Forvaltningsrevisjon - erfaringer fra Møre og Romsdal om oppfølging av to rapporter knyttet til frafallsproblematikk i vgo. -Ein tydeleg medspelar v/ Knut Anders Oskarson
To rapporter om gjennomføring i vgo Rapport 3/2013: «Gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring» Rapport 1/2014: «Arbeidet med å skaffe fleire læreplassar»
Gjennomføring i videregående opplæring Fullført innan fem år Nasjonalt Fullført innan fem år Møre og Romsdal 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Gjennomføring etter fylke 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fullført innan fem år Alle fylker, fullført innan fem år
Status etter fem år, 07 kullet Fullført innen fem år 6% 7% 4% Fortsatt i vgo Slutta underveis: 18 % 8% Gjennomført VG3/gått opp til fagprøve, ikkje bestått Slutta på VG3 69% Slutta på VG2 6% Slutta på VG1
Yrkesfag vs studieforberedende 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Allmennfag Fullført på normert tid Fortsatt i vidaregåande opplæring etter 5 år Slutta undervegs Fullført på meir enn normert tid Yrkesfag Gjennomført VK3/gått opp til fagprøve, ikkje bestått
100% Grunnskolepoeng er den viktigste målbare forklaringsfaktoren for gjennomføring 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% <25 poeng 25-29 poeng 30-34 poeng 35-39 poeng 40-44 poeng 45-49 poeng 50-54 poeng 55 poeng eller flere Fullført innen fem år Sluttet underveis
Hovedfunn/konklusjon rapport 3/2013 Jobba med å bedre gjennomføringa i mange år uten resultat En stor del av de som ikke fullfører innen fem år har gjennomført store deler av løpet Rette fokus mot de som nesten er ved målstreken Tilbakemeldinger i intervjuene tyder på at det er avstand mellom skolene og utdanningsavdelinga Forbedringspotensial i samarbeidet Forskning peker på at det er viktig med kompetanse og kapasitet til å implementere tiltak, og at tiltaka er lokalt forankra For mange tiltak? Forankring av arbeidet på alle nivå
Hovedfunn/konklusjon rapport 1/2014 Mangel på læreplasser for svake elever per dags dato Forbedringspotensial: Bedre sammenheng mellom planverk og rapportering Arbeide mer systematisk ut i fra vedtatte satsinger Tydeligere involvering av skolane Søke å gjøre noe med: Dimensjoneringa av tilbudet Alternative løp og fleksibilitet i opplæringa Gå foran som et godt eksempel
Hovedbudskap fra to rapporter Bedre samarbeid internt og eksternt Mange tiltak Kapasitet til å utføre alt Bedre samsvar mellom mål og rapportering
Oppfølging av rapportene etter behandlingen i fylkestinget Oversendt til utdanningsutvalget for tilbakemelding om oppfølging av konklusjoner og anbefalinger (= politisk «viljeserklæring») Administrativ oppfølging hos fylkesrådmannen med statusrapport til kontrollutvalget (hva er gjort?) Høring i kontrollutvalget 23. april 2014 Egen sak til fylkestinget med melding om status for oppfølging (høsten 2014)
Høring i kontrollutvalget Opplegg og regi forberedt i to møter, eget hefte Tema og spørsmålsstillinger avklart på forhånd Fordeling av hovedutspørreroppdrag Valg av paneldeltakere Praktiske forhold (tidsplan, sted, møteromoppsett m.m.) Invitasjon til deltakere i god tid før aktuell dato Lese boken «Det store skolesviket» (Karl-Eirik Kval, Dreyer forlag) HØYRING i kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune 23. april 2014 Tema: Arbeidet med å auke gjennomføringsgraden og talet på læreplassar for elevar i vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune
Hovedtema under høringen Hva gjør MRFK som skoleeier for å bedre gjennomføringsgraden i vgo? Hvordan arbeider skolene med å bedre gjennomføringen? Situasjonen i fylket i forhold til gjennomføring og frafall. Hva gjør MRFK for å skaffe flere læreplasser? Deltakere: ledelsen i utdanningsavdelingen, en rektor, rådgiver, oppfølgingstjenesten, PPT, en elevrepresentant (manglet repr. fra NAV og opplæringskontor)
Hva kom fram under høringen, bl.a. Bekreftet og forsterket konklusjonene i rapportene Hvorfor gjør mange elever feile valg, som de ikke er i stand til å gjennomføre, spesielt yrkesfaglig påbygging (3. året, krevende, teoretisk m.m.) jentenes situasjon, få jentefag og læreplasser ønske om å bli russ (!) krav fra foreldre, omgivelser, manglende rådgivning hos skolen Tilpasningsvansker hos elevene, økte psykososiale problem, ofte «hverdagslige» knyttet til utseende, klær osv. Sterkt ønske fra PPT om økt involvering i skolehverdagen Elever har ulikt utgangspunkt fra ungdomsskolen (ulike evalueringskriteria mellom skolene)
Høring som virkemiddel i kontrollutvalget? Tja, rettslig stilling uklar, ingen klare hjemler for høringer i kommuneloven Begrenset møte- og forklaringsplikt for ansatte utenom rådmannen Nyttig, for å høre muntlige forklaringer fra «kilden», få utdypet spesielle forhold, avklare uklarheter m.m. Markerer kontrollutvalgets fokus på temaet
Hva kom fram under høringen (forts.) Færre samt bedre samordning av tiltak mot frafall Behov for klargjøring av ansvar for elever som faller ut Behov for alternative og fleksible utdanningsløp Avgrense inntaket til yrkesfaglig påbygging (inntakskrav, dimensjonering), men krever alternative tilbud for de svakeste Kontaktlæreren må ta mer ansvar den enkelte elevs situasjon Kritikk mot utdanningsavd. for mangelfull tilgjengelighet og lydhørhet for signaler fra skolene Bedriftene er selektive i inntak av lærlinger, må være kvalifiserte (motiverte, lite fravær) Kommunene/off. sektor må ta mer ansvar for læreplasser til de svakeste