2 Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Sen progresjon

Transkript

1 Lær leseflyt med Tempolex Jan-Ivar Sållman Bjørn Einar Bjørgo Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Måling/motivasjon Best practice Måling av fremgang Fra dag til dag Øve hele spekteret Over tid Lydene Mål på når flyt er oppnådd Lydering Synlig mål for eleven Flyt Oppdage mangel på fremgang Intonasjon Forståelse Dataprogrammet - Effektivitet utforming Høy intensitet i øvingene Enkelhet / rene flater Korte økter Kun en meny og innstillingsside Raskt å stille inn programmet Ingen snakkende elefanter Alle øvinger forhåndslaget Lett å forstå øvingsprinsippene Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid 2 Tempolex Bygger på solid empirisk forskning Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen! National Reading Panel Report (NRP) God leseflyt er avgjørende for god leseforståelse! Connecticut Longitudinal Study (CLS) Presisjonsopplæring: En effektiv måte å øve på! Morningside Academy - Ogden R. Lindsley

2 Utfordringer i norsk skole Det har spredd seg en idé om at forståelse kan læres dersom en begynner tidlig Har medført nedtoning av mengdetrening En kan ikke starte leseopplæringen med å lære leseforståelse, fordi en ser at barn i 6. klasse har svak leseforståelse Det virker som hver skole/lærer kan velge lesemetode uten hensyn til metodens effektivitet Det sier seg selv at det blir mange varianter! 4 Utfordringer i norsk skole Hvem som helst kan skrive en bok om lesing. Det er ingen krav til dokumentasjon mht om metoden virker Det er ingen krav til å følge det som forskningen viser er beste metode Såkalt Best practice I USA er det enkelte steder innført krav om å benytte best metode De som benytter beste metode får de største pengeoverføringene 5 Utfordringer i norsk skole Sen progresjon Ett år på å lære store bokstaver Ytterligere et halvt år på lære de små Progresjonen er alt for sen, særlig for de som sliter med å lære å lese Det tar for lang tid før de som sliter har nok bokstaver til å lese spontant Fører til mange nederlag - de mister motet før de lærer å lese De som kan lydene før skolestart, øver i halvannet år på noe de kunne da de begynte Mange utvikler likevel gode leseferdigheter, fordi: De leser spontant dagen lang De har glede av å lese Foreldrene øver med de hjemme

3 Leseteori Leseformler Lesing = Avkoding x Forståelse Leseforståelse = Avkoding x Lytteforståelse Disse to faktorene forklarer neste hele variasjonen i leseforståelse Leseopplæring skal inneholde både avkoding og lytteforståelse Å lære avkoding er det første og viktigste læremålet. Ferdighet i å avkode enkeltord er nødvendig for å forstå meningen i en tekst, uansett hvilke lytteforståelse barnet har 7 Leseteori Tilegnelse av leseferdigheter Avkoding er spesifikk for lesing Skal en forstå meningen i en tekst må en kunne avkode enkeltordene Svak avkoding fører til nedsatt leseforståelse Ingen blir en god leser uten effektiv avkodingsferdighet Lytteforståelse er en del av barnets generelle språkferdighet Lytteforståelsen er den samme ferdigheten barnet bruker når det lytter til og forstår talt språk Lytteforståelse har høy sammenheng med språkforståelse og evneressurser 8 Leseteori Tilegnelse av leseferdigheter Barnet kan ikke leseforstå bedre enn det lytteforstår Lytteforståelse varierer mye fra barn til barn, noe som får konsekvenser for leseforståelsen uansett avkodingsferdigheter Lytteforståelsen blir viktigere for leseforståelsen, etter hvert som barnet mestrer grunnleggende avkodingsferdigheter Jobbing med leseforståelse har effekt innenfor visse grenser. Barnets evneforutsetninger er avgjørende for hvor mye barnet kan forstå

4 Leseteori Sammenhengen mellom avkoding og lytteforståelse Dysleksi: Dårlig avkoding. Normal lytteforståelse, men svakere leseforståelse Hyperleksi: God avkoding, men svak lytte- og leseforståelse Generelle lesevansker: Dårlig avkoding og svak lytte- og leseforståelse Gode lesere: God avkoding og god lytte- og leseforståelse 10 Leseteori Korrelasjon mellom avkoding og leseforståelse Barn i alderen 7 til 10 år (CLS-studien) Korrelasjonen mellom ordavkoding (enkelt ord) og leseforståelse er på hele.89 Korrelasjonen mellom fonologisk avkoding (lesing av nonord) og leseforståelse er.79 Korrelasjonen mellom lytteforståelse og leseforståelse er Leseteori Sammenhengen mellom ordavkodingsferdigheter i 1. og 2. klasse og leseforståelse i 9. klasse Korrelasjonen mellom ordavkoding i 1. og 2. klasse og leseforståelse i 9. klasse er henholdsvis.52 og.58. I 9. klasse er korrelasjonen mellom avkodingsferdighet og leseforståelse.63 Også høy sammenheng hos voksne. Korrelasjonen mellom leseforståelse og IQ øker gradvis med økende alder: i tidlig skolealder på mellomtrinnet på ungdomsskolen

