Trafikksikkerhetsplan for Nittedal kommune

Trafikksikkerhetsplan for Nittedal kommune 2017-2020 Høringsutgave 15.07.2016

Forord Kommunens trafikksikkerhetsansvar er knyttet til kommunen som veiholder, skole- og barnehageeier, transportør, kjøper av transporttjenester og arbeidsgiver. Kommunens ansvar for trafikksikkerhet er også i stor grad knyttet til utforming av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Med dette som utgangspunkt er Nittedal kommunes trafikksikkerhetsplans visjon definert til: «I Nittedal skal det være trygt å ferdes for alle». Trafikksikkerhet er et tverrfaglig tema. I forbindelse med den nye trafikksikkerhetsplanen ble det derfor arrangert et fellesmøte, hvor følgende deltagere bidro med viktig informasjon om Nittedals trafikksikkerhetsarbeid: Magnar Eriksen Rebekka Stormoen Kristin Hurthi Roar Dahl Unni Knutli Tor Lunde Mona Sigvartsen Liv Irene Nyfløt Nittedal kommune, enhet for kommunalteknikk Nittedal kommune, avdeling plan Nittedal kommune, kommunalsjef miljø og samfunnsutvikling Nittedal lensmannskontor Trygg Trafikk Rambøll Nittedal kommune, Nygård barnehage Nittedal kommune, Rotnes skole Magnar Eriksen har hatt det faglige ansvaret for trafikksikkerhetsplanen, mens Rebekka Stormoen har koordinert arbeidet med planen. Rambøll har vært engasjert som rådgivere, og rapporten er skrevet av Tor Lunde og Espen Berg. Vi takker skoler og barnehager, lag og foreninger og privatpersoner for alle innspill til planarbeidet. Signert Kristin Hurthi Kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling Foto forside: Nittedal kommune ved Julie Dorph Buschardt 2

Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Nittedal... 5 3. Nittedal kommune i utvikling... 7 3.1. Befolkningsmengder og utvikling... 7 3.2. Areal- og transportplaner... 8 4. Evaluering av ts-plan 2012-2016... 9 5. Ulykkessituasjonen i Nittedal kommune 2006 2015... 10 5.1. Innledning... 10 5.2. Datagrunnlag trafikkulykker... 10 5.3. Ulykkesutvikling... 12 5.4. Skadeomfang... 13 5.5. Trafikantgruppe... 17 5.6. Vegnett... 18 5.7. Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger... 20 5.8. Oppsummering Nittedal og Akershus... 22 5.9. Ulykkeskostnader i Nittedal... 22 6. Dagens vegnett... 23 6.1. Gang- og sykkeltilbud skoleveg... 23 6.2. Fylkesveier... 24 6.3. Rv 4... 24 6.4. Trafikkmengde på hovedvegnett... 25 7. Innspill til planen... 26 8. Visjoner og mål... 26 8.1. Nasjonale visjoner og mål... 26 8.2. Visjoner og mål for Akershus fylkeskommune... 26 8.3. Visjon og mål for Nittedal kommune... 27 8.4. Satsingsområder... 28 9. Tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nittedal kommune... 29 9.1. Utrygghet og ulykker sett i sammenheng med visjon og mål... 29 9.2. Organisatoriske tiltak... 30 9.3. Holdningsskapende tiltak... 31 9.4. Fysiske tiltak... 32 10. Effekt av ulike TS-tiltak... 33 10.1. Vegen... 33 10.2. Trafikanten... 34 10.3. Kontroll... 35 Vedlegg Vedlegg 1: Prioriteringslister fysiske tiltak langs riks- fylkes- og kommunale veier Vedlegg 2: Kartvedlegg gangog sykkelveier og fortau innenfor skolekretsene Vedlegg 3: Innspill til trafikksikkerhetsplanen 2017-2020 3

1. Bakgrunn Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å synliggjøre kommunens ansvar og satsning på trafikksikkerhet, koordinere arbeidet internt og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet for å redusere antallet ulykker og redusere utrygghetsfølelsen spesielt hos gående og syklende. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak. Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er Nullvisjonen visjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. I Nasjonal Transportplan NTP 2014-2023 har regjeringen lagt til grunn at tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken skal halveres i planperioden fram til 2023. Videre legges det til grunn at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ansvaret for trafikksikkerheten ligger både hos trafikanter og myndigheter. Nullvisjonen legger til grunn at trafikantene følger trafikkreglene og bruker tilgjengelig sikkerhetsutstyr. Kommunens ansvar for trafikksikkerheten er knyttet til utforming av et trygt lokalmiljø, beskyttelse av gående og syklende, slik at innbyggerne kan bevege seg trygt i sine nabolag og til og fra sentrale servicemål i kommunen. I tillegg til kommunens rolle som veiholder, er trafikksikkerhet knyttet til ansvaret som skole- og barnehageeier, transportør, kjøper av transporttjenester og som arbeidsgiver. Nittedal utarbeidet sin første trafikksikkerhetsplan i 2001. Gjeldende plan er «Trafikksikkerhetsplan for Nittedal kommune 2012-2016». Denne trafikksikkerhetsplanen er en revidert utgave og gjelder for fireårsperioden 2017-2020. Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplanen inneholder en beskrivelse av Nittedal kommunes trafikale nåsituasjon, overordnede målsetninger og satsningsområder for kommunens trafikksikkerhetsarbeid, og en tiltaksplan. Tiltaksplanen beskriver tiltakene kommunen ønsker å gjennomføre i forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet. Planen skal revideres hvert år i takt med kommunens økonomiplan/budsjettarbeid. Det tverrfaglige arbeidslaget for trafikksikkerhet forestår revisjon og tiltaksprioritering for hvert enkelt år i planperioden. Oppfølging og evaluering En arbeidsgruppe for trafikksikkerhet har ansvar for at: Trafikksikkerhetsplanen evalueres hvert år, og at det på bakgrunn av dette utarbeides forslag til en ny/oppdatert tiltaksplan som forelegges politisk ledelse for behandling. Den kommunale trafikksikkerhetsplanen evalueres ved planperiodens slutt, og at det utarbeides en ny/revidert plan for årene 2021-2024. Hovedansvaret for arbeidsgruppen er lagt til stillingen «kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling». 4

2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Nittedal Nittedal kommune Kommunen har ansvar for de kommunale vegene, som skole- og barnehageeier, gjennom sitt ansvar i forbindelse med arealplanlegging, samt som arbeidsgiver og transportkjøper. Kommunen har også et ansvar gjennom Folkehelseloven, der de er pålagt å arbeide forebyggende mot forhold som kan påvirke helsen til befolkningen negativt. Ordfører: Ordfører er rettslig representant for kommunen og kommunens øverste leder. Ordfører har etter Kommunelovens 9.3 og Veglovens 20 en viktig rolle i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Rådmann: Som kommunens øverste administrative leder skal rådmannen påse at saker som legges fra for folkevalgte organ er forsvarlig utredet, og at vedtak iverksettes. Kommunaltektnikk: Kommunalteknikks ansvar for trafikksikkerhet i kommunen er hjemlet både i lovverk og forskrift, i veglovens 20 om ansvar for kommunale veger samt i Vegtrafikkloven. Miljø og samfunnsutvikling: Veglovens 20 om kommunal vei samt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven) Øvrige etater: som har delansvar for trafikksikkerhet er Oppvekst og utdanning og Helse og omsorg samt næring, kultur og idrett. Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for: - Planlegging, bygging og vedlikehold av riksog fylkesvegene - Gjennomføring av verkstedkontroll, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroll - Gjennomføring av førerprøver og kjøreskoletilsyn - Utarbeiding av retningslinjer og bestemmelser for vegutforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy - Bistand til fylkeskommune og kommuner med faglige råd om trafikksikkerhet - Være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en uavhengig og landsomfattende organisasjon for frivillig trafikksikkerhetsarbeidet, og skal fungere som et bindeledd mellom de frivillige aktørene og de offentlige myndighetene som har ansvar for trafikksikkerheten. Organisasjonen har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon. Trygg Trafikks arbeidsområder omfatter i hovedtrekk: - Gi trafikkfaglig og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre for å sikre at trafikkopplæringen og trafikkoppdragelsen blir best mulig 5

- Spre informasjon om trafikksikkerhet til ulike målgrupper - Være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet overfor beslutningstakere og myndigheter Politiet Politiet har ansvar for overvåking og kontroll av atferden til trafikantene. Arbeidet styres bl. a av måltall for omfang av kontroller. De prioriterer følgende kontroller: - Kontroll av aggressiv trafikantatferd - Fartskontroll - Kontroll med bruk av verneutstyr (sikkerhetsbelte, hjelm, barnesete) - Ruskontroll Politiet i Nittedal får i 2016 utstyr for å kunne avdekke bruk av mobiltelefon og manglende bilbeltebruk under kjøring. Politiet arbeider forebyggende ved besøk på skoler og deltakelse i ulike kampanjer og aksjoner. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen har etter vegtrafikklovens 40a et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Fylkeskommunen har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet og for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Videre har fylkeskommunen lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Barnehager og skoler Representant fra Nygård barnehage og trafikansvarlig lærer fra Rotnes barneskole deltok på fellesmøtet i forbindelse med arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Deres informasjon sammen med informasjon fra ledelsen for sektor for utdanning og oppvekst, ga en god oversikt over hvordan skoler og barnehager arbeider med trafikksikkerhet. Barnehagene: Det er varierende hvor mye og hvordan det jobbes med trafikksikkerhet. Barnehagene er spesielt opptatt av hente-/bringeforholdene og parkeringsrutiner. Ansatte må rygge biler på plass når de skal parkere. Foreldre oppfordres til dette. Sikring av barna i bil tas opp på foreldremøtene. Det er gode rutiner på turer i barnehagenes regi. Barna må blant annet bruke refleks. I dag benyttes materiell fra Trygg trafikk i liten grad og de ansatte benytter ikke Trygg Trafikks kurstilbud. Barneskolene: Kunnskapsløftet har, for barneskolen, definert kompetansemål for trafikkregler og sykkelbruk i faget kroppsøving. I tråd med dette foregår det trafikkundervisning ved alle skolene, men omfang og innhold varierer. Det er ulikt hvordan trafikkundervisningen er satt i system gjennom for eks. årsplan. Generelt fokuseres det på at førsteklassingene skal bli trygge på trafikkregler, sykkelprøve for fjerde trinn og repetering av sykkelregler på sjette og sjuende trinn. Skolene har gode turrutiner, blant annet ved at det er utplassert lærere ved alle kryss for turer med mange syklende elever. Noen skoler har kampanjer for refleksbruk. Refleksbruken blant barna øker, mens kampanjene pågår. Det er fem skoler som har trafikk-kontakt, flere av disse går på kurs hos Trygg Trafikk og jobber systematisk med trafikkopplæring. På Rotnes skole søker trafikkansvarlig midler til trafikkvakt ved farlige kryss ved skolestart. 6

