1
Forord Lokal tiltaksanalyse for vannområde Valdres vil belyse miljøutfordringer i vannområdet, beskrive miljøtilstanden, brukerinteresser og komme med forslag til tiltak som kan være aktuelle for å forbedre eller opprettholde tilstanden i vassdragene. Målet med denne analysen er å oppnå «god økologisk og kjemisk tilstand». Tiltaksanalysen blir et viktig faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og vannregionutvalget (VRU) når den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken skal skrives. Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med bred deltakelse fra politikere, statlige-, regionale- og kommunale myndigheter i vannområdet. Det har vært et stort engasjement i vannområdet med mange involverte som har bidratt med faglig god kunnskap. Lokal forankring og kunnskap har vært vesentlig viktig i utarbeidelsen av tiltaksanalysen. En stor takk til alle som har bidratt til denne analysen: frivillige lag- og foreninger, Foreningen til Bægnavassdragets regulering, fagmiljøer, kommuner, fylkeskommunen og statlige etater. Takk også til Vannregionmyndigheten i Vest-Viken som har støttet opp prosjektledelsen med informasjon og veiledning underveis. Valdres, 3.3.2014 Kåre Helland, ordfører i Sør- Leder av styringsgruppen for vannområdet Bilde 1 Fotograf: t.v; Fred Kyuper, midten og til høyre; Svein Erik Ski 2
Innhold Forord...2 1 Sammendrag...5 2 Innledning...6 3 Om vannområdet...9 4 Miljøtilstand og miljøutfordringer...12 4.1 Miljøtilstand...13 4.2 Samlet oversikt over påvirkningene...15 4.3 Fysiske inngrep...16 4.3.1 Vannkraft og fisk...16 4.3.2 Småkraft...18 4.4 Forurensing...19 4.4.1 Landbruk...19 4.4.2 Fiskeoppdrett...20 4.4.3 Avløp...21 4.4.4 Miljøgifter og farlige stoffer...22 4.4.5 Langtransportert forurensning...23 4.4.6 Biologisk påvirkning...23 4.5 Andre miljøutfordringer...25 4.6 Brukerinteresser og brukermål...26 5 Vannforekomster i risiko, og miljømål for disse...28 5.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021...29 5.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)...31 5.3 Miljømål...35 5.4 Unntak fra miljømål...36 5.5 Mindre strenge miljømål...37 5.6 Utviklingstrekk i vannområdet...38 6 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov...40 6.1 Forurensningsregnskap...40 7 Forslag til tiltak...42 7.1 Oppsummering av tiltak tiltakstabellen...42 7.1.1 Landbruk...42 3
7.1.2 VA/forurensing...45 7.1.3 Langtransportert forurensning...49 7.1.4 Fysiske inngrep...50 7.2 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt...52 7.3 Forebyggende tiltak...54 8 Kost/nytte-vurdering av tiltak...55 9 Eventuelle uenigheter...55 10 Manglende virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet...55 11 Ordforklaringer...56 12 Vedlegg...56 13 Referanser...57 4
1 Sammendrag Vannområde Valdres er et forholdsvis lite påvirket vannområde. 70 % av vannforekomstene er antatt å ha god eller svært god tilstand og er derfor i liten eller ingen grad påvirket av menneskelig aktivitet. Den største påvirkning er vannkraft. Økt næringsstofftilførsel kommer fra fiskeoppdrett, landbruk og avløp. Det er lite påvirkning av miljøgifter i vannområdet 1 I en stor reiselivregion, preget av høyfjell, skoger og vann, er natur- og friluftslivsverdiene viktig. Fiske, friluftsliv, vannaktiviteter og liknende, er brukerinteresser som må ivaretas. Det samme er muligheten for å drive næring som landbruk og utvikling av hytteområder. Fiskeoppdrett er en viktig næring i Valdres, og rakfisken er kjent merkevare for regionen. Der hvor tilstanden er bra i dag når vi målene, dersom det ikke foretas ny utbygging/inngrep som forverrer tilstanden. I de resterende vannforekomstene er det grunn til å tro at vi vil nå målene der belastningen er forurensing forutsatt at de foreslåtte tiltakene blir gjennomført. Det kan hende at vi må søke om utsatt frister der belastningen er spredt avløp, siden opprydning tar tid. Der hvor belastningen er vannkraft, er måloppnåelsen i stor grad avhengig av behandlingen av revisjonssøknadene, biotoptiltak og effekten av disse, og ellers av frivillige tiltak regulanten gjennomfører. For en del regulerte vassdrag er det ikke mulig å nå standard miljømål, for disse vannforekomstene setter vi egne mål. Det er i all hovedsak foreslått tiltak innenfor vannkraft, oppdrett, avløp og landbruk. Kostnader på fysiske tiltak må utredes for hvert enkelt tiltak her er det et stort spenn i kostnad, fra forholdsvis rimelige biotoptiltak, til endringer i vannføringer som kan få et adskillig høyere prislapp. Innenfor landbruk er kostnadene lave, mens de på avløp er noe høyere. Samtidig faller tiltakene her innenfor lovpålagte oppgaver som kommunene allikevel skal utføre, og nå utfører i varierende grad. Det pågår et prosjekt på fiskeoppdrettet i Valdres, og det vil komme med forslag til tiltak innenfor denne sektoren i løpet av 2014. Innenfor landbruk er lovverket brukbart i dag, men det må følges opp strengere. Økonomiske midler til miljøtiltak innenfor landbruket, og planarbeid rettet mot miljøtiltak bør forsterkes og, oppfordringen er at lovverket gås igjennom nasjonalt. Lovverket innenfor avløp er også tilstrekkelig, utfordringen kommer på hvordan det benyttes. Tiltakene vi har foreslått på forurensing går i stor grad ut på å spisse bruken av lovverket. Innen vannkraft er vilkårsendringer nødvendig for å kunne gjennomføre tiltak for å oppnå godt økologisk potensial i flere vannforekomster. 1 http://www.vannportalen.no/hovedenkel.aspx?m=45151 Informasjon om prioriterte, farlige stoffer som vanndirektivet omhandler. 5
