Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret

Like dokumenter
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset, skoleåret

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for Berlevåg skole

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset, skoleåret

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen

2016/ Sør-Varanger kommune

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset, skoleåret

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Evenes kommune Tilstandsrapport

Tilstandsrapport for grunnskolen

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen

Verdal kommune Sakspapir

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Tilstandsrapport Grunnskole

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for

Tilstandsrapport grunnskole

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Grunnskoleopplæring. Innhold

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2012.

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Evenes kommune Tilstandsrapport

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Transkript:

2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011-12 Rådmannen v/skolefaglig rådgiver Laila Mittet/Frode Sundstrøm Nesset kommune 08.11.2012

Innhold 0. Innledning 3 1. Sammendrag... 11 2. Hovedområder og indikatorer... 12 2.1. Elever og undervisningspersonale... 12 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 12 2.1.2. Lærertetthet... 13 2.2. Læringsmiljø... 14 2.2.1. Trivsel med lærerne... 15 2.2.2. Mobbing på skolen... 17 2.2.3. Faglig veiledning... 19 2.2.4. Mestring... 21 2.2.5. Faglig utfordring... 22 2.3. Resultater... 23 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 24 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 25 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 27 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 28 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 31 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 34 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 35 2.3.8. Grunnskolepoeng... 37 2.4. Gjennomføring... 38 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 38 2.5. Skolebasert vurdering... 39 2.6. Andre forhold... 39 2.7. Satsingsområder... 39 3. System for oppfølging (internkontroll)... 40 4. Konklusjon... 41 Side 2 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

INNLEDNING Dette dokumentet er starten på arbeidet med å utvikle et komplett rapporteringsverktøy der skolene og skoleverket samlet rapporterer årlig til skoleeier om tilstanden i grunnskolen i Nesset. Rapporten skal etter hvert dekke de mest betydningsfulle deler av virksomheten, gjennom en prosess som sikrer at signaler går fra klasserom via ledelsen til kommunestyret som skoleeier. Det innebærer en prosess der skolebasert vurdering utgjør mye av grunnlaget for rapporteringen. Tilstandsrapporten skal bestå av 3 hoveddeler; - En generell rapport som i stor grad er bygd på fakta og skolebasert vurdering - En resultatrapport som er hentet fra skoleporten, utdanningsdirektoratets resultatbank der en finner resultat fra Nasjonale prøver og andre undersøkelser - En rapport med lovlighetskontroll i forhold til lov om opplæring med forskrift Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I Lov om opplæring 13-10 2. ledd heter det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skoleetter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkesting og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Denne tilstandsrapporten skal videreutvikles til å bli en fullverdig imøtekommelse av det lovpålagte kravet. Side 3 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Målsetting I tillegg til å innfri kravet i lov om opplæringen må det være et mål å skape: 1. Økt bevisstgjøring og refleksjon om virksomheten på den enkelte skole. Det må være en målsetting at både lærere, elever og foreldre deltar aktivt i arbeidet, såkalte skolebasert vurdering (forskrifta 2-1). Den skolebaserte vurderinga skal være en slags bruk av forstørrelsesglass på hverdagen og utbyttet av den. 2. Skoleutvikling som effekt av årlig vurdering av - og fokus på virksomheten. 3. Økt kjennskap til, og innsikt i skolevirksomheten for skoleeier ved administrasjon og politikere. 4. Økt innsikt i og interesse for skolen hos brukere og befolkning for øvrig. Skolene i Nesset Eidsvåg barne- og ungdomsskole Rektor: Per Einar strand Elevtall: 281 Indre Nesset barne- og ungdomsskole Rektor: Hilde Toven Avdelinger:Eresfjord 1. 10. trinn: Vistdal 1. 7. trinn: Eikesdal 1. 7. trinn: 55 elever 23 elever 7 elever Her vil det i senere rapporter komme inn supplerende opplysninger fra skolebasert vurdering. Side 4 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2. Generell rapport 2.1 Organisering ved skolene Eidsvåg barne- og ungdomsskole: Enheten har en ledelse bestående av rektor i hel stilling og 3 inspektører som også har undervisning. Skolen består av 3 adskilte bygg; Småskolen med 86 elever, mellomtrinnet med 107 elever og ungdomstrinnet med 88 elever. Indre Nesset Barne- og ungdomsskole: Enheten har en ledelse bestående av rektor i hel stilling og 3 inspektører som også har undervisning. Enheten består av 3 avdelinger, der Eresfjord har både barne- og ungdomstrinn, mens Vistdal og Eikesdal har bare barnetrinn. Alle tre avdelingene har fådelt undervisning, det vil si at flere årstrinn er organisert i en klasse. 2.2 Prosjekter Begge skolene med alle trinn har deltatt i prosjektet Skriving av fagtekst et prosjekt som har som mål å heve kompetanse og mestring i norskfaget både hos elever og lærere. Prosjektet har fått støtte fra Nynorsksenteret og oppfølging fra Høgskolen i Volda. Fronter; den digitale læringsplattformen som er valgt som dataverktøy for elever og lærere i Nessetskolen. Innføringa av dette systemet er knytta opp til Skriving av fagtekst, slik at to prosjekt griper inn i hverandre til fordel for begge deler. Det er laget gode planer for begge prosjekta. Nesset har også startet kompetanseheving og utviklingsarbeid innefor Vurdering for læring. I samarbeid med BroAschehoug gjennomføres kursdager, utvikling av praksis og veiledning. 2.3 Kartleggingssystem og rapportering Kommunen har et lokalt kartleggingssystem som så langt dekker fagene norsk og matematikk. Systemet består av en perm som inneholder oversikt over tester og tidspunkt, skåring av resultat for alle trinn og eventuelle diagnostiske prøver for elever med resultat som gir grunn til bekymring. Trinnpermen Side 5 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