Ungdomsskolene: På ungdomstrinnet er det gjennom kunnskapsløftet definert kompetansemål i naturfag. Etter tiende trinn skal elever kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker, HMS-rutiner, fart og akselerasjon. Ungdomsskolene i Nittedal jobber med kompetansemålene i læreplan ved bruk av pensummateriell. Materiell fra Trygg trafikk brukes lite. Befolkning, velforeninger, lag og bedrifter Engasjement fra kommunens innbyggere er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, velforeninger, lag og bedrifter får kommunen innspill om utrygghet i trafikken. I forbindelse med annonsering av oppstart av planarbeidet ble det sendt henvendelse til skoler om innspill til planen. I lokalavisa Varingen ble innbyggerne i kommunen invitert til å gi innspill. Kommunen har hatt workshop med BUK, Barne- og ungdomskontaktene, hatt møter med Eldrerådet og råd for «Mennesker med nedsatt funksjonsevne» for å få innspill til arbeidet med utrygghet i trafikken. I Nittedal er det inngått partnerskapsavtale med FRINI (Friluftsliv i Nittedal) for å sikre kontinuitet og medvirkning fra friluftslivmiljøet i kommunen. 3. Nittedal kommune i utvikling 3.1. Befolkningsmengder og utvikling Ifølge SSB vil Oslo og Akershus vokse med 371 000 innbyggere fram mot 2040, hvorav ca. 10 000 antas å bosette seg i Nittedal. Pr. 30.05.2016 har Nittedal ca. 23 000 innbyggere. Gjeldene kommuneplan for 2015-2027 legger til rette for en befolkningsvekst på 1,7% pr. år. Det tilsvarer 150-170 nye boliger hvert år, og kommuneplanen legger opp til at 60%-70% av den nye boligbyggbyggingen skal skje ved fortetting og utvidelse av Rotnes. I tråd med «regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» kommer Nittedal kommune, i revidert kommuneplan 2018-2030, trolig til å legge til rette for at hele 80% av veksten i kommunen, skal skje på Rotnes. Kommunens mål er at trafikale utfordringer, for myke og harde trafikanter, som skapes i et nytt område skal ivaretas direkte i reguleringsplan for området, rekkefølgebestemmelser, eller gjennom utbyggingsavtaler. I Nittedal kommune er det 5 kommunale og 24 private barnehager. Det er 7 kommunale barneskoler, 3 kommunale ungdomskoler og en videregående skole. Kapasiteten er fullt utnyttet på de fleste skolene, og det ble derfor i 2015 foretatt en bred kartlegging over hvor mange elever det blir i nittedalsskolene de neste 12 årene. Utredningen viser at kommunen mangler plasser til over 650 nye barneskoleelever og 200 nye ungdomsskoleelever de neste 12 årene. Befolkningsveksten løses ved en rekke bygge- og utvidelsestiltak, samt flytting av skolegrensene i søndre for å bedre fordeling av elever mellom skolene. Alt dette utløser krav om infrastruktur. 7

3.2. Areal- og transportplaner Mange av kommunens innbyggere arbeider i Oslo, og pendler til byen enten med bil, buss eller tog. Sør i bygda er det industrien som dominerer, blant annet Ringnes bryggerier, Diplom-IS og Arcus. Landbruk er fortsatt viktig i Nittedal. Rundt en fjerdedel av kommunens 186 km2 er landbruksområde. Rv. 4 Trondheimsveien/Hadelandsveien, som går gjennom hele kommunen, er den del av stamvegstrekningen fra Ring 3 i Oslo forbi Gjøvik og fram til E6 ved Biri (Mjøsbrua), og er hovedveien mellom Oslo og Hadeland. Utfordringer på rv. 4 gjennom Nittedal er nedsatt fremkommelighet som følge av kø, trafikksikkerhetsutfordringer knyttet til høy årsdøgntrafikk (ÅDT), motgående trafikk i Hagantunnelen, og støy- og barriereeffekter spesielt knyttet til sentrumsutvikling på Rotnes. Nytt løp i Hagantunnelen vil bli finansiert over statlige budsjetter. Omlegging av rv. 4 i sløyfe mot øst i sentrum er vedtatt i kommunedelplaner for hhv. nye Nittedal sentrum og rv. 4 Kjul Åneby sør, og i kommuneplanens arealdel. Det er også en utfordring at det er dårlig fremkommelighet på rv. 4 sør for Gjelleråsen. Vegvesenet jobber i dag med trafikksystemet i Groruddalen og er i gang med en skisseprosjektrapport som utreder ulike muligheter for bygging av en diagonal, som en ny hovedvegforbindelse fra rv. 4 Trondheimsveien til rv. 163 Østre Aker vei. Nord i Nittedal ønsker kommunen at det anlegges en parallell vei til rv. 4 mellom Varpet og Stryken. I dag finnes det ingen omkjøringsmuligheter langs denne strekningen. En parallell vei til rv. 4 vil også gi et sammenhengende regionalt sykkelveinett. I Oslopakke 3 er et hovedmål nullvekst i personbiltrafikken. I tillegg er det et mål om god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektivtrafikk, næringstrafikk og gangog sykkeltrafikk. En stor del av trafikken på rv 4 i Nittedal er gjennomgangstrafikk som ikke er så lett å overføre til kollektiv og gangog sykkeltrafikk. Det er derfor grunn til å regne med at personbiltrafikken gjennom Nittedal vil øke også i neste 10-årsperiode. Kommunen må ha som overordnet mål å bidra til lavest mulig trafikkvekst og at størst mulig andel av trafikken kan betjenes kollektivt både regionalt og lokalt. Kommunen må derfor: Styre utbyggingsstrukturen nær sentra og knutepunkter/strekninger. Tilrettelegge for at kollektivtilbudet, herunder tog, buss, lokalbuss og innfartsparkering, må bygges ut slik at flest mulig av våre innbyggere velger å reise kollektivt. Ruste opp det lokale veisystemet for å bedre trafikksikkerheten. Dette gjelder både drift og vedlikehold av det eksisterende veinettet, bygging av mindre trafikksikkerhetstiltak, legge opp til bygging av ferdig regulerte tiltak som bedrer forholdene for myke trafikanter, og regulere ny nødvendige tiltak. Knytte sammen områder som mangler tilbud for myke trafikanter for å gi et sammenhengende lokalt, men også regionalt tilbud. Dette er særlig viktig for å øke andelen syklende. Øke sykkelparkeringsplasser ved kollektivholdeplasser. På Nittedal stasjon, øke antall vanlige sykkelparkeringsplasser og etablere låsbare sykkelparkeringshus. 8

Skoleveier må fortsatt sikres bedre, kommunen er ansvarlig for etablering langs kommunale veier. Det er viktig å ta vare på snarveier og gangveier i boligområdene. Tilrettelegge for at flere går i alle aldersgrupper. Ganghastigheten er lav sammenlignet med andre transportformer, og derfor er omveier langt mer tidkrevende for gående enn for andre trafikanter. For noen gående blir omveier og lite hensiktsmessige gangveier så besværlige at de velger andre transportformer. Kommunen ønsker å legge til rette for at flere av Nittedals innbyggere benytter gange innad i Nittedals boligområder, fra boligområder til omkringliggende turområder og til aktuelle kollektivtilbud. Samfunnsmessig bidrar flere gående til mer inkluderende lokalmiljø, levede og bærekraftige nærmiljøer med større trygghet og færre ulykker. 4. Evaluering av ts-plan 2012-2016 Tidligere trafikksikkerhetsplan var todelt og besto av en strategidel og en tiltaksdel. Tiltaksdelen ble rullert hvert år, mens strategidelen fungerte som et overordnet tilleggsdokument. Ny plan er ikke todelt og hele planen skal rulleres hvert år. Ønske er at den nye planen skal være tydelig og kortfattet. Hovedansvaret for trafikksikkerhetsplanen ligger under sektor for miljø og samfunnsutvikling. De andre sektorene i kommunen har hatt mindre eierskap til planen. Et av satsningsområdene i den nye planen er at kommunen skal strekke seg etter Trygg Trafikk sitt opplegg som en «trafikksikker kommune». Håpet er at opplegget rundt «trafikksikker kommune» vil stimulere til en bedre organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. Sektor for utdanning og oppvekst har god oversikt over hva som gjennomføres av trafikkrettedeholdningsskapende tiltak hos Nittedals barnehager, barneskoler og ungdomskoler. Slik arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen er organisert i dag er det mangelfull informasjonsutveksling, for dette tema, mellom sektorene. Sektor for miljø og samfunnsutvikling har derfor hatt mindre kontroll på hva som forgår av holdningsskapende tiltak i Nittedals barnehager og på Nittedals barne- og ungdomsskoler. En rapportering av måloppnåelse av de holdningsskapende tiltakene har derfor ikke funnet sted. Når det gjelder gjennomføring av fysiske tiltak så har det vært vanskelig å få til enkelte aksjonskoleveg-prosjekter. Grunnen er prosjektene mangler regulering og/eller grunnerverv, slik at det ikke har vært mulig å søke om midler. Enkelte prosjekter har derfor stått på listen i flere år, uten å kunne prioriteres ved rulleringene av tiltaksdelen. En egen tabell med prioritering av tiltak som trenger regulering, hvor det forutsettes at det kan brukes trafikksikkerhetsmidler for å gjennomføre regulering, vil bedre på dette. Problemstillingen rundt manglende grunnerverv vil derimot fortsatt gjenstå. Andre typer fysiske tiltak som synes enkle i sin beskrivelse, men som har vist seg vesentlig mer omfattende å gjennomføre i praksis, er for eksempel åpning av regulerte stier som omfattes av eldre reguleringsplaner, og vegetasjonsfjerning enkelte plasser. 9

5. Ulykkessituasjonen i Nittedal kommune 2006 2015 5.1. Innledning Ulykkesanalysen er gjennomført for å få en oversikt over ulykkessituasjonen i Nittedal kommune. Vi ser på utviklingen i tiårsperioden 2006 2015, og ulykkene er delt inn i femårsperiodene 2006 2010 og 2011 2015 for å se etter trender. Ulykkesanalysen baseres på politirapporterte personskadeulykker. Det er totalt 202 ulykker i perioden 2006 2015. Ulykkeskart for 2006 2015 fordelt på alvorlighetsgrad er vist i Figur 1. Figur 1: Politirapporterte personskadeulykker i Nittedal kommune 2006 2015 5.2. Datagrunnlag trafikkulykker Ulykkenesmaterialet er hentet fra NVDB (Nasjonal vegdatabank) og Statens vegvesens STRAKSregister i februar 2016, og omfatter politirapporterte ulykker med personskade. 10

For 2015 foreligger det ikke endelige ulykkesdata. I denne analysen er det benyttet foreløpige data om ulykker i 2015 som er innhentet fra SSB og NVDB. 2006 2014: Det er litt forskjell på de to datasettene fra NVDB og STRAKS. Dette skyldes at i NVDB er ikke de historiske ulykkene, de ulykker på strekninger hvor det har vært vegnettsendringer, med. I perioden 2006-2014 er det i NVDB registrert 240 drepte og skadde, mens det i STRAKS er registrert 264 drepte og skadde. Tabell 1 viser antall drepte og skadde fra de ulike datakildene: NVDB ArcGIS NVDB oversendt fra Statens vegvesen STRAKS År NVDB NVDB vedlegg STRAKS 2006 37 38 46 2007 34 32 33 2008 33 33 33 2009 22 18 23 2010 25 31 36 2011 23 21 26 2012 13 15 15 2013 28 28 28 2014 17 24 24 SUM 232 240 264 Tabell 1: Antall ulykker registrert i datasettene fra NVDB og STRAKS I ulykkesanalysen benyttes data fra STRAKS-registeret: Ulykker 2005-2014 i Nittedal: Antall personskadeulykker: 206 Antall drepte og skadde: 284 Det er imidlertid kun de 202 ulykkene i NVDB som er kartfestet, og som fremkommer i kartpresentasjonene. 2015: Ulykkesdata for 2015 er under kvalitetssikring, men det er hentet ut foreløpige ulykkestall som er vist i Tabell 2 slik de foreligger hos SSB og NVDB i mars 2016. 2015 Ant. personskadeulykker Ant. hardt skadde Ant. lettere skadde SSB 12 1 17 NVDB 12 1 17 Tabell 2: Foreløpige ulykkestall for 2015 fra SSB og NVDB 11

2006 2015: Ulykkesdata som er benyttet i denne ulykkesanalysen er vist i Tabell 3. År Ant. personskadeulykker Ant. drepte Ant. hardt skadde Ant. lettere skadde 2006 34 2 3 41 2007 23 0 3 30 2008 30 0 0 33 2009 15 0 1 22 2010 24 1 3 32 2011 19 0 1 25 2012 9 0 3 12 2013 21 1 5 22 2014 15 3 1 20 2015 12 0 1 17 SUM 202 7 21 254 Tabell 3: Ulykkestall som er benyttet i ulykkesanalysen Kilder er STRAKS og NVDB for perioden 2006 2014 og SSB og NVDB for 2015. Det gjøres oppmerksom på at det kan være flere feilkilder som gjør at tallmaterialet ikke stemmer med virkeligheten. Dette gjelder særlig underrapportering av ulykker med lettere personskader. I tillegg kan for eksempel usikkerhet om skadegrad og feilregistreringer forekomme. 5.3. Ulykkesutvikling Ulykkesutviklingen per år er vist i Figur 2. I løpet av tiårsperioden er det totalt 202 politirapporterte ulykker i kommunen. 40 35 34 30 30 25 20 23 24 19 21 15 15 15 12 10 9 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 2: Antall ulykker per år 2006-2015 12

Ulykkesutviklingen i antall ulykker per år har en markert fallende tendens. Gjennomsnittet for de første fem årene er 25 ulykker per år, mens snittet de siste fem årene er 15 ulykker per år, en reduksjon på 40 %. Den positive ulykkesutviklingen følger utviklingen for Akershus fylke og for landet som helhet. 5.4. Skadeomfang Totalt antall drepte og skadde i perioden 2006 2010 er 171 personer. I perioden 2011 2015 er det totalt 111 drepte og skadde. Antall drepte og skadde per år er vist i Tabell 4 og Figur 3. År Drepte Hardt skadde Lettere skadde TOTAL 2006 2 3 41 46 2007 0 3 30 33 2008 0 0 33 33 2009 0 1 22 23 2010 1 3 32 36 2011 0 1 25 26 2012 0 3 12 15 2013 1 5 22 28 2014 3 1 20 24 2015 0 1 17 18 SUM 7 21 254 282 Tabell 4: Antall drepte og skadde per år 2006 2015 50 45 40 35 30 25 20 15 Drept Hardt skadd Lettere skadd 10 5 0 2006 200720082009201020112012201320142015 Figur 3: Antall drepte og skadde per år 2006 2015 Antallet drepte og hardt skadde varierer den del fra år til år, men når en ser på femårsperiodene er det nokså likt i periodene 2006 2010 og 2011 2015. I første femårsperioden var det 3 drepte og 10 hardt skadde, mens det var 4 drepte og 11 hardt skadde i siste femårsperiode. Antall lettere skadde er redusert med 39 % fra perioden 2006-2010 til perioden 2011 2015. 13

Drepte og hardt skadde: Figur 4 viser drepte og hardt skadde i Nittedal de siste ti årene. 7 6 5 4 3 Hardt skadd Drept 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 4: Drepte og hardt skadde per år 2006 2015 Det er relativt små tall for antall drepte og hardt skadde, og tallene varierer fra år til år gjennom hele perioden. I 2008 var det ingen drepte eller hardt skadde. Drepte og hardt skadde har ikke den samme positive utviklingen som de totale ulykkene gjennom tiåret. 14

Figur 5 viser ulykker med drepte og hardt skadde i perioden 2006 2015. Figur 5: Ulykkeskart ulykker med drepte og hardt skadde 2006 2015 De fleste alvorlige ulykkene skjer langs Rv 4, og strekningen med flest alvorlige ulykker er fra Gjelleråsen til Rotnes med 5 drepte og 6 hardt skadde i perioden 2006 2015. 15

Ulykkeskartet i Figur 6 viser hvor ulykkene med drepte og hardt skadde var i perioden 2011 2015. Figur 6: Ulykkeskart med drepte og hardt skadde 2011 2015 De fleste ulykkene med drepte og hardt skadde i perioden 2011-2015 skjedde langs Rv 4 på strekningen Gjelleråsen Rotnes, hvor 4 personer mistet livet og 4 ble hardt skadde. 16

5.5. Trafikantgruppe Dette avsnittet omhandler utvikling av drepte og skadde fordelt på trafikantgrupper. Det er sett på perioden 2006 2014 da foreløpige ulykkestall for 2015 ikke er fordelt på trafikantgrupper. Antall drepte og skadde fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 5 og Figur 7. År Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/ Moped Sykkel Andre TOT 2006 26 7 3 6 4 0 46 2007 24 6 0 2 1 0 33 2008 17 6 2 3 3 2 33 2009 19 2 1 1 0 0 23 2010 18 13 2 2 1 0 36 2011 14 6 1 3 2 0 26 2012 8 3 0 1 2 1 15 2013 16 1 0 7 2 2 28 2014 15 5 0 2 0 2 24 2015 - - - - - - - SUM 157 49 9 27 15 7 264 Tabell 5: Antall drepte og skadde per år og trafikantgruppe 2006 2014 50 45 40 35 30 25 20 15 10 Andre Sykkel MC/ Moped Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7: Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe Det er bilfører og passasjer som dominerer i de politirapporterte personskadeulykkene, og det er i disse gruppene en tydeligst kan se en positiv ulykkesutvikling. For de andre gruppene er det forholdsvis små tall, og det varierer noe fra år til år. Det er ikke registrert politirapporterte fotgjengerulykker etter 2011. 17

5.6. Vegnett Dette avsnittet tar for seg utvikling av ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori. Perioden 2006 2010 sammenlignes med perioden 2011 2015. Antall ulykker i perioden 2006 2010 fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 6 og Figur 8. Ulykkestype/ Vegkategori RV FV KV Velt (Kode 3) 1 2 1 Parallelle kjøreretninger (Kode 11-13) 0 0 0 Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode 90-99) 14 7 2 Fotgjenger påkjørt/ involvert 0 2 5 Kryss/ avsvingingsulykke (Kode 31/33-69) 15 7 2 Møteulykke (Kode 20-29) 12 6 1 Påkjøring bakfra (Kode 14/30/32) 26 5 0 Annen ulykkestype (Kode 0-19 (-14)) 0 0 2 Sykkelulykke 1 1 1 SUM 69 30 14 Tabell 6: Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 2010 I tillegg er det registrert 4 ulykker på privat veg, 1 på skogsbilveg og 8 ulykker er registrert med ukjent veg. Sykkelulykke Annen ulykkestype Påkjøring bakfra Møteulykke Kryss/ avsvingningsulykke Fotgjenger påkjørt/ involvert Utforkjøring, enslig kjøretøy RV FV KV Parallelle kjøreretninger Velt 0 5 10 15 20 25 30 35 Figur 8: Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 2010 18

Antall ulykker 2011 2015 fordelt på ulykkestype og vegkategori vises i Tabell 7 og Figur 9. Ulykkestype/ Vegkategori RV FV KV Velt (Kode 3) 0 0 0 Parallelle kjøreretninger (Kode 11-13) 0 0 0 Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode 90-99) 6 2 1 Fotgjenger påkjørt/ involvert 1 2 0 Kryss/ avsvingingsulykke (Kode 31/33-69) 9 10 3 Møteulykke (Kode 20-29) 9 5 1 Påkjøring bakfra (Kode 14/30/32) 12 1 1 Annen ulykkestype (Kode 0-19 (-14)) 3 1 0 Sykkelulykke 1 3 0 SUM 41 24 6 Tabell 7: Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 2015 I tillegg er det registrert 1 ulykke på privat veg og 2 ulykker på ukjent veg. Sykkelulykke Annen ulykkestype Påkjøring bakfra Møteulykke Kryss/ avsvingningsulykke Fotgjenger påkjørt/ involvert Utforkjøring, enslig kjøretøy Parallelle kjøreretninger Velt RV FV KV 0 5 10 15 20 25 Figur 9: Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 2015 Det er en reduksjon på 40 % for ulykker med personskade fra 2006 2010 til 2011 2015. Reduksjon i antall ulykker fordelt på vegkategori er 41 % på rv, 20 % på fv og 57 % på kv. Over halvparten av ulykkene i kommunen skjer langs rv 4. Rv har størst nedgang i utforkjøringer (fra 14 til 6) og påkjøringer bakfra (fra 26 til 12). For fylkesvegene er det forholdsvis små tall som varierer noe fra år til år. Størst nedgang er det i utforkjøringsulykker (fra 7 til 1). Antall møteulykker og ulykker i forbindelse med kryss/ avsvinging ligger mellom 5 og 10 i begge femårsperiodene. På de kommunale vegene er tallene små og varierer fra år til år, men det er en nedgang i fotgjengerulykker, fra 5 i perioden 2006 2010 til 0 i perioden 2011 2015. 19