2 Innledning Lokal tiltaksanalyse for vannområde Valdres beskriver hvilke tiltak som vurderes som nødvendige å iverksette for å nå målet om godt vannmiljø. Det har ikke blitt gjort en kost-/nyttevurdering av tiltakene, dette må gjøres når hvert enkelt tiltak utredes av ansvarlig myndighet. Lokal tiltaksanalyse inngår som et grunnlagsdokument til regional vannforvaltningsplan. Regional vannforvaltningsplan utarbeides etter plan- og bygningslovens 8-4 om regional plan med formål å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene (grunnvann, vassdrag og kystvann). Innretningen av den regionale planen følger av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) fra 1.1.2007. Utkast til regional vannforvaltningsplan kommer på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2014. Denne regionale planen skal vedtas i fylkestingene før sommeren 2015. Etter fylkestingenes behandling oversendes planen til Miljøverndepartementet for godkjenning ved kongelig resolusjon. Den regionale planen er ikke juridisk bindende for berørte kommuner og sektormyndigheter, men skal legges til grunn for offentlig planlegging og saksbehandling. Planen gjelder for perioden 2016-2021, og alle tiltak i planen skal vurderes og eventuelt være operative innen 2019. Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med deltakelse fra statlige og kommunale myndigheter, samt politisk deltakelse fra kommunene i vannområdet. Tiltaksanalysen er i all hovedsak basert på kommunemøter, lokal kunnskap, fagrapporter, møter i faggrupper, prosjektgruppe og styringsgruppe. Organiseringen av prosjektet Styringsgruppe Prosjektgruppe Representerer Ordfører Kåre Helland leder Svein Granli Sør- Ass. Fylkesmann Sigurd Tremoen Ola Hegge FMOP Politiker Dag Håkon Henriksen Astrid Ehrlinger Ringerike Politiker Dag Øivind Henriksen - Buskerud fylkeskommune Distriktssjef Ellen Fuglerud Jorunn Elise Veflen Mattilsynet Fylkespolitiker Kjetil Lundemoen Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Ordfører Inger Torun Klosbøle Gunn Tove Nyheim Nord- Ordfører Kjell Berge Melbybråten Ola Hålimoen Øystre Slidre Ordfører Lars Kvissel Steinar Tvedt Vestre Slidre Ordfører Vidar Eltun Halvor Eggen Pettersen Vang Regionsjef Stein Nordvi Kristin Hasle Haslestad/ NVE Kristin Selvik - Ola Rosing Eide Statens Vegvesen 6
- Øyvind Eidsgård Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Faggrupper i vannområdet: Landbruk Fysiske inngrep VA og forurensing Prosjektleder: Ellen Margrethe Stabursvik På kommunemøter har relevante fagpersoner fra kommunene deltatt, i tillegg har kjentfolk utenfra vært med på møtende i varierende grad. Det har vært representanter fra for eksempel grunneierlag, naturverninteresser og fiskelag med på karakteriseringsmøtene i kommunene. I faggruppene sitter representanter for de relevante sektorene. - Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget, Viken Skog og Forsøksringen deltar i faggruppe landbruk. - Regulanten er representert i faggruppe fysiske inngrep og prosjektgruppa. - Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) deltar i faggruppe fysiske inngrep - Da saken om nasjonal prioritering av revisjoner av vannkraftrevisjoner kom opp i 2012 gikk kommunene gjennom regulerte vassdrag og revisjoner i sin kommune - FNF Oppland, Naturvernforbundet og Vestre Slidre Jeger og fisk deltok i et møte i november 2013 der naturvern- og naturbruksorganisasjonene var invitert. - Norsk Ornitologisk Forening, Valdres lokallag, har bidratt med informasjon om fossekallen Tiltakene som er foreslått sees på som nødvendige for å nå miljømålene og målsetningene med vannforskriften. Det er i hovedsak to tiltaksområder som behandles: 1. Tiltak i fysisk påvirkede vannforekomster 2. Fosforreduserende tiltak. Kunnskap Vannområdet satte i gang overvåking i 2011, med midler fra Fylkesmannen i Oppland. Overvåkingen har fortsatt i 2012 og 2013, og vi begynner å få bedre kunnskap om de innsjøene og elvene undersøkelsene omfatter. I regulerte vassdrag bidrar prosjektet «Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland» til kunnskap om fisk og fiskeutsettinger i vannforekomster påvirket av vasskraftutbygging. Begna elv har en bestand av elvemusling opp til Bagn. Bestanden har få unge individer og lav rekruttering. Det er i 2013 igangsatt en problemkartlegging for å fremskaffe mer kunnskap om elvemuslingbestandens tilstand og årsaker til den svake rekrutteringen. Prosjektet fortsetter i 2014 7
Fylkeskommunen har et kartlegging- og utredningsprogram på fiskeoppdrett gående i 2013 og 2014. Dette prosjektet vil gi kunnskap om forurensningssituasjonen i de vannforekomstene som er berørt av oppdrett, hva anleggene bidrar med av næringsstoffer med mer. Vi begynner å få en oversikt over miljøtilstand i vassdragene i VO, men det mangler noe kunnskap og i mange tilfeller vil tiltakene i tiltaksanalysen blir problemkartlegging. Det er viktig at sektormyndigheter som er ansvarlig for de foreslåtte tiltakene utreder behovet for tiltaket og vurderer bakgrunnsmaterialet grundig før tiltak eventuelt settes i verk. Oppsummert har vi god kunnskap om de større vannforekomstene innsjøer og hovedvassdraget. Vi har også etter hvert god kunnskap om tilstanden i en del hytteområder hvor vi har foretatt undersøkelser. Der vi ikke har anledning til å tro at det er noen problemer, basert på påvirkningsanalyser, har vi sjelden undersøkelser det er ikke grunn til å foreta undersøkelser i mer urørte områder. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål I 2012 ble de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet utarbeidet. Dette er et dokument som beskriver interesser, naturverdier og påvirkninger, brukerkonflikter med mer i VO Valdres. Her kan du finne mer informasjon om vannområdet og arbeidet med lokal tiltaksanalyse. Se www.vannportalen.no/valdres eller kontakt vannområdet eller kommunen for å få den tilsendt. 8
Bilde 2 Tisleia. Foto: Gaute Thommasen 3 Om vannområdet Vannområde Valdres omfatter Begnavassdraget og Sperillen, og er en del av Drammensvassdraget. Vannområdet omfatter områder innenfor kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-, Sør-, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner i Oppland fylke og Hemsedal, Gol, Flå, Nes og Ringerike kommuner i Buskerud fylke. De uthevede kommunene har størst arealer i VO og har vært med i prosjektarbeidet. VO Valdres er på 4603 km 2 og strekker seg fra ca. 1900 m o. h. i Vang, ned til Sperillen som ligger 150 m o. h. 9
Bilde 3 Vannområde Valdres 10
Det er en rekke verna vassdrag i vannområdet, se Bilde 4. Otrøelva, Rødøla, Skakadalsåni, Nordre Syndin/Helin, Skogshornområdet, Heggefjorden, Hølera, Muggedøla, Urula, Buvasselva og Tørrsjøelva er varig verna mot kraftutbygging med større effekt en 1 MW gjennom verneplan for vassdrag. Dette hindrer ikke andre inngrep, men Stortinget har tildigere henstilt til at det unngås tiltak i vernede vassdrag som reduserer deres verneverdi 2. Bilde 4 Varig verna vassdrag i VO Valdres Valdres har en rekke små og store verneområder, som for eksempel Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde i sør. Øynad'n naturreservat og Lomendeltaet fuglefredningsområde i Vang og Vestre Slidre er eksempler på verneområder knyttet til vann. Nye Langsua nasjonalpark med sine vidder, myrer, vann og våtmarksområder tar vare på deler av vassdragsmiljøet i Øystre Slidre og Nord-. Det er også registrert en rekke nasjonalt, regionalt og lokalt viktige naturtyper i vannområdet. Det er påvist ferskvannskreps i de Bilde 5 Verneområder i VO Valdres 2 http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/verneplan/ http://www.fylkesmannen.no/hovedenkel.aspx?m=39755 11
