SAKSDOKUMENT REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Like dokumenter
Kommunens ansvar for forebygging av skader

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE

SAKSDOKUMENT. SAMMENDRAG: Nittedal kommunens regnskap består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og noter.

Rolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

SAKSKART. Høringsuttalelse - ny kommunelov. 107/16 16/ Revisjon av plan for kommunal kriseledelse

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune

Sårbarhet og forebygging

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Fagdag smittevern og beredskap

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Endelig tilsynsrapport - Lier kommune Kommunal beredskapsplikt

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Revisjon av FylkesROS Nordland

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Helhetlig ROS og areal-ros

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:

Molde kommune Rådmannen

Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

SAKSDOKUMENT VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Nasjonalt risikobilde 2013

Helhetlig ROS i kommunene

Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Rapport fra tilsyn 15.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Alvdal kommune

Områdereguleringsplan for Tumyrhaugen - oppstart av planarbeid og behandling av høringsutkast til planprogram

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

HELHETLIG ROS-ANALYSE

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

SAKSDOKUMENT PRINSIPPSAK - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER I NITTEDAL KOMMUNE

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Handlingsprogram 2015

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar kommune

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Transkript:

Arkivsaknr.: 16/01985-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler Erling Kristiansen SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Administrasjonsutvalget 12.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE SAMMENDRAG: I medhold av Planstrategi, jf KST-sak 115/15 leverer rådmann sin innstilling til reviderte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) og Plan for kommunal kriseledelse i Nittedal kommune. Av dokumentene fremgår det at kommunen har oppdatert risikobildet med utgangspunkt i statistikk og vurdering av lokale forhold. Arbeidet er gjennomført ved å: - Involvere interne og eksterne fagmiljø - Støtte seg på metodikk og format fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Vurdere det nasjonale risikobildet og se hen til Fylkesros-arbeidet Det har vært en målsetting at prosessen i seg selv skulle bidra til å heve kunnskapsog beredskapsnivået i kommunen. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Plan for kommunal kriseledelse vedtas. 2. Ordfører disponerer inntil 5 millioner NOK dersom det oppstår en krise som nødvendiggjør umiddelbare disposisjoner. Midlene dekkes fra ubundet disposisjonsfond. RÅDMANNEN I NITTEDAL Anne-Birgitte Sveri Godkjent og ekspedert uten underskrift 1

2 Vedlegg: 1. 16 vedlegg Sammen med hoveddokumentet «Plan for kommunal kriseledelse», er det vedlagt 15 Risiko- og sårbarhetsanalyser. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Utrykte vedlegg fås ved henvendelse til ordførerens sekretær SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Krav til kommunens arbeid med å ivareta samfunnets beredskapsplikt og krisehåndtering er nedfelt i LOV 2010-06-25 nr. 45, samt FOR-2011-08-22 nr 894. Det fremgår av lovens 15, jf forskriftens 4, at planverket skal være oppdatert og revideres minimum én gang pr år. For Nittedal kommunes vedkommende gjøres dette systematisk, og er lagt til januar og februar. I tillegg til dette, revideres Plan for kommunal kriseledelse fortløpende, i de tilfeller at det er nødvendig med oppdateringer av praktisk informasjon. Kommunen har imidlertid nedfelt i Planstrategien at det skal foretas en hovedrevisjon i løpet av 2016. Ved denne revisjonen har kommunen endret metodikk for analysearbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap gav i 2014 ut «Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» 1. Dette dokumentet har vært kommunens styringsdokument for metode og innhold i utarbeidelse av nye ROS-analyser for Nittedal kommune. I arbeidet med å fremstille risiko og sårbarhet i kommunen, har det vært nedsatt tverrsektorielle faggrupper, med relevante interne og eksterne aktører. I forkant av analysearbeidet har kommunen hatt følgende eksterne møter: - Nettbuss - Telenor - Arcus - Kommunene Lunner, Gran, Skedsmo og Oslo kommune - Møter med Fylkesmannens beredskapsavdeling Underveis i arbeidet, som ble påbegynt i mars 2016 og ble ferdigstilt ultimo juni 2016, har følgende eksterne bidragsytere vært direkte involvert: - Politiet - Nedre Romerike Brann- og redningsetat - Farlig gods A/S 1 ISBN 978-82-7768-344-7

