1 Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice

Transkript

1 Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering Flyt Intonasjon Forståelse Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille inn programmet Alle øvinger forhåndslaget Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid Måling/motivasjon Måling av fremgang Fra dag til dag Over tid Mål på når flyt er oppnådd Synlig mål for eleven Oppdage mangel på fremgang Dataprogrammets utforming Enkelhet / rene flater Kun en meny og innstillingsside Ingen snakkende elefanter Lett å forstå øvingsprinsippene

2 Tempolex Bygger på solid empirisk forskning Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen! National Reading Panel Report (NRP) God leseflyt er avgjørende for god leseforståelse! Connecticut Longitudinal Study (CLS) Presisjonsopplæring: En effektiv måte å øve på! Morningside Academy - Ogden R. Lindsley 4 Leseteori Leseformler Lesing = Avkoding x Forståelse Leseforståelse = Avkoding x Lytteforståelse Disse to faktorene forklarer neste hele variasjonen i leseforståelse Leseopplæring skal inneholde både avkoding og lytteforståelse Å lære avkoding er det første og viktigste læremålet. Ferdighet i å avkode enkeltord er nødvendig for å forstå meningen i en tekst, uansett hvilke lytteforståelse barnet har 5 Leseteori Tilegnelse av leseferdigheter Avkoding er spesifikk for lesing: Skal en forstå meningen i en tekst må en kunne avkode enkeltordene. Svak avkoding fører til nedsatt leseforståelse. Ingen blir en god leser uten effektiv avkodingsferdighet. Lytteforståelse er en del av barnets generelle språkferdighet: Lytteforståelsen er den samme ferdigheten barnet bruker når det lytter til og forstår talt språk. Lytteforståelse har høy sammenheng med språkforståelse og evneressurser

3 Leseteori Tilegnelse av leseferdigheter Barnet kan ikke leseforstå bedre enn det lytteforstår. Lytteforståelse varierer mye fra barn til barn, noe som får konsekvenser for leseforståelsen uansett avkodingsferdigheter. Lytteforståelsen blir viktigere for leseforståelsen, etter hvert som barnet mestrer grunnleggende avkodingsferdigheter. Jobbing med leseforståelse har effekt innenfor visse grenser. Barnets evneforutsetninger er avgjørende for hvor mye barnet kan forstå. 7 Leseteori Sammenhengen mellom avkoding og lytteforståelse Dysleksi: Dårlig avkoding. Normal lytteforståelse. Svak leseforståelse. Hyperleksi: God avkoding. Svak lytte- og leseforståelse. Generelle lesevansker: Dårlig avkoding og svak lytte- og leseforståelse. Gode lesere: God avkoding og god lytte- og leseforståelse. 8 Leseteori Korrelasjon mellom avkoding og leseforståelse Barn i alderen 7 til 10 år (CLS-studien) Korrelasjonen mellom ordavkoding (enkelt ord) og leseforståelse er på hele

4 Leseteori Gode avkodingsferdigheter fremmer utviklingen av hjernen Tidlig og god utvikling av avkoding fremmer vekst i lytteforståelse og verbal intelligens. Årsak: Barnet leser før Barnet leser vanligvis mer Barn med lesevansker skårer dårligere på IQ-tester med økende alder Leseteori Er teknisk avkoding nyttig til noe uten forståelse? For en del barn og voksne er gode tekniske leseferdigheter viktig, selv om leseforståelsen er dårlig. Veiskilt, dørskilt, kortfattet informasjon, navn på matvarer, beskjeder med mer God teknisk avkoding kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. Viktig for selvfølelsen: Det er stor forskjell på: Jeg kan lese! (uavhengig av formlene til ekspertisen) Jeg kan ikke lese! 11 Leseteori Definisjon leseflyt Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt Med andre ord: Flytende lesing er rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske lesingen, slik som avkoding Klinkenberg,

5 Avansert fonologisk vei 14 Kartlegging og Øvingsprosedyrer 13 Kartlegging / Øvingsprosedyre Kartlegg med standardiserte tester: Carlsten STAS LOGOS Kartlegg med Tempolex: Lydkunnskap (alle svake lesere) Lesing av: Enkeltord (2 min) (kan lydere) Setninger (2 min) (noen automatiserte ord) Historie (5 min) (leser ord eller mer pr. min) Start øving der eleven er: Lære lyder fra grunn av / supplere lyder Lære lydéring / optimalisere lydering Leseflyttrening Enkel fonologisk vei Øving med Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Læremål: Lære å lese God leseflyt/automatisering Oppnås gjennom: Rask og nøyaktig lesing Høy intensitet i øvingene 30 sekunder x 10 omganger = 1 økt Mengde 2 til 5 økter pr. dag Hyppig og presis måling av fremgang Medfører: God leseflyt gir god leseforståelse for småtrinnet God leseflyt bidrar til god leseforståelse for mellomtrinn og 15 ungdomstrinnet 5

