Regionale møter Planfasen av NTP

Regionale møter Planfasen av NTP 2018-2029 Oslo, 17. august 2015 Bergen, 19. august 2015 Bodø, 31. august 2015 Drammen, 1. september 2015 Trondheim, 2. september 2015 Møteleder: Lars Aksnes Foto: Avinor Foto: Jernbaneverket Nasjonal transportplan 2018-2029

Analyse- og strategifasen: Hovedsatsingsområder Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder Robuste regioner og effektive korridorer Sikker, miljøvennlig og effektiv godstransport Vedlikehold av infrastruktur for pålitelighet og sikkerhet Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2018-2029

Retningslinjer for transportetatenes arbeid i planfasen (R2) Prioritering basert på samfunnsøkonomiske analyser Totalen lønnsom Vise utslag for de ulike målene Fremkommelighet Transportsikkerhet Klima og miljø Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen Klimastrategi Nasjonal transportplan 2018-2029

Mange utfordringer i planfasen Byområder: prioriteringer Godstransport: strategi Intelligente transportsystemer (ITS): omfattende oppdrag Forskning og utvikling (FoU): mer tverretatlig Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2018-2029

Mye dreier seg om prioriteringer Felles økonomiske rammer*: Mrd. 2015-kr per år Gjennomsnitt 2018-2029 Gjennomsnitt 2018-2021 Gjennomsnitt 2022-2023 Gjennomsnitt 2024-2029 Lav ramme 47,4 47,4 47,4 47,4 Basisramme 58,0 56,2 58,7 59,1 Middels ramme 68,7 61,8 71,0 72,5 Høy ramme 74,0 64,6 77,1 79,2 * Inkl. 5 mrd. kr per år til veiselskapet Nasjonal transportplan 2018-2029

Tidsplan Nasjonal transportplan 2018-2029

NTP i Nord-Norge: Lufthavner Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Regionalt NTP-møte Bodø 31. august 2015

Rullebane 3 på OSL er viktig for Nord-Norge OSL er et viktig knutepunkt for Nord-Norge, spesielt på utenlandsreiser Gode internasjonale forbindelser viktig for å tiltrekke seg kompetanse, kapital og konferanser og for reiselivet i nord Nord-Norge har 110 000 interkont-reiser, vokser til 300 000 i 2040 Besparelser på å reise via OSL framfor knutepunkt utenlands vil være ca 1 million timer

Gimsøy - resultater av værmålinger Værmessig tilgjengelighet på årsbasis ca. 91 % Ulike meteorologiske værforhold sommer og vinter bidrar til lav tilgjengelighet Sommersesongen (april-oktober): 97 % tilgjengelighet - skyldes primært lavt skydekke Vintersesongen (november-mars): 85 % tilgjengelighet - skyldes primært ugunstige vindforhold / sidevind som gir store operative restriksjoner (glatt rullebane)

Gimsøy - Oppfølging Det vil bli nedsatt en ekspertgruppe som skal gjennomgå alle operative elementer som har betydning for Gimsøylokalitetens egnethet som flyplass Avinor vil fremlegge en endelig konklusjon så snart ekspertgruppen er ferdig med sitt arbeid (målsetting: årsskiftet 2015/2016)

Mo i Rana Arbeidet med konsesjonssøknad går sin gang Oppdraget er en flyplass som kan betjene flytyper som i dag brukes på stamnettet dvs ca 2200 m Utforming, kostnadsberegning, flyoperative forhold SD har gitt oppdrag til Urbanet Analyse med og uten nedleggelse av Mosjøen Trafikkanalyse er lagt fram Analyse av regionale virkninger skal leveres SD 22.sept

Flytting av flyplassen i Bodø Ny flyplass helt sør på Bodøhalvøya gir mulighet for å benytte den gamle flyplassen til byutvikling Asplan presenterer to byutviklingsalternativer 11. september TØI skal regne på samfunnsøkonomien Nytten av mer kompakt byutvikling nær flyplassen og sentrum Mernytte, ekstra stimulans til regional utvikling? Avinor skal levere rapport til SD innen 1.februar 2016 Kostnadsberegninger pågår, ferdig i oktober Finansiering viktig for Avinor

Hammerfest To alternativer: Grøtnes og Fuglenesdalen Værmålinger pågår gjennom vinteren 2016 Rapport kommer trolig sommer 2016

Lakselv framtidig lufthavnkonsept Prosess med Porsanger kommune Rapport februar 2016 Rullebanelengde i fokus Konsekvensvurdering av alternativer

Avslutning Avinor foretar «kontinuerlig» investeringer i nord 3. rullebane må avklares i forbindelse med NTP 2018-2029 Arbeidet på Mo fortsetter Gimsøy Bodø

Kystverket Prosjekter i Nordland, Troms og Finnmark Beate Hundnes, seniorrådgiver Bodø, 31.08.2015 Vi tar ansvar for sjøvegen

Nordland Grøtøyleden, Steigen Raftsundet, Vågan/Hadsel Tjeldsundet, Harstad Innseiling Rana Stabbsundet og Åmøy, Meløy/Rødøy Innseiling Sandnessjøen 2 fiskerihavnetiltak Vi tar ansvar for sjøvegen

Troms og Finnmark Innseiling Lakselv Innseiling Senjahopen, Berg Innseiling Harstad Havn Fuglenes, Hammerfest 14 fiskerihavnetiltak Vi tar ansvar for sjøvegen