nedre deler av Begna. Elvemusling finnes opp til Bagn. 4 Miljøtilstand og miljøutfordringer Tilstandsvurderingen viser at det i stor grad er god eller svært god tilstand i vannområdet. En del av vurderingen er gjort på bakgrunn av overvåkingsdata og er derfor ganske sikker. Resten av vannforekomstene er vurdert i en påvirkningsanalyse. Er det liten menneskelig aktivitet i et område, er vannforekomsten vurdert til å være i svært god eller god tilstand altså nær sin naturlige tilstand. Der hvor tilstanden er god, og ikke svært god, skyldes det i mange tilfeller fremmede arter eller langtransportert forurensing, og ikke lokal forurensing eller vannkraft. De gule bekkefeltene i sørlige del, i Ringerike, Flå, Nes og Sør-, er i stor grad i moderat tilstand på grunn av sur nedbør. Selv om det enkelte steder også er påvirkning fra spredt avløp. Der tilstanden er dårlig (rødt), skyldes dette vannkraft. Figur 1 Tilstandsvurderingen viser at det i stor grad er god eller svært god tilstand i Vannområdet. 12
4.1 Miljøtilstand Tabellen under viser en del statistikk for vannområdet, som er inndelt 341 vannforekomster (geografiske inndelinger av vannet, etter visse regler gitt av vannforskriften). Registrerte vannforekomster: Antall km 2 /km Elver og bekkefelt: 216 6982,48 Innsjøer: 84 242,33 Grunnvann: 41 78,07 Antall vannforekomster totalt: 341 Antallet vannforekomster i Vann-Nett sier ikke noe om størrelsen på innsjøene, for eksempel vil en innsjø på 0,7 km 2 være en vannforekomst akkurat som Sperillen er en vannforekomst. En flere kilometer lang strekning av Begna vil kunne være en vannforekomst på samme måte som en 500 meter lang bekk. Antallet vannforekomster utenfor risiko er allikevel en god indikator på tilstanden i vannområdet. Kakediagrammene nedenfor viser forholdet mellom de ulike tilstandsklassene. Miljøtilstand bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata. Antatt tilstand baseres på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller på utilstrekkelige overvåkingsdata. For mer informasjon, se www.vann-nett.no, søk på vannområde Valdres under vannregion Vest-Viken. I Vann-Nett er 70 % av vannforekomstene i god eller svært god tilstand Økologisk tilstand - alle vannforekomster: Økologisk tilstand innsjø: 13
Økologisk tilstand elv: Kjemisk tilstand alle vannforekomster Kjemisk tilstand er, i dette tilfellet, enkelt fortalt miljøgifter. Det er menneskeskapte stoffer som har havnet i naturen, slik som bromerte flammehemmere og polyaromatiske hydrokarboner. Det kan også være naturlige stoffer, som kvikksølv og kobber, som det har blitt mer av på grunn av menneskelig aktivitet, eller som har havnet steder der de ikke skal være. Et eksempel er kvikksølv som kommer luftveien fra Europa. Bilde 6 Eksempler på påvirkningstyper i Valdres. Landbruk, avløp, fiskeoppdrett og vannkraft. 14
4.2 Samlet oversikt over påvirkningene Tabell 1 De vesentligste påvirkningene i vannområdet. Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor/ drivkraft Vannkraft Produksjon av fornybar energi Stort: Hovedstrengen i Begna, Ylja, Åbjøra og Øystre Slidrevassdraget samt noen sidevassdrag Negativt for fisken, vandringshinder Endret artssammensetning Vannkraftprodusenten Enkelte steder økt eutrofiering som følge av dårligere resipientkapasitet Utvasking av strandsone Unaturlige fluktuasjoner og tørrlegging Redusert resipientkapasitet Fiske-oppdrett Produksjon av mat gir økt tilførsel av næringssalter Stort. Anlegg i Vestre Slidre og Nord- med avløp til strekningen Slidrefjorden sfjorden Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Oppdrettere Jordbruk og skogbruk Produksjon av mat og trevirke gir økt tilførsel av næringssalter partikler og organisk materiale Middels stor for vassdragsnære landbruksarealer Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Jordbrukere og skogbrukere Spredt og kommunalt avløp Økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale Stort i områder med spredt avløp Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Private og kommune Fremmede arter Ikke tilpasset økosystem/miljø Store deler av VO Biologisk, for eksempel dårligere tilstand for ønskede arter som ørret Uønsket utsetting fra flere aktører ukjent. Rømning fra fiskeoppdrett 15
4.3 Fysiske inngrep Begnavassdraget har mye vannkraft. Det er 20 reguleringsmagasin i vassdraget, herav 19 i vannområde Valdres. Vannkraftutbyggingen medfører at den økologiske tilstanden i deler av vassdraget er dårligere enn god. Det er særlig fisk og bunndyr som tar skade av vannkraftsinngrep. I tillegg har reguleringene medført ulemper for blant annet friluftsliv, landskapsverdier og fritidsfiske. Skader på fiske kompenseres ved utsetting av fisk. 4.3.1 Vannkraft og fisk Regulanten i Begnavassdraget, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, har gjennom mange år bekostet undersøkelser knyttet til reguleringenes virkning på vannmiljøet. Først og fremst er virkningene på fiskebestandene i vassdraget undersøkt. En stor del av dette har foregått gjennom prosjektet «Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland». Se prosjektets rapporter for mer informasjon disse finnes på nettsiden, eller kan fås ved å kontakte Fylkesmannen i Oppland 3. I vannområde Valdres finner man fiskeartene ørret, abbor, ørekyt, sik, regnbueørret, gjedde, stingsild og karuss. Hovedsakelig kan man si at ørret er den dominerende arten lengst opp i vannstrengene, mens ørekyt og abbor kommer inn lenger ned i systemet. Ørekyt antas å ha spredd seg naturlig fra Sperillen og opp Begna elv til Bagn. Der den ellers forekommer i vassdraget, antas den å være spredd av mennesker. Sik finnes spredt i flere av de større innsjøene i vassdraget, med unntak av Øystre Slidre-greina. Den er å finne opp til Ølsjøen i Åbjøravassdraget og Strondafjorden i