ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV KARTLEGGINGSRESULTATER I RISSA- SKOLENE Vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016
Årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater Innledning Dette dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Rissa kommune. Mandatet til gruppa var å utarbeide et årshjul som viser når ulike kartleggingsprøver skal gjennomføres på de ulike trinnene, frister for av resultater og hvordan oppfølgingen av kartleggingsresultatene skal foregå. Arbeidsgruppa bestod av ansatte ved alle de fire grunnskolene i kommunen. Årshjulet er vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). Dette understreker at skoleeier forplikter alle som jobber i Rissa-skolene til å følge de rutiner som beskrives i dokumentet. Årshjulet evalueres systematisk etter ett års drift. Evaluering kan føre til justeringer i årshjulet. Årshjulet justeres også når det kommer evt. nye kartleggingskrav fra overordnet myndighet. Oppvekstsjef har fullmakt fra HOK til å gjøre mindre justeringer i årshjulet. Gjennomføring og etterarbeid 1. kartleggingsprøvene innen oppsatt frist. 2. Prøveresultatene legges inn i kartleggingsprogrammet. Resultater fra prøver som ikke ligger i systemet oppbevares i en perm (på klassenivå). 3. Teamleder/trinnleder avtaler med spes.ped.leder/leseveileder om tid til gjennomgang av elever med resultater under bekymringsgrense, gråsonelever og høytpresterende elever. 4. I møtet kommer man fram til minst tre tiltak som skal settes inn mot gruppe/klasse eller enkeltelever. Drøftingen og tiltakene dokumenteres i referat fra møtet. 5. Kontaktlærer og iverksetter tiltak i samråd med heimen. Eventuell videre testing avtales og gjennomføres. 6. Tiltakene evalueres innen oppsatt frist, og nødvendige justeringer foretas. Eventuell konsultasjon med PPT vurderes i samråd med spespedleder/leseveileder/ledelse. Evaluering dokumenteres i referat fra evalueringsmøtet.
1. trinn 1. kl. (aug./ sept.) KTI (tilpasses noe) IL- basis (fordeles utover året) leseprøve regneprøve inn i. kan legges i 1. okt. høstferien skoleslutt Etterarbeid og tiltak i de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. IL Basis gjennomføres i flere etapper gjennom året. Tiltakene evaluere, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid. Team-/trinnmøter brukes. og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. team-/trinnmøte
2. trinn 2. kl. (aug./ sept.) OL64 Mini SL1 (Carlsten lese- og kan tas som et alternativ til OL64 og SL1) Leseprøve Regneprøve inn i. kan legges i 1. okt. høstferien skoleslutt Etterarbeid og tiltak i de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid. Team-/trinnmøter brukes. og følger opp tiltak. Leseveiledere/spes.ped.leder deltar i prosessen. team-/trinnmøte
3. trinn 3. kl. (aug./ sept.) OL120 Mini Sl2 Carlsten lese- og kan tas som et alternativ til OL120 og Mini SL2 Leseprøve Regneprøve Engelskprøve inn i. kan legges i 1. okt. høstferien skole-slutt Etterarbeid og tiltak i de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid. og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.led er deltar i prosessen. team-/trinnmøte
4. trinn 4. kl. (aug./ sept.) M prøven, kartlegging i matematikk Carlsten lese- og Ordkjedetest Digital ferdighet Svømming M prøve, kartlegging i matematikk inn i. kan legges i 1. okt. høstferien skole-slutt Etterarbeid og tiltak i de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn og tiltak bestemmes før sommerferien. Når det gjelder tiltak innenfor svømming, drøftes disse med skoleledelsen. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid. og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. team-/trinnmøte Olweusundersøkelsen tas i mai Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO)
5. trinn Nasjonale prøver analyseres på trinn/team etter vanlig sekspunktsmal. Olweusundersøkelsen tas i mai 5. kl. Nasjonal prøve i lesing regning engelsk Carlsten lese- og Ordkjedetest M 5 prøven i regning inn i. kan legges i 15. nov før jul skole-slutt justeringer foretas før vinterferien. Nasjonale prøver skal tas opp på skolenivå med gjennomgang og drøfting i personalet. Nasjonale prøver tas opp på rektornivå og i HOK. Prøvene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid, og for gjennomgang i personalet. Dokumenteres i referat. og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. team-/trinnmøte. Elevundersøkelsen tas på høsten Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO)
6. trinn 6. kl. (aug./ sept.) Carlsten lese- og Ordkjedetest Læringsstøttende prøve i lesing M 6 prøven i regning Frivillig: Læringsstøttende prøve i regning inn i. kan legges i skole-slutt Etterarbeid og tiltak i de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. justeringer foretas innen jul. Prøvene drøftes i team/ på trinn og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid. og følger opp tiltak. Leseveileder/ spes.ped.leder deltar i prosessen. team/trinnmøte Olweusundersøkelsen tas i mai Elevundersøkelsen tas på høsten Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO)