5.7. Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger 5.7.1. Definisjon Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år innenfor 100 m. En ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år over en strekning på 1000 m. 5.7.2. Ulykkespunkt Ved gjennomgang av ulykkesdataene er det ett punkt som er ulykkespunkt iht. definisjonen: Krysset rv 4 X fv 402 Stasjonsveien/Gamleveien i Rotnes. Figur 10: Ulykkespunkt i krysset rv 4 X fv 402 Stasjonsveien i Rotnes Det er registret 4 ulykker innenfor 100 m i perioden 2011 2015 langs rv 4 i Rotnes. Ulykkene har skjedd på en strekning med to forskjøvne T-kryss med en avstand på ca. 60 meter. Begge kryssene er kanaliserte med trafikkøyer. Det er to ulykker i krysset rv 4 X fv 402 Stasjonsveien og to ulykker i krysset rv 4 X fv 402 Gamleveien: 1. Rv 4 X fv 402 Stasjonsveien: Bilulykke, avsvinging til venstre foran kjørende i motsatt retning, en person lettere skadet, kl. 15, 10. mars 2011. 2. Rv 4 X fv 402 Stasjonsveien: Bilulykke, venstresving foran kjørende i motsatt retning, en person lettere skadet, kl. 16, 11. april 2013. 3. Rv 4 X fv 402 Gamleveien: Bilulykke, uhell med klart forløp ved kryssende kjøreretning hvor ett eller begge kjøretøy svinger av, en hardt skadet og en lettere skadet, kl. 18, 8. mars 2014. 20

4. Rv 4 X fv 402 Gamleveien: Bilulykke, påkjøring bakfra, en person lettere skadet, kl. 17, 20. februar 2015. I tillegg er det undersøkt om det finnes ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til 3 ulykker innenfor 100 m i løpet av de 5 årene 2011 2015. Det gir totalt 5 punkt: 1. Hakadal: Rv 4 X fv 402 Gamleveien/ Greveveien 2. Rotnes: Rv 4, felles avkjørsel langs Strømsenga 3. Skytta: Rv 4 X Skyttaveien 4. Gjelleråsen: Rv 4 X Brådalsstubben 5. Gjelleråsen: Fv 22 X Lahaugmoveien 5.7.3. Ulykkesstrekning Det er ikke funnet strekninger som er ulykkesstrekninger iht. definisjonen. Det er undersøkt om det finnes ulykkesstrekninger med redusert krav til antall ulykker fra 10 til 8 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år mellom 2011 og 2015 over en strekning på 1000 m. Det gir én strekning: Rotnes: Rv 4 X fv 402 Gamleveien Rv 4 v/ Rotnes sag, strekningen fra ulykkespunkt beskrevet i 1.7.2 og nordover. Totalt 9 ulykker deriblant 2 dødsulykker fordelt på 3 møteulykker, 3 kryss-/ avsvingingsulykker, 2 påkjøringer bakfra og 1 utforkjøring. Figur 11: Ulykkesstrekning med redusert krav til antall ulykker 2011-2015 21

5.8. Oppsummering Nittedal og Akershus 5.8.1. Nittedal 2006-2015 Det har vært en generell nedgang i antall politirapporterte personskadeulykker i perioden. Det er ikke den samme generelle nedgangen for de alvorlige ulykkene. Halvparten av alle trafikkulykkene i kommunen skjer på rv 4. På riksveg dominerer påkjøring bakfra-ulykker, møteulykker og kryssulykker. På fylkesveg dominerer møteulykker og kryssulykker. På kommunal veg er det flest kryssulykker. 5.8.2. Akershus 2004-2013 Det har vært en generell nedgang i antall alvorlige ulykker og i antall ulykker totalt i fylket. Halvparten av ulykkene i den siste fireårsperioden har skjedd på fylkesvegnettet. Møte- og utforkjøringsulykker dominerer. Menn er den mest utsatte trafikantgruppen. Førerfeil, hastighet og rus er hovedproblemet og ofte utløsende faktor for ulykker. Manglende midtdeler og vegens sideterreng øker ofte skadeomfanget. Det har vært en økning i andelen alvorlige sykkelulykker i siste 4-årsperiode. Det har vært en positiv utvikling med nedgang i ungdomsulykker. I perioden 2004-2013 ble 43 barn (0-14 år) hardt skadd i trafikken i Akershus. Tre barn blir drept. Målet om ingen drepte barn i trafikken er dessverre ikke nådd. 5.9. Ulykkeskostnader i Nittedal Totale ulykkeskostnader per skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014 2017 (2014-tall omregnet fra beregnede 2009-tall, Den norske verdisettingsstudien, TØI 2010): - Drept 35,7 mill. kr - Hardt skadde 12,5 mill. kr - Lettere skadde 725 kr Antall drepte og skadde 2006 2015 Kostnader 2006-2015 Drepte 7 250 mill. kr Hardt skadde 21 263 mill. kr Lettere skadde 254 184 mill. kr 697 mill. kr Figur 12: Ulykkeskostnader 2006 2015 i 2014-kroner Ulykkeskostnadene i Nittedal i perioden 2006-2015 er i gjennomsnitt 70 mill kr pr år. Ulykkeskostnadene pr år er halvert fra første til andre halvdel av perioden. 22

6. Dagens vegnett 6.1. Gang- og sykkeltilbud skoleveg Kart over skolekretsene (barneskoler) som viser tilbud til myke trafikanter finnes i eget vedlegg. Holumskogen barneskole Bra tilbud i form av gangog sykkelveier i Holumskogen. Ellers greit tilbud med fortau langs enkelte kommunale veier i de andre områdene. Behov for gjennomgang av mulighet for å etablere fortau i boliggater i etablerte felt og å sikre der gangtilbud krysser kommunale veger. Foruten Brådalsstubben og en del av Morteveien, er det 30 km/t fartsgrense langs de kommunale veiene. Slattum barneskole Greit tilbud langs skoleveg. Behov for gjennomgang av mulighet for å etablere fortau i boliggater i etablerte felt og å sikre der gangtilbud krysser kommunale veger. Fartsgrense 30 km/t i de fleste kommunale veier i tettbygd strøk. Ulverud barneskole Greit tilbud langs skoleveg. Deler av Skyttaveien har dårlig utforming og mye trafikk, samtidig som den mangler løsning for myke trafikanter. Ellers behov for gjennomgang av mulighet for å etablere fortau i boliggater i etablerte felt og å sikre der gangtilbud krysser kommunale veger. Fartsgrense 30 km/t i de fleste kommunale veier i tettbygd strøk, med unntak av veier i Skytta industriområde. Rotnes og Sørli barneskoler Varierende tilbud til myke trafikanter. Noen steder gode tilbud i form av gangog sykkelvei eller fortau. Mangler ellers tilbud i flere trafikkerte veier som f.eks. Skolemesterveien, Sagerudveien, Kruttverksveien, Bjertnesveien, Høgdaveien m.fl. Det samme gjelder langs fylkes- og kommunale veier på østsiden av Nittelva. Reguleringsplan er på plass for noen av veiene i boligområdet. Fartsgrense 30 km/t i de fleste kommunale veier i tettbygd strøk Kirkeby barneskole Åneby og Tøyen sokner til skolen, ellers en del spredt bebyggelse. Gang- og sykkelvei langs riksog fylkesveier, med unntak av Gamleveien sør for Staven, og Gamle Glittrevei. Godt tilbud langs deler av det kommunale veinettet, men behov for å se på muligheten for å anlegge fortau langs enkelte veier. Fartsgrense 30 km/t i de fleste kommunale veier i tettbygd strøk. Hagen barneskole Mangler tilbud for myke trafikanter i de fleste veier, med kun noen få unntak. Gang- og sykkelvei langs riksvei 4 sør for Sagstua. Kryssing av riksvei 4 for elever fra østsiden av veien, i områdene nord for Sagstua, er problematisk. Gang- og sykkelvei langs deler av Fuglåsveien, Sagstuveien og Greveveien er ellers under planlegging. Behov for gjennomgang av muligheten for fortau langs enkelte kommunale veier i boligområdene. Fartsgrense 30 km/t i de fleste kommunale veier i tettbygd strøk. 40 km/t i Fuglåsveien gjennom boligområdet. 23

6.2. Fylkesveier Fylkesveinettet innenfor kommunen har varierende standard og trafikknivå. Mest trafikkert er fylkesvei 22 med en ÅDT på 16 800. I den andre enden finner man for eksempel Årosveien med ÅDT på under 1000. For det meste er det ett godt tilbud for myke trafikanter langs veinettet i form av gangog sykkelveier. Strekningen Slattum Kjul og deler av Stasjonsveien har tilbud i form av fortau. Manglende tilbud langs flere fylkesveier innenfor kretsgrensene til Hagen skole, samt i deler av Gamleveien. Også Solbergveien og Årosveien mangler tilbud, men det er samtidig mindre bebyggelse langs disse veiene. Kommunen har ansvaret for de fleste gangog sykkelveier langs fylkesveiene. Hovedunntakene er gangog sykkelveien langs fv 22 som er fylkets ansvar, samt at gangog sykkelveien over Hagan (Gjelleråsen Slattum) regnes som riksvei, hvor staten har ansvaret. 6.3. Rv 4 Riksvei 4 sør for Gjelleråsen har tre kjørefelt, inkludert ett kollektivfelt. Strekningen har en ÅDT på 19 500. Ingen midtdeler langs veien. Videre består rv 4 av en parsell fra Gjelleråsen til Kjul. Første del i en ca 2.4 km lang tunnel med ÅDT 14 000 og hvor parallellvegen fv 401 har ÅDT 9 500 gjennom Hagan. Videre ca 2 km med ÅDT 17 000 og midtdeler. Det er to ulykker med drepte i tunnelen siste 5 år. Neste parsell fra Kjul forbi Rotnes er tofelts veg uten særskilte tiltak for midttoppmerking eller sideterreng. Alvorlige ulykker i kryss med Gaustadgata og Svartkruttveien og dødsulykker nord for kryss med Stasjonsveien siste 5 år. ÅDT 17 000 i sør og 13 000 nord for Rotnes. Parsellen vil erstattes av ny veg når sentrums-planen for Rotnes realiseres med ny rv 4. Den siste parsellen går fra Rotnes nord (Strøm) via Åneby til Oppland grense. Ingen særskilte tiltak for midttoppmerking eller sideterreng. En alvorlig ulykke i kryss med fv 402 Gamleveien siste 5 år. ÅDT varierer fra 13 000 i sør til 9000 i nord. 24