Begna. Sik finnes også i hovedelva Begna fra Strondafjorden og nedover. Karuss er bare registrert i sfjorden, mens stingsild bare er å finne i Begna. I noen av de større innsjøene i hovedvannstrengen er det registrert regnbueørret, som forekommer som rømt fisk fra matfiskanleggene som finnes langs vassdraget. Gjedde er introdusert til vannområdet i nyere tid. Den ble satt ut i noen mindre vann øst for Sperillen, og spredte seg derfra til Sperillen og nedre deler av Begna, til dels i betydelige tettheter. Mange av hovedutfordringene når det gjelder fisk i vannområde Valdres, er knyttet til fysiske inngrep. Det er generelt mange høytliggende reguleringsmagasiner i vannområdet. I disse finnes det gjerne relativt gode bestander av ørret, men det er ofte store utfordringer knyttet til reduserte reproduksjonsmuligheter for ørret og begrensede næringsforhold for ungørret. Disse utfordringene er i mange magasiner avbøtt gjennom pålagte utsettinger. Utsettingene fungerer mange steder tilfredsstillende og gir et godt bidrag til den fangbare fiskebestanden. Det ville vært ønskelig å løse disse utfordringene med tiltak som heller styrker den naturlige rekrutteringen, men dette ofte vist seg å være vanskelig. 3 http://www.fylkesmannen.no/bedrebruk 16
Bilde 7 Prøvefiske i Helin i Vang. Også hovedelva Begna er relativt kraftig påvirket av fysiske inngrep, og da særlig i form av installasjoner knyttet til kraftproduksjon. Det er sju kraftverk og seks reguleringsmagasiner i hovedvannstrengen. Inngrepene har betydelig negativ påvirkning på ørretens rekrutteringsforhold i reguleringsmagasinene. I tillegg til reguleringsmagasinene i vassdraget, finnes det et tradisjonelt elvekraftverk (Eid kraftverk) i Begna med tilhørende inntaksmagasin. Dette kraftverket befinner seg på en del av elva som benyttes av en unik, langtvandrende ørretstamme. Det som gjør denne stammen unik er at den, til tross for relativt beskjeden størrelse, gjennomfører lange vandringer mellom gyteområder i Begna og næringsområder i Sperillen. Etter at kraftverket ble satt i drift har man overvåket oppgangen i fisketrappa i Eid og fulgt med på utviklingen i ungfisktettheter i områdene oppstrøms og nedstrøms kraftverket. Man har også gjennomført en radiomerkingsundersøkelse ved kraftverket for å undersøke hvorvidt kraftverket er til hinder for nedstrøms vandring etter gyteperioden. Det er tydelige tegn på at kraftverket påvirker hvordan ørreten utnytter elva. Det er fortsatt behov for utredning av tiltak for å sikre trygg nedvandring av ørret forbi kraftverket i Eid. Kraftverket i Eid har hatt en heldig effekt gjennom å stanse spredning av gjedde oppover i vassdraget. Effektkjøring i kraftverkene i Bagn, Faslefoss og Åbjøra medfører raske svingninger i vannføringen i Begna. De økologiske konsekvensene av dette er ikke tilstrekkelig kartlagt. Problemer knyttet til effektkjøring har vært sentrale faktorer som har ledet til at det er innmeldt revisjonskrav for sfjordsreguleringen som også omfatter Bagn kraftverk. I Åbjøra har arbeidet med en revisjon startet. Det er særlig er og fyllingstidspunkter som er sentrale temaer. I Yljavassdraget har flerårsmagasinet Steinbusjøen/Øyangen i flere år vært sterkt nedtappet, og det er reist spørsmål om hvorvidt det bør være krav til tidsfrist for oppfylling etter sterk senking. Noen elvestrekninger i vannområdet er helt uten vannføring. I flere av disse vurderes det som lite realistisk å få et vannslipp, som kan gi levemuligheter for fisk, på grunn av krafttapet det ville medføre. Effektfulle tiltak her vil sannsynligvis være nærmest fysisk umulig eller for kostnadskrevende å gjennomføre. 17
4.3.2 Småkraft Utbygging av småkraft vil som regel ha en eller annen negativ påvirkning på vassdraget det gjelder, selv med moderne miljøkrav. Spesielt har utbygging av småkraft en konsekvens for fossekallen. Den største trusselen mot fossekallen i dag er kanskje en storstilt utbygging av småkraftverk. Det har vist seg at områder som er aktuelle for småkraftutbygging også er gode hekkelokaliteter for fossekallen, og at uten avbøtende tiltak blir som oftest en hekkelokalitet ødelagt ved en småkraftverksutbygging. Småkraftutbygginga har også negativ effekt på større deler av det biologiske mangfoldet, spesielt fuktighetskrevende vegetasjon. Bekkekløfter med innslag av fossesprøytsoner finnes i flere av kommunene i vannområdet, for eksempel Islandselvi i Sør- og Åbjøra øvre i Nord-. Begge har verdi fem på en skala fra 1-6, hvor karakteren seks er den høyeste og gis til bekkekløfter av høy nasjonal verdi. I mange av disse kløftene og juvene er det også bergvegger som er viktige hekkeplasser for rovfugl. Tabell 2 viser alle omsøkte, mindre kraftverk i vannområdet. Tabell 2 Oversikt over søknader om mikro-, mini- og småkraftverk som er sendt NVE per januar 2014. Sak Tiltakshaver Kommune NyEffekt(MW) Produksjon(Gwh) Ala kraftverk Skagerak Kraft AS VANG 4,95 11,50 Gipa kraftverk Norsk Grønnkraft AS VANG 2,90 5,70 Ygna kraftverk Ygna Kraft SUS ØYSTRE SLIDRE 1,15 4,10 Føssaberge Clemens Kraftverk AS VANG 3,30 17,40 kraftverk Sundheimselvi kraftverk NORD- AURDAL 9,80 23,40 Rødøla kraftverk Småkraft AS VANG 0,99 4,15 Ryfoss kraftverk Clemens Kraftverk AS VESTRE SLIDRE 5,08 25,12 Bjørdøla kraftverk Småkraft AS VANG 0,99 3,28 Rysna kraftverk Rysna Kraft SUS VANG 3,48 9,22 Storefoss Valdres Energiverk AS ØYSTRE 2,00 6,20 kraftverk Mjølkedøla kraftverk SLIDRE Norsk Grønnkraft AS VANG 2,60 7,70 18