følger hver klasse gjennom skoleløpet, og skal sikre god oppfølging fra år til år, ved trinnoverganger og skifte av lærer. Ressursgruppa har arbeidet med å videreutvikle systemet i samarbeid med PPT. Fra skoleåret 2011/12 er kartleggingsresultatene lagt inn i programmet Vokal, som gir enklere oversikt for skoler og skoleeier. 2.4 Info om tilpassa undervisning og spesialundervisning Det arbeides med å avdekke problemer og mulige problemer tidlig både gjennom kartlegging (beskrevet over) og forebyggende tiltak. Kommunene deltar i prosjektet Tidlig innsats som er et satsingsområde i Romsdalsregionen der PPT, barnehage og skole i kommunene er representert. Det er og et godt samarbeid med PPT i forhold til både enkeltelever og med systemretta fokus, dvs. hvilke grep kan tas i gruppa/klassen for legge forholda bedre til rette for elever som strever. Det er et viktig poeng å avdekke slike behov tidlig og helst kunne tilpasse undervisninga for om mulig å eliminere behovet for spesialundervisning. Kommunen har utarbeidet Rutiner ved spesialpedagogiske tiltak i grunnskolen som skolene benytter. 2.5 Ressursgruppa Ressursgruppa er blitt benevnelsen på ei gruppe bestående av 2 lærere med spesialpedagogisk kompetanse og en representant for PPT. Skolefaglig rådgiver deltar og i en del møter i gruppa og gir føringer for aktiviteten. Lærerne har hatt frikjøp en time pr. uke for å arbeide med dette området. Ressursgruppa har gjort et viktig arbeid med å videreutvikle kartleggingssystemet Trinnpermen, ikke minst ved å legge inn tiltakspakke der kartleggingen avdekker behov for ekstra tilpasning/hjelp. Ressursgruppa har og utarbeidet mal for intensivkurs i lesing for forskjellige nivå. Side 6 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.6 Samarbeid med PPT Det er utarbeidet rutiner for samarbeid mellom skole og PPT, Oppgaver og frister gjennom året. Kommunens PP-tjeneste, PPT for Sunndal, Tingvoll og Nesset yter god tjeneste med fortløpende saksbehandling og god oppfølging av skolene med faste kontaktpersoner gjennom året. 2.7 GSI grunnskolens informasjonssystem Skolene og kommunen rapporterer hver høst inn fakta fra skolenes drift. Side 7 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Side 8 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke Side 9 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 10 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