6 Lær lydene godt Lær 8 lyder godt og lære å lese med ord som inneholder de 8 lydene Lær minst sentrale lyder (gjerne 24). Lær så å lese Langsom progresjon mht. å lære eleven lydene til bokstavene, kan medføre mange nederlag i spontanlesing Teknisk lesing viktigere enn leseforståelse i begynneropplæringen God leseflyt gir mye gratis mht leseforståelse 16 Praktisk gjennomføring Rekkefølge på øvingsoppgaver Lydene til de små bokstavene (minus cqwxz) Lære lydering med høyfrekvente lydrette småord eller non-ord Enkel fonologisk vei: Øve leseflyt med høyfrekvente lydrette småord Les små setninger/fortellinger med mye høyfrekvente lydrette småord Øve leseflyt med de mest høyfrekvente ordene Avansert fonologisk vei: Øve leseflyt med stavelser, enkle lydrette rim, opptakter- og konsonantklynger, samt kompliserte og lydstridige rim. Øve på ikke-lydrette ord som: skj-lyden: skj, sky, ski, sj j-lyden: j, ge, gi, gj, gy, hj kj-lyden: kj, ky, ki, tj nk, ng Diftonger : øy, ei, au Med mer Øve spesifikt der eleven har svake ferdigheter 17 Øvingsprosedyre Kartlegging / justering Karlegging underveis Tempolex kartlegger kontinuerlig Kartlegg med Tempolex en gang pr. mnd. Kartlegg med standardiserte tester hver 4-6 mnd. Carlsten STAS LOGOS Justering av leseopplegget Basert på den daglige registreringen Analyse av læringskurver (viktigst) Kontrollert og kvalitetssikret gjennom Månedlig kartlegging Kartlegging med standardiserte tester

7 Øving for hvem? Fem-åringer som har tegn på at teknisk lesing blir vanskelig (i barnehagen). Evt. alle femåringer Alle i 1. klasse De i 2. og 3. klasse som er blant de 30-40% svakeste leserne på sitt klassetrinn. Alle med dysleksi: Teknisk lesing dårligere enn forståelse Lytteforståelse bedre enn leseforståelse Alle med svak leseforståelse kombinert med dårlig teknisk lesing Organisering Tilrettelegg for øving hver dag Leseøvingen må ha høyeste prioritet Prioriter minimum en leseøkt på dager med alternativt skoleopplegg Lær opp flere voksne Reduserer sårbarhet ved sykdom Lettere å gjennomføre øving når den er fordelt på flere voksne Velegnet for assistenter Kunnskap om metoden bevares selv om noen slutter Leseøvingen må ledes av pedagog/spesial pedagog Alle må lese brukerveiledningene nøye Riktig, jevnlig og nok øving er avgjørende for resultatet 20 Hva når fremgangen uteblir? Øk antall øvingsøkter Øv alle skoledager (Øving må ha første prioritet) Flere økter pr. dag i skoletiden Økt(er) på ettermiddag/sfo Vedlikeholdsøkter i helger/ferier Ingen skam å snu (Kartlegging for å avdekke hull) Repeter tidligere øvingsmateriale Øv mer på: Lyder (eks.: b - d - p / æ ø - å) / lydering Gjør tilpasninger for å optimalisere øvingen Lag lister der halvparten er lyder/ord eleven kan Antall ord på linja for få eller for mange Reduser antall ord i listene Juster skriftstørrelse Reduser omgangstiden: 20 sek. evt. kortere Uteblir fremgang: Bredere kartlegging for å avdekke årsak

8 Det totale leseopplegget Fokus på mengde/automatisering Først lyder, så enkeltord, variasjon med tekster Hva skal prioriteres? Øving med enkeltord viktigere enn øving med setninger og historier Øving av leseflyt viktig uansett alder Småtrinnet: Mye øving av leseflyt enkel fonologisk vei Mellomtrinnet: Avansert fonologisk vei Fortsett med mengde og flyt Økende grad leseforståelse De på mellomtrinnet som leser teknisk på nivå med småtrinnet bør øve mye leseflyt med høyfrekvente enkeltord (enkel fonologisk vei) Sørg for at lydkunnskapen er god Mengde, intensitet og leseflyt bør ha høy prioritet for svake tekniske lesere Øv bredspektret Viktigere jo eldre eleven er Øk lesevolumet gjennom variert lesing 22 Veiledere for Tempolex bedre lesing / betre lesing Jan Erik Klinkenberg Bjørn Einar Bjørgo Oversikt over veiledere Automatisering Lesevansker Teknisk veileder Prosedyreveileder Leseveiledere Ferdighetsmål Lenker vedr. lesing STAS 8