Regionale møter Planfasen av NTP 2018-2029 Lars Aksnes, fungerende vegdirektør 16/03/2015

Riksvegutredningen 2015 Trafikkulykker Møteulykker dominerer på det høytrafikkert riksvegnettet Utforkjøringsulykker dominerer på det lavtrafikkerte riksvegnettet Personskadeulykker koster samfunnet om lag 7,6 mrd. kr pr år 16/03/2015

Riksvegutredningen 2015 Andre utfordringer Mange flaskehalser for næringslivets transporter Smale og svingete veger Høyfjellsoverganger Risiko for skred Ferjesamband Høydebegrensninger Tilknytning mellom terminaler og hovedtransportårene Lokal luftforurensning og støyplager Inngrep i naturmiljø og kulturmiljø Tunnelsikkerhetsforskrift for oppgradering av tunneler ila 2019 16/03/2015

Byområdene er sentrale for å nå klimamål Nullvekstmålet for personbil Det bør settes konkrete mål for overgang til lav- og nullutslippsteknologi Bymiljøavtalene er et svar på behovet for samordning av virkemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser Det tas sikte på inngåelse av bymiljøavtaler med de fire største byområdene i 2015/2016 16/03/2015

Nytt veiselskap E39 Lyngdal Ålgård i Vest- Agder og Rogaland E39 Søgne Lyngdal i Vest-Agder E18/E39 Kristiansand Søgne i Vest-Agder E18 Langangen Grimstad i Telemark og Aust-Agder E6 Kolomoen Moelv i Hedmark E6 Moelv Lillehammer Ensby i Hedmark og Oppland E6 Ulsberg Melhus i Sør- Trøndelag E6 Ranheim Åsen i Sør- og Nord-Trøndelag 16/03/2015

Hvordan prioritere? Joint Barents Transport Plan E8 Rv 93 E6 E10 E10/rv 85 (OPS-prosjekt) Rv 80 og de andre! 16/03/2015

Fylkesveg Behov drift og vedlikehold Vedlikeholdsetterslepet er oppdatert Flaskehalser Ferjer: Standard Kostnader Lavutslipp Tilleggsoppdrag om klassifisering 16/03/2015

NTP 2018-2029 regionale møter Bodø, 31. august 2015 Anita Skauge Strategidirektør Fotograf Øystein Grue

Status for jernbanen i nord Ny Tverlandet stasjon offisielt åpnet 17.8 Oteråga kryssingsspor og stasjon er under planlegging, planlagt byggestart 2018/19 Mo i Rana ferdig som beredskapsterminal for gods, Steinkjer og Mosjøen under planlegging Planarbeid for økt aksellast til 30 tonn på strekningsstrekningen Mo Ørtfjell pågår Bjørnfjell og Rombak kryssingsspor er ferdig i år Ny fjernledning under bygging Narvik Bjørnfjell Kapasitetsutvidelser under planlegging på Narvik stasjon og Djupvik kryssingsspor Nordlandsbanen Punktlighet persontog 2014: 93 for Saltenpendelen, Fjerntog 88 % og godstog 89-90% Ofotbanen Punktlighet for godstog i 2014: 61%, Malmtog 70% Persontog 74% 08.09.2015

Problemstillinger i NTP 2018-2029 Godstransporten dimensjonerende for utviklingen av banene Fauske terminal nå viktigere, behov for å tilrettelegge bedre på terminalen Aksellast Mo-Ørtfjell Kapasitet Ofotbanen, dobbeltspor og sammenheng med svensk utbygging og utskipingskapasiteten i Narvik, utvikling av godsterminalen for øvrig gods Holde tritt med utviklingen i Saltenregionen - konkurransen med vegtransport og problematikk knyttet til nærføring veg/bane Nødvendig kapasitetsøkninger Fjernstyring/ERTMS Mulig å finne mindre investeringspakker for økt kapasitet Saltenpendelen? Drift og vedlikehold, ta igjen etterslep Godsstrategi - hva får betydning for disse banene? Lengre tog?

Finnmarks prioriterte prosjekter i NTP 2018-21(29) Remi Strand Hovedutvalgsleder 31.8.2015 1 Lars E

Utfordringer i NTP prosessen Modellen for samfunnsøkonomiske beregninger ivaretar ikke «verdien» av regional utvikling, næringsvirksomhet og nasjonal betydning. NTP må ta større hensyn til ikke prissatte verdier. Resultatgivende KVU planlegging er en krevende samhandling mellom fagetater, kommune, fylke og næringslivsaktører. Store kostnadsøkninger på prosjekter svekker effekten av økte NTP-rammer Fagetatene- og kommunenes ressurser til å følge opp krevende planprosesser. Kirkenes sentrum Hammerfest med Melkøya i bakgrunnen 2

Resultatmål for Finnmark Å skape et effektivt, sikkert og dekkende transportsystem som møter: Befolkningens og næringslivets behov for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale transporter Bidrar til regional utvikling med attraktive byer/bygder 3

Fiskerihavner Utvikle fiskerinæringen og kystsamfunnene NTP viderefører statlig eierskap i fiskerihavnene i perioden NTP tiltakene skal gi fiskerne kortere avstand til havner med bedre regularitet NTP tiltakene er tilpasset landing av fisk for eksterne aktører utenom kommunene (sikrer vekst potensiale) «Lokale båter» Mudring i Mehamn 4

Fiskerihavner Prioritert 1, tiltak (2018-21) Mehamn, Vardø, Sørvær, Gjesvær og Vadsø (fokus på utdyping) Gamvik og Storekorsnes/Alta (molo) Prioritert 2, tiltak (2018-21) Tana, Kjøllefjord, Havøysund,(Molo/utdyping) Hammerfest, Hasvik, Kiberg, Skarsvåg (utdyping) Vedtatte innspill juni 2015 5

Farleder Sikrer fremtidig næringsutviklingen i havnene Ferdigstille farledstiltak i Tanafjorden (innseiling til kvartsittbrudd) Lakselv (dybde utbedring for cruisehavn og forsvaret) Veidnes/Honningsvåg (innseiling til planlagt ilandføringsterminal) Forsøl ved Hammerfest (innseiling til fiskerihavn) Kvartsittbrudd i Tana Vedtatte innspill juni 2015 6 Prioriteringer i Finnmark

Lufthavner Dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes i et langsiktig perspektiv. Samarbeid om kostnadsreduserende tiltak på lokale lufthavner Fjernstyring av lufthavntårn innføres etter en testperiode, som garanterer dagens sikkerhet Endelig beslutning om ny flyplass i Hammerfester i 2017 Banak lufthavn Ny flyplass i Hammerfest? 7

Lufthavner Banak lufthavn skal løse Avinors samfunnsoppdrag og styrke beredskapen i nordområdene. Dagens rullebane oppgraderes og videreføres. Rullebaneutvidelse i Kirkenes og Alta Beslutte ny beredskapsflyplass i Kautokeino Alta lufthavn (pågående utfylling) 3 flyselskaper (Alta lufthavn) 8

Rassikring Sikkerhet, regularitet og krav til tunellforskrifter E69 Ny Skarbergtunell, «turistvegen og omdømme» til Nordkapp Rv 93 Tunell gjennom Kløfta, hovedrute for næringstransporter, fokus på: - Modulvogntog 25,25m /60 t og prioritert rute i Barents koorrdidorstrategi Rv 93 Kløfta, 2 mil sør for Alta (E45) Skarbergtunellen på E69 9

Større prosjekter By- og næringsutvikling, trafikksikkerhet og regularitet Ferdigstille RV 94 mot Hammerfest(sammenhengende standard) Ny omkjøringsveg i petroleumsbyen Hammerfest (forutsatt vedtak) Ny avlastningsveg Alta, (forutsatt vedtak) Ny avlastningsveg i Alta (plantegning) Hammerfest sentrum 10

KVU Kirkenes Kirkenes bygges ut for å møte utfordringene i Norges mest strategiske område KVU må utløse ambisjonene i NTP og Barents transportplan med vegtilknytning til havn (når private aktører har investeringsplanene klar.) KVU må bidra til å sikre utbedringer av strekningen flyplass-sentrum og på sikt aksen E6 fra grensen/neiden inn mot Kirkenes. Planlagt base havn på Pulknesset KVU Kirkenes med alternativer 11

Viktig fokus Stanse forfallet, vedlikehold (100 km asfalt pr. år) og fornying Strekninger som ikke har større prosjekter skal ikke forfalle Opprettholde standard på riks- og fylkesvegnettet i Øst-Finnmark fram mot 2030 så større utbedringer Mindre standardforskjeller på prioriterte fylkesvegstrekninger sammenlignet med riksveger (MOTIV, finansiering og beslutningsmodell må samhandle bedre) FV over Ifjord mellom øst og Vest-Finnmark Vardø 12

Større satsinger i slutten av perioden Sammenhengende utbedringer, kortere reisetid og flaskehalser Prioritere E6 stekningen Alta-Sennalandet og Olderfjord-Lakselv Fullføre Rv 93 Kløfta- Suolovuopmi (modulvogntog og regularitet) Rv 893 Neiden-Finland (inngår i Barents korridorstrategi) Flaskehalser på Rv92 mot Karasjok (økt transport fra Kiruna til øst) (Prioriteringene behandles politisk i NTP høring i 2016) 13

Takk for oppmerksomheten 14 Lars E

Troms fylkeskommunes prioriteringsinnspill til Nasjonal transportplan 2018-29 Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Bodø 31.8.2015

Fylkesrådet Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom 6-8 milliarder kr Nivået kan medføre redusert fremkommelighet og i ytterste konsekvens vegbrudd Vi ønsker å utbedre særs viktige og dårlige fylkesvegstrekninger for næringsliv og vår befolkning, men vi mangler midlene for å kunne dekke behovet I 2014 benyttet Troms fylke 484 millioner kr på drift og vedlikehold i Troms. Noe som er over 60 millioner mer enn det som Staten vegvesens MOTIVverktøy beregnet tilstrekkelig for å stoppe forfallet. Vi har som en del av dette overført hele vår investeringsramme for fylkesveger til drift og vedlikehold, men forfallet bare fortsetter bare å øke!

Fylkesrådet Generelle utfordringer Gapet mellom standard på fylkesvegene og riksvegene fortsetter å øke. Strategiene i NTP må i sterkere grad se hele transportkjeden i sammenheng for viktige næringer og vekstregioner, uavhengig av hvem som eier vegen. Troms fylke mangler jernbaneforbindelse og forbindelser som tar med containergods sjøvegen. Dette skaper en svært vegavhengig situasjon, som det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til i nasjonale prioriteringer for vårt vegsystem. Store deler av riksvegnettet i Troms har dårlig bæreevne. Det er svært viktig at denne oppgraderes. Blant annet må vegen tilpasses til å tåle også tunge modulvogntog langs fylkets tungt trafikkerte godsstrekninger.

Fylkesrådet Befolkningsvekst, regionforstørring og konseptvalg for tidsinnkorting Troms I SSB sine prognoser for befolkningsvekst fram mot år 2040 er Troms det fylket som forventes å vokse mest i hele Nord-Norge. Denne veksten må det tas hensyn til og legges til rette for i den videre utviklingen av transportinfrastrukturen. Riksvegene våre; Bymiljøavtale Tromsø, RV83, E 6, E 8 og E 10 og våre fylkesveger er blant de mest sentrale elementer. Det er svært viktig at statens vegvesen planlegger og tilrettelegger for å fremme regionens potensial for forstørring og tettere bo- og arbeidsmarked mellom Tromsø- Balsfjord og Tromsø-Lyngen, Harstad-Sortland og Harstad-Narvik. Det bør være mulig å krympe/korte ned avstander betydelig-, fjerne flaskehalser og forbedre kvalitet på vegsystemet i Troms. Spesielt mellom viktige transportknutepunkter og over viktige utenlandskorridorer. Eksempelvis mellom Tromsø og Narvik og mellom Tromsø og finskegrensen E 8 og svenskegrensen E 10. Ulike konsepter for dette bør vurderes allerede nå og løftes fram til neste planperiode av NTP.

Fylkesrådet Skredsikring, klima og beredskap Skredsikring Fylket anser at miljø- og klimautfordringer må utredes i enda større grad for transportsystemet i Troms. Vårt fylke er svært utsatt for ras og snøskred allerede og disse utfordringene er ikke ventet å stagnere. De sikkerhets- og regularitetsutfordringene for ferdsel dette er med på å skape er med på å gi usikre og lite forutsigbare rammer for næringsliv og bosetting i utsatte deler av vår region. En økt satsing, oppmerksomhet og styrking av innsats på ras- og skredsikring av riksvegene i Troms vil være vesentlig fram mot 2050.

Fylkesrådet I Nasjonal transportplan 2014 2023 er følgende strekninger prioritert i Troms: Veg Strekning Rute Investeringsbehov etter 2017 E 6 Brandvoll-Heia 8a 122 mill Rv 83 Bypakke Harstad 8a E 6 Indre Nordnes -Skardalen 8b E 6 Sørkjosfjellet 8b Vegprioriteringer i perioden 2018-23 for Troms: Veg Strekning Rute Investeringsbehov i mill. kroner E8 Innfartsvegen til Tromsø 8a? E10/Rv 85 Tjeldsund bru - Langvassbukt 8a 6000 E 6 Nordkjosbotn Hatteng 8b 850 E 6 Kvænangsfjellet - regularitet 8b 100 (allerede i gang)

Fylkesrådet Nye prioriterte strekninger som må inn i NTP for 2018-23 Transportnett Tromsø (TNT) Bymiljøavtale E 8 Innfartsvegen til Tromsø (østre alternativ) Viktig prosjekt å få bygd ut, nå med politisk beslutning lokalt. E 10 Hålogalandsvegen med Rv 83 og Rv 85 (TEN-T prioriterte prosjekt; nå underlagt nytt statlig vegutbyggingsselskap) E 6 Kvænangsfjellet - Permanent løsning i tuneller langsiktige tiltak ut over dagens reguleringsplaner som kan sikre Kvænangsfjellet for pålitelige og forutsigbare transporter vinterstid i et langsiktig perspektiv. Sårbar strekning hvor eneste omkjøring betyr 500-700 kilometer ekstra kjørelengde gjennom Finland. Gitt den samfunnsmessige betydning og belastning ved vegstenging, omkjøring mv. må konsepter og en tunnelløsning som vil kunne sikre en helårlig robust regularitet på Europaveg 6 over Kvænangsfjellet vurderes og bygges ut.

Fylkesrådet Andre prioriterte prosjekter som må inn i ny NTP E 6 Gratangsfjellet; Høyfjellsproblematikk, ulykker, kurvatur mv. Gratangsfjellet på den viktige aksen mellom Tromsø og Narvik er av næringslivet nevnt som et problem vinterstid i våre undersøkelser. Transportmengden fra bedriftene i Troms 8 ganger større sør på E6 enn nord på E6 og flaskehalsen her må fjernes. E 8 Breivika havn adkomst Breivika havneavsnitt i Tromsø (riksvegtilknytning) Ferdigregulert prosjekt som skulle vært igangsatt. Prosjektet har behov for robust og forsterket finansieringsløsning og utvidet omfang. Innebærer flytting av logistikkfunksjoner til godsknutepunkt og effektiv atkomst. I tillegg tilrettelegger prosjektet for en overføring av gods til sjø, trafikale tiltak/samtidighet, kollektivløsninger, døgnhvileplasser mv. Ny terminal Langnes Lufthavn - byggestart 2017 Terminalutvidelse og nye utlandsfasiliteter (toll, politi etc.) Forsert vurdering av rullebaneutvidelse må inngå i Avinors nye masterplan for Langnes som skal legges fram i september i år. En utbygging vil utløse potensiale for større fly og interkontinentale flyvninger direkte mot Asia og Nord-Amerika.

