( ) ( ) ( ) ( ) 2. Kjell Arne Brekke Vidar Christiansen. Econ 2200 vår 2009 sensorveiledning

Like dokumenter
Eksamen ECON 2200, Våren 2013 ( ) ( ) 2 ( ) 2

Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

INF november Stein Krogdahl (Litt mye tekst, med tanke på lettere repetisjon) Dagens tema: Kapittel 14:

INF september 2008

INF Oblig 3 ligger ute, frist 22/11. Har oppgave fra dagens stoff. Matchinger i (urettede) grafer (matching = pardannelse)

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Arbeid og kinetisk energi

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Høst 98 Ordinær eksamen

Arbeid og kinetisk energi

Boliginvesteringer og boligpriser

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

8 Vektorer og kurver. Løsning til KONTROLLOPPGAVER OPPGAVE 1. t t ) Vi finner skjæringspunktet med y-aksen ved å sette x = 0.

Våren Ordinær eksamen

Arbeid og kinetisk energi

Econ 2200 V08 Sensorveiledning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Teksturanalyse og syntese basert på Markovfelt-metoder. Lars Aurdal,

Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart

Rushtidsavgift for miljøøkonomi i Oslo

Oppsummering matematikkdel

Oppsummering matematikkdel

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

Eksamen S2 høst 2009 Løsning Del 1

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

Oppsummering matematikkdel

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi. Torsdag Kalkulator: Type C Alt skriftlig materiale

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Forelesning nr.9 INF 1410

Vær utålmodig, menneske

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

PD-regulator med faseforbedrende egenskaper. Denne ma dessuten klare

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

104 m 16 m du spissen 6 m/s

Betinget bevegelse og friksjon

Oppsummering matematikkdel

FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Praksis har vært å bruke følgende poenggrenser for de forskjellige karakterene på ECON2200:

Løsningsforslag øving 6, ST1301

1 t f Bestem de partielle deriverte. når 2 2. og f y. Oppgave 2

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Arbeid og potensiell energi

SAGA-tomten Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

Eksamen R2, Hausten 2009

Løsningsforslag, eksamen FY desember 2017

Eksamen ECON H17 - Sensorveiledning

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Årets hotteste. fyrverkerikampanje. t s. : t. kr 5 FLASHING THUNDER. n i. u h. t K. s 1. få med

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

Arbeid og potensiell energi

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Løsningsforslag for regneøving 3

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Arbeid og kinetisk energi

FYS3220 Uke 43 Regeneverksted

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Betinget bevegelse og friksjon

Retteveileder Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Løysingsforslag for oppgåvene veke 17.

(1 + x 2 + y 2 ) 2 = 1 x2 + y 2. (1 + x 2 + y 2 ) 2, x 2y

TALM 1004 Matematikk 2-Eksamen mandag 4.mai 2015 LØSNING. 5 klokketimer TALM1004-A. Matematikk 2. Kåre Bjørvik. Kalkulator: Type C

Helikopterlab TTK4115 Lineær systemteori

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 13. mars 2002

UNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag

Transkript:

Kjell Arne Brekke Vidar Chriianen Econ 00 vår 009 enorveilednin Vi ir poen or hver var. Makimal poenall på hver oppave varer il den vek om er oppi i proen. Makimal oal poenum blir dermed 00. Vi vil enere komme ilbake il poenrener om kreve or beå o de enkele karakerer. De er ikke noe i veien or å i halve poen. Der noen har i ekra ode var o overoppyl krave kan de jerne i e kjønnmei bonupoen eller o. I prinippe kan en dermed år mer enn 00 oal men i praki vil like bonupoen jene il evenuel å vippe kandidaene over poenrenene or de enkele karakerene. Oppave 9% Poen: poen or hver riki var på de em øre pørmålene poen or hver paiellderiver mhp o o poen or ie pørmål. Mak 9 poen. h h G G. Oppave 7% San eller uan? Poen: a: poen b: poen c: poen d: poen. Mak 7 poen

a San: derivajon av lininen ir yy 0 alå y y b Uan. Ulovli korin. Kan lae moekempel or ekempel y y y y y c Uan e ln d San De penene om er a inn i har å i 0 år de om ble a inn ør i 9 år. 00 9 i 0 r i Oppave 9% Poen: a: poen b: poen c: poen. Mak 9 poen Svar: a Re ram. π b Summer øreordenbeinelene π ijen ir o y. y y 8 y 0 y y 0 ir 0. Som π y 8 < 0 c men π y y A Den ie beinelen er alå π yy y < 0 π π y π A 0 om er ilredil or A yy y Oppave % Poen: Innil poen. Laraneunkjonen er L y ln ln y λ y 5 Med øreordenbeineler λ om ir λ y eller y λy y eer dee inn i bibeinelen 5 om ir ; y.