7. trinn 7. kl. Carlsten lese- og Ordkjedetest M 7 prøven i regning Svømming inn i. kan legges i 1. okt. høstferien skole-slutt Etterarbeid og tiltak i de 6 punktene for gjennomføring og etterarbeid. justeringer foretas innen jul. Prøvene drøftes i team/ på trinn og tiltak bestemmes før sommerferien. Når det gjelder tiltak innenfor svømming drøftes disse med skoleledelsen. Tiltakene evalueres og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid. og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. team/trinnmøte Olweusundersøkelsen tas i mai Elevundersøkelsen tas på høsten Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO)
8. trinn 8. kl. Nasjonal prøve i lesing regning engelsk Carlsten lese- og Ordkjedetest Læringsstøttende prøve i digital ferdighet inn i. kan legges i : 30. okt. før jul skole-slutt Prøveresultatene analyseres i team / på trinn etter vanlig sekspunktsmal. justeringer foretas før vinterferien. Nasjonale prøver skal tas opp på skolenivå med gjennomgang og drøfting i personalet. Nasjonale prøver tas opp på rektornivå og i HOK. Prøvene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid, og for gjennomgang i personalet. Dokumenteres i referat. Har ansvar for å lede og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. team/trinnmøte. Olweusundersøkelsen tas i mai Elevundersøkelsen tas på høsten Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO)
9. trinn 9. kl. Nasjonal prøve i lesing regning Carlsten lese- og Ordkjedetest inn i. kan legges i : 30. okt. før jul skoleslutt Nasjonale prøver analyseres i team/ på trinn etter vanlig sekspunktsmal. justeringer foretas før vinterferien. Nasjonale prøver skal tas opp på skolenivå med gjennomgang og drøfting i personalet. Nasjonale prøver tas opp på rektornivå og i HOK. Prøvene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ansvarlig for å sette av tid, og gjennomgang i personalet. Dokumenteres i referat. og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. team/trinnmøte Olweusundersøkelsen tas i mai Elevundersøkelsen tas på høsten Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO)
10. trinn Olweusundersøkelsen tas i mai 10. kl. Avsluttende eksamen Svømming Frivillig: Karakterstøttende prøver i ulike fag. inn i. kan legges i : Svømming legges inn innen Karakterstøttende prøver vurderes av. Karakterer i Visma. Elevundersøkelsen tas på høsten Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO).
Vedlegg: Hvordan skape et inkluderende klasserom Bukowski og Abecassis (2007): Modell for inkludering. Brukt av Pål Roland i forelesninger om hvordan vi forstår og håndterer ulike typer utfordrende atferd. Elevene kan inndeles i fem grupper, gruppe 1 til venstre og gruppe 5 til høyre i figuren. Aggresjonsnivået er lavt til venstre i figuren, stiger svakt gjennom gruppe 2 og 3, før det stiger bratt i gruppe 4 og 5. Selvhevdelse øker jo lenger til høyre i figuren man kommer. Følsomhet overfor andre øker mot venstre i figuren. Elever med størst risiko for skjevutvikling befinner seg i gruppe 1 og 5. Kjennetegn ved elevgruppene og mulige tiltak er beskrevet på neste side.
Gruppe 1 Elevene i gruppe 1 er lite aggressive, hevder seg selv minimalt og tilpasser seg omgivelsene. De har høy risiko for å bli utestengt. De kjennetegnes ved at de produserer veldig lite på skolen. De krever ingenting og får lite hjelp. Utgjør ca 5 % av elevene. Til Lærer bør oppsøke disse elevene 2-3 ganger daglig, og ha et system på dette. Ut i fra forskning vet vi at dette betyr veldig mye. Sosial støtte virker stressdempende. Disse elevene må lære å bli mer selvhevdende og lære å si fra selv. Det må jobbes med vennenettverk. Elevene i denne gruppa tar ikke kontakt selv, de må få hjelp til dette. Gruppe 2 Lik den første men de hevder seg selv mere enn de i den første gruppa. De har lav risiko - de klarer seg godt. Utgjør rundt 15 % av elevene. Gruppe 3 Dette er suksessgruppa. Disse elevene klarer seg best. De er ikke aggressive, balanserer mellom å hevde seg selv og ta igjen. Gruppe 4 Elevene i gruppe 4 er såkalte gråsone-elever. De kan ha aggressive tendenser, hører mindre på andre, hevder seg selv mer. De har usikre vennenett. Utgjør rundt 15 % av elevene. Til Disse elevene krever voksne som er gode med barn og har god kontroll. Gruppe 5 Elevene i gruppe 5 har høy aggressiv atferd, hører lite på andre og er egosentriske. Dette er høyrisikoelever. Utgjør ca 5 % av elevene. Til Lærerne (de voksne) må legge stor vekt på å bygge relasjoner til disse elevene, prate med dem, bruke tid på dem. Det må stilles tydelig krav, avlære aggressiv atferd. En mulig måte å bygge relasjoner på, er å være fysisk aktiv sammen med dem. Hjelpe dem inn i vennenettverk Elevene i gruppene 1 og 5 har høy grad av risiko for å bli utestengt, skårer høyt på desperasjon, er mer frustrert, har skoleproblematikk og dårlig vennenettverk. Elevene i gruppe 1 skylder på seg selv, går innover. Elevene i gruppe 5 skylder på de andre, går utover.