Fylkesrådet Internasjonale forbindelser For Troms er strekningsvise utvidelser av vegene E 6, E 8, E 10 blant de viktigste strategiske verktøy for internasjonalt retta infrastruktur. I tillegg til utvikling av Barents Hub på Tromsø lufthavn, dobbeltspor på Ofotbanen, tiltak i farledene og Breivika havn i Tromsø. En jernbanetilknytning til Troms er et langsiktig mål Anbefalingene fra revidert Joint Barents Transportplan må følges opp og inkludere prosess med fylket. Dette er også i tråd med regjeringens nordområdesatsing og fylkeskommunens engasjement for å utvikle regionale forbindelser i aksen Troms Norrbotten og Lappland/Oulu. Status i det europeiske TEN-T nettverket og Nordlig dimensjons partnerskap for transport og logistikk må harmonisere, slik at standard kan bli mer helhetlig (ITS, bredde etc). EU-finansiering gjøres mer tilgjengelig.

Fylkesrådet Lufthavnstruktur Tromsø lufthavn, Langnes er HUB for Barentsregionen og har stor betydning for Finnmark gjennom Widerøes ruter. Avinor prioriterer utbygging av de 4 største lufthavnene Norge. Det gjør det nødvendig å stå sammen om prioritering av midler til befolkning og næringslivets viktigste lufthavn i nord Tromsø. Herunder trengs det penger til viktig terminalutbygging, utlandsfasiliteter mv. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes får sterkere betydning når Narvik/Framneslia legges ned i 2016 og Hålogalandsbrua korter ned reisetiden i en region i meget positiv utvikling. Kortbanenett: Sørkjosen lufthavn i nordfylket er svært viktig for befolkning og et sterkere næringsliv. Beredskap/omkjøring på 72 mil ved stengning Kvænangsfjellet.

Byutfordringer - Tromsø Fylkesrådet Tromsø har helt sentrale funksjoner for regionen og landsdelen. Tromsø er administrasjons-, kunnskaps-, nærings- og logistikksenter i landsdelen foruten å være landsdelens største fiskerihavn. Betydningen av å ha et miljøvennlig og velfungerende transportsystem internt i byen, og inn og ut av byen er derfor av regional og nasjonal betydning. Veksten i personbiltrafikk, med bakgrunn i høy befolkningsvekst er i ferd med å bli en flaskehals for byutvikling og næringstransport i Tromsø. Dette må løses på andre måter enn økning av bilkapasitet. Tromsø er en bussby: Kollektivandelen i Tromsø er 12 %, på linje med Bergen og Trondheim Men selv med 3 % årlig vekst i bussreiser reduseres ikke markedsandelen for personbil! Økt kapasitet i kollektivtilbudet fylles opp straks men det er helt nødvendig med store fremkommelighetstiltak og bilrestriktive tiltak før busstilbudet økes vesentlig.

Fylkesrådet Arbeidet med «Transportnett Tromsø» Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune - Etablert 2013 for å framskaffe plangrunnlag med sikte på inngåelse av en bymiljøavtale for Tromsø - Omfattende planleggingsarbeid, budsjett 42 mill kr - Arbeidet koordineres med arbeidet med kommuneplan for Tromsø - Sluttbehandling våren 2016 Produkter: - Kommunedelplan for ny Kvaløyaforbindelse (Fylkesveg) og Tverrforbindelse i tunnel (riksveg) - Klima og lokalt miljø - Helhetlig kollektivplan med drifts- og investeringsbehov for å nå nullvekstmål - Gang- og sykkelstrategi med tiltaksplaner - Parkeringsplan, trafikksikkerhetsplan, uterom i sentrum, kommunalt vegnett Målene er avledet fra KVU Tromsø: Fremtidig transportsystem skal i 2030 håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte : 50 % av alle personreiser skal skje med kollektiv, sykkel eller gange i 2030. Personbiltrafikken skal ikke øke, men reduseres. Reisetid for kollektiv skal reduseres med 20 % på hovedruter Gjennomsnittlig kjøretid for gods- og varetransport mellom viktige logistikk-knutepunkter på hovedvegnettet skal være minst like god som i dag.

Fylkesrådet Nullvekst i personbiltrafikk ligger til grunn for ny kollektivplan for Tromsø: - Klimamål - effektiv og tilgjengelig by - kostnadene ved en bilbasert trafikkvekst er minst dobbelt så høye som en miljøbasert vekst Nullvekstmålet i Tromsø Forventet trafikkvekst mot 2030 er 18 % Kollektivreiser må øke med minst 40 % frem til 2028. Gang og sykkel må øke like mye. Det planlagte busstilbudet vil dekke ca. 15 prosent av den forventede trafikkveksten fram mot 2030. Men kollektivsatsing alene er ikke nok! Ytterligere virkemidler må til: Målretta arealpolitikk for å redusere transportbehov Beholde Tromsø som den «kompakte byen» Hindre byspredning Bompenger/køprising Målretta parkeringspolitikk Fremkommelighet og prioritering for kollektivtrafikken Trafikkstyring og regulering av biltrafikk

Fylkesrådet Realisering/finansiering av Transportnett Tromsø - mulig tidsakse: Finansiering TP3 Stakkevollveien Belønningsavtale 260 mill Vedtak brukerfina nsiering Bymiljøavtale Krav om måloppnåelse Brukerfinansiering Drift busstilbud Nytt hovedrutetilbud/effektiviseringstrategi Nytt bussanbud Videreutvikling av tilbudet/konvertering til Triangelstrategien Tiltak for kollektiv/gåing/sykkel/trafikksikkerhet Planlegging Infrastrukturtiltak Større fremkommelighetstiltak for kollektiv Langnes / Tverrforbindelsen i tunnel Ny Kvaløya-forbindelse 2015 2020 2025 2030 2035