Spredning av fremmede arter kan også bli en følge av utbygging. Det er en del planer om småkraft på gang og hvis mange av disse blir realisert kan sumeffekten bli stor. Det er et ønske fra vannområdet om at det lages en samlet plan for småkraftutbygging i Valdres. Bilde 8 Fossekall ved Skamåni. Foto: Trond Øigarden 4.4 Forurensing Vannområdet har foretatt problemkartlegging i vassdraget siden 2011 4. Overvåkingen omfatter hovedvassdragene Begna, Åbjøravassdraget og Øystre Slidrevassdraget, og noen hytteområder. Overvåkinga viser at tilstanden stort sett er god eller svært god, men at det blir økt forurensing nedover i vassdraget. Fra Strøndafjorden og nedover fører næringssaltforurensing til at tilstanden ligger på grensen mellom god og moderat og ned i moderat for enkelte innsjøer. I tillegg har Sæbufjorden, nederst i Øystre Slidrevassdraget, forhøyde konsentrasjoner av næringsstoffer som kan gi moderat tilstand. Det har blitt tatt vannprøver av 37 prøvepunkter, og i 19 av disse ble det gjort begroingsundersøkelser i 2012. I 2013 har programmet blitt noe endret, med 42 prøvetakingspunkter, hvorav 16 med begroing og to med tungmetallundersøkelser. Vi tar tungmetallprøver i Begna som et ledd i undersøkelser på elvemuslingen der. Det ble utarbeidet en rapport i 2012 med resultatene fra 2011 og 2012, og det blir utarbeidet en ny rapport for 2013 som skal være klar i mars 2014. 4.4.1 Landbruk Jordbruk Teotilberegningene i Figur 5 og Figur 6 i kapittel 6, viser at jordbruk antageligvis står for den største menneskeskapte tilførselen av fosfor til vassdraget der det ikke er fiskeoppdrett, og den nest største der det er fiskeoppdrett. Matproduksjon vil alltid medføre noe forurensing, men ved å identifisere 4 Se www.vannportalen.no/valdres for rapportene fra 2011, 2012 og 2013. De kan også fås ved å ta kontakt med vannområdet eller kommunene. 19
hvor avrenningen kommer fra og gjøre tiltak for å hindre forurensing, bør det være mulig å minske andelen næringsstofftilførsel fra jordbruk. Husdyr, og bruken av husdyrgjødsel, antas å være en av de største påvirkningsfaktorene på jordbrukssiden. All husdyrgjødsel bør nyttes i vekstsesongen, og helst tidlig i denne slik er det ikke alltid i dag. En annen påvirkningsfaktor antas å være rundballer og lagringen av disse. Problemet med avrenning er sannsynligvis mye mindre for rundballer enn for silo, på grunn av fortørking før pressing. Likevel bør ikke rundballer lagres slik at eventuell avrenning går direkte i vassdrag. Gjødselkjellere og pressaftlagre skal etter regelverket være tette. Utendørs fôringsplasser og lagring av gjødsel på bakken kan forårsake forurensing av vann ved uheldig plassering Jorderosjon som følge av høstpløying antas å kunne være et problem i visse områder. Kan henge sammen med kjøring og nedpløying av husdyrgjødsel på høsten. Volbubekken i Volbu er med i det nasjonale JOVA programmet 5 som kartlegger avrenning fra jordbruksareal og spredt bebyggelse. Her overvåkes nedbørfelt som representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Resultatene er trolig representative for mange tilsvarende områder i Valdres. Skogbruk Ved større hogst ned mot vann og vassdrag kan vi få økt erosjon og næringssalttilførsel. Jorderosjon fra skogsbruksarealer antas å ha en effekt på vassdragene i noen områder. Skogbruket har gjennomgått store endringer i driftsformer. Hvilke effekter dette gir på vannet i VO Valdres er mindre kjent. 4.4.2 Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett og produksjon av rakfisk er en viktig næring i Valdres. Det er seks oppdrettsanlegg i området, de ligger i Vestre Slidre og i Nord-. Disse anleggene gir antageligvis en betydelig tilførsel av næringssalter til vassdraget. I 2013 satte Oppland fylkeskommune i gang et prosjekt med mål om å få kartlagt alle anleggene, eventuell forurensing fra disse, og hvilke muligheter de har for å øke produksjon og samtidig drive mest mulig miljøvennlig. Resultatene av dette prosjektet foreligger 5 www.bioforsk.no/jova 20
i løpet av 2014. Når prosjektet er fullført, vil vi ha et godt bilde av i hvilken grad fiskeoppdrettet bidrar til avrenning av næringsstoffer til vassdraget. 4.4.3 Avløp I vannområdet er en høy andel av husstandene tilknyttet separate avløpsanlegg. KOSTRA tall viser at andelen husstander med separat avløp er i størrelsesorden 50 70 %. For hytter med avløp er andel med separat avløp sannsynligvis enda høyere. Tilsvarende høy andel har vannforsyning fra private brønner. Data for Valdresområdet (Valdres Kommunale Renovasjon - VKR sin slamdatabase) viser at ca. 75 % av separate avløpsanlegg har slamavskiller, mens ca. 25 % er av type tett tank og gråvannstank. Sistnevnte anlegg er dominerende i hytteområder. Samlet sett har anleggene trolig vekslende kvalitet og kapasitet. Fosforavrenning fra separate avløpsanlegg har høy biotilgjengelighet, vanligvis satt til 75 90 %. Klimaendringene kan medføre ekstra utfordringer framover, med fare for økt avrenning av næringsstoffer fra områder med separat avløp. Framføring av strøm til eksisterende hytteområder fører til oppgradering av hyttebebyggelse, som gir økt vannforbruk med økt fare for næringssaltavrenning. Samtidig blir hyttene større og standarden høyere, dette setter adskillig større krav til rensekapasitet enn tidligere. Utfordringene med fremmedvann og håndtering av overvann på ledningsnettet vil også kunne øke. Vann- og avløpsplanene (VA-planene) er kommunene sitt sentrale verktøy for å løse VA utfordringene på overordna nivå. Det er stor variasjon for de aktuelle kommunene med tanke på oppdaterte VA-planer. De er vedtatt i perioden mellom 1992 til 2010 i de forskjellige kommunene. Mangelfulle og gamle VA-planer, manglende oversikt over eksisterende ledningsnett, hytteutbygging som tillates der det ikke er gode forhold for infiltrasjon og heller ikke vil bli kommunalt nett, er utfordringer kommunene må ta tak i. Dette for å forhindre økt forurensing, samt å få ryddet opp i allerede eksisterende problemer. Fylkesmannen i Oppland er forurensningsmyndighet for renseanlegg over 2000 personekvivalenter, mens kommunene sørger for driften, og at anleggene tilfredsstiller rensekravene. Anleggene rapporterer årlig på utslippsmengder og renseresultat. Større renseanlegg i vannområde Valdres fremgår av tabellen under. 21
