var det SFO-barn fra Ulefoss som var oppom med 3000 kroner. Når det er gaver fra barnehager og skoler, pleier vi å by på litt å spise og drikke og en liten omvisning på avdelingen, forklarer Liv Holta Aas. Rett før jul varsler støtteforening for kreftrammede at de kommer for å overrekke oppsparte gavemidler. Også andre organisasjoner har barneavdelingen som mål for innsamlede midler. Og pengene kommer godt med, understreker enhetslederen. Oppmuntring etter vonde ting - Pengene kommer virkelig godt med. Det handler ikke bare om å kjøpe inn nye leker og spill. Tidligere i høst hadde vi mange barn fra barneavdelingen som sammen med sine søsken fikk ri på Vestre Borge ridesenter. Det var veldig populært. Andre ganger kan vi bruke av gavemidlene til å gi et barn som har vært gjennom en vond prosedyre en hyggelig opplevelse som trøst i etterkant. Noen får en gavesjekk i kiosken, eller kanskje en kinobillett etter en operasjon, forklarer Liv Holta Aas. Tre vitser for prisen av en... Sykkelparkering Vits nr 2. Stina var på bytur og satte sykkelen fra seg. Da kom det en politimann som sa tydelig fra om at sykkelen ikke kunne stå der fordi statsministeren skulle passere på strekningen: - Det gjør ikke noe, svarte Stina: - Jeg låser bare sykkelen.. Vits nr 3. Politimesteren spurte den tiltalte. -De trodde altså at det var en elg de skjøt?- Ja. Svarte tiltalte som så fikk spørmål om når han skjønte at det ikke var en elg han skjøt: - Den tiltalte: -Da han skjøt tilbake... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Landsnes ble nytt hovedverneombud ST-nytt kunne presentere Marie Landsnes som konstituert hovedverneombud i forrige nummer. Nå er Landsnes valgt som STHFs hovedverneombud for to -årsperioden 1. januar 2014 til utgangen av 2015. Det var midtvegs i november at de foretakstillitsvalgte ble enig om å tilby den 60 år gamle bioingeniøren det viktige vervet i en krevende periode for Sykehuset Telemark. Et krevende verv -Jeg ble spurt om å stille fordi jeg har den erfaringen som kreves. Du må enten ha vært tillitsvalgt eller verneombud. Det blir interessante og krevende utfordinger å ta fatt på etter hvert. Det er i hvert fall mye å ta tak i, medgir det nye hovedverneombudet. Nå fungerer p- automaten igjen.. - Nå skal parkeringsautomaten som står på psykiatrisida av parkeringsplassen i Skien fungere igjen. Det gjelder både betaling med kontanter og med kort, sier parkeringsbetjent Alf Bjarne Hansen. Det var et datavirus ved hovedkontoret i Oslo som styrer disse automatene som førte til at automaten var ute av drift en drøy uke i november. Også andre Europark-automater ved andre sykehus ble slått ut av viruset. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas