1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

Like dokumenter
LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog.

1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice

FILOSOFIEN BAK TEMPOLEX PRINSIPPER BASERT PÅ «BEST PRACTICE» LÆR Å LESE OG ØV LESEFLYT MED TEMPOLEX! UTROLIG HVA SOM ER LESBART!

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

UTROLIG HVA SOM ER LESBART! FILOSOFIEN BAK TEMPOLEX LÆR Å LESE MED TEMPOLEX! OPPNÅ GOD LESEFLYT MED TEMPOLEX!

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

2 Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Sen progresjon

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

LÆREFORUTSETNINGER OG

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Lydinnlæring i begynneropplæring

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Plan lesekartlegging og tiltak

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo.

Om kartlegging og vurdering

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Innføring og teoretisk bakgrunn for. øvingsmetodikken

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

Systematisk Observasjon av Lesing

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

SOL systematisk observasjon av lesing

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Logos sertifiseringskurs

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.2

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

Velkommen til foreldremøte

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Innføring i bruk av «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

Brukerveileder «Tempolex better reading ver. 1.0», veilederversjon 1.0

Rasjonale for valg av ordlister i

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Måling av ferdigheter

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Hvordan øke leseferdigheten?

Lesing og skolens satsingsområder

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

KONSONANTFORBINDELSER

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Tempolex. Veileder «Tempolex better reading 1.5», veilederversjon 2.1

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning

Lese og skrive i matematikkfaget

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Om tall-listesystemet

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser.

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Systematisk Observasjon av Lesing

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Utdrag av pdf-boken. «Tempolex bedre staving»

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Velkommen Oppstarten Organisering Norsk, matematikk og sosial kompetanse Lekser, ukeplan m.m. Praktisk informasjon

Forskjellen mellom staving og avkoding

Transkript:

3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding x Forståelse Leseforståelse = Avkoding x Lytteforståelse Disse to faktorene forklarer neste hele variasjonen i leseforståelsen. Lytteforståelsen er medfødt, men kan oppøves i noen grad. Avkodingen krever mye øving for å tilegne seg. Leseopplæring skal inneholde både avkoding og lytteforståelse Avkoding er det første og viktigste læremålet. Avkoding er nødvendig for å forstå meningen i en tekst, uavhengig av nivået på lytteforståelsen. www.tempolex.no 1

6 5 4 VIKTIGE BESTANDDELER I ET GODT LESEOPPLEGG «Hovedbestanddelene i et undervisningsopplegg som skal fremme avkodingsferdigheter på ordnivå er et øvingsopplegg som kombinerer trening i fonembevissthet med trening i bokstavlydkunnskap og hvor disse to ferdighetene forsterkes i en lesekontekst. Torgesen, 2005, Snowling & Hulme, 2011.» Snowling & Hulme, 2012 s. 28. «En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har utviklet en evne til å bruke ortografisk strategi ved ordidentifiseringen..... Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er ulike former for repetert lesing.» Sol Lyster, 2012. s. 68, 70. TILEGNELSE AV LESEFERDIGHETER Avkoding er spesifikk for lesing: Skal en forstå meningen i en tekst må en kunne avkode enkeltordene. Svak avkoding fører til nedsatt leseforståelse. Ingen blir en god leser uten effektiv avkodingsferdighet. Lytteforståelse er en del av barnets generelle språkferdighet: Lytteforståelsen er den samme ferdigheten barnet bruker når det lytter til og forstår talt språk. Lytteforståelse har høy sammenheng med språkforståelse og evneressurser. TILEGNELSE AV LESEFERDIGHETER Barnet kan ikke leseforstå bedre enn det lytteforstår. Lytteforståelse varierer mye fra barn til barn, noe som får konsekvenser for leseforståelsen uansett avkodingsferdigheter. Lytteforståelsen blir viktigere for leseforståelsen, etter hvert som barnet mestrer grunnleggende avkodingsferdigheter. Jobbing med leseforståelse har effekt innenfor visse grenser. Barnets evneforutsetninger er avgjørende for hvor mye barnet kan forstå. www.tempolex.no 2

9 2014 Tempolex www.tempolex.no 7 SAMMENHENGEN MELLOM AVKODING OG LYTTEFORSTÅELSE Dysleksi: Dårlig avkoding. Normal lytteforståelse. Svak leseforståelse. Hyperleksi: God avkoding. Svak lytteog leseforståelse. Generelle lesevansker: Dårlig avkoding og svak lytte- og leseforståelse. Gode lesere: God avkoding og god lytte- og leseforståelse. STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 8 KORRELASJON MELLOM AVKODING OG LESEFORSTÅELSE BARN I ALDEREN 7 TIL 10 ÅR (CLS-STUDIEN) Korrelasjonen mellom ordavkoding (enkelt ord) og leseforståelse er på hele.89, i 7 til 10 års alder. Med andre ord: Ordavkodingsferdighetene forklarer ca 80 % av barnets evne til å forstå det han/hun leser, på småtrinnet. Connecticut Longitudinal Study www.tempolex.no 3

12 11 10 GODE AVKODINGSFERDIGHETER FREMMER UTVIKLINGEN AV HJERNEN Tidlig og god utvikling av avkoding fremmer vekst i lytteforståelse og verbal intelligens. Årsak: Barnet leser før. Barnet leser vanligvis mer. Leser en mer lærer en flere begreper. Reduserer faren for å utvikle vegring. Barn med lesevansker skårer dårligere på IQtester med økende alder. ER TEKNISK AVKODING NYTTIG TIL NOE UTEN FORSTÅELSE? For en del barn og voksne er gode tekniske leseferdigheter viktig, selv om leseforståelsen er svak. Veiskilt, dørskilt, kortfattet informasjon, navn på matvarer, beskjeder med mer God teknisk avkoding kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. Viktig for selvfølelsen!: Det er stor forskjell på: Jeg kan lese! (uavhengig av formlene til ekspertisen) Jeg kan ikke lese! DEFINISJON LESEFLYT Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt. Med andre ord: Flytende lesing er rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske lesingen, slik som avkoding. Klinkenberg, 2005 www.tempolex.no 4

15 14 13 Øvingsmetodikk LÆRER Å LESE I FØRSTE KL PRAKTISK GJENNOMFØRING A) Lær 8 lyder godt og begynn å lære å lese med ord som består av de 8 lydene (knekk lesekoden på 8-10 uker). Eller: B) Lær de 24 viktigste lydene (på 4-5 uker). Lær så å lese. Langsom progresjon mht. å lære eleven lydene til bokstavene, kan medføre mange nederlag i spontanlesing motløshet. Teknisk lesing viktigere enn leseforståelse i begynneropplæringen God leseflyt gir mye gratis mht leseforståelse. LÆRER Å LESE I FØRSTE KL PRAKTISK GJENNOMFØRING Lydene til de små bokstavene (minus cqwxz). Lær lydering med høyfrekvente lydrette småord. Enkel fonologisk vei: Øve leseflyt med høyfrekvente lydrette småord. Les små setninger/fortellinger med mye høyfrekvente lydrette småord. Øve leseflyt med de 500-600 mest høyfrekvente ordene. Avansert fonologisk vei: Øve leseflyt med stavelser, enkle lydrette rim, opptakter- og konsonantklynger, samt kompliserte og lydstridige rim, mm. Øv spesifikt der eleven har svake ferdigheter. www.tempolex.no 5

18 17 16 LÆRER Å LESE I FØRSTE KL ORGANISERING Tilrettelegg for øving hver dag Leseøvingen må ha høyeste prioritet. Øving i korte økter flere ganger daglig. Prioriter minimum en leseøkt på dager med alternativt skoleopplegg (unntatt heldagsopplegg ute/borte). Sørg for at noen kan steppe inn og gjennomføre leseopplegget ved sykdom og annet fravær. ØVING FOR DE LITT ELDRE ØV MENGDE OG TETT HULL Start øving der eleven er: Jobb med fonembevissthet og bokstav-lyd samsvaret. Lære lyder fra grunn av / supplere lyder Lære lydéring / optimalisere lydering Leseflyt-trening Enkel fonologisk vei Avansert fonologisk vei ØVING FOR DE LITT ELDRE DET TOTALE LESEOPPLEGGET Hva skal prioriteres? Øving av leseflyt og automatisering viktig uansett alder. Småtrinnet: Mye øving av leseflyt enkel fonologisk vei. Sørg for at fonembevisstheten og bokstav-lyd kunnskapen bedres. Mellomtrinnet: Avansert fonologisk vei Fortsett med mengde og flyt fonembevissthet og bokstav-lyd trening. Økende grad fokus på leseforståelse De på mellomtrinnet som leser teknisk på nivå med småtrinnet bør øve mye leseflyt med høyfrekvente enkeltord (enkel fonologisk vei) Sørg for at fonembevisstheten og bokstav-lyd kunnskapen bedres. Øv bredspektret Viktigere jo eldre eleven er. Øk lesevolumet gjennom spesifikk trening og variert lesing. www.tempolex.no 6

