Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering? 22. oktober 2008 Spesialistseminar økonomi EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC

Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget i Finland Utfordringer knyttet til implementeringen av nytt kapitalgrunnlag i rapporteringen Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag i regnskapsrapporteringen Slide 2

Utgangspunktet for prosjektet PwC presenterte i rapport fra juli 2007 til EBL et forslag til en rapporteringsmodell som tar utgangspunkt i kontantstrømmer - Utgangspunktet er et mer teoretisk riktig kapitalgrunnlag som basis for kostnadsmålingen Vi vil illustrere at rapportering basert på et annet (og mer teoretisk riktig) kapitalgrunnlag kunne gitt beregnede inntekter som er bedre enn dagens inntektsramme Slide 3

Aktuelle kapitalgrunnlag Bokført verdi - Historisk kost, ikke inflasjonsjustert - Avskrivninger har medført et redusert kapitalgrunnlag - Utfordringer knyttet til regnskapsmessig praktisering av vedlikehold og reinvesteringer Nyverdi - Nytt nett med dagens teknikk til dagens priser - Inflasjonsjustering eller standardkostnader Bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi (justert nyverdi) - Hva det vil koste å investere i anleggskomponent av samme type og samme alder i dag - Nyverdier justeres i forhold alder/virketid i selskapet - Bruk av standardkostnader Slide 4

Kapitalgrunnlaget i Finland Den finske hovedmodellen har eksistert fra 2005 Kapitalgrunnlaget har ikke vært gjenstand for en konseptuell diskusjon - Historisk kost og bokført verdi ble tidlig forlatt som et alternativ Kapitalgrunnlaget er basert på bruksverdi - Basert på standardkomponenter og -priser - Årlig oppdatering som tar hensyn til inflasjon og alder - Investeringer tillegges årlig - Lineære avskrivninger fratrekkes NBV n [ ( ÅAV 2008, j * NBV 2007, j) + INV 2007, j LA2008, j] 2008 = % j= 1 Slide 5

Kapitalgrunnlaget i Finland Selskapene rapporterer årlig endringer i sitt fysiske nett - Rapportering i henhold til komponentinndelingen i kostnadskatalogen Kostnadskatalogen ble opprinnelig utformet i regi av bransjeorganisasjonen - Regulator har nå overtatt oppdateringen - Prisene inkluderer både arbeid og materialer - Prisene er like for hele landet Slide 6

Prosess mot ny nettregulering i Sverige Sverige (SOU 2007:99) : Hovedtrekk tilsvarer den finske modellen - Forslag om såkalt aldersjustert nyverdi i ny reguleringsmodell - Nyverdiene skal beregnes ved hjelp av standardkostnader - Aldersfradrag gjøres - Ved manglende informasjon om alder, kan gulvet i kapitalbasen settes til 50 % av nyverdien - Investeringer tillegges og lineære avskrivninger fratrekkes - Nettselskapet skal ha rett til en rimelig avkastning på den fastsatte kapitalbasen - WACC-metoden benyttes Slide 7

Utfordringer knyttet til implementeringen av nytt kapitalgrunnlag i rapporteringen Komponentinndeling må utvikles - Den finske inndelingen er relativt aggregert Vurdere å la standardprisene variere med geografiske og topografiske forskjeller Får ett nytt anleggsregister Krever ressurser hos regulator og netteier i implementeringsfasen Men; - Dette er gjennomført i andre land Slide 8

Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag Innledning og forutsetninger Modell A: Modell B: Eksisterende reguleringsmodell med avkastningsgrunnlag basert på gjenanskaffelseskost Eksisterende reguleringsmodell med avkastningsgrunnlag basert på historisk kost, dvs. den modell som nettselskapene er underlagt i dag. Beregninger er gjort for totalt kraftnett i Norge (ex Statnett) Referanserente er basert på referanserenten for 2008 Beregningene inkluderer kun kostnadsgrunnlaget av inntektsrammen Modell A baserer seg på et avkastningsgrunnlag lik dagens nyverdi/2 - Nyverdi er antatt til NOK 177 MRD, basert på Statkraft-alliansens arbeid i 2007 Modell A baseres på at avskrivninger er lik reinvesteringer - Gjennomsnittlig levetid på nettet er antatt til 50 år Konsekvenser av effektiviseringsanalyser er ikke tatt hensyn til Kalibrering er ikke gjort Ingen nyinvesteringer, kun reinvesteringer i eksisterende nett Slide 9

Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag - Nåverdi av fremtidig kontantstrøm i modell A vs. modell B Modell A gir en nåverdi av fremtidig kontantstrøm for eksisterende nett på 88,9 mrd., tilsvarende gjenanskaffelsesverdien av nettkapitalen i bransjen Modell B, som baserer seg på historisk kost av nettkapitalen, gir en nåverdi på 39,1 mrd, gitt 30 års avskrivning. Dette gir en avkastning tilsvarende historisk kost av nettkapitalen (NVE-kapitalen) Modell A B Avskrivningstid / levetid 50 år (tilsvarende levetid) 30 år (iht. eksist. reg.modell) Nåverdi (NOK Mrd.) 88,9 39,1 Slide 10

Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag - Prognostisert avkastning i % av gjenanskaffelseskost Fri kontantstrøm i % av avkastningsgrunnlaget 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Modell A gir for nettbransjen som helhet og på selskapsnivå en konstant realavkastning på gjenanskaffelseskost på 5,7% gjennom hele prognoseperioden. Dette tilsvarer avkastning iht. den risiko en finner i et nettselskap Modell B gir en avkastning i området 2,4% 4,7%, dvs. en avkastning som er lavere enn den avkastningen nettselskapene skulle hatt, gitt risikoen i et nettselskap. Modell B vil som følge av økende avskrivinger ha en økende avkastning fremover i tid Source: PwC model Modell A Modell B Slide 11

Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag - Prognostisert inntektsramme Inntektsramme for bransjen - alle nett 18,0 17,0 Mrd 16,0 15,0 14,0 Modell A gir en konstant inntektsramme på NOK 17,5 mrd. Modell B gir en økende inntektsramme i området NOK 14,6 16,6 mrd Evt. kalibrering av inntektsrammen er ikke tatt hensyn til i modelleringen 13,0 12,0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Source: PwC model Modell A Modell B Slide 12

Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag - Inntektsramme for 2008 i modell A vs. dagens NVE modell Inntektsramme i 2008 Selskap Modell A IR1 NVE* Differanse differanse % Bransjen 17 491 331 15 005 778 2 485 553 14,2% Hafslund 2 449 141 2 221 753 227 388 9,3% Trondheim 412 124 402 240 9 884 2,4% Tafjord 220 537 190 833 29 704 13,5% Eidsiva 950 726 812 520 138 206 14,5% EB 379 994 327 967 52 027 13,7% Agder 937 835 854 821 83 013 8,9% Istad 165 660 137 202 28 458 17,2% Troms 548 302 458 163 90 139 16,4% *IR 1 tilsvarer inntektsramme iht. dagens modell før kalibrering I tabellen ovenfor er det vist prognostisert inntektsramme for 2008 for modell A mot inntektsrammen for 2008 iht. dagens modell Slide 13

Konsekvenser ved alternative kapitalgrunnlag - Oppsummeringer Modell A gir et teoretisk mer korrekt kapitalgrunnlag og er også mer iht. hvordan øvrige nordiske land innretter / er i ferd med å innrette sin regulering Nettselskapene har med dagens kapitalgrunnlag en avkastning som er lavere enn avkastningen nettselskapene skulle hatt, gitt risikoen i et nettselskap. Modell A gir dermed en inntektsramme og avkastning for både for bransjen totalt sett, samt for store, middels og små selskaper, tilsvarende risikoen i et nettselskap Slide 14