5 Leseteori Gode avkodingsferdigheter fremmer utviklingen av hjernen Tidlig og god utvikling av avkoding fremmer vekst i lytteforståelse og verbal intelligens Årsak: Barnet leser før Barnet leser vanligvis mer Barn med lesevansker skårer dårligere på IQ-tester med økende alder 13 Leseteori Er teknisk avkoding nyttig til noe uten forståelse? For en del barn og voksne er gode tekniske leseferdigheter viktig, selv om leseforståelsen er dårlig Veiskilt, dørskilt, kortfattet informasjon, navn på matvarer, beskjeder med mer God teknisk avkoding kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke Viktig for selvfølelsen: Det er stor forskjell på: Jeg kan lese! (uavhengig av formlene til ekspertisen) Jeg kan ikke lese! 14 Leseteori Definisjon leseflyt Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt Med andre ord: Flytende lesing er rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske lesingen, slik som avkoding Klinkenberg,

6 Automatisering To store læringssystemer i hjernen Det kunnskaps- og forståelsesbaserte systemet Kunnskap om: Et land, om dyr, om en tidsperiode, om en krig, viderekommen matematikk, leseforståelse Automatiseringssystemet Ferdigheter som skal automatiseres er: Motorikk, teknisk lesing, tabeller og fremgangsmåter i matematikk, og måleenheter. Automatisering Automatisering skjer ved at bestemte sammenhenger gjentas og gjentas bevisst, inn til at sammenhengen er automatisert og blir ubevisst. På hjernenivå kan en noe forenklet tenke seg, at for hver øving som gjennomføres, utvikler et nevron seg og blir lengre og mer velutviklet dag for dag. Det dannes en vei som blir større og større. Når automatiseringen skjer møtes nevroner som har sammenheng med hverandre. Det har oppstått en motorvei der impulsene i nervesystemet går av seg selv i stor fart uten tankekraft, uten at hjernens kunnskaps og forståelsessystem er involvert. Det å ha godt automatiserte ferdigheter er veldig energisparende for hjernen. Hva skal til for å automatisere? Mange repetisjoner Øving hver dag Øving flere ganger daglig Øving i korte økter Øving med høy intensitet/tempo Frekvens pr minutt Øving med spesifikt fokus Øve nøyaktig på det som skal automatiseres Øving med tilpasset antall enheter Maks 10 enheter Øving til ferdighetene er automatisert 6

7 Automatisering To store læringssystemer i hjernen Det kunnskaps- og forståelsesbaserte systemet Kunnskap om: Et land, om dyr, om en tidsperiode, om en krig, viderekommen matematikk, leseforståelse Automatiseringssystemet Ferdigheter som skal automatiseres er: Motorikk, teknisk lesing, tabeller og fremgangsmåter i matematikk, og måleenheter. Automatisering Automatisering skjer ved at bestemte sammenhenger gjentas og gjentas bevisst, inn til at sammenhengen er automatisert og blir ubevisst. På hjernenivå kan en noe forenklet tenke seg, at for hver øving som gjennomføres, utvikler et nevron seg og blir lengre og mer velutviklet dag for dag. Det dannes en vei som blir større og større. Når automatiseringen skjer møtes nevroner som har sammenheng med hverandre. Det har oppstått en motorvei der impulsene i nervesystemet går av seg selv i stor fart uten tankekraft, uten at hjernens kunnskaps og forståelsessystem er involvert. Det å ha godt automatiserte ferdigheter er veldig energisparende for hjernen. Hva skal til for å automatisere? Mange repetisjoner Øving hver dag Øving flere ganger daglig Øving i korte økter Øving med høy intensitet/tempo Frekvens pr minutt Øving med spesifikt fokus Øve nøyaktig på det som skal automatiseres Øving med tilpasset antall enheter Maks 10 enheter Stor nok øvingsmengde Øving til ferdighetene er automatisert Måling av effekt av øving 7

8 Lær deg leseflyt med Tempolex Precision Teaching (Presisjonsopplæring): et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning -Ogden R. Lindsley 23 Sentrale begreper Frequency Fluency & RESAA Standard Celeration Chart (SCC / The Chart) Læringsbilder Lærekanaler Performance Standards

9 Fluency Definisjon: Speed + Accuracy Raskt og presist direkte oversatt : flyt Automatisk, flytende, uten nøling og anstrengelse - og korrekt (Carl Binder) Synonymer: Automatisering Overlæring 25 Fluency-kriterier / RESAA Retention / Opprettholdelse - Ferdigheten er på samme nivå etter periode uten trening Endurance / Utholdenhet - Ferdigheten er på samme nivå om man utvider tidsintervallet Stability / Stabilitet - Barnet viser ferdigheten på samme nivå i et forstyrrende miljø Application / Anvendelse - Eleven kan bruke ferdigheten i en ny oppgave Adduction / - Innlærte atferdsmønstre og kombinasjoner av atferdsmønstre kan forekomme uten spesifikk innlæring 26 Levels of Performance Fluency Practice makes the difference!! 100% riktig Begynner nivå (sakte og mange feil) Binder

10 Eksempel 1 Barn A responderer korrekt 20 av 25 trials (80 %) Barn B Responderer korrekt 25 av 25 trials (100 %) Hvilke av barna ligger best an? Should I stay or should I go? 28 Eksempel 2: 1 barn: På mandag responderer hun korrekt 80% av tiden På tirsdag responderer hun korrekt 100% av tiden Vil du si hun har forbedret sine prestasjoner? Should I stay or should I go? 29 Fluency VS %-vis mestring Frekvens per tidsenhet gir oss bedre kriterier for å vurdere effekt av undervisningen vår Utvikling på frekvens riktige og feil ikke gjensidig avhengig av hverandre % -vis mestring lar oss ikke måle noe av det ovenforstående

11 Practice the difference Allment akseptert at suksess i Idrett, spille et instrument, male, lage keramikk Avhenger av trening Hvorfor tror man at dette ikke gjelder for hjernen og akademiske ferdigheter? 31 Atferdsbeskrivelser En atferd er: Noe barnet gjør og som kan telles Sammenlign: 1. Even jobber med matte 2. Even besvarer + 3 oppgaver 3. Siri jobber med lesing 4. Siri leser (se/si) a + kons, 10 x 30 sek The chart The chart

12 Standard endringsskjema 100 A X 1 M O F Riktige x Feil? 0 feil observert - Øvingsintervall A Mål (Aim) Ny fase 1 uke 34 Tren Flere lærekanaler samtidig!! - Hver for seg!! Lærekanaler Se Hør Lukt Føl Smak Berør Tenk Si Dytt Sikt Nikk Skriv Berør Vis tegn Match Strekk Pek Tegn Merk Gjør Tap 35 Eksempler på Performance Standards Se matteoppgaver/skrive svar = Se/Si ord fra liste = Se/Si ord i tekst =

13 37 Lær deg leseflyt med Tempolex Motivasjon Motivasjonelle forhold Motivasjon for belønning Motivasjon for å slippe noe Opphevende forhold for belønning Opphevende forhold for å slippe noe

14 Belønningssystemer Kan være alt fra kryss eller stjerne på en lapp til mer avanserte poengsystemer Tegn som formidles kalles tokens / token brikker Gis avhengig av definerte avgrensninger Et visst antall brikker byttes inn i goder 40 Belønning Når kan det være aktuelt å benytte belønningssystemer? Potensiell naturlig belønning/motivasjon? Kan arrangert belønning benyttes direkte? Er enklere tiltak ikke prøvd? 41 Hvilket system skal vi velge? Kryss på et ark, brikker på et brett, poeng, penger eller andre varianter? 1. Eleven må selv kunne registrere fremdrift i systemet 2. Mest mulig effektiv registrering og veksling Sørg for å ha ei liste over potensiell belønning. Listen må bestå av alle typer hendelser som du kan formidle når eleven veksler inn

15 Mål Formuleres med en intensjon om å predikere hvordan et fenomen vil endre seg S-pesifikke M-ålbare A-nsporende R-ealistiske T-idsbestemte E-nkle 43 Mål og Aim Aim er målet for flyt det vil si et gitt antall responser pr tidsintervall Målet for flyt er nådd når registreringer i et forhåndsbestemt antall påfølgende dager viser at antall riktige responser er like høyt som målet Hvilken metode er best Eleven har alltid rett - hvor effektiv en metode er kan kun vurderes ut fra elevens framgang. - Dvs; vi må vite hvor eleven står, og vi må vite hvor vi vil han / hun skal komme - Kartlegging - Målsetninger - Registrering framgang