9 Leseveiledere Teoretisk bakgrunn for Tempolex produktene Fra første til andre leseversjon Rasjonale for ordlistene Veileder i bruk av Tempolex bedre leseferdigheter med utg.pk. I ordlistekatalogene Spesialundervisning og tilpasset opplæring med Tempolex bedre lesing Barn som leser oppjaget og gjør mange slurvefeil STAS og Tempolex bedre lesing - bokmålsversjonen Forklaringer til eleven Støtte i fonemanalyse med tre-lydsord Substantivbøyninger bokmål / nynorsk Verbbøyninger bokmål / nynorsk Adjektivbøyninger bokmål / nynorsk Enkel Fonologisk vei Teori Begynnerlesere avkoder nye ord ved å omkode bokstavene i det skrevne ordet én etter én, til en tilsvarende rekke av enkeltlyder. Slik bygges det bro mellom det skrevne og det talte ordet med samsvarsenheter på størrelse med enkeltbokstaver og enkeltlyder. Enkle fonologiske vei er: Langsom Anstrengende Konsentrasjonskrevende Belastende for den fonologiske korttidshukommelsen 9

10 Enkel fonologisk vei Teori Enkel fonologisk vei innebærer at eleven lærer å avkode nye og ukjente ord og nonord ved å lydére (sette lyd på bokstavene i det ukjente ordet), trekke lydene sammen og finne hvilket talt ord det er. Sammentrekning og aksess til leksikon krever god fonologisk bevissthet særlig fonembevissthet og god kunnskap om de grunnleggende bokstavlydsamsvarene. Enkel fonologisk vei Ordlistestrukturen Kartlegging 01-Kartlegging Lydinnlæring og lydering 02-Start 1 Åtte Bokstaver og Lydrette To-lydsord 02-Start 2 Seks Bokstaver 02-Start 3 Tre Bokstaver 02-Start 4 - Egen Bokstavliste 03-Nonord Enkel fonologisk vei Ordlistestrukturen Flyttrening med høyfrekvente ord 04-Høyfrekvente Lydrette To-lydsord 05-Setninger med Lydrette To-lydsord 06-Høyfrekvente Lydrette Tre-lydsord 07-Tekster med Lydrette Tre-lydsord 08-Grafemer med flere bokstaver 09-Høyfrekvente Korte Ord 10-Tekst med Høyfrekvente Ikke-Lydrette Ord 11-Høyfrekvente Lange Ord 10

11 Avansert fonologisk vei Teori Ved avansert fonologisk vei foregår avkodingen med større orddeler enn enkelfonemer: Stavelser Enkle lydrette rim Opptakter med konsonantklynger Kompliserte- og lydstridige rim Avansert fonologisk vei er en raskere og mer effektiv måte å avkode nye og ukjente ord på. Avansert Fonologisk vei Ordlistestrukturen Avansert Fonologisk Vei: Om stavelser, rim og opptakter 12-Stavelser 13-Enkle Lydrette Rim 14-Opptakter med Konsonantklynger 15-Kompliserte og Ikke-Lydrette Rim Om bøyningsendelser 16-Substantivbøyninger 17-Verbbøyninger 18-Adjektivbøyninger Fortellinger, fabler og vers 19-Fortellinger-Fabler-Vers Avansert Fonologisk vei Ordlistestrukturen Øving på ikke-lydrette ord 20-Lang og Kort Vokal 21-Å-Lyden 22-O-Lyden 23-Æ-Lyden 24-Stum D 25-Stum-H 26 (25)-Ng-Lyden 27 (26)-Diftongene au ei øy 28-(27)-J-Lyden 29-(28)-Kj-lyden 30-(29)-Sj-Lyden Morfemlesing og avkoding av lange, kompliserte og sammensatte ord: 31-(30)-Sammensatte ord 32-(31)-Vanlige norske forstavelser 33.(32)-Vanlige norske endelser Egne ordlister 34-(33)-Egne Lister: Ord 35-(32)-Egne Lister: Tekst 11

12 Leseøving og staveøving Hånd i hånd «Et godt treningsopplegg bør òg legge vekt på skriveaktiviteter og formell trening i rettskriving. Skriving og lesing understøtter hverandre og fremmer lese- og skriveferdigheten.» Høien & Lundberg s «Det er imidlertid grunn til å tro at forsøk på å fremme utviklingen av hurtig og flytende avkoding bør kombineres med særskilt undervisning rettet mot avanserte staveferdigheter.» Bråten, 1994a. s. 56. «Knowing the spelling of a word makes the representation more sturdy and accessible to fluent reading.» Snow et al s Referanse Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo. Bråten, I. (1994a). Skriftspråkets psykologi. Om forholdet mellom lesing og skriving. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Snow, C.E, Griffin, P. &Burns, M.S. Eds) (2005). Knowledge to support the teaching of reading: Preparing teachers to a changing world. San Francico: Jossey-Bass