Tabell 3 Større renseanlegg i vannområde Valdres Kommune Avløpsanlegg Krav renseeffekt fosfor (%) Tettbebyg gelsens størrelse (pe) Maks utslippskon sentrasjon (mg P/L) 2011 P inn (kg) 2011 P ut (kg) Renseeff ekt fosfor 2011 (%) 2012 P inn (kg) 2012 P ut (kg) Renseeff ekt fosfor 2012 (%) Resipient Type resipient Nord- 92 5900 0,3 786 49 94 % 971 65 93 % Begna Elv Fagernes-Leira 92 6000 0,3 2211 101 95 % 2052 97 95 % Fløafjorden Innsjø Vestre Slidre Røn 92 2500 0,4 822 21 97 % 844 26 97 % Strandefjorden Innsjø Vaset 92 2600 0,4 188 8 96 % 236 39 83 % Sundheimselva Elv Øystre Slidre Beito 92 3000 0,3 933 14 98 % 1284 15 99 % Øyangen Innsjø Tabellen viser utslippsmengder og renseeffekt for større renseanlegg i 2011 og 2012. Vaset renseanlegg i Vestre Slidre er et nytt anlegg, men har hatt innkjøringsproblemer, noe renseresultatet for 2012 viser. Øyangen renseanlegg tilføres avløp fra en stor andel fritidsbebyggelse, og avløpstoppene er sesongbetont. og Fagernes-Leira har utfordringer med mye tilført fremmedvann. Røn renseanlegg har tidvis hatt utfordringer med påslipp fra Tine Østlandsmeieriet (dette legges ned i 2014). Jevnt over driftes renseanleggene godt, men fremover vil det stilles strengere krav til drift av hele avløpsanlegget inkludert ledningsnettet. Det vil fremover være viktig at kommunene oppdaterer sine VA-planer og saneringsplaner. Klimatilpasning, reduksjon av fremmedvann og fornying av ledningsnett vil være viktige temaer i det arbeidet. 4.4.4 Miljøgifter og farlige stoffer Det er ikke registrert nevneverdige problemer med miljøgifter og farlige stoffer i vannområdet Valdres, og Fylkesmannen er ikke kjent med virksomheter som har utslipp av miljøgifter av betydning. I forbindelse med en nasjonal kartlegging av mulig avrenning av PFOS fra Avinors brannøvingsfelt, ble det avdekket noe tilførsel til grunn og vassdrag fra Fagernes lufthavn, Leirin. Dette følges opp av Miljødirektoratet. Vi har liten kjennskap til forekomsten av miljøgifter og farlige stoffer i vannområdet. Vi har ikke klassifisert det vil si at vi har ikke vannprøver og analysedata vannforekomstene med hensyn på slike stoffer. Det er imidlertid ingen kjente kilder av større betydning til slik forurensing i Valdres, noe som har vært årsaken til at undersøkelser av forekomst av miljøgifter ikke har vært prioritert. Over hele landet er det en del langtransportert tilførsel av kvikksølv. Kvikksølv tas blant annet opp i fisk. Det pågår en landsomfattende overvåking av kvikksølvinnhold i fisk. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen er det gitt generelle kostholdsråd for ferskvannsfisk, der aure og røye over en kilo, abbor over 25 cm og gjedde ikke anbefales spist mer en gang i måneden. Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble det en del nedfall av radioaktivt cesium i Sør-Norge, inkludert Valdresregionen. Det ble etter dette målt nivåer av radioaktivitet i ferskvannsfisk i flere lokaliteter i vannområdet, som langt oversteg grenseverdiene i basismatvarer. Innholdet av radioaktivt cesium i 22
fisken har imidlertid avtatt jevnt etter ulykken. Det ble analysert prøver fra en del fisk fra Valdresregionen i 20 år etter ulykken, og resultatene viste at radioaktivt cesium i fisk fra vannområdet ikke lenger er et kostholdsproblem. 4.4.5 Langtransportert forurensning Sur nedbør og luftbåren kvikksølv påvirker fisk og andre vannlevende organismer negativt, og har forårsaket mange fisketomme vann i Norge, selv om det nå har blitt mindre sur nedbør. Nedre og vestre deler av VO er påvirket av sur nedbør - Sør-, Ringerike, Flå og Nes. Enkelte vann kalkes nå, eller har blitt kalket inntil nylig. Se kapittel 7.1.3. Tabell 4 Vannforekomster registrert med sur nedbør i Vann-Nett. Kommune ID Navn Tilstand Ringerike 1653-R Vikerfjell bekkefelt midt Moderat Ringerike 1656-R Sperillen bekkefelt øst Moderat Ringerike 2675-R Sandvatnet bekkefelt Moderat Søndre Land 654-R Dalavassdraget Moderat Søndre Land 4539-L Krokvatnet Moderat Sør- 1125-R sfjorden bekkefelt Moderat Sør- 1134-R Busuvatnet bekkefelt Moderat Sør- 1137-R Åslielva, bekkefelt Moderat Sør- 1535-R Aurdøla bekkefelt Moderat Sør- 1536-R Sautjernelva Moderat Sør- 1556-R Klypetjern bekkefelt Moderat Sør- 1558-R Busua øvre del Moderat Sør- 7084-L Hellsæren Moderat Øystre Slidre 1116-R Teinevassåsen vassdraget Moderat 4.4.6 Biologisk påvirkning Ørekyt Ørekyt finnes i mesteparten av vannområdet, og har mange steder stor negativ effekt. Ørekyt påvirker aureproduksjonen negativt ved at ørekyt er en sterk næringskonkurrent til aureungene. Større aure kan riktignok spise ørekyt, men det er et stort næringstap når næring går fra ett ledd til neste i næringskjeden. Øverst i vannområdet er det en god del vann som ikke har ørekyt. Ørekyt anses som naturlig forekommende fra Sperillen og opp til Bagn, og regnes derfor ikke som en belastning i dette området. 23
Gjedde Gjedde finnes i Sperillen og Begna helt opp til Eid kraftverk. Fisken har blitt satt ut i vann i Sperillens nedbørfelt, og spredt seg videre opp til kraftverket. En voksende bestand av gjedde kan blant annet påvirke ørretbestanden negativt gjennom økt predasjon. Gjedde som er observert i fisketrappa i Eid slippes ikke videre, og Eid kraftverk er derfor et hinder for videre spredning. Det er viktig at denne praksisen fortsetter, da forholdene oppstrøms Eid kraftverk, med stilleflytende partier og mye vannvegetasjon, tilsier at gjedde lett ville kunne etablere seg. Bilde 9 Ørekyt til venstre og gjedde til høyre. Foto: Ola Hegge. Kanadisk bekkerøye Finnes selvreproduserende i et mindre område øverst i Aurdølavassdraget. Abbor, sik og regnbueørret er også introdusert til vannområdet. Fremmede arter spres, for eksempel, som agnfisk, ved utbygging av vannkraft (kan skape nye vandringsveier) og ved bevisst spredning. 24
4.5 Andre miljøutfordringer Elvemusling I Begna i Sør- befinner Opplands største forekomst av elvemusling seg. Elvemusling er en av artene på den norske rødlisten over truede dyrearter (Kålås mfl. 2010), og regnes som sterkt truet på den globale rødlisten. Selv om vi fortsatt finner elvemusling i hele landet, er inntrykket at bestandene er tynnet ut, at rekrutteringen er redusert, og at gjenværende bestander mange steder er splittet opp. Elvemusling ble totalfredet mot all fangst i 1993. (Mejdell Larsen. 2012) Bilde 10. Elvemusling. Foto: Bjørn Mejdell Det er antatt at det er 500 000 individer av elvemuslingen i Begna, men det er få yngre individer rekrutteringen er altså lav. Elvemuslingen finnes på strekningen fra Bagn til Begna bruk. Det er imidlertid få individer ovenfor Eidsfoss, og nedenfor kraftverket er ca. 3,5 km av artens leveområder mer eller mindre blitt ødelagt etter bygginga av kraftverket. Det er altså strekningen nedstrøms Garthus som utgjør det viktigste leveområdet for elvemuslingen, men heller ikke her er det tett med individer. Vannområdet satte i 2013 i gang undersøkelser som planlegges å være et ledd i en videre kartlegging av arten, og som skal resultere i en handlingsplan for å sikre dens overlevelse i Begna. Foreløpige resultater viser at det er veldig lav infeksjonsgrad av elvemuslingslarver på småauras gjeller. Utarbeidelsen av handlingsplanen fortsetter i 2014. Vannforekomster med elvemusling Vann-Nett ID Navn Kommentar Undersøkelser Tiltak 2864-R Begna - Bagn til Eidsfoss Få individer og svak rekruttering 2863-R Begna ved Eidsfoss Få individer negativt påvirket av kraftverket. Svak rekruttering 1810-R Begna fra Garthus ned til Sperillen Større tetthet, men ikke vurdert som høy. Svak rekruttering. Vannprøver 2013: Al, Fe, Cu, Ni, Pb og Zn. Prøvefiske 2013 undersøkelse av infeksjonsgrad på aureunger Prøvefiske 2013 undersøkelse av infeksjonsgrad på aureunger Vannprøver 2013: Al, Fe, Cu, Ni, Pb og Zn. Prøvefiske 2013 undersøkelse av infeksjonsgrad på aureunger Skal vurderes avventer tiltaksanalyse for arten Skal vurderes avventer tiltaksanalyse for arten Skal vurderes avventer tiltaksanalyse for arten. 25