16 Datainnsamling Let the data control changes Data samles daglig Data brukes som planleggingsverktøy.og evalueringsgrunnlag!!! Care enough to chart (Lindsley) 46 Hvordan gjøre det? En oppgave bør bestå av 3(4) elementer: 1. En bevegelse/atferd du kan telle og arbeide med 2. Et tidsintervall for jobbing 3. En eller flere lærekanaler (helst flere) 4. Et feil riktig par 47 Læringsbilder

17 COUNT PER MINUTE COUNTING TIMES 49 Daily Count per Minute aug 24.aug 31.aug SUCCESSIVE sep CALENDAR Eksempel SCC 21.sep 28.sep a+alle konsonanter i+alle konsonanter okt 19.okt 26.okt nov WEEKS 16.nov 23.nov Celeration Line Labels: cel value; total bounce; absolute mean ratio 07.des 14.des 21.des s 5-10 s -20 s -30 s 1-1 m 0,5-2 m -5 m 0,1-10 m 0,05-30 m -1 h 0,01-2 h 0,005-4 h -8 h 0, h SUCCESSIVE CALENDAR DAYS

18 COUNT PER MINUTE COUNTING COUNT PER MINUTE COUNTING Eksempel SCC Daily Count per Minute jan 17.jan 24.jan SUCCESSIVE feb tidsintervall 20 sek Ordliste 2 14.feb 21.feb CALENDAR 07.mar 14.mar 21.mar apr WEEKS 11.apr 18.apr Celeration Line Labels: cel value; total bounce; absolute mean ratio 02.mai 09.mai 16.mai ,5-6 s -10 s -20 s -30 s -1 m -2 m -5 m 0,1-10 m 0,05-30 m -1 h 0,01-2 h 0,005-4 h -8 h 0, h SUCCESSIVE CALENDAR DAYS Eksempel SCC Daily Count per Minute jan 17.jan 24.jan SUCCESSIVE feb tidsintervall 20 sek Ordliste 2 14.feb 21.feb CALENDAR 07.mar 14.mar 21.mar apr WEEKS 11.apr 18.apr Celeration Line Labels: cel value; total bounce; absolute mean ratio 02.mai 09.mai 16.mai ,5-6 s -10 s -20 s -30 s -1 m -2 m -5 m 0,1-10 m 0,05-30 m -1 h 0,01-2 h 0,005-4 h -8 h 0, h SUCCESSIVE CALENDAR DAYS

19 COUNT PER MINUTE COUNTING TIMES Daily Count per Minute aug 23.aug SUCCESSIVE 30.aug Ord 1 Eksempel SCC Kine 13.sep 20.sep 27.sep CALENDAR okt 18.okt 25.okt nov WEEKS 15.nov 22.nov Ord 2 Ord Celeration Line Labels: cel value; total bounce; absolute mean ratio Ord 4 06.des 13.des 20.des Ord s -10 s -20 s -30 s 1 0,5-1 m -2 m 0,1 0,05 0,01 0,005-5 m -10 m -30 m -1 h -2 h -4 h -8 h 0, h SUCCESSIVE CALENDAR DAYS

20 Lesehastighet Carlsten Pretest Posttest Serie1 Serie2 X-Lex O-1 del 1 O-1 del 2 O-1 del 1+2 F1 Screeningsindex 59 Statistisk signifikans Endring X- Lex Endring O1-del 1 Endring O1-del 2 Endring O1+O2 Endring F1 Endring indeks Endring Carlsten P-verdi 0, , , , , , , Sållman & Sållman NAFO

21 Flytskjema for vurdering av effekt Test effekt av undervisning Registreringsperiode / tid trent Tell riktige og feil Score data Evaluer data daglig Forbedret læringsbilde Fortsett til måloppnåelse Læringsbilde viser stillstand eller tilbakegang Endre undervisningen 61 Kartlegging/ Øvingsprosedyre Kartlegg med standardiserte tester Carlsten STAS LOGOS Kartlegg med Tempolex Lydkunnskap (alle svake lesere) Lesing av: Enkeltord (2 min) (kan lydere) Setninger (2 min) (noen automatiserte ord) Historie (5 min) (leser ord eller mer pr. min) Start øving der eleven er Lære lyder fra grunn av / supplere lyder Lære lydéring / optimalisere lydering Leseflyttrening 62 Øving med Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Læremål: God leseflyt/automatisering Oppnås gjennom: Rask og nøyaktig lesing Høy intensitet i øvingene 30 sekunder x 10 omganger = 1 økt Mengde 2 til 5 økter pr. dag Hyppig og presis måling av fremgang Medfører: God leseflyt gir god leseforståelse for småtrinnet God leseflyt bidrar til god leseforståelse for mellomtrinn og ungdomstrinnet