3 Saksopplysninger Metodikken for å utarbeide gode ROS-analyser tar utgangspunkt i å vurdere uønskede hendelser i perspektivet mellom årsaker og konsekvenser, herunder kartlegge hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre sannsynligheten for at årsaken oppstår, og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene dersom en uønsket hendelse allikevel oppstår: Illustrasjonen beskriver sannsynlige årsaker, tiltak før og etter en uønsket hendelse, og sannsynlige konsekvenser som følge av hendelsen. I tillegg skal analysene redegjøre for hvor usikker vurderingen er og i hvilken grad kommunene kan påvirke/forhindre at en uønsket hendelse oppstår. I vurderingen om hvor sannsynlig det er at en uønsket hendelse oppstår, er det gjeldende tidsintervall og sannsynlighet som angir kategorien: Konsekvensene ved hendelsene vurderes i 6 ulike dimensjoner: Liv og helse Stabilitet manglende dekning av grunnleggende behov (mat, drikkevann, varme og medisiner) Stabilitet forstyrrelser i dagliglivet (får ikke kommunisert via ordinære kanaler, kommer seg ikke på jobb eller skole, mangler tilgang på offentlige tjenester, infrastrukturer og varer)

4 Natur og miljø Skade på naturmiljø Natur og miljø Skade på kulturmiljø Materielle verdier Følgende tabeller er benyttet i vurderingen av hver enkelt uønsket hendelse: Det vises til vedlagte forslag til Plan for kommunal kriseledelse med tilhørende ROSanalyser for å se hvordan disse vurderinger og verdier har gitt utslag på lokalt risikobilde.

5 Alle vurderinger som er gjort i arbeidet har tatt utgangspunkt i hvordan situasjonen er lokalt, selv om statistikken som er lagt til grunn er hentet både fra internasjonale, nasjonale og lokale data. For noen av områdene er det knapphet på data. Et område som har vært særlig vanskelig å foreta relevante vurderinger på, er «Atomulykke Kjeller». Kommunen har i sin helhet lagt ved Skedsmo kommune sin analyse, som baserer seg på en grundig vurdering i et samarbeid mellom flere nasjonale instanser, blant annet Statens strålevern. Det ble ikke ansett som hensiktsmessig å flytte denne vurderingen inn i tilsvarende analyseskjema som er vedlagt for de øvrige områdene. Det er heller ikke grunnlag for å gjøre lokale vurderinger av risiko og sårbarhet for anlegget på Kjeller. Arbeidsgruppen som har sett på denne utfordringen mener imidlertid ikke at Nittedal kommunes evne til å håndtere kriser er svekket som følge av at det ikke er foretatt selvstendige vurderinger i Nittedal på dette området. Gjennomgangen av de ulike scenariene gjør at Nittedal kommune står overfor dette Risiko- og sårbarhetsbilde:

6 5 4 r s e n e k v s e n o K 3 2 4 1 5 3 1 8 9 6 7 2 A B C D E Sannsynlighet Med følgende scenarier: 1. Strømrasjonering 2. Flom sidevassdrag til Nitelva 3. Flom Nitelva 4. Kvikkleireskred 5. Pandemi 6. Skogbrann 7. Trafikkulykke 8. Farlig transport 9. Utslipp av farlige stoffer 10. Atomulykke Kjeller 11. Ekstremvold 12. Dambrudd 13. Tap av data 14. Vannforsyning 15. Ekstremvær Ut fra illustrasjonen kan en lese at det er sannsynlig at det oppstår en uønsket hendelse i løpet av de neste 10 år (sannsynlighet E). Samtidig er det også sannsynlig at konsekvensene blir moderate. Denne vurderingen er en gjennomsnittsvurdering, og indikerer først og fremst at kommunens evne til å håndtere kriser av ulike typer må være tidsriktig, og rollene må være trent og i beredskap.

7 I arbeidet med ROS-analyser skal også konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner beskrives. Følgende matrise beskriver de lokale utfordringer: UØNSKET HENDELSE 1. Strømrasjonering 2. Flom sidevassdrag 3. Flom Niteelva 4. Kvikkleireskred 5. Pandemi 6. Skogbrann 7. Trafikkulykke 8. Farlig transport 9. Utslipp av farlige stoffer 10. Atomulykke Kjeller 11. Ekstremvold 12. Dambrudd 13. Tap av data 14. Vannforsyning 15. Ekstremvær KRITISKE SAMFUNNSFUNKSJONER SOM BLIR BERØRT 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme. 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendig helse- og omsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledlse og krisehåndtering Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