6.4. Trafikkmengde på hovedvegnett Figur 13: ÅDT på riksog fylkesveger 2015 (NVDB 2016) Trafikkmengdene langs rv 4 varierer mellom 20 000 ved Oslo grense i sør via 17 000 sør for Rotnes til 9 000 ved Oppland grense i nord. For fylkesvegene er det fv 22 som har størst trafikk med 16 800. Fv 401 mellom Gjelleråsen og Slattum har 9 500. 25

7. Innspill til planen Kommunen mottar fortløpende innspill/ønsker om trafikksikkerhetstiltak. I arbeid med ny trafikksikkerhetsplan for 2017-2020 ble innbyggerne, skolene, BUK, eldrerådet, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og offentlige instanser spesielt invitert til å komme med innspill. Forslag til tiltak for årene 2017-2020 er utarbeidet på bakgrunn av alle innkomne innspill, kommunens satsningsområder, virkemidler og kunnskap om trafikksikkerhetseffekten av ulike tiltak. Innspillene/ønskene som kommer inn listes opp og prioriteres ved hjelp av en faglig vekningsmodell vedtatt av politikerne høsten 2015. Innspillene kan oppsummeres slik: Utrygge kryss, spesielt langs riksvei 4 Manglende gangog sykkeltilbud langs fylkesveger og langs kommunale veger Manglende gangtilbud nær skoler, spesielt Rotnes skole Utrygge underganger under vei og jernbane Høy fart på kommunale samleveger, selv om skiltet hastighet er 30 km/t Siktproblem pga vegetasjon på offentlig og privat grunn langs kommunale veger Uryddige trafikkforhold ved idrettsarena og skole på Li Dårlig veglys på kommunale veger uten særskilt gangtilbud 8. Visjoner og mål 8.1. Nasjonale visjoner og mål Det er gjennom Nasjonal transportplan 2014-2023 at hovedtrekkene i strategi for trafikksikkerhet blir trukket opp. Vegdirektoratet har utarbeidet et etappemål for visjonen om null drepte og varig skadde. Etappemålet innebærer maksimalt 500 drepte og varig skadde i 2024, noe som er en halvering fra 2014 for hele landet. 8.2. Visjoner og mål for Akershus fylkeskommune 8.2.1. Visjon Trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus bygger også på den nasjonale nullvisjonen. Den bygger på tre grunnpilarer: Etikk mennesker er ulike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken. Vitenskapelig menneskets mentale og fysiske forutsetninger og vår tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttet mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. 26

Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvar for veg- og trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy. 8.2.2. Mål Brutt ned på fylkesnivå er det satt opp et mål om en nedgang til maksimalt 42 drepte og varig skadde i Akershus i 2024. Dette måltallet tilsvarer en halvering i antall drepte og varig skadde i Akershus fra 2014 til 2024. Nasjonal tiltaksplan presiserer at trafikantrettede tiltak er forventet å ta mer enn halve nedgangen i antall drepte. - Som et gjennomsnitt i perioden 2015-2018 skal det reduseres til maksimalt 65 drepte og hardt skadde i Akershus, ref. nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. - Ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken i Akershus - Ulykker med hardt skadde eller drepte ungdom skal reduseres med 20% i perioden 2015-2018 i forhold til 2011-2014 - Ingen syklist skal bli drept i perioden 2015-2018. Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20% i forhold til perioden 2011-2014 Figur 14: Figuren er hentet fra Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017, og viser drepte og hardt skadde i Akershus Utvikling 2000-2012 og målkurve for 2014-2024 8.3. Visjon og mål for Nittedal kommune 8.3.1. Visjon Trafikksikkerhetsarbeidet i Nittedal bygger på nullvisjonen, «en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren». Nittedal kommune har følgende visjon for sitt trafikksikkerhetsarbeid: I Nittedal skal det være trygt å ferdes for alle Visjonen gir uttrykk for et ønske og en ambisjon om både å redusere antall skadde og drepte i trafikken og å skape trafikkmiljøer som ikke gir unødig grunn til engstelse for trafikanter og deres pårørende. 27

8.3.2. Mål I perioden 2012-2016 hadde Nittedal kommune følgende mål: Antall skadde og drepte i trafikken i Nittedal skal reduseres med minst 12% i denne planperioden forhold til den forrige fireårsperioden. Antall skadde og drepte ble redusert med -28%, fra 118 i perioden 2008-2011 til 71 i perioden 2012-2016. Ingen barn skal bli drept eller skadd på vei til eller fra barnehage eller skole. I denne perioden var det 2 ulykker med personskade med barn på veg til skole eller barnehage. Barn er aldersgruppen 0-15 år. Antall trafikkskadde og drepte ungdom skal reduseres med 20% i forhold til forrige fireårsperiode. I aldersgruppen 16-24 år var det en nedgang på 43% (estimert, da det mangler tall for 2015). Det tverrfaglige samarbeidet for å redusere antall skadde og drepte i trafikken skal styrkes, både internt i kommunen og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. Nittedal kommune har følgende mål for trafikksikkerhetsarbeidet for perioden 2017-2020: Antallet skadde og drepte i perioden 2017-2020 skal reduseres med minst 17% i forhold til gjennomsnittet for 2013-2016. Dette er i tråd med målet for drepte og hardt skadde i Akershus fylkeskommune. Ingen barn skal bli drept eller skadd på vei til eller fra barnehage eller skole i perioden 2017-2020. Antall trafikkskadde og drepte ungdom 16-24 år skal reduseres med 20% i perioden 2017-2020 sammenlignet med 2013-2016. Det tverrfaglige samarbeidet for å redusere antall skadde og drepte i trafikken skal styrkes, både internt i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere gjennom at Nittedal kommune skal jobbe for å innføre konseptet «Trafikksikker kommune» innen planperioden 2017-2020. 8.4. Satsingsområder I tråd med Nittedals rammer, mål og visjon for trafikksikkerhetsarbeidet og Nittedals overordnede areal- og transportplaner ønsker Nittedal kommune å fokusere på: Gående - bedre tilrettelegging for gående med vekt på tiltak på skoleveg. Målet er å få flere til å gå ved å gjøre det tryggere å gå langs gangtilbud som er mer synlige, bedre tilrettelagte og bedre vedlikeholdte enn i dag. Ønsket er å øke andelen som går til og fra Nittedal skolene, og at flere av Nittedals innbyggere benytter gange innad i Nittedals boligområder, fra boligområder til omkringliggende turområder og til aktuelle kollektivtilbud. Syklende - bedre tilrettelegging for syklende med vekt på å knytte sammen områder som mangler tilbud for myke trafikanter og etablere sykkelparkeringer ved viktige kollektivknutepunkt. Målet er å få flere av Nittedals innbyggere til å sykle ved å gjøre det tryggere å sykle både lokalt, og regionalt. Ønsket er at flere sykler innad i Nittedals boligområder, fra boligområder til omkringliggende turområder og til aktuelle kollektivtilbud. Ønsket er også å øke andelen 28

transportsyklister ved å tilrettelegge for et tydeligere sammenhengende regionalt sykkelvegnett. «Trafikksikker kommune» tydeliggjøre kommunens trafikksikkerhetsarbeid gjennom Trygg Trafikk sine kriterier for en «Trafikksikker kommune». Kommunen er en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Gjennom lover og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. For å lykkes, må alle kommunens etater involveres i arbeidet og den enkelte etatsleder ta sitt delansvar. Arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen. «Trafikksikker kommune» er utarbeidet av Trygg Trafikk i samarbeid med fylkeskommunene og er et konsept laget for å hjelpe kommunene å systematisere sitt trafikksikkerhetsarbeid. Akershus fylkeskommune ønsker å videreutvikle samarbeidet, om trafikksikkerhet, med kommunene blant annet gjennom dette konseptet. Formålet er å styrke eierskapet til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet ved å tilby et verktøy som implementerer alle sektorer, forankret i kommunens øverste ledelse. (https://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/). 9. Tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nittedal kommune 9.1. Utrygghet og ulykker sett i sammenheng med visjon og mål Den viktigste faktoren for å unngå alvorlige skader er akseptabelt fartsnivå ift nullvisjonen. På det kommunale vegnettet er det gjennomført fartsgrense 30 km/t i de fleste veier i tettbygd strøk. I tillegg er det fysiske tiltak i form av fartshumper i en rekke veier. Det er viktig at kvaliteten på de fysiske tiltakene opprettholdes gjennom drift og ikke minst ved reasfaltering av de kommunale vegene. Det er ingen drepte og hardt skadde på kommunal veg de siste 10 årene. En stor del av innspillene til kommunen, i forbindelse med utarbeidelsen av denne planen, knytter seg til siktforhold både fra bilistens side og fra de gående- og syklendes side. Dette er i kryss, eller på strekninger hvor det ikke er gangog sykkelveg eller fortau. Målet om at ingen barn skal skades på veg til /fra skole eller barnehage krever at både vegsystemet er sikkert og at bruken av systemet er trygg og for skoler, barnehager og frivillige organisasjoner preget av gode rutiner. Dette vil bli satt i system gjennom arbeidet med Trafikksikker kommune i planperioden. Forslagene til tiltak, i tiltaksplanen, for årene 2017-2020 er utarbeidet på bakgrunn av alle innkomne innspill, kommunens satsningsområder, virkemidler og kunnskap om trafikksikkerhetseffekten av ulike tiltak. Tiltakene er delt i tre kategorier: Organisatoriske tiltak Holdningsskapende tiltak Fysiske tiltak 29