22 Praktisk gjennomføring Rekkefølge på øvingsoppgaver Lydene til de små bokstavene (minus cqwxz) Lære lydering med non-ord Øve leseflyt med lydrette ord Øve leseflyt med de 500 hyppigste ordene Øve spesifikt der eleven har svake ferdigheter Sammensatte grafemer skj-lyden: skj, sky, ski, sj j-lyden: j, ge, gi, gj, gy, hj kj-lyden: kj, ky, ki, tj nk, ng Diftonger : øy, ei, au Stum d Stum h o som blir til å Dobbeltkonsonanter 64 Oppbygging av nonord vokal-konsonant konsonant-vokal vokal-konsonant-vokal konsonant-vokal-konsonant vokal-konsonant-konsonant konsonant-vokal-vokal vokal-konsonant-vokal-konsonant konsonant-vokal-konsonant-vokal vokal-konsonant-konsonant-vokal konsonant-konsonant-vokal-konsonant 65 Øvingsprosedyre Kartlegging / justering Karlegging underveis Tempolex kartlegger kontinuerlig Kartlegg med Tempolex en gang pr. mnd. Kartlegg med standardiserte tester hver 4-6 mnd. Carlsten STAS Justering av leseopplegget Basert på den daglige registreringen Analyse av læringskurver (viktigst) Kontrollert og kvalitetssikret gjennom Månedlig kartlegging Kartlegging med standardiserte tester

23 Organisering Tilrettelegg for øving hver dag Leseøvingen må ha høyeste prioritet Prioriter minimum en leseøkt på dager med alternativt skoleopplegg Lær opp flere voksne Reduserer sårbarhet ved sykdom Lettere å gjennomføre øving når den er fordelt på flere voksne Velegnet for assistenter Kunnskap om metoden bevares selv om noen slutter Alle må lese brukerveiledningen nøye Riktig, jevnlig og nok øving er avgjørende for resultatet 67 Øving for hvem Fem-åringer som har tegn på at teknisk lesing blir vanskelig Alle i 1. klasse De i 2. og 3. klasse som leser svakere enn landsgjennomsnittet Alle med dysleksi Teknisk lesing dårligere enn forståelse Lytteforståelse bedre enn leseforståelse Alle med svak leseforståelse kombinert med dårlig teknisk lesing 68 Hva når fremgangen uteblir? Øk antall øvingsøkter Øv alle skoledager Øving må ha første prioritet Flere økter pr. dag i skoletiden Økt(er) på ettermiddag/sfo Vedlikeholdsøkter i helger/ferier Ingen skam å snu (Kartlegging for å avdekke hull) Repeter tidligere øvingsmateriale Øv mer på lyder (b/d/p) - lydering Gjør tilpasninger for å optimalisere øvingen Lag lister der halvparten er lyder/ord eleven kan Antall ord på linja for få eller for mange Reduser antall ord i listene Juster skriftstørrelse Reduser omgangstiden: 20 sek. evt. kortere Uteblir fremgang: Bredere kartlegging for å øve mer bredspektret

24 Det totale leseopplegget Fokus på mengde/automatisering Først lyder, så enkeltord Hva skal prioriteres? Øving med enkeltord viktigere enn øving med setninger og historier Øving av leseflyt viktig uansett alder Småtrinnet: Mye øving av leseflyt Mellomtrinnet: Økende grad leseforståelse Fortsett med mengde og flyt De på mellomtrinnet som leser teknisk på nivå med småtrinnet bør øve mye leseflyt med enkeltord Sørg for at lydkunnskapen er god Mengde, intensitet og leseflyt bør ha høy prioritet for svake tekniske lesere Kan være nødvendig med supplerende øving for noen Øv bredspektret Viktigere jo eldre eleven er Øk mengde gjennom variert lesing 70 Andre forhold Ikke lær å lese før minst sentrale lyder er på plass Kan medføre mange nederlag i spontanlesing Begrens jobbing med leseforståelse før teknisk lesing er på plass God leseflyt gir mye gratis mht leseforståelse