8 Dersom én samfunnsfunksjon blir rammet, kan dette samtidig medføre en følgekonsekvens for andre samfunnsfunksjoner: SVIKT 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tiltang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendig helse- og omsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledelse og krisehåndtering FØLGEHENDELSER/KONSEKVENSER 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme. 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendig helse- og omsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledlse og krisehåndtering x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x I arbeidet med ROS-analysene har arbeidsgruppene foreslått følgende tiltak: Utarbeide en prioriteringsliste over utfasing av strøm Kartlegge risikoområder, sårbare for kvikkleireskred Begrense bygging i utsatte områder Gjenåpning av lukkede bekker Øke krav til overvannshåndtering Styre og regulere utbyggingen i flomutsatte områder Ivareta kantsoner bedre Gjenåpne bekker Unngå gjenbygging av myrer Oppdatering av planverk Utbedringer av fremkommelighet ved jernbanebruer/overganger Påvirkning av sentrale myndigheter Kartlegging av nedgravde/nedlagte oljetanker Kartlegge manglende eller mangelfulle ROS-analyser vedlagt eldre reguleringsplaner

9 Kompetanseheving i kommunen Kontroll- og vedlikeholdsplaner Prioritere redundante løsninger Harmonisere applikasjonsportefølje med omkringliggende miljø Sentralisering av løsninger Bedre sikring av høydebasseng Rutiner og opplæring på UMS-varsling Videre utbygging av ringnett Flomsikring Landbruk: o Vurdere alternative sorter o Tilrettelegge for vanningsanlegg o Tiltak i skog Rådmannen vil legge disse tiltak til grunn for videre oppfølging av ROS-analysen. Forhold til eksisterende plandokument Gjennomført i medhold av KST 115/15 Nasjonalt risikobilde:

10 Fylkes-ROS 2 (scenarier som skal analyseres): Økonomiske konsekvenser Utvider kriseledelsens forhåndsdefinerte fullmakter fra 1 mill kr til 5 mill kr. Det er på det rene at kommunen har utfordringer knyttet til jernbaneoverganger. Dersom disse skal utbedres kreves omfattende økonomiske prioriteringer til objektene. Miljøkonsekvenser Den kommunale plan for kriseledelse har direkte konsekvenser for arbeidet med miljø og kultur i Nittedal kommune. Planen med tilhørende ROS-analyser anses som et bærende og dimensjonerende verktøy i arbeidet med å forutse og forhindre uønskede hendelser innenfor miljøområdet. Risiko - og sårbarhetsanalyse Direkte relevant. Konsekvenser for universell utforming (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven) Ikke vurdert. Konsekvenser for folkehelse Direkte relevant. Konsekvenser for forebygging av kriminalitet Direkte relevant. Vurdering av konsekvenser Direkte relevant. for barn og unges int eresser Rådmannens vurdering Arbeidet viderefører rådmannens prioritering av beredskapsarbeidet i Nittedal kommune. De nye ROS-analysene har forsterket beredskapen i kommunen. 2 Arbeidet med å ferdigstille et Risiko- og sårbarhetsbilde for fylket er ikke sluttført.

11 Samtidig har ROS-analysene bekreftet at den allerede eksisterende Plan for kommunal kriseledelse har vært relevant for å ivareta kommunens ansvar. Det er allikevel gjort endringer i planen for å gi et tidsriktig bilde av hvilke utfordringer som anses som aktuelle for Nittedal kommune. Forslaget til Plan for kommunal kriseledelse er derfor oppdatert med grafiske fremstillinger av risiko og samtidighetsutfordringer. Rådmannens vurdering er også at nåværende fullmakt pålydende kroner 1 mill. NOK ikke er tilstrekkelig for å kunne ivareta kravet til umiddelbar respons ved en krisesituasjon. Rådmannen mener at beløpet bør heves til 5 mill. NOK. Dette beløpet harmonerer med KST-vedtak i forbindelse med økt beredskap for å håndtere asylanter ved årsskiftet 2015/2016, se sak 137/15. Saken anses som relevant i vurderingen av økonomiske fullmakter ved krise og beredskap. Forslag til alternativer Utvikle flere scenarier Konsekvenser Høyere administrative kostnader. Samtidig er det direkte overføringsverdi mellom ulike uønskede hendelser. Virkelige hendelser som ligger tett opp mot et beskrevet scenarie, vil ha overføringsverdi når situasjonen oppstår. I tillegg er det vurdert at nasjonale scenarier, som f.eks strategisk overfall, 100-års solstorm, cyberangrep (internasjonalt eller nasjonalt) har så store konsekvenser utover kommunens grenser, at det ikke i første rekke er et kommunalt anliggende.