1. Sammendrag Tilstandsrapporten er en del av skoleeiers innhenting av data som viser situasjonen ved skolene i kommunen. Denne rapporten er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets nettsted for organisering av Nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen. Denne rapporteringen dreier seg derfor mye om faglig kvalitet og faglige resultat i skolen. Kapitel 2.1 om elever og undervisningspersonale, viser hvor store grupper den enkelte lærer har sammenlignet med kommunegruppe 2, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt nivå. Dette er data hentet fra GSI, der det er innhentet informasjon og skolenes ressursbruk og organisering. Kapittel 2.2 om læringsmiljø viser elevenes rapportering gjennom elevundersøkelser handler mest om trivsel og mestring. Dataene gjenspeiler hvordan elevene på 7. og 10. trinn har opplevd sitt læringsmiljø i forhold til et utvalg av stilte spørsmål. Her er det og sammenligning over tid, og med samme sammenligningsgruppe som over. Kapittel 2.3 Resultater viser resultater på gjennomførte nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk + samla grunnskolepoeng (elevenes nivå ved endt grunnskole totalt sett). Også her er det gjort sammenligning over tid og med samme sammenligningsgruppe. Side 11 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål God kvalitet på tjenestene For skolene betyr dette: Nesset har en skole med god opplæring i et trygt og inspirerende læringsmiljø drevet etter nasjonale føringer gjennom Lov om grunnskolen med forskrift og læreplan Godt samarbeid mellom skole/hjem og foreldre som støtter opp om skolen. Elever og foreldre som er fornøyde med og stolte av skolen sin. ( Plan for skoleutvikling 2012) Side 12 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Elevtall 457 463 440 430 417 402 380 359 Årsverk for undervisningspersonale 2011-12 47,7 44,2 42,4 44,3 46,8 42,7 39,7 38,1 Nesset kommune skoleeier, Grunnskole 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Hovedmål 2 Motiverte medarbeidere For skolene betyr dette: Personalet i skolene har relevant kompetanse/gode muligheter til oppgradering, gode arbeidsforhold med spennende utfordringer og et støttende arbeidsmiljø (Plan for skoleutvikling 2012) Side 13 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Skolene i Nesset har i snitt få elever pr. lærer. Lærertettheten er betydelig lavere ved de små skolene. I Eidsvåg er lærertettheten omtrent på nasjonalt nivå. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Side 14 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål DELMÅL 1.2 Elevene blir gagnlige og sjølstendige mennesker som tar ansvar, samarbeider godt, er tolerante, ser egne evner og tar dem i bruk. Elevene oppnår gode resultat målt i Elevundersøkelsen Dette handler om dannelsesdelen i skolens samfunnsmandat og lar seg vanskelig måle, men skal gi seg utslag i godt elevmiljø, god innsats, fravær av konflikter og mobbing, og elever som er godt forberedt til videre skolegang og andre sider ved livet. Resultatene fra elevundersøkelsen, som gjennomføres årlig skal vise positiv utvikling. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevundersøkelsen over de siste årene viser at elevene i Nesset har ligget litt under snitt når det gjelder trivsel med lærerne. Det kan også se ut som om det varierer mye fra år til år. Det bør være et mål at "trivsel med lærerne" stabiliserer seg og ligger minst på gjennomsnittstall nasjonalt. Resultatene for 10.trinn vurderes som ikke gyldige pga. alt for lav svarprosent. 6 av 42 elever har svart. Side 16 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål DELMÅL 1.2 Elevene blir gagnlige og sjølstendige mennesker som tar ansvar, samarbeider godt, er tolerante, ser egne evner og tar dem i bruk. Elevene oppnår gode resultat målt i Elevundersøkelsen Dette handler om dannelsesdelen i skolens samfunnsmandat og lar seg vanskelig måle, men skal gi seg utslag i godt elevmiljø, god innsats, fravær av konflikter og mobbing, og elever som er godt forberedt til videre skolegang og andre sider ved livet. Resultatene fra elevundersøkelsen, som gjennomføres årlig, skal vise positiv utvikling. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene for 7.trinn viser god utvikling og at skolene i Nesset ligger omtrent på snitt-tall for landet. Det er gode rutiner for å håndtere mobbing når dette blir avdekt. Det har også over flere år vært jobbet systematisk med forebyggende arbeid bl.a. klasseledelse, handlingsplan mot mobbing og arbeid med det psykososiale miljøet. Resultatene for 10.trinn vurderes som ikke gyldige pga. alt for lav svarprosent. 6 av 42 elever har svart. Side 18 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål DELMÅL 1.2 Elevene blir gagnlige og sjølstendige mennesker som tar ansvar, samarbeider godt, er tolerante, ser egne evner og tar dem i bruk. Elevene oppnår gode resultat målt i Elevundersøkelsen Dette handler om dannelsesdelen i skolens samfunnsmandat og lar seg vanskelig måle, men skal gi seg utslag i godt elevmiljø, god innsats, fravær av konflikter og mobbing, og elever som er godt forberedt til videre skolegang og andre sider ved livet. Resultatene fra elevundersøkelsen, som gjennomføres årlig, skal vise positiv utvikling. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. (Plan for skoleutvikling 2012) Side 23 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene for lesing i 5.kl. skoleåret 2011/12 er gode. Vi har en forholdsvis lav andel av elevene på mestringsnivå 1, og dette har bedret seg jevnt de siste årene. Vi bør ha som målsetting at minst 80% av elevene er på mestringsnivå 2 og 3. Side 24 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Også for 8.trinn er det gode resultater på lesing. Andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 er lavere enn nasjonalt nivå. Det er også en tendens over år til at flere elever er på mestringsnivå 3,4 eller 5. Vi bør målsetting om at minst 80% av eleven skal være på mestringsnivå 3-5. Side 26 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 27 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering I regning er resultatene for 5.kl. for dårlige. For mange er på mestringsnivå 1, og det har vært en negativ tendens de siste 3 årene. Her bør vi ha som kortsiktig målsetting at minst 60% av elevene skal være på mestringsnivå 2 og 3. For å styrke opplæringa i matematikk har kommunen satt i verk kompetanseheving/kurs for lærere i småskolen inneværende skoleår. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 28 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 29 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Resultatene for regning i 8.kl. er gode. Det er ingen elever på laveste nivå og mange på nivå 3-5. Også sammenlignet med nasjonalt nivå er resultatet bra. En kan også se en positiv trend over år. Målet bør være å ha minst 80% av elevene på mestringsnivå 3,4 eller 5. Side 30 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 31 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering I engelsk for 5.kl. har vi mange på mestringsnivå 3, men også mange på mestringsnivå 1. Det er en positiv utvikling over år ved at elevene "flytter" seg oppover i mestringsnivåene. Sammenlignet med nasjonalt nivå bør vi få flere over fra mestringsnivå 1 til 2. Et mål bør være at minst 80% av elevene bør være på mestringsnivå 2 og 3. Det er verdt å merke seg at vi ikke har tall fra skoleåret 2011-12 fordi prøven ble annulert for alle elever i landet pga. tekniske problemer sentralt. Side 32 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 33 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Engelsk for 8.kl. viser også gode resultater og en god utvikling over år. En større andel (ca.80%) enn nasjonalt snitt er på mestringsnivå 3-5. Et naturlig mål vil fortsatt være at 80% av elevene fortsatt er på mestringsnivå 3-5, men at flere enn i dag beveger fra mestringsnivå 3 til 4. Side 34 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Side 35 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Vurdering Standpunkt og eksamenskarakterene for 10.kl. vår -12 ligger på 4 av 6 indikatorer på eller over nasjonalt snitt. Side 36 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elevene oppnår gode resultat målt i avgangskarakterer og Nasjonale prøver. Med gode resultat menes at skolene i Nesset over tid og i løpet av planperioden, har resultat tilsvarende nasjonalt gjennomsnitt både på Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og avgangskarakterer. (Plan for skoleutvikling 2012) Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 37 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