Oppave 5 5% Poen: a: poen b: poen c: poen. Mak 5 poen a Den kompenajon en må ha i orm av øk orbruk i moren or å oppi en enhe orbruk i da er lik den orbrukøknin en akik år i moren ved å pare en enhe i da par enhe plu rene på den. Eller ilvarende ormulerin. Bare MSBr er or knap. b dc er endrin i orbruk i da når renen øker med én enhe om varer il a prien dr på orbruk i da øker med én enhe mål i orbruk i periode. h er endrin i orbruk i da når renen øker med én enhe om varer il a prien r på orbruk i da øker med én mål i orbruk i periode o orbrukeren orblir på den opprinnelie indierenkurven nyenivåe. De er en ubiujonvirknin. De er underorå a inneken enke endre lik a nyenivåe holde a. dc dr er innekvirkninen av reneendrinen dv virkninen av a inneken ikke endre lik a nyenivåe oppreholde lik de er underorå i orrie ledd. Den urykker a akik endre inneken R med o or å inne hvor mye dee påvirker c orbruke i øre periode må vi ane med om er den innekderivere av R orbruk i øre periode o dermed ier hvor erk orbruke reaerer på en innekendrin. c h <0 Den kompenere eerpørelen eer ode her orbruk i øre periode r c aller når prien på ode her renen øker. kan ana å være poiiv. De er R rimeli a oalorbruk i en periode er e normal ode. kan være poiiv neaiv eller null al eerom en parer e poiiv beløp orea låneoppak eller inen av delene. dc Derom <0 blir enydi neaiv. En år mer ijen or å pare o iden en or dr <0 blir aiere i nee periode når en da må beale mer jeldrene aler de or å overøre mer kjøpekra il nee periode. Derom >0 blir de moridende eeker dc på dr.

Oppave 5% San eller uan? Poen: For hver riki an/uan-var i poen. For hver riki berunnele i poen alå poen per pørmål. Mak 5 poen. a / / 5/ / / / / San. 0 n k 0 n k > 0n k eller bruk ummen av reneelaiieene. b Uan. Derom renekonaden er ørre enn jennomnikonaden rekke jennomnie opp når de kommer il en marinal enhe. c Uan. Derom prien øker med % o kvanum aller med % vil omeninverdien oppla orbli uendre. d Uan. De kan ulede ra budjebeinelen a ae ae. Eller vi er a hvi E E E er ae ae E. Da er de oppla a hvi inneken øker med % må orbruke oå øke med iden inneken kal bruke opp il orbruk. e Uan. Når riid er normal ode øker riida med øk innek o da aller arbeidilbude. Oppave 7 0% Poen: a: poen b: c: 5 d: e: 5. Mak 0 poen. / / a Lø An k mhp n o inn n A k / / / b Konaden er wn qk wa k qk / / / c Konadminimerin ved hjelp av Larane / / L wn qk λ An k / / w λ A n k 0 / / q λ A n k 0

w k q n w De øler a k n q d o ubiumalen er alå en råle ra orio. e Innein i produkunkjonen ir w n A q o da er w k A q / / / / / wn w An An q q. De øler a wn qk A w q / / / / w A q / / / A w q / / / / / / / A q w A q w c w q Oppave 8 8% Poen: poen or a o or b. Mak 8 poen. a qp eller pq- b Sp-Dp0 eller Sq--Dq0. Markedlikevekmodellen bør kommenere kor. Implii derivajon o bruk av ir urykk or dp/d o dq/d o bruk av ilbud- eller eerpørelunkjon ir d/d når anir kvanum. I dee kure kreve maemaik analye. Bruk av diarammer er penum i runnkure o ren iuranalye ir minimal uellin i 00. Oppave 9 % Poen: a: b: c:. Mak poen. a h p p u ier o hvor mye orbrukeren vil eerpørre av ode or alernaive ie prier når orbrukeren kal være på indierenkurven varende il u. c p p m ier o hvor mye orbrukeren vil eerpørre av ode or alernaive ie prier o 5

innek. Y p p u oreller o hvilke uibeløp innek om kreve or å komme på indierenkurven varende il u når priene er p o p. b c p p Y p p u ier hvor mye orbrukeren vil eerpørre når m Y p p u de vil i a inneken er akkura lik den om kal il or a orbrukeren il die priene kal komme på indierenkurven varende il u. Men da er orbrukeren akik på denne indierenkurven il die priene o h p p u er per deinijon eerpørelen il orbrukeren i denne iuajonen. De oruee hele ida opimal ilpanin. h p p u c p p Y p p u c p p Y p p u Y p p u c p p m p Her bør de i bonupoen il dem om oå inner a Y p p u h c. p