21 20 19 LESEØVING OG STAVEØVING HÅND I HÅND «Et godt treningsopplegg bør òg legge vekt på skriveaktiviteter og formell trening i rettskriving. Skriving og lesing understøtter hverandre og fremmer lese- og skriveferdigheten.» Høien & Lundberg 2012. s. 301. «Det er imidlertid grunn til å tro at forsøk på å fremme utviklingen av hurtig og flytende avkoding bør kombineres med særskilt undervisning rettet mot avanserte staveferdigheter.» Bråten, 1994a, s. 56. «Knowing the spelling of a word makes the representation more sturdy and accessible to fluent reading.» Snow et al. 2005 s. 86. EKSTRA LESELEKSE Erfaringsvis får de som leser best, ekstra lese-lekse under fanen: De må også få noen utfordringer! Flott! Hva med de som ikke leser så bra! Hvordan skal de komme seg mer ovenpå? 1) Den leksen de får må tilpasses optimalt! Den skal være lettere enn det de klare få til under anstrengelse! 2) De må få mer av det som er passe vanskelig! Ekstra øving på lyder de er usikre på. Øving på bokstaver de blander og lyder de blander. Leseøving med høyfrekvente småord. De svakeste leserne må ha ekstra mengdetrening, hver eneste dag på skolen. HVILKE TYPE LEKSE? Hva bør ekstraleksen bestå i?: De som leser best får gjerne litt vanskeligere ekstralekse. De som leser svakest må få lettere ekstralekse enn normalleksen: Kanskje bør normal-leksen også erstattes med noe lettere. Alternativt at foreldrene læres opp til å hjelpe eleven å opprettholde flyt i lesingen i normal-leksen forutsatt at det er innenfor rekkevidde. Må individuelt tilpasses. De som leser midt på treet bør få mer av det de har som normal-lekse. www.tempolex.no 7

23 22 ET LITE REGNESTYKKE! 10 minutter mer lese-lekse 4 dager pr. uke. Svært viktig at det er noe eleven leser lett og som foreldrene kan gi ros for. 10 minutter mer mengdetrening 5 dager pr. uke på skolen. Skal være noe eleven leser lett. 10 min x 4 = 40 minutter på en uke. 10 min x 5 = 50 minutter på en uke. 90 minutter x 40 uker = 3600 minutter = 60 timer. ØVE LESING VEILEDNING TIL FORELDRE Lær opp foreldrene til hvordan øve lesing med sitt barn. Til alle på foreldremøte - eller Til de som trenger det mest, individuelt. Vær rask til å hjelpe dersom et barn begynner å vegre. Når foreldre sier fra, har vegringen trolig pågått en tid. Vegrer eleven på skolen, er sjansen stor for at han/hun vegrer hjemme. Tiltak som bør iverksettes umiddelbart ved tendenser til vegring. Ta kontakt med foreldrene. Innfør lettere tekst umiddelbart. Øk øvingsmengden med lette ord på skolen. Sjekk lydkunnskapen. Øk fonembevissthet og bedre bokstav-lyd kunnskapen. Snur en den negative utviklingen umiddelbart, så sparer en mye ressurser senere. Faren for atferdsproblemer/innesluttethet reduseres vesentlig. Og ikke minst: En sparer barnet og foreldrene for mye «smerte». (se foreldreplakater) www.tempolex.no 8