Vurdering Grunnskolepoeng er et uttrykk for det samlede læringsutbyttet ved avslutning av grunnskolen. Nesset har vanilgvis ligget på eller like under nasjonalt snitt. For avgangselevene vår -12 er resultatet 41,5 poeng, betydelig over nasjonalt snitt. Det er også en positiv utvikling siste 3 år. Dette kan være resultat av faglig fokus, trening på grunnleggende ferdigheter og kompetanseheving i personalet. Det bør her være et mål å oppnå grunnskolepoeng over nasjonalt nivå. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Nesset kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) Nesset kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Møre og Romsdal fylke 95,9 97,6 97,9 96,6 Nasjonalt Nesset kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Vurdering Det er en mindre andel elever fra Nesset som starter videregående skole enn snitt-tall ellers i landet. Deltagelse i Ny Giv fra høst-12, bedre overgangsrutiner i samarbeidet mellom grunnskole og videregående og en god utvikling i faglige resultate på ungdomsskolen vil bidra til mindre frafall i vidergående. Det viktigste grunnskolen kan gjøre er å gjøre elevene godt faglig og sosialt forberedt til å greie overgangen til videregående skole. Side 38 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

2.5. Skolebasert vurdering Om Skolebasert vurdering I Forskrift til Opplæringsloven 2-1 pålegges skolen jevnlig å vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå fastsatte mål i læreplanen. Skoleeier har ansvar for å se til at slik vurdering blir gjennomført. Det er satt opp en rutine for når og på hvilke områder skolene skal gjennomføre slik vurdering. I løpet av vårhalvåret -12 har skolene gjennomført skolebasert vurdering med utgangspunkt i resultater fra nasjonale prøver høst-11. Skolene har ved drøfting i personalmøter og i faggrupper oppsummert hva som gjøres bra og hva som kan forbedres. I disse oppsummeringene ligger både faglige/metodisk utvikling og bedring i praktisering av klasseledelse. 2.6. Andre forhold LEIRSKOLE: Alle elever i Nesset får i løpet av grunnskolen et opphold på bemannet leirskole. Bjørnsund Leirskole har vært brukt i mange år. Elevene får en hel uke med undervisning i kyst og kystkultur og mange fine opplevelser og erfaringer både i undervisningen og på fritid. Leirskoleoppholdet er gratis for elevene i tråd med gratisprinsippet. SFO: Det er SFO ved Eidsvåg barne- og ungdomsskole og Eresfjord barne- og ungdomsskole. Fra og med høst- 12 er det gjort gjeldende en kommunal plan for SFO som beskriver krav til innhold og organisering i SFO. LEKSEHJELP: Kommunen er pålagt å ha tilbud om leksehjelp for elever i 1.-4.kl. leksehjelpen i Nesset er organisert innenfor SFO-tiden med 2t leksehjelp èn dag for uka. For at tilbudet skal være tilgjengelig for alle er leksehjelpen tilpasset skysstidene. Ordningen er derfor ikke optimal med tanke på formålet med leksehjelp. 2.7. Satsingsområder Skolene i Nesset har gjennom de siste årene samordnet utviklingsarbeidet. Skriving av fagtekst Skolene er nå inne i siste året av en treårig satsing kalt "Skriving av fagtekst" Satsingsområdet er støttet av Nynorsksenteret og betyr en kompetanseheving og styrking av nynorsk og den grunnleggende ferdigheten skriving, med vekt på fagtekster. Dette har direkte relevans til fagtekster i læreplanen og til eksamensskriving. Bedring av skriveferdighetene gir også gevinst i lesing. Satsingsområdet har involvert lærere og assistenter og har ført til samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av enhetene. Vurdering Høst -11 startet et treårig samarbeid med BroAschehoug om vurdering for læring. Dette ble delvis samordnet med Skriving av fagtekst. Formålet er å heve kompetansen i tråd med ny forskrift om vurdering. Satsingen består av kursdager for personalet, utprøving/utvikling av vurderingspraksis og veiledning. Fronter Parallellt med vurdering og skriving av fagtekst har skolene tatt i bruk Fronter som såkalt læringsplatform. Implementering av Fronter er krevende både teknisk og faglig. Fronter har vært brukt til oppgaveformidling og deling i satsingsområdene. Det er satt opp en plan for hvordan Fronter skal brukes av personalet, elever og foreldre. Skolene er enda i en implementeringsfase. Side 39 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

3. System for oppfølging (internkontroll) Skoleeier er etter Opplæringsloven 13-10 pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Kommunen har etter utprøving tatt i bruk et databasert system kalt "1310.no" fra og med august -12. I dette systemet tildeles skolene v/rektor gjøremål ihht opplæringsloven som må kvitteres ut. Skoleeier kan til enhver tid ta ut rapporter om disse gjøremålene er utført eller ikke. Systemet fungerer også som et årshjul både for skolenivå og for skoleeier. Side 40 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012

4. Konklusjon Skolene i Nesset har de siste årene drevet et planmessig og godt utviklingsarbeid basert på Plan for skoleutvikling. Satsingsområdene er valgt ut fra en målsetting om å heve kvaliteten på læringsmiljø og læringsutbytte. Resultatene fra Elevundersøkelsen, Nasjonale prøver og avgangskaraktere viser en positiv utvikling. På noen områder er det viktig å få til forbedring, bla. regneferdighetene i småskolen. Det vil også ha høy prioritet å drive et godt forebyggende arbeid mot mobbing. Det er viktig å understreke at tall i denne rapporten er snitt-tall på kommunenivå. Innefor dette vil det være variasjoner mellom skolene. Hver skole må til enhver tid vurdere sine egne resultater og prioritere tiltak. Skolene i Nesset har et personale med høy kompetanse og stor stabilitet. Sammen med en solid skoleledelse vil dette være et godt utgangspunkt for å utvikle skolen i en god retning. Side 41 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret 2011/12-2. oktober 2012