SYKEHUSET TELEMARK HF

Transkript

1 SYKEHUSET TELEMARK HF Møtedato: X STYRET Under arbeid Godkjent av direktør X Styresak nr.: 07/11 Saksbeh.: Ståle Langvik Christiansen Arkiv: G:\overordna styrer+r\0-sthf-styret\01saker\(møtedato)\(filnavn) Plan- og budsjettprosess for Det er gjennomført en evaluering av plan- og budsjettprosessen for Med utgangspunkt i denne foreslåes regi- og innhold for arbeidet mot Evaluering og tilbakemeldinger Følgende punkter har blitt diskutert i av utviklingsområder for plan- og budsjettprosessen i sykehuset. 1. Utviklingsprosjektene og linjeorganisering byr på styringsutfordringer. Den samlede erfaring er at dette kan bli bedre. 2. Flere understreket at et godt sluttresultat krever god tid. Jo tidligere vi kommer i gang med arbeidet desto bedre. Dette gjelder også for sluttinnspurten og budsjettsalderingen. 3. Variasjoner i klinikkene stiller krav til ulike regier og tilnærminger til budsjettprosessen. 4. Samordningen av opererende klinikkers planer med støtteklinikkenes må komme tidligere i gang. Spesielt gjelder dette kirurgisk klinikk og klinikk for akuttmedisin. 5. Aktivitetsmålsettingene bør diskuteres tidligere. 6. Sykehusets målstyring er først og fremst utarbeidet med tanke på somatikken og psykiatrien. For støtteklinikkene kan målsettingene for aktivitet, kvalitet og tilgjenglighet beskrives bedre. 7. På tross av omstillinger i 2011 viser budsjettet for sykehuset som helhet at kostnadene øker mer enn aktiviteten. Dersom dette også skulle bli resultatet ved utgangen av neste år vil det bety produktivitetsnedgang.

2 Ad. 1. Utviklingsprosjektene og linjeorganisering byr på styringsutfordringer. Den samlede erfaring er at dette kan bli bedre. For noen år tilbake ble merverdikravene fordelt etter til klinikkene etter en korrigert ostehøvel. Dette ble utgangspunktet for arbeidet med å øke inntektene eller redusere kostnadene i klinikkene. Denne mekanismen hadde sine fordeler og ulemper, og kritikken har gått på at prinsippet kan benyttes til et gitt nivå og at det deretter vil utarme virksomheten. Som alternativer til korrigert ostehøvel ble vi enige om at store deler av våre muligheter ligger i prosjekter som krever felles regier. Sammen har vi fått til mye, noen utfordringer har vi hatt, og bedre skal det bli. Forslag til endringer er: For å sikre sammenheng mellom prosjekt- og linjeorganisasjonen skal det utvikles systemer, arbeidsopplegg og kompetanse som gir bedre koordinering. Prinsipiell økonomimodell skal diskuteres i ledergruppa 1Q / Store og kompliserte utviklingsprosjekter skal ha egen prosjektcontroller fra økonomiavdelingen. Arbeidet gjennomføres med utgangspunkt i økonomimodellen som vil etableres. Etablert økonomimodell benyttes som utgangspunkt for oppsummeringene gjennom året. Da gjennomgåes forventa resultateffekter fra prosjektene samt konsekvenser for økonomien i klinikkene og sykehuset. Ad. 2. Flere understreket at et godt sluttresultat krever god tid. Jo tidligere vi kommer i gang med arbeidet desto bedre. Dette gjelder også for sluttinnspurten og budsjettsalderinga. For å komme godt i gang er første utkast til merverdikravet allerede diskutert i første ledermøte i Tilsvarende gjelder for planprosessen. Målet er at fordeling av merverdikravene er ferdig i ledermøte 8. februar Ad. 3. Variasjoner i klinikkene stiller krav til ulike regier og tilnærminger til budsjettprosessen. Framdriftsplanen som gjelder for sykehuset som helhet beskriver overordna milepæler og aktiviteter. Flere av klinikksjefene understreket at lokale variasjoner i klinikkene krever ulike regier og tilnærminger. Det foreslåes at det legges opp til erfaringsutveksling og drøfting av lokale regier i begynnelsen av For å sikre involvering og hensiktsmessig regier i klinikkene anbefales det at det utarbeides lokale framdriftsplaner. Klinikksjefene utarbeider disse planene.