Fylkesrådet Andre nødvendige grep Ofotbanen har stor betydning for næringslivet i hele Nord-Norge. Daglig går store transporter over Narvik med jernbane, både til og fra Nord-Norge og i tillegg er Narvik en av de største utskipingshavnene i Barentsregionen for utskiping av malm. Trafikken med Ofotbanen er stigende, Fylkestinget mener derfor er det viktig å sikre at kapasiteten på Ofotbanen holder tritt med behovet slik at jernbanen ikke blir en unødvendig flaskehals for næringslivet i nord. En ny og forbedret sjøverts forbindelse nordover fra Nordlandsbanens endestasjon, Bodø, må gjenopprettes og gis statlige incitament.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Tom Erik Forså, Politisk rådgiver for byutvikling

Transportnett Tromsø - Bakgrunn KVU og KS1 behandling Konklusjonen er at videre planlegging av transportsystemet i Tromsø skal ta utgangspunkt i KVUens konsept 3 Kombinasjonskonseptet. Dette innebærer bl.a. prioritering av planlegging for styrket kollektivtrafikk, parkeringsrestriksjoner, tiltak for gående og syklende samt oppgradering av gatemiljø i sentrum og av de mest belastede vegene. I tillegg kommer planlegging av tunnel Breivika Langnes.

Delprosjekter Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Sykkelnett Gåstrategi Trafikksikkerhet Miljø Transportplan for kommunalt vegnett Parkeringsplan Kollektivtransport

Mål- og kravformuleringer i KVU

Geografisk avgrensning KVU er avgrenset til byområdet Transportnett Tromsø legger dermed angitte geografisk ramme til grunn for arbeidet.

Resultatmål for prosjektet Resultatet fra arbeidet skal være innspill til vegvesenets arbeid med NTP for perioden 2018-2026 I tillegg Regional transportplan for Troms (RTP) i samme periode. Dette betinger følgende delmål: - Grunnlagsmateriale for bymiljøavtale foreligger innen august 2015 - Kommunale og fylkeskommunale vedtak skal foreligge innen desember 2015

Grunnlagsmateriale For investeringer i vegtiltak på aksen Breivika Giæverbukta flyplassen og ny forbindelse til Kvaløya skal det foreligge avklaringer på kommunedelplannivå slik at regulering av enkelttiltak skal kunne settes i verk. For investeringer i vegtiltak på E8 Hungeren Tromsdalselva skal det være gjennomført en områdereguleringsplan. Løsning for gående og syklende skal inngå i denne løsningen. For investeringer i vegtiltak på fv. 59 Breivika Nordøyvegen foreligger det godkjent reguleringsplan. Det skal foreligge en revisjon av eksisterende kommunedelplan for sykkel. Det skal utarbeides en tematisk kollektivplan for både drift og fysiske tiltak. For investeringer i tiltak for kollektiv, gående- og syklende, trafikksikkerhet og miljøtiltak i sentrum skal det være utarbeidet egne handlingsplaner med prioritering. Det skal forlegge reguleringsplaner for de tiltak som er høyest prioritert og vil være aktuelle for gjennomføring i løpet av de første 2-3 år i perioden. Utarbeide beskrivelse med kostnadsoverslag og prioritering av kollektivtiltak som omfatter frekvensøkning, rutetidsforbedringer og takstreduksjon. Beregne virkninger av de enkelte tiltak og samlet for alle tiltakene som skal inngå i bymiljøavtalen. Utarbeide parkeringsplan. Utarbeide finansieringsplan for bymiljøavtalen.

Delprosjekter Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Sykkelnett Gåstrategi Trafikksikkerhet Miljø Transportplan for kommunalt vegnett Parkeringsplan Kollektivtransport

NTP-prioriteringer Tromsø Transportnett Tromsø Belønningordningen - Bymiljøavtale Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya E8 Ramfjord E8 Breivika Riksvegtilknytning Tønsnes Havn Ullsfjordforbindelse Lufthavn Langnes ligger inne i investeringsprogrammet til Avinor Terminalutvidelse. På sikt også behov for rullebaneforlengelse.

Innspill til planarbeidet NTP 2018-2029 Fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen 31.august 2015 Foto: Thor-Wiggo Skille

Foto: Thor-Wiggo Skille

Klima og miljø Jernbanen Bymiljøavtale for Bodøregionen Byområdepakker for Narvik og Mo i Rana Byer med 10.000 innbyggere

Kystverket Tre viktige grep for næringslivet Stamnetthavn Mosjøen havn Farled Brønnøysund Fiskerihavn Ballstad

Statens vegvesen Ferjefri E6 Viktigste transportåren nord sør Norge delt på midten Er en fremtidsrettet løsning Prosjekter Helgeland - Helgeland sør, Helgeland nord, Brattås Lien - Breddeutvidelse og fornying Helgeland sør E6 Sørelv Borkamo E6 Fauske Mørsvikbotn (E6 Sørfold) E6 Kråkmofjellet E6 Ulvsvågskaret E6 Mørsvikbotn Ballangen E10/Rv85,Rv83 mellom Sortland, Harstad og Evenes E10 Fiskebøl Å Viktige prosjekt Rv Rv- 77 Tjernfjellet. Saltdal - Riksgrensen