4.6 Brukerinteresser og brukermål Næringsinteresser Reiseliv og turisme Oppdrettsfisk/rakfiskproduksjon Skogbruk Jordbruk Kraftproduksjon Alpinanlegg (vann til snøproduksjon) Brukerinteresser Friluftsliv Fiske Badevann Flomsikring Drikkevann Avløp Kulturlandskap Vei/veiutbygging Naturvern Bilde 11. Brukerinteresser i Valdres er blant annet fiske, drikkevann, badevann, landbruk og friluftsliv, Fiskeoppdrett er en viktig næring i Valdres, og rakfisken er en kjent merkevare som Valdres er interessert i å ta vare på. Overvåkingen de siste årene tyder på at vassdraget er overbelastet av fosfor i de innsjøene det er oppdrett og et lite stykke nedover. I de samme områdene er det både landbruk og avløp. Det blir da et politisk spørsmål, i tillegg til et teknisk og økonomisk, i hvilken sektor reduksjonen i fosfor skal tas. 26
Fiske og annet friluftsliv er aktiviteter som interesserer mange i vannområdet, både tilreisende og fastboende. Det settes ut fisk i mange regulerte vassdrag, og for både de fiskeinteresserte og de som har turisme som inntekt, er fortsatt utsetting og gode fiskemuligheter viktig. Spørsmål som berører turisme, fritidsmuligheter og så videre, bør vurderes når tiltak vurderes i tiltaksperioden. I Valdres er vannkraft den største påvirkningsfaktoren på vassdragene, samtidig som den også ivaretar viktige samfunnstjenester, som fornybar energiproduksjon og inntekt til kommunene. De store magasinene har også en flomdempende funksjon, når magasinene ikke er fulle, som vi ikke finner i elvekraftverk og småkraftanlegg. Bilde 12 Flom Bagn dam i 2005. Foto: Foreningen til Bægnavassdragets Regulering. 27
5 Vannforekomster i risiko, og miljømål for disse Arbeidet med karakterisingen av vannet i Valdres i 2011 og 2012, overvåkingsdata og arbeidet med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene, har pekt på hvor vi har vann som er i risiko for ikke å nå miljømålene i 2021. Vannforskriften krever minst god økologisk og kjemisk tilstand. Hva god tilstand innebærer varierer for den enkelte vanntypen. I vann som har mindre enn god tilstand, skal det vurderes tiltak for å forbedre tilstanden. I vann som har god eller svært god tilstand, setter vannforskriften meget strenge krav til når det eventuelt er tillatt å forringe tilstanden - 12.(ny aktivitet eller nye inngrep). Vi opererer med fem tilstandsklasser: Svært god og god er innenfor målet. Moderat, dårlig og svært dårlig, er under målet og her vurderer vi tiltak. I Valdres finner vi kategoriene dårlig og svært dårlig kun i regulerte vannforekomster, typisk i elver uten eller i hardt regulerte vann. Figur 2 Tilstandsklasser etter vannforskriften. Den røde linja viser kravet om god økologisk tilstand. Risikovurderingen er nettopp dette: en vurdering av om det vil være god økologisk tilstand i vannforekomsten i 2021, eller ikke. For en stor del er arbeidet basert på faglige vurderinger, der vannområdet har dratt nytte av lokal kompetanse fra fagmiljøene i kommunene, de regionale sektormyndighetene og grunneiere og vassdragsinteresserte enkeltpersoner for øvrig. Til tross for 28
god lokal kjennskap og mange bidragsytere, er det fortsatt en del vannforekomster der datagrunnlaget er for tynt til å kunne si noe sikkert om tilstand og risiko. 5.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Figur 3 viser hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene i vannområdet. Vannforekomster i risiko er i rødt. En vannforekomst er vurdert til å være i risiko når den enten, har dårligere enn god tilstand eller, nye inngrep er planlagt og tilstanden kan forringes som følge av dem. Miljømålet er, for de fleste vannforekomster, god økologisk tilstand (GØT). For SMVF er i Valdres er miljømålet ofte GØT, men i en del tilfeller er det ikke mulig å nå dette målet og vi setter egne mål. Se neste kapittel. Figur 3 Risikovurdering 29
Statistikken og kakediagrammet i de tre neste figurene, viser hvordan risiko fordeler seg på elv og innsjø. Risiko, alle: Tilstand Antall % Risiko 90 30 Mulig risiko 0 0 Ingen risiko 210 70 Risiko udefinert 0 0 Risiko innsjø: Tilstand Antall % Areal km 2 Risiko 28 33,3 157,81 Mulig risiko Ingen risiko Risiko udefinert 0 0 0 56 66,7 84,52 0 0 0 Risiko elv: Tilstand Antall % Km Risiko 62 28,8 1212,67 Mulig risiko 0 0 0 Ingen risiko 153 71,2 5768,97 Risiko udefinert 0 0 0 30
5.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) En sterkt modifisert vannforekomst får vi kun når det er mindre enn god økologisk tilstand på grunn av et samfunnsnyttig inngrep, og når vi ikke kan oppnå god økologisk tilstand uten at det går vesentlig ut over det samfunnsnyttige inngrepet i Valdres gjelder dette vannkraft. Hvilke som til slutt blir en SMVF, avgjøres i Vannregionutvalget (VRU). Det er mange flere vannforekomster som er påvirket av vannkraft og andre fysiske inngrep, men disse er ikke antatt å være en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst, en ksmvf (se hovedtabellen i eget vedlegg). Tabell 5 viser alle vannforekomster som er kandidat til sterkt modifiserte vannforekomster. GØP = Godt økologisk Potensial, det beste vi kan oppnå i en SMVF, med tiltak som ikke går vesentlig ut over samfunnsnytten til inngrepet. MSM = Mindre strenge miljømål, der GØP ikke kan oppnås, typisk i tørre elvestrekninger GØT = God økologisk tilstand vannforskriftens standard miljømål. Miljømålet GØP hører sammen med vannforekomster som er SMVF. Når vi målet GØT, er vannforekomsten ikke en SMVF. Noen av vannforekomstene, som er vist som kandidater til SMVF i tabellen, har GØT som mål årsaken kan være uenighet eller usikkerhet på om det er mulig å nå GØT eller ikke. Miljømålet avklares senere i arbeidet, når tiltakene utredes av sektormyndighetene. 31