9.2. Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene er definert til å være tiltak som først og fremst skal forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet på tvers av avdelingene og sektorene i kommunen. Etablere en trafikksikkerhetsgruppe på tvers av sektorene Gruppa skal jobbe med trafikksikkerhet/ts-planen, koordinere arbeidet og følge opp tiltakene i planen. Fra administrasjonen må alle sektorene forplikte seg til å stille med representanter og ta ansvar for sine områder i planen. Gruppa skal også ha med representanter fra Trygg trafikk, Statens vegvesen og Politiet. Gruppa skal ha faste møter 1-2 ganger i året. Ansvar: Sektor for miljø og samfunnsutvikling har ansvaret for å etablere gruppa og lede arbeidet. Representanter fra Helse og omsorg, oppvekst og utdanning, og sektor for miljø og samfunnsutvikling skal delta fra kommunens side. Representanter fra du ulike sektorene i kommunen samt fra Trygg trafikk, Statens vegvesen og politiet må utvelges. Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner Det gjennomføres møter mellom de ulike enheter/avdelinger innenfor sektor for miljø- og samfunnsutvikling, i forbindelse med nye planforslag. Trafikksikkerhet både i forhold til planområdet, og omkringliggende områder, er ett av hovedtemaene temaene som behandles i møtene. Nittedal kommune ønsker å jobbe for at kommunen skal bli en «Trafikksikker kommune innenfor planperioden 2017-2020 Nittedal kommune ønsker å jobbe for at kommunen skal bli godkjent som Trafikksikker kommune av Trygg Trafikk i løpet av planperioden 2017-2020. Det innebærer at det skrives en intensjonsavtale med Trygg Trafikk og at det i fireårsperioden jobbes med å utvikle rutiner og dokumentere at kommunen og de ulike virksomhetene i kommunen oppfyller de kriteriene som stilles til en slik godkjenning. Trygg Trafikk bistår undervegs med råd, veiledning og kurs og med gode eksempler fra andre kommuner. Det er Trygg Trafikk som står for godkjenningen og det gjennomføres en revisjon hvert 3. år for å sikre at det kvalitetssystemet rundt trafikksikkerhetsarbeid i kommunen som denne godkjenningen gir, er i bruk og er oppdatert. Utdrag av Trygg Trafikks kriterier for godkjenning: Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar ligger hos den enkelte virksomhetsleder Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet Kommunen har trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner Planen ivaretar både holdningsskapende og fysiske tiltak Kommunen oppfyller kriteriene for trafikksikre barnehager og skoler Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet, har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet Kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet 30

9.3. Holdningsskapende tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende arbeidet gjennom både helse- skole- og barnehagesektoren. Ansvar for gjennomføring/oppfølging av tiltak innen disse sektorene ligger ute hos hver enkelt virksomhet. Det er i den følgende tabellen foreslått prioriterte tiltak. Tiltakene er ikke satt opp i noen prioritert rekkefølge. Trafikantgruppe Barn (0-6 år) Kontaktperson med ansvar for trafikksikkerhet utpekes i barnehagene (viktig med et utpekt kontaktnett for formidling av informasjon fra eksterne parter). Trafikkopplæring i barnehagene styrkes gjennom konseptet «trafikksikker barnehage» * gjennom mer kursing/opplæring av barnehagepersonell. Det arrangeres kurs i regi av Trygg Trafikk som man skal benytte seg av. Trygg trafikk materiell for denne aldersgruppen bør tas i bruk. Informasjon om trafikksikkerhet skal tas opp på personalmøter og foreldremøter. https://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikkerkommune/barnehage-trafikksikker-kommune/. Sikring av barn i bil - Kursing av helsepersonell om riktig sikring, bruk etc. i regi av Trygg trafikk. - Brosjyre av Trygg Trafikk bør deles ut fra helsestasjon eks. på svangerskapskurs, ved hjemmebesøk av nyfødte, ved 2-års kontroll, ved 4-års kontroll. Fokusere på riktig sikring ved de ulike alderstrinn. - Informasjon/plakater bør henges opp på helsestasjonen. - Innvandrere/asylsøkere er en spesiell gruppe i denne sammenheng, bør etter behov få spesiell oppfølging. - Foreldremøter i barnehagene ta opp sikring av barn i bil som fast tema hvert år. Ansvar Barnehagene Barnehagene, Trygg trafikk Barnehagene, Helsestasjon, Trygg trafikk Barn (6-13 år), barneskolene Trafikkansvarlig lærer kontaktperson med ansvar for trafikksikkerhet utpekes på skolene (formidling av informasjon, hovedansvarlig for trafikkprosjekter etc.) Årsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i skolen lages for hver enkelt skole. Planen skal følge årets ulike årstider og fokusere på viktige temaer i de ulike månedene. Hvordan man skal nå kompetansemålene i kunnskapsløftet må tydeliggjøres i planen. Jfr konseptet «Trafikksikker skole» * https://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikkerkommune/grunnskole-trafikksikker-kommune/. «Gå til skolen tryggere skolevei» - skolene kan melde seg på denne fylkeskonkurransen. Ordningen er rettet mot elever på 1. 4. trinn, med hovedfokus på 1. trinn. Målet er økt trafikksikkerhet for elevene på skoleveien, og flere aktive barn til og fra skolen/skolefritidsordningen. Skolene kan bruke midlene til organisering av gågrupper, dvs at en voksen følger to eller flere barn til eller fra skolen, på hele eller deler av skoleveien. Fra 2. til 4. trinn kan ordningen innebære gågrupper uten følge av voksen. Ordningen administreres av Statens vegvesen. Ungdom (13-16 år), ungdomsskolene Årsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i ungdomsskolen utarbeides og integreres i skolens planer. Årsplanen må være i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål. Ungdomskolene kan benytte læringsmateriell fra Trygg trafikk. Ungdom (17-19 år), videregående skoler Russeseminar. Arbeidet rettet mot russen er et samarbeidsprosjekt mellom Trygg trafikk, Statens vegvesen, Politi, Helsepersonell for å legge til rette for en positiv russetid. Barneskolene Barneskolene, Trygg trafikk Barneskolene, Statens vegvesen region øst, Politi, Trygg trafikk Ungdomskolene Ungdomskolene, Trygg trafikk Videregående skole, politi, Trygg trafikk, Statens vegvesen region øst 31

Voksne befolkningen generelt Informasjon kunnskapsformidling om trafikksikkerhet. Informasjon via lokalavis og Nittedal kommunes hjemmesider. Aksjon for å bedre frisikten kommunen har laget en informasjonsbrosjyre om hvordan klipping av vegetasjon på privateiendommer kan bidra til å øke trafikksikkerheten i nærmiljøene. Denne skal leveres til eiendommer dette er relevant for. Tiltaket er satt i gang for å bedre sikten langs lokalveien generelt (fjerne, klippe hekker etc.) og spesielt i hver enkelt sin avkjørsel. Kontroller av kjøreatferd langs vegnett i kommunen Politiet jobber ift sentralt fastsatte måltall med kontroller av atferd langs vegnettet i kommunen. De får i 2016 nytt utstyr for kontroll av ruskjøring som vil gjøre kontrollene mer effektive med tanke på andre rusmidler enn alkohol. Eldre (65+) Informasjon/Oppfriskning Spre informasjon om muligheten til kurs. Kursopplegg er utarbeidet, arrangert av Statens vegvesen gjennom Folkeuniversitetet http://www.vegvesen.no/forerkort/har-forerkort/bilforer65pluss. Statens vegvesen region øst, Politi, Skoler, Sektor for SMS Sektor for SMS Politiet Statens vegvesen region øst, eldresentre, org./lag, sektor for helse og omsorg * «Trafikksikker skole og barnehage»: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier som et verktøy for skolene og barnehagene for å sikre et godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Hvis alle kriterier er oppfylt kan skolen eller barnehagen søke om å få tittelen «Trafikksikker skole» eller «Trafikksikker barnehage». 9.4. Fysiske tiltak Kommunen har ansvaret for tiltakene på det kommunale veinettet. Nittedal kommune følger retningslinjer til Statens vegvesen ved vurdering av tiltak og løsninger. Det vises til kapittel 10 Effekt av ulike TS-tiltak. Forslag til tiltak på det kommunale veinettet for årene 2017-2020 er utarbeidet på bakgrunn av alle innkomne innspill, kommunens satsningsområder, virkemidler og kunnskap om trafikksikkerhetseffekten av ulike tiltak. Som bakgrunn for kommunens faglige vurderinger ligger forhold som trafikkbelastning, skolevei/ikke skolevei, trafikkulykker, antall brukere (nytte i forhold til kostnad), fartsgrense, veistandard, veibelysning, skolenes prioritering, viktige forbindelser til friområder/friluftsområder og sammenheng med øvrig gangog sykkelveinett. Oversikt over tiltakstabellene kan sees i vedlegg 1. Vedlegget omhandler fysiske tiltak langs veinettet i kommunen. Tabellene for kommunale veier viser tiltak som er planlagt utført i perioden 2017-2020. Tabeller for riksog fylkesveier, viser hvilke tiltak kommunen ønsker at hhv stat og fylkeskommune skal prioritere. Vedlegget rulleres årlig for å fange opp nye innspill og behov. 32

10. Effekt av ulike TS-tiltak I dette kapitlet har vi samlet informasjon om effekten av forskjellige trafikksikkerhetstiltak til hjelp i arbeidet med handlingsplanen og i politiske diskusjoner om prioritering av tiltak. 10.1. Vegen Separering av trafikantgrupper Fortau, gangveg og sykkelveg gir trafikantgruppene hvert sitt areal adskilt fra hverandre og fra biltrafikk. Fellesløsninger gangog sykkelveg kan være bra utenfor tettbebygd strøk, men er mindre egnet i byområder der løsningen gir dårligere fremkommelighet og sikkerhet. Riktig utformet og med høy drifts- og vedlikeholdsstandard er separate løsninger for hver av de to trafikantgruppene bedre og tryggere enn blandet trafikk. Sykkelfelt Sykkelfelt er et tiltak der syklistene har et eget oppmerket felt på hver side av kjørebanen adskilt fra biltrafikk med malt linje. Bredde på sykkelfelt er minst 1,5m. Sykkelfelt reduserer antall skadde syklister med 25% både på strekning og i kryss. Gangfelt Gangfelt øker fremkommeligheten, men ikke sikkerheten til fotgjengere. Gangfelt gir ofte økt risiko for trafikkulykke og skal derfor kun brukes i gater der det er nødvendig av hensyn til fremkommeligheten for fotgjengere. Gangfelt er tryggere hvis de kombineres med fartsdempende tiltak som opphøyd gangfelt eller refuge. Statens vegvesen har ellers utarbeidet retningslinjer for etablering av nye gangfelt i håndbok V127 Gangfeltkriterier. Signalregulering av gangfelt utenfor kryss Gangfelt kan reguleres med trafikksignal også utenfor kryss. På strekning med stor biltrafikk kan signalregulering gi god effekt. Fart og fartsgrenser Fart er den viktigste enkeltfaktoren for trafikksikkerhet. Lav fart øker førerens mulighet for å hindre sammenstøt og det fører til at skadene blir mindre når ulykker skjer. Risiko for å bli drept øker dramatisk ved økende hastighet og en økning av hastighet med 10% øker risiko for dødsulykker med 50 %. Et menneske kan tåle å bli påkjørt i 30 km/t. Hastighet større enn 30 gir økt risiko for at den påkjørte dør. Ved 50 km/t blir ni av ti fotgjengere drept ved påkjøring. Ifølge nullvisjonen skal menneskets tåleevne ligge til grunn for utforming av vegsystemet. Best effekt for å sikre tilstrekkelig lav hastighet har fartshumper. Mange veger og gater i boligområder i Nittedal har fartshumper. Det er viktig å opprettholde utforming og oppmerking av humpene for å sikre at de opprettholder sin fartsdempende funksjon gjennom drifts- og vedlikeholdstiltak. 33