Statens vegvesen Skredsikring Behov for økte skredsikringsmidler Prosjekt fra 2.periode i nåværende NTP E6 Langnesberga og E10 Vest-Lofoten Høyfjellsoverganger Utenlandskorridorer E10 Bjørnfjell, E12 Umbukta, Rv77Graddis og Rv73 Hattfjelldal Tiltak for fjerning av flaskehalser

Statens vegvesen Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene Forsømt vedlikehold over lang tid 8 milliarder kroner Nordland med flest km. fylkesvei Riks og fylkesveinettet ses i sammenheng Tunnelsikkerhetsforskriften Tunnelsikkerhetsforskrift til 1,5 mrd Fylkesveier inn mot hovedårene Avhengige av et godt fylkesveg- og fylkesveifergesystem Fylkesveier med betydelig næringstransport - Fv. 17 og Fv. 78 Sandnessjøen-Mosjøen - Fv. 12 og Fv. 17 Mo i Rana-Stokkvågen - Fv. 82 Sortland Stokmarknes og Sortland - Risøyhamn - Fv. 820 Sortland - Frøskeland

Jernbaneverket Ofotbanen - Dobbeltspor Nordlandsbanen - Vedlikeholdsetterslepet - Elektrifisering - Rasutsatte områder - Linjeutretninger - Lange kryssingsspor - Saltenpendelen: Kryssingsspor Støver, Valnesfjord og Setså

Avinor AS Perspektivanalysen viste de viktigste prosjekt for perioden 2015-2029 Lufthavnstruktur Lufthavnene i Nordland er ikke vurdert i denne prosessen. Kommer to rapporter: - Lufthavn Lofoten, Gimsøy - Lufthavn Mo i Rana, Hauan Bodø lufthavn - «Ny by ny flyplass» må prioriteres i første periode av NTP

Foto: Thor-Wiggo Skille

Styringsgruppen NTP 31.08.2015

7. Høyest prioriterte prosjekter 1. Ny flyplass i Bodø 2. Regional utbygging Stamveier med beredskapsalt. Rask transport mellom regionsenter og omlandssenter (kommunesentre) 3. Fullføre oppgradering av RV 80 mellom Fauske og Bodø 4. Fortsatt utvikling av Saltenpendelen/Nordlands banen 5. Båtruter binder regionen sammen 6. Nord-Norgelinjen

1. Ansvarsfordeling Nasjonale myndigheter må legge til rette for lavutslippssamfunnet Utvikle den nasjonale infrastrukturgrunnstammen (Vei, bane, sjø, luft, bredbånd, strøm) Premiere kommuner som satser på kompakt og miljøvennlig byutvikling Økt forskning på utvikling av grønn teknologi Bymiljøavtaler må også gjelde regionbyer

2. Regional utvikling Effektive transportløsninger mellom kommunesentrene Næringsutvikling, (havbruk, mineral, energi, reiseliv, matproduksjon) Følgende bør vurderes utover prissatt nytte Klimagassutslipp Netto ringvirkninger Arbeidstilbud Areal Konkurransesituasjon

3. Kommunereform Invitert 12 nabokommuner Samferdselsutfordringer 2 flyplasser, 1 heliport Sjøtransport en forutsetning Hurtigbåt Ferge Beredskapsveier Mulig suksessfaktor Omklassifisering og oppgradering av FV 17 til Riksvei (Kystriksveien) Forlengelse fra Bodø til Lofoten via Steigen/Hamarøy

5. Byområder Legg til rette for kompakt byutvikling Redusere klimagassutslipp Smart city utvikling Intelligente transportsystemer (ITS) Gange/sykling

6. Samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsveier Reelle omkjøringsalternativer ved ulykker Fremkommelighet mellom regionbyen og omlandssentrene Eks. Steigen I dag: 210 km, 3 timer Fremtid: 1 time i redusert reisetid

9. Prosjekter for omstilling til lavutslippssamfunn Utvikling av ny flyplass og ny by i Bodø gir rom for å tenke fremtidens løsninger. Bodø smart city skal bli et internasjonalt utstillingsvindu for fremtidens lavutslippssamfunn.

10. Sjøtransport Sikre nok havneareal og tilknyttede næringsarealer Økt transport på bane og sjø Sikre gode overganger Bygge opp internasjonalt logistikknutepunkt Fremtidig transport over Arktis.

Innspill til nasjonaltransportplan 2018-2029 Tore Nysæter, Ordfører 31.08.15 møte med styringsgruppen til NTP

Narvik og Narvikregionen 18 858 innbyggere pr 01.01.15 Bo- og arbeidsregion med Ofoten og sør Troms Satsningsområder innenfor turisme, teknologi og logistikk

Helse og omsorgsplan KDP bjerkvik KDP Narvikhalvøya Beredskapsplaner KDP Kystsoneplan Temaplan for trafikksikkerhet Boligpolitikk handlingsplan Kommuneplan Samfunns- og arealdel KDP klima, miljø og energi Strategisk næringsplan KDP oppvekst KDP kollektivtrafikk Temaplan for sammenhengend e sykkelvegnett KDP Fysisk aktivitet og naturopplevelse KDP E6 Sjømannskirka og Ornes

Kommunens prioriteringer 1. Dobbeltspor på Ofotbanen 2. Narvikpakken fase 1) Sentrumstunnel med tiltak i Kongens gate og miljøtiltak fase 2) Stormyra Bjerkvik fase 3) Ny E6 trase Fagenes Håkvik/Grindjord ( Nye Narvik havn)