Figur 4 Kart over ksmvf i vannområdet Bilde 13. En stekt modifisert vannforekomst (SMVF). Fra den gamle brua i Bagn. Elva er sterkt endret og har ikke et velfungerende økosystem på denne strekningen. Foto: Fred Kuyper. 32
Tabell 5 Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Merk at hverken status som SMVF eller miljømål er endelig avklart før VRU har behandlet den regionale planen. Fargekoder nederst i tabellen. ID Navn Påvirkning Tilstand Tiltak Miljømål 531-L Tisleifjorden Regulert 11,5 m Moderat Utsetting av ørret/røye GØP 531-L Tisleifjorden Regulert 11,5 m Moderat Begrensninger innenfor konsesjonsgitte reguleringshøyder 1409- R 2625- R Nøra Leireelvi, nedre del 286-R Begna mellom Dokkafjorden og dammen 288-R Begna mellom Strondafjorden og Fløafjorden 289-R Skamåni 868-R Neselvi, nedstrøms Sæbufjorden 885-R Tisleia nedre del 885-R Tisleia nedre del 894-R Åbjøra 894-R Åbjøra 895-R Tisleia mellom Tisleifjorden og Vadset Regulert, uten Regulert, med Vannføringsendrin g - elva har fått innsjøkarakter Regulert, med Regulert, med Regulert, med Regulert, med Regulert, med Regulert, uten Regulert, uten Regulert, med Dårlig Moderat Minstevannføring sommerstid, terskler GØP GØP GØP Dårlig Nei GØP Dårlig Nei GØP Moderat Dempet effektkjøring Moderat Celleterskler Moderat Kulper ved terskler GØP GØP GØP Moderat Etablere skjul - GØP utsetting av stein Dårlig Stabil GØP Dårlig Kulper ved terskler Moderat Stabil GØP 515-L Strøndafjorden Regulert 7 m Moderat Nei? GØP 565-L sfjorden Regulert 3,75 Moderat Nei GØP 567-L Ølsjøen Regulert 3 m Moderat Begrensninger innenfor konsesjonsgitte reguleringshøyder 258-R Bjonelva Regulert, med Moderat Nei 1155- R 1155- R Begna, mellom dammen og Bagn Begna, mellom dammen og Bagn Regulert, uten Regulert, uten Dårlig Stabil GØP GØP GØP Dårlig Kulper ved terskler GØP 33
1572- R 1898- R 2863- R Dårlig Undersøkelser Mindre strenge miljømål Moderat Eksisterende fisketrapp GØP. Levedyktig med elvemuslingbestand forbedringspotensial Moderat Dempet effekt- kjøring GØP. Levedyktig elvemuslingbestand Dårlig Nei Mindre strenge miljømål 2864- R 1021- R 1022- R 1338- R 1345- R 1379- R 2977- R Reinaelva Pullebekken Begna ved Eidsfoss Begna - Bagn til Eidsfoss Strekning mellom Sandebottjerne t og Oleåne Oleåne Ylja Leineåne Begna øvre deler Begna - Eidsfossen i Vang 319-R Rysna 346-R Svingdalen 992-R Rauddøla øvre del 985-R Mugna nedre del Regulert, med Regulert, med Elvekraftverk Med Regulert, uten Regulert, uten Regulert, uten Regulert, uten Regulert, uten Regulert, uten Regulert, med Regulert, uten Regulert, uten Regulert, uten Dårlig Undersøkelser GØP Moderat Elvebunnstiltak. Er to små tiltak i Åtjern Svært dårlig Moderat Nei Moderat Biotoptiltak/undersøkel ser Moderat Nei Moderat Undersøke om det er mulig å gjøre no og behov Svært dårlig Dårlig Nei GØP Mindre strenge miljømål GØP (Mindre strenge miljømål øverst) GØP Mindre strenge miljømål Vannet går til Øystre Slidrevassdraget, GØP - undersøkes Mindre strenge miljømål Stabil Mindre strenge miljømål Dårlig Nei Mindre strenge miljømål 518-L Otrøvatnet Regulert 5,5 m Moderat Utbedre GØP vandringshinder 535-L Fleinsendin Regulert 5,5 m Moderat Nei GØP 536-L Olefjorden Regulert 13 m Moderat Utsetting av aure GØP 537-L Rysntjernet Regulert 20 m Dårlig Nei Mindre strenge miljømål 540-L Steinbusjøen Øyangen Regulert 37 m Dårlig Begrensninger innenfor konsesjonsgitte reguleringshøyder 570-L Helin Regulert 2 m Moderat Naturtro omløpskanal GØP GØP 34
570-L Helin Regulert 2 m Moderat Utredning av terskeldam bygget i magasinet helt avsnørt, uten kontakt med resten av magasinet 570-L Helin Regulert 2 m Moderat Tiltak for å beholde gyteområdene i nord 620-L Sendebotntjern et GØP GØP Regulert 20 m Dårlig Nei GØP 568-L Storfjorden (Flyvatnet) 568-L Storfjorden (Flyvatnet) Regulert 5,5 m Moderat Utsetting av ørret GØP Regulert 5,5 m Moderat Begrensninger innenfor konsesjonsgitte reguleringshøyder GØP 3254- Ferisfjorden Vannføringsregule Moderat Nei GØP L ring 516-L Slidrefjorden Regulert 3,5 m Moderat Utsetting av ørret GØP 1003- R 1 R Storåni mellom Øyangen og Hedalsfjorden Dalsåni Vannføringsregule ring med Vannføringsregule ring med Moderat Moderat Nei 534-L Øyangen Regulert 8,3m Moderat Nei GØP GØP GØP Fargekoder Hemsedal Nord- Ringerike Sør- Vang Vestre Slidre Gol Øystre Slidre 5.3 Miljømål Vannforskriften setter krav om minimum god økologisk tilstand i vannet vårt. Det er fullt mulig, og ofte ønskelig, å sette seg høyere mål. Målet bør være høyere enn bare akkurat godt nok. Når vannet ligger på grensa mot moderat, skal det lite til før tilstanden blir dårligere og bufferkapasiteten til vannet blir lav. Det har tidligere vært algeoppblomstring og fiskedød i Strøndafjorden, og det bør være et mål å få en så god tilstand at dette ikke skjer igjen. Spesifikke miljømål og brukermål: - Det skal være en levedyktig bestand av elvemusling i Begna - Det skal være gode forhold for fossekall i regulerte vassdrag - Sperill-Auren er en langtvandrende fiskebestand som skal ivaretas og opprettholdes som en levedyktig bestand i Begna - Vassdragene skal ha god bufferkapasitet og økologisk robusthet - Økologisk tilstand bør være nærmere svært god enn moderat - Det skal være vann godt og rent nok for reiseliv, turisme og fritid 35
- Videre spredning av fremmede arter skal ikke forekomme - Landskapsinteresser og økosystemtjenester bør ivaretas - Egne mål må utarbeides for hver enkelt SMVF målet er best mulig tilstand med tiltak som kan gjennomføres uten at det går vesentlig ut over det samfunnsnyttige formålet med reguleringen Det har blitt ytret ønske om at VO utarbeider en plan for småkraft, her bør miljømål for blant annet fossekallen og fuktighetskrevende vegetasjon utredes. Også andre arter og naturtyper bør få satt egne miljømål i denne sammenheng. Bilde 14 Et av miljømålene er å hindre spredning av ørekyt og gjedde. Foto Ola Hegge 5.4 Unntak fra miljømål I vannforskriften gis det adgang til å sette utsatte frister på tiltak som må gjennomføres for å nå miljømålet, forutsatt at det ikke skjer noen forringelse. Alle utsettelser skal begrunnes ut i fra følgende: - Tekniske begrensninger - Uforholdsmessige kostnader - Naturgitte forhold - Nasjonale føringer - Manglende virkemidler 36