Fart er viktig for trafikkulykkenes årsak og konsekvens. Særlig viktig er det å sikre tilstrekkelig lav fart der flere trafikantgrupper deler på vegen. Planskilt kryssing for gående og syklende Planskilt kryssing for gående og syklende er bru eller undergang ved trafikkert veg eller gate. Planskilt kryssing gir færre skadde fotgjengere og syklister. Rundkjøring og andre krysstiltak Rundkjøring er en kryssutforming som gir god sikkerhet fordi den ved riktig utforming er fartsdempende og har færre konfliktpunkter enn vanlige kryss. Gatekryss med stor trafikk reguleres med signal. Signalregulering gir normalt færre trafikkskadde. Tiltak i kryss Kryssutforming påvirker sikkerheten i kryss. Kanalisering og planskilt løsning er eksempler på det. Effekten av tiltak kan redusere skaderisiko med inntil 30%. Veglys Veglys er viktig for sikkerhet og for trygghet, primært for gående og syklende. Gangfelt og andre etablerte kryssingssteder bør ha intensivbelysning i krysningspunktet. Veglys er dessuten viktig for trivsel og miljø. 10.2. Trafikanten Bruk av refleks Fotgjengere med refleks i mørket oppdages vesentlig tidligere enn fotgjengere uten. Bare 15% av alle fotgjengere bruker refleks. Av alle fotgjengere som ble skadd i 2004 brukte kun 8% refleks. Bruk av sykkelhjelm Sykkelhjelm reduserer risiko for hodeskade med 60% og risiko for dødsfall med mer enn 70%. Det er derfor ønskelig at flere bruker hjelm. Et påbud om bruk av hjelm kan gjøre det sikrere for de som sykler, men kan føre til at færre velger å sykle. Bilbeltebruk Bilbelte er det viktigste verneutstyret i bil, og reduserer risiko for å bli drept med 50%. Tiltak for å få flere til å bruke bilbelte er kampanjer, bilbeltepåminner og overvåking. Dersom overvåkingen dobles reduseres antallet trafikkdrepte med 14% Bruk av sykkelpiggdekk og brodder For å redusere risiko for å bli skadet i singelulykker er det viktig å ha gode vinterdekk på sykkel og at gående bruker brodder. Nittedal har et kupert kommunalt vegnett, og for at økningen i antallet som går og sykler om vinteren ikke skal øke antall ulykker er det viktig med gode holdninger til bruken av slike virkemidler. Trafikantopplæring i skole, barnehager og trafikkskoler 34

Kunnskap og holdninger etableres i hjemmet, i barnehagen, på skolen og gjennom trafikkopplæring. Gjennom Trafikksikker kommune vil Nittedal dokumentere rutinene rundt opplæring og holdningsskapende arbeid i skoler og barnehager. 10.3. Kontroll ATK Nittedal var tidlig ute med Automatisk Trafikk-Kontroll på rv 4. Punkt-ATK gir en reduksjon av alle ulykker med 10% og streknings-atk gir 30%. ATK slik det er brukt i Nittedal er et straks-tiltak og behovet kan gradvis avta ettersom rv 4 bygges ut til en sikrere standard. Promille og ruskontroll Antall personer som kjører alkoholpåvirket er ikke kjent, men antas å være flere tusen hver dag I hele landet. Det er utstyr som gjør at man ikke kan starte et motorkjøretøy uten at føreren er edru. Hvis alle promilledømte i Norge brukte alkolås, ville det hvert år bli 12 færre drepte i trafikken. Nittedal kommune kan i kommunens egne biler, gjennom anbud og kontrakter kreve at alkolås er installert for å sikre at arbeid utført med bil i kommunens tjeneste skjer uten ruspåvirkning. 35

Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Sentralbord: 67 05 90 00 Epost: postmottak@nittedal.kommune.no Besøksadresse: Rådhusveien 1, 1482 Nittedal www.nittedal.kommune.no

VEDLEGG 1 TIL TRAFIKKSIKKERETSPLAN FOR NITTEDAL KOMMUNE 2017-2020 Fysiske tiltak Vedlegget omhandler fysiske tiltak langs veinettet i kommunen. Tabellene for kommunale veier viser tiltak som er planlagt utført i perioden 2017-2020. Tabeller for riksog fylkesveier, viser hvilke tiltak kommunen ønsker at hhv stat og fylkeskommune skal prioritere. Vedlegget rulleres årlig i forhold til nye innspill og behov. 1. Kommunale veier 1.1. Aksjon skoleveg- tiltak Prioritet Vei Beskrivelse Tiltak År Merknad 1 Øvre Nygård Mangler fortau fra Kvernstuveien til Nygård barnehage 2 Korningsveien Snuplass i indre del av veien er ikke ferdigstilt. Mangler fortau og rekkverk 3 Kirkeveien (fv 401) 4 Skolemesterveien Kommunal gangog sykkelvei langs fylkesvei, i dårlig forfatning Adkomstvei til bl.a. Rotnes skole, som mangler løsning for myke trafikanter 5 Sagerudveien Kommunal samlevei med mye trafikk, som mangler løsning for myke trafikanter 6 Skyttaveien Kommunal samlevei med mye trafikk, som mangler løsning for myke trafikanter 7 Ospelia Gangvei fra Ospelia til eksisterende gangog sykkelvei mellom Carl Bergersens vei og Røyeveien Etablere fortau langs strekningen Etablere fortau rundt plassen, samt rekkverk mot Ørfiskebekken Reasfaltere gangog sykkelvei fra gamle Slattum bru til kryss med Årosveien Etablere fortau langs veien, samt ombygging av kryss med fv 401 Etablere fortau langs veien Etablere fortau langs veien Etablere gangog sykkelvei 2017 Ferdig regulert. Forutsetter at avtale om grunn er på plass høsten 2016 2017 Ferdig regulert. Grunnerverv på plass. 2017 2018 Regulert, men krav om byggeplan for krysset må påberegnes. Forutsetter at grunnerverv utføres senest 2017. 2019 Ferdig regulert. Forutsetter at grunnerverv utføres senest 2018. 2020 Må reguleres, se tabell 1.4. Forutsetter at reguleringsplan og grunnerverv er på plass senest 2019. Reguleringsplan klar. Grunnerverv mangler. 1

Tabell 1: Forslag til tiltak langs kommunale veier hvor det skal søkes om midler fra aksjon skoleveg (fylkeskommunen). Restfinansiering med kommunale investerings- eller driftsmidler (avhengig av type tiltak), eventuelt med tilskudd fra private utbyggere (i henhold til utbyggingsavtaler). Prioriteringene er foretatt i forhold til gjennomføringsmulighet. 1.2. Andre investeringstiltak kommunale veier Prioritet Vei Beskrivelse Tiltak År Merknad 1 Svartkruttveien (strekningen Rådhuset Kvernstujordet) Mangler løsning for myke trafikanter 2 Kruttverksveien Mangler løsning for myke trafikanter 3 Svartkruttveien (i kruttverket) 4 Hagan (kryssområdet Seljeveien / Hellinga / Likollen / Snarefjellet) 5 Nordliveien / Tumyrveien 6 Svartkruttveien (Kruttverket Kvernstujordet) Mangler løsning for myke trafikanter langs sørsiden av veien Uoversiktlig kryssområde, med mye trafikk og mange kryssingspunkt for gående Manglende forbindelse mellom Sørliområdet og Tumyrhaugen Mangler løsning for myke trafikanter Etablere gangog sykkelvei på strekningen Etablere fortau Etablere fortau langs sørsiden av veien fra Laboratorieveien og ned til og med felt B16E Ombygging med sikte på å gjøre området mer oversiktlig, og redusere antall kryssingspunkt Etablere gangforbindelse over eller under jernbanen Etablere gangog sykkelvei på strekningen 2017 Reguleringsplan under arbeid. 2018 Ferdig regulert. Forutsettes finansiert med utestående midler fra utbygger i Kruttverket. Noe grunnerverv mangler 2018 Noe grunnerverv mangler. Noe er ferdig regulert. En strekning langs kommunal tomt må reguleres jf. tabell 1.4.. 2019 Detaljreguleringsplan kreves, se tabell 1.4. Grunnerverv kreves. 2019 Regulert, men detaljprosjektering mangler. Kan kreve detaljregulering, se tabell 1.4. Grunnerverv mangler. 2020 Reguleringsplan (jf. tabell 1.4) og grunnerverv mangler Tabell 2: Forslag til investeringstiltak som forutsettes finansiert med kommunale investeringsmidler, eventuelt med tilskudd fra private utbyggere (i henhold til utbyggingsavtaler). Prioriteringene er foretatt i forhold til gjennomføringsmulighet. Tiltakene kan gjennomføres når reguleringsplan foreligger og grunnerverv er gjennomført. Forslag til prioritering av reguleringsplaner er presentert i tabell 1.4. 2

1.3. Driftstiltak kommunale veier Tabellen inneholder de 25 tiltakene som har fått høyest prioritet i henhold til vektingsmodell vedtatt i 2015. Tiltak i kursiv er tiltak som er planlagt utført i 2016 jf. eksisterende trafikksikkerhetsplan, men som ikke var fullført på det tidspunkt høringsutkast til ny plan ble utarbeidet. Prioriteringen av tiltakene må ses som veiledende. Rekkefølgen som de faktisk vil bli utført i, vil være avhengig av hvordan de mannskapsmessige og økonomiske ressursene til enhver tid er. Prioritet Vei Beskrivelse Tiltak Merknad 1 Snarefjellet x Bekkinga 2 Kvernstuveien - Nederst mot Mosenteret 3 Trollveien/ Hulderveien 4 Sagerudveien Velveien 5 Krysset Øvre Bjertnes / Bjertnesveien / Nedre Bjertnes To stk gangfelt mangler skilting. Overgangen oppleves som ikke tilfredsstillende. Skilting vil gi en tryggere situasjon. Siktproblem i krysset for gående Manglende oversikt i krysset Siktproblem i krysset 6 Birkelundveien Manglende gangfelt der gangveg over Nitelva krysser Birkelundsveien 7 Gamleveien / Glittreveien 8 Krysset Per Gynts vei / Tyrihansveien 9 Alf Prøysens vei / Velveien Skilting av eksisterende gangfelt Skilting av eksisterende gangfelt Siktrydding Siktrydding Siktrydding Etablere opphøyd gangfelt Siktproblem mellom Siktrydding adkomstveg og g/s-veg Siktproblemer i krysset Siktrydding Siktproblemer i krysset Siktrydding 10 Vargveien Siktproblemer i flere kryss 11 Nittedalsveien Dårlig sikt for gående undergang Hellinga 12 Kryss mellom Rogneveien og Seljeveien Høy fart, trafikkfarlige situasjoner. 13 Heggeveien Ønske om gangfelt nede ved Heggeveien ved Siktrydding Siktrydding Opphøyd gangfelt over Seljeveien etablert 2015. Kort strekning med fortau vil bli etablert i tillegg Opphøyd gangfelt Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. Nye skilt kommer i forbindelse med forkjørsregulering av veien. Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. Utformes i henhold til tiltaksplanen for samleveier. Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. Utformes i henhold til tiltaksplanen for 3