3 Ad. 4. Samordningen av opererende klinikkers planer med støtteklinikkenes må komme tidligere i gang. Spesielt gjelder dette kirurgisk klinikk og klinikk for akuttmedisin. Utfordringene her er alle godt kjent med. Det er flere alternative måter å legge opp arbeidet på. Klinikksjef for kirurgisk klinikk legger fram relevante regier, vurdering av fordeler og ulemper og en anbefaling i ledermøte i mars Ad. 5. Aktivitetsmålsettingene bør diskuteres tidligere. På sikt er den demografiske utviklingen, epidemiologien, samhandlingsreformen og sykehusets ambisjoner om høy tilgjenglighet til helsetjenester som gir retning for aktivitetsutviklingen. Eier stiller krav om aktivitetsvekst, og mot 2012 bør vi gjennomføre vurderinger og ta nødvendige forutsetninger for aktivitetsendringer på et tidligere tidspunkt. Første vurdering bør være klar før sommerferien, og endelig beslutning når forventninger i statsbudsjettet er kjent. Ad. 6. Sykehusets målstyring er først og fremst utarbeidet med tanke på somatikk og psykiatri. For støtteklinikkene kan målsettingene for aktivitet, kvalitet og tilgjenglighet beskrives bedre. For støtteklinikkene kan den balanserte målstyringen forbedres. Klinikksjefene for prehospital, medisinsk serviceklinikk og serviceklinikken presenterer utkast til relevante indikatorer og målsettinger. Disse drøftes i dialogmøte med direktøren juni Ad. 7. På tross av omstillinger i 2011 viser budsjettet for sykehuset som helhet at kostnadene øker mer enn aktiviteten. Dersom dette blir resultatet ved utgangen av neste år vil det bety produktivitetsnedgang. Dette er et stort paradoks som det må snakkes mer om utover i Som bakgrunn foreslåes at det utarbeides analyser som viser utviklingen i sykehuset og klinikkene fra 2008 til Fokus for analysen er utviklingen i aktivitet, bemanning, økonomi og utvalgte kvalitetsindikatorer (for eksempel ventetider). Analysen skal være klar primo juni 2011, og oppdateres underveis i budsjettprosessen. Erfaringen vår er at et bra sluttresultat krever god tid. Jo tidligere vi kommer i gang med budsjettarbeidet desto bedre. Dette gjelder også for sluttinnspurten og budsjettsalderingen.

4 Merverdikrav for Innledningsvis er det tre viktige spørsmål som må besvares. 1. Hvor stort skal merverdikravet være? 2. Hvordan skal det fordeles? 3. Hvordan finner vi løsningene? Ad. 1. Hvor stort skal merverdikravet være? Strategiplanen er førende for størrelsen på merverdikravet for Der står det følgende om det økonomiske grunnlaget for innsatsområdene: Gitt tilnærmet nullvekst i økonomiske rammer i perioden må ST årlig skape betydelige merverdier, som tilsvarer minst 1 % av brutto driftsbudsjett hvert år, for å kunne håndtere nødvendig vedlikehold, reanskaffelser av medisinsk teknisk utstyr, IKT og medisinsk utvikling. Eier har dessuten signalisert at helseforetakene ikke vil få egne midler til investeringer. Investeringsmidler må genereres fra driften. Sykehuset Telemark har store investeringsbehov. Det er derfor en direkte sammenheng mellom STs evne til omstilling og driftseffektivisering og muligheten til å realisere målene i strategiplanen. Direktøren foreslår at 35 millioner kroner settes som merverdikrav for 2012.