Dobbeltspor på Ofotbanen Ofotbanen og korridoren mellom Oslo og Narvik er den viktigste korridoren til Nord Norge, særlig nord for Vestfjorden Ofotbanen sparer næringslivet i Norge for 200 millioner i året Ofotbanen er miljøalternativet som sparer miljøet for 100 millioner vogntogkilometer = 25 000 vogntog t/r Narvik - Oslo Ofotbanen skaper 2100 arbeidsplasser i Narvikregionene Dobbeltspor forankres i kommuneplanens arealdel, vedtas 2016 Grønntransport

Trafikktallene for Ofotbanen Malm/mineraler: 20 mill. tonn/år. Skal øke kraftig! Industrimineraler: 650 000 tonn/år Ofotbanen er hovedpulsåren for transport av dagligvarer, fersk fisk og industriprodukter til og fra de tre nordligste fylkene. Det går 17 ukentlige godstog mellom Narvik og Alnabru/Oslo. Fersk fisk fraktes sørover mens dagligvarer, forbruksvarer, biler m.m. fraktes nordover. 76 000 TEU (omregnet til 20 fots containere) kom med Ofotbanen i 2014. samme år ble det fraktet 200 000 tonn fersk fisk sørover. Transporten av fersk fisk har økt med100 % på 5 år.

Internasjonale korridorer Nasjonal infrastruktur må knyttes til internasjonale korridorer: TEN -T (Trans European Network Transport), Core Network Barents transportplan: Narvik er en del av de viktigste korridorene i Barents Northern Dimension Partnership on Transport and Logistics; NDTPL Regional Transport Network

Nytten av at Ofotbanen erstatter 100 millioner kjøretøykilometer årlig 200 millioner i sparte kostnader for norsk næringsliv årlig 80.000 tonn spart i CO 2 utslipp, 24 millioner Sparte ulykkeskostnader, 31 millioner 255 millioner forsvarer en investering på 5,1 milliarder (40 år/4 % rente= ganger med 20) Opp 43,6 % = 357 forsvarer en investering på 7,320 mrd + 115 mill/år = 9,7 mrd Malmtogene betaler 2 kr/tonn kan betale mer

Narvikpakke Suksessfaktorer for at Narvik skal lykkes og utvikles som et effektivt kommunikasjon- og logistikknutepunkt Skal videreutvikle et mer effektivt transportsystem og medvirke til at mer av godstransportene overføres fra veg til sjø og bane Viktig for næringsliv i hele Nord Norge Folkehelse Betydning for kommende kommunestruktur - Narvik ser nordover mot Sør- Troms og Evenes - bedre og mer effektiv arealutnyttelse og fremkommelig mellom dagens og kommende kommuner. Viktigste miljøtiltak for omstilling til utslippsfrie transportformer - Kommunen har sammenhengende sykkelvegnett, og kommunedelplan for klima, miljø og energi, samt utarbeide kommunedelplan for kollektivtrafikk Sikkerhet og beredskap

Fase 1 Sentrumstunnel og omregulering av Kongens gate Dagens status E6 kommunedelplan for Sjømannskirken Ornes (tunnel) vedtatt mai 2013 Detaljregulering av tunnel og kongens gate er under planlegging med vedtak i bystyret 2016 Omlegging av infrastrukturen i sentrum ny Frydenlundsforbindelsen vedtak i bystyret 2015.

Sentrumstunnel og Kongens gate

Fase 1 Sentrumstunnel og omregulering av Kongens gate Sentrale momenter Støv, støy og miljøhensyn Fortetning av boligmasse Endring av sosial infrastruktur ( ny skolestruktur, ny barnehagestruktur, sosiale og helsetjenester) Utvikling av Narvik som regionsenter Folkehelse Handel og næring Levende sentrum med fokus på attraktive byrom, grønne kvaliteter og utslippsfrie transportformer Skisse over ny kongens gate

Fase 2 Stormyra Bjerkvik Forprosjektet ferdigstilles av Statens vegvesen august/ september 2015 Planstatus: detaljregulering med KU, og legges som hensynsone i kommuneplanens arealdel Strekning må sees i sammenheng med Hålogalandsbrua, og planleggingen av Hålogalandsveien for å sikre en mer effektiv og fremtidsrettet transportsystem i nord. Kommunen planlegger ny bydel på Øyjord

Ny trase Stormyra Bjerkvik

Fase 3 Ny E6 trase Fagernes Håkvik/ Grindjord Etablere helhetlig og framtidsrettet tilrettelegging av terminalløsninger og for Narvik-/Ofotregionen med tilhørende infrastruktur. Nye Narvik Havn er basert på : - regional og fylkeskommunal tilrettelegging for næringsutvikling - næringslivets behov i Norge, Sverige og Finland for transport av gods til/fra Nord-Norge - eksport av jernmalm og mineraler. Ny infrastruktur som krysningsspor ( kommende dobbeltspor) Hålogalandsbrua, samt fase 1 og 2 i Narvikpakken legger til rette for økt transportkapasitet. Vedtak fattes av Bystyret 2016, i kommuneplanens arealdel etter omfattende utredninger.

Areal fremtidig infrastruktur sjøtransport 2 5 Byggetrinn 2 Byggetrinn 1 3 1 4 1. Narvikterminalen container/gods og malm 2. Grunstadvika - malm 3. Håkvik/Skjomnes container/gods 4. Grindjord - malm 5. LKAB malmterminal

Takk for meg