busstoppet og mellom Skysetveien og Heggeveien. 14 Ramstadveien Trafikkfarlige situasjoner gjennom boligområde nord i Ramstadveien. Ønsker fartshumper. 15 Seljeveien/ Rogneveien Ønske om vikepliktskilt der Rogneveien kommer ut i Seljeveien. 16 Tyrihansveien Ønske om flere fartshumper i søndre del (mot Kruttverket) 17 Birkelundveien (sidevei til Li skole) 18 Heggeveien (gjelder "rettstrekningen" utenfor nr 15 m.fl.) Gangveg fra undergang under Kirkeveien leder til usikret kryssing av Birkelundveien Høy hastighet 19 Vargveien Ønske om nye fartshumper 20 Grindbråtan- Åneby barnehage 21 Utsiktsveien v./nr 11. 22 Svartkruttveien ved Svartverksstubben Høy hastighet. Ønsker humper. Høy skråning ned til parkering. Ønske om autovern Høy hastighet, problemer med å krysse vei pga sikt og antall kjøretøy 23 Per Gynts vei Oppleves farlig for gående. 24 Carl Bergersens vei 25 Birkelundveien (sidevei til Li skole) Mangler ett stykke med fortau mot riksvei 4 Høy fart Skilt vil være del av søknad om forkjørsregulering av deler av Seljeveien En ny fartshump Nytt gangfelt vil bli vurdert opp mot gangfeltkriteriene Prøveordning med innsnevringer sommerstid. Prøveordning med innsnevringer sommerstid. Etablering av fartshumper eventuelt opphøyd gangfelt i kryssområdet Grinbråtan / Bliksrudveien / Bliksrudstubben Etablere autovern Etablere nytt overgangssted, inkludert ett kort fortau og gangfelt To fartshumper allerede etablert. Vurdere behovet for ytterligere humper Etablere fortau Foreta målinger og vurdere ett eventuelt behov for fartshumper samleveie. Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. Strekningen bør reasfalteres før fartshumper anlegges Skoleveg for elever fra Kruttverket som sokner til Sørli. Mangler fortau. Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. Tiltaket er hentet fra gammel plan og kan bli utført allerede i 2016. «Samlevei» for skoleelever ved Sørli skole Må avklares med SVV, pga innfartsparkering Tabell 3: Forslag til driftstiltak langs kommunale veier, prioritert med bakgrunn i vektingsmodellen vedtatt 31.8.2015 i K-SAK 98/13. Tiltakene finansieres over driftsbudsjettene. 4

1.4. Regulering av tiltak langs kommunale veier Tabellen inneholder forslag til prioritering av nye reguleringsplaner som må utføres i kommunal regi, og som er nødvendige for å kunne gjennomføre enkelte av tiltakene langs kommunale veier. Prioritet Vei Beskrivelse Periode Merknad 1 Svartkruttveien 2 Svartkruttveien 3 Hagan 4 Skyttaveien 5 Nordliveien / Tumyrveien 6 Svartkruttveien Regulering av gangog sykkelvei mellom rådhuset og Kvernstujordet Regulering av fortau langs kommunal tomt i kruttverket (felt B16E) Ny regulering av kryssområdet Seljeveien / Hellinga / Likollen / Snarefjellet Regulering av fortau langs Skyttaveien, og eventuelt første del av Bjønndalsveien Eventuell detaljregulering for kryssing av jernbanen Regulering av gangog sykkelvei fra Mostua til Kruttverket 2016-2017 2017 2017-2018 2017-2018 2018 2018-2019 Strekningen videre til Kvernstuveien og bru ved Mostua forutsettes regulert av utbygger på Kvernstujordet Kun dersom det blir behov for egen detaljreguleringsplan. Tabell 4: Forslag til prioritering av nye reguleringsplaner for trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veier. 5

2. Fylkesveier Statens vegvesen forvalter fylkesveiene på vegne av fylkeskommunen. Det er fylkespolitikernes ansvar å bevilge midler fylkesveiene, enten det er som egenandel til Aksjon skolevei eller som vanlige fylkesveitiltak. Tabellene viser hvilke tiltak kommunen mener Akershus fylkeskommune bør prioritere. Kommunen har ingen direkte medbestemmelse for tiltak på fylkesveiene, men bør få tilbakemelding om status for de enkelte prosjektene slik at de kan vurdere om kommunen bør bruke kommunale midler til egenandelen for Aksjon skoleveitiltak på fylkesveier. Det er utarbeidet to prioriteringstabeller for fylkesveiene, en for større investeringstiltak, og en for driftstiltak. 2.1. Prioritering av investeringstiltak langs fylkesveier Prioritet Vei Beskrivelse av problem 1 Fv 402 Fuglåsveien Skolevei. Mangler løsning for myke trafikanter 2 Fv 402 Gamleveien (Rotnes Askveien) 3 Fv 402 Sagstuveien / Greveveien (Strekningen Vargveien til Fuglåsveien) Skolevei. Mangler løsning for myke trafikanter Skolevei. Mangler løsning for myke trafikanter 4 Fv 402 Gamle Glittrevei Mangler løsning for myke trafikanter 5 Fv 22 mellom Gjelleråsen og Morteveien Fare for kjøretøy i gangog sykkelvei 6 Fv 402 Stasjonsveien Uoversiktlig og lav undergang under jernbanen Forslag til tiltak Anlegge gangog sykkelvei eller fortau Anlegge gangog sykkelvei Anlegge gangog sykkelvei Anlegge gangog sykkelvei Utbedre veiskulder, og anlegge fysisk skille mellom vei og gangog sykkelvei Utbedre jernbaneundergang Merknad Arbeid med reguleringsplan pågår Arbeid med reguleringsplan pågår Tabell 5: Forslag til prioritering av nye investeringstiltak langs fylkesveier 6

2.2. Prioritering av driftstiltak langs fylkesveier Prioritet Vei Beskrivelse av problem 1 Fv 401 undergang ved Slattum 2 Fv 402 Gamle Glittrevei 3 Fv 402 X Sørliveien 4 Fv 402 X adkomstvei til Nittedal stasjon 5 Fv 401 Solbergveien 6 Fv 402 Gamleveien på Tøyen Oppleves mørk og uoversiktlig Dårlig sikt i kurve nedenfor kryss med Gamleveien Uoversiktlig kryss ved jernbaneundergang. Ønske om speil Mangler gangfelt Høy hastighet. Ønske om redusert hastighet, og busslommer ved Lønsvold Ønske om gangfelt ved bussholdeplasser Forslag til tiltak Vegetasjonsfjerning. Vurdere bedre belysning Vegetasjonsfjerning Vurdere å sette opp speil i krysset Anlegge gangfelt over adkomstveien Anlegge busslommer ved Lønsvold. Vurdere om fartsgrensen bør settes ned. Vurdere om det bør anlegges gangfelt ved noen av stoppestedene Merknad Tabell 6: Forslag til prioritering av driftstiltak langs fylkesveier 7

3. Riksveier Statens vegvesen har ansvaret for alle tiltak på riksveinettet. Kommunen har ingen direkte medbestemmelse, men kan gjennom den kommunale trafikksikkerhetsplanen gi innspill om ønskede tiltak. Det er utarbeidet to prioriteringstabeller for riksveier, en for større investeringstiltak, og en for driftstiltak. 3.1. Prioritering av investeringstiltak langs riksveier Prioritet Vei Beskrivelse av problem 1 Rv 4 Strømsenga Flere dødsulykker. I tillegg flere påkjørsler bakfra. Forslag til tiltak Tiltak bør vurderes for å redusere antall ulykker Merknad Kan bli utbedret i forbindelse med ny riksvei 4 forbi Rotnes? 2 Rv 4 Hagantunellen Flere dødsulykker Etablere løp nr to i tunellen 3 Rv 4 X fv 401 Gamleveien og Stasjonsveien Ulykkespunkt 4 Rv 4 X Gamle Glittrevei Vanskelig å krysse for myke trafikanter 5 6 Rv 4 Strekningen Varpet Stryken Rv 4 X Gamleveien og Greveveien 7 Rv 4 X Gamle Trondheimsvei Ingen egen løsning for myke trafikanter. Ingen omkjøringsmuligheter. Vanskelig å krysse for myke trafikanter Vanskelig kryss. Dårlig utforming av krysset. Tiltak bør vurderes for å redusere antall ulykker Etablere undergang Etablere parallellvei fra Fuglåsveien til Stryken. Eventuelt gangog sykkelvei. Etablere undergang Utbedring av kryss Blir trolig utbedret i forbindelse med ny riksvei 4 forbi Rotnes Tabell 7: Forslag til prioritering av nye investeringstiltak langs riksvei 8

3.2. Prioritering av driftstiltak langs riksveier Prioritet Vei Beskrivelse av Forslag til tiltak problem 1 Rv 4 X Sloraveien Dårlig sikt i krysset Vegetasjonsfjerning 2 Rv 4 X Gaustadgata 3 Rv 4 v/ Nittedal rådhus Overgang mellom 60 og 80 km/t er lagt rett nord for krysset Problemer i forhold til kryssing av veien til/fra bussholdeplass. Ønske om gangfelt Flytte overgangen mellom 60 og 80 km/t, slik at krysset blir liggende i 60- sonen Vurdere å anlegge gangfelt Merknad Tilrettelagt krysningspunkt pr i dag. Tabell 7: Forslag til prioritering av driftstiltak langs riksveier 9

VEDLEGG 2 TIL TRAFIKKSIKKERETSPLAN FOR NITTEDAL KOMMUNE 2017-2020 Kart over skolekretsene Kartene viser eksisterende veinett i de enkelte barneskolekretsene. Skraverte områder er innenfor 2 km fra skolen (områder hvor 6- åringer normalt ikke har skoleskyss) Røde linjer viser gangog sykkelveier Grønne linjer viser fortau.

1.1. Holumskogen skole

1.2. Slattum skole

1.3. Ulverud skole

1.4. Rotnes og Sørli skole