5 Ad. 2. Hvordan skal merverdikravet fordeles? En matematisk fordeling av merverdikravet etter bruttokostnader vil gitt følgende klinikkvise utfordringer: Merverdi Klinikker ny struktur avrundet Kirurgisk klinikk - inkl. KAM Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk Serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjon Sum totalt Direktøren har bedt om innspill og vurderinger fra klinikkene når det gjelder fordeling av merverdikravet. Klinikkene ber om at det gjennomføres en skjønnsmessig vurdering, og at endelig fordeling legges fram i ledermøte 8. februar. Ad. 3. Hvordan finner vi løsningene? Som bidrag for å løse merverdikravet vil det gjennomføres felles utviklingsprosjekter. Det som ikke tas ut gjennom disse må tas gjennom klinikkvise tiltak. Når det gjelder utviklingsprosjekter så er disse av betydning; 1. Sengereduksjoner 30 senger 30 årsverk 10 mill 2. Ressursstyring/bemanning 3. Bedre operasjonsflyt økte inntekter 4. Kirurgiske satsningsområder f.eks post bariatrisk kirurgi og ortopedi 5. Kirurgi og radiologiprosjekter Skien-Notodden-Rjukan. 6. Ekspansjon innen genetikk Mer om sengereduksjoner: Ved utgangen av 2009 hadde vi 130 senger mer enn landsgjennomsnitt pr 1000 innbyggere I 2010 og 2011 reduserte vi med 51 senger (ikke medtatt pasienthotell) Reduksjonen har skjedd i Skien og Porsgrunn ikke ved lokalsykehusene I beste fall har vi i senger mer enn landsgjennomsnitt I Nordfløyutbyggingen vil det måtte skje en reduksjon på ca 60 senger 10 pr etasje for å få overgang til ensengsrom fom Overgang til dagkirurgi og sammedagsinnleggelse vil være drivende innen kirurgi Overliggere og reduksjon av liggetider generelt drivere ved lokalsykehusene I Nordfløyutbyggingen vil det måtte skje en reduksjon på ca 60 senger 10 pr etasje for å få overgang til ensengsrom fom

6 Overgang til dagkirurgi og sammedagsinnleggelse vil være drivende innen kirurgi - Overliggere / samarbeid med kommunene om utskrivning, forsterka sykehjem, reduksjon av overkapasitet samt reduksjon av liggetider generelt vil være drivere ved lokalsykehusene Reduksjon i sengetall innen medisin i Skien ved bedre bruk av pasienthotell særlig Med klinikk. Forslag til vedtak: Plan og budsjettprosess for 2011 gjennomføres etter vedlagte framdriftsplan. Merverdikravet for 2011 fastsettes til 35 millioner kroner.

7 Milepæler i plan- og budsjettprosessen for 2012 Dato Milepæl Status 4Q/2010 Idegenerering. Hvilke muligheter ser vi? Plan- og budsjettprosess for 2011 vedtaes. Utkast til fordeling av merverdikrav diskuteres Prosjektplaner for utviklingsprosjektene er godkjent og prosjektene er klare til oppstart Merverdikrav er fordelt til klinikkene. Prinsipiell økonomimodell som skal sikre mer og bedre sammenheng mellom prosjekt- og linjeorganisasjon diskuteres Nye forprosjekter godkjennes ut fra strategiplanen. Tallfestede gevinstambisjoner for fellesprosjektene fastsettes Investeringsutfordringene for sykehuset diskuteres. Bygg, IKT og MTU. Valg av styringsindikatorer og målsettinger som skal settes for påfølgende år drøftes i ledermøte. Utkast til aktivitetskrav for 2012 drøftes Dialogmøter med klinikkene er gjennomført. Hensikten er å diskutere resultatoppnåelse i klinikkene og status i budsjettarbeidet Første utkast til plan- og budsjett for 2011 diskuteres i ledermøte Aktivitestkrav for 2012 fastsettes når signaler fra statsbudsjettet er kjent Valg av styringsindikatorer og målsettinger som skal settes for påfølgende år besluttes. Første utkast til prioritering av investeringer gjøres Lederavtaler er inngått med samtlige ledernivåer Plan- og budsjett for 2011 er styrebehandlet Endelig prioritering av investeringer gjøres. Endelig plan- og budsjett for 2011 